Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord Torsdag 20. september Høgskolen i Innlandet

2 Lesja skule Ajer ungdomsskole Bøverbru skole Thune skole Velkommen Trysil Montessoriskole SA Vestad skole Østre Trysil Montessoriskole Romedal ungdomsskole Skole Romedal ungdomsskole Romedal ungdomsskole Vestad skole Vestad skole Vestad skole Trysil Montessoriskole SA Trysil Montessoriskole SA Ajer ungdomsskole Ajer ungdomsskole Sørumsand skole Sørumsand skole Lesja skule Lesja skule Bøverbru skole Bøverbru skole Bøverbru skole Jevnaker ungdomsskole Jevnaker ungdomsskole Østre Trysil montessoriskole Østre Trysil montessoriskole Thune skole Thune skole Navn Ellen Grønberg Eli Bergsvendsen Inger Lise Nyheim Bjørn Erik Raymond Tønsager Ida Bergersen Frøhaug Elin Wålén Torhild Riaunet Kari Engen Habberstad Hilde Hannestad Siri Thode Ark Jann Erik Dalum Eva-Britt Riise Jorunn Sæbø Marthe Solhaug Norunn Ormevik Hanssen Silje Lafton Fredrik A. W. Dahl Yngve Westby Skarpsno Wendy Caris Linn Aaslund Anne Merete Grønvold Tåsen Jevnaker ungdomsskole Sørumsand skole

3 Den naturlige skolesekken

4 Nettverksbygging i Den naturlige skolesekken Vestad skole Lesja skule Trysil Montessori -skole Ajer u- skole Thune skole Østre Trysil Montessoriskole Jevnaker ungdomsskole Romedal u-skole Bøverbu skole Sørumsand skole

5 Mål for dagen bidra til kompetanseheving på bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt øke kompetansen på bruk av kritisk tenkning og etisk bevissthet knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

6 Program 09:30 10:30 Innledning og erfaringsdeling mellom skolene 10:30 11:30 BU og UBU-aktiviteter 11:30 12:00 Arbeid med tema og problemstilling for prosjektene 12:00 12:45 Lunsj 12:45 13:30 UBU sammensatt problemstilling 13:45 14:20 Kritisk tenkning 14:30 15:30 Eget prosjekt: Fokus på elevutbytte

7 MÅL «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet

8 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Utfordringen er mangel på økonomiske og sosiale perspektiver på miljøutfordringene i mange skoleprosjekter

9 Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

10 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

11 Nettverkssamling Arbeid ved egen skole Samling 1 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjon Lage skisse til UBU, samarbeide med skole, prøve ut praksis Samling 2 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjon Videreutvikle prosjektet Samling 3 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjon Refleksjon Videreutvikle prosjketet

12 Kl ERFARINGSDELING MELLOM LÆRERE

13 Erfaringsdeling i grupper I 10 min Kort presentasjon Ny og gammel skole: 5 min - Navn - Skole - Trinn som er med i prosjektet - Tema

14 Erfaringsdeling i grupper I 10 min Ny skole 10 min Hvilke forventninger har du til deltakelse i DNS?

15 Erfaringsdeling II 10 min Erfaren skole 10 min Hva har deltakelse i DNS betydd for dere? Hva har deltakelse i DNS bidratt med for skolen? Bruk utdelte funn fra evaluering av DNS

16 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Leseoppdrag og definisjon bærekraftig utvikling

17

18 Leseoppdrag 1 Se raskt på bildene. Snu arket. Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning om det til sidemannen.

19 Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt tall og mengder i teksten. Hva handler disse tallene om? Si en verdi til sidemannen. Ta annen hver markering.

20 Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt informasjon om hvor mikroplast finnes og hvor det kan komme fra. Fortell om informasjonen ovenfor. Ta annen hver markering.

21 Leseoppdrag 3 Forsøk å finne 2-3 argumenter for og 2-3 argumenter mot bruk av mikroplast. Noter.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang.

22 Argumenter for og imot bruk av mikroplast..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på. de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de brukes i kremer og gir glatt hud de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg

23 Skill mellom empiriske utsagn (sier noe om hvordan noe er) og normative utsagn (sier noe om hva vi bør gjøre). 1. Identifiser tre viktige normative utsagn i denne filmen. 2. Formuler de normative utsagnene som verdier (enten er de eksplisitt utrykte verdier, eller så kan de formuleres som verdier) 3. Forsøk å begrunne disse verdiene.

24 Bærekraftig utvikling For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosiale forhold, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

25

26 Leseoppdrag 3 forsts.: Argumenter for og imot bruk av mikroplast Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

27 Argumenter for og imot bruk av mikroplast Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg de brukes i kremer og gir glatt hud de brukes i kremer og gir glatt hud

28 Leseoppdrag 4 Utvid kildetilfanget: Flere argumenter? Mikroplast brukes fordi Mikroplast bør ikke brukes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

29 Refleksjon En start på å forstå bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag.

30 Eksempel på bruk i eget klasserom

31 TEMA FOR SKOLENS PROSJEKT Oppsett i nye grupper hvor de fra samme skole satt sammen. Bord med 2 skoler

32 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

33 FNs bærekraftsmål

34 Erfaringsdeling I 10 min Fortell til en annen skole om Tema for skolens prosjekt Hovedmålsetting i prosjektet og Problemstillingen dersom dere har det

35 Erfaringsdeling II 10 min Diskuter eget skoleprosjekt Plasser tema/problemstilling i perspektivene på bærekraftig utvikling og noter stikkord for hvordan disse er behandlet

36

37 Demokratisk deltakelse, helse, kulturelt mangfold, Biologisk mangfold, klimapåvirk ninger, forurensning Økonomien i det saken dreier seg om Handle lokalt på sikt tenke globalt!

38 Elever fra Håkvik skole møter bystyret i hjembyen Narvik Fag: naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk Trinn: 4.trinn, 7. trinn Læringsarena: Håkvikleira, skolen, nærmiljøet Samarbeidspartnere: Narvik kommune, Narvik havn, Ofoten friluftsråd «Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Håkvikleira?»

39 LUNSJ

40 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING SAMMENSATT PROBLEMSTILLING FORMÅLSPARAGRAFEN OG ETISK BEVISSTHET

41 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

42 Sammensatt problemstilling En sammensatt problemstilling involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er. Det er ofte snakk om politiske problemstillinger som for eksempel tar opp hvordan vårt skoleprosjekt kan bidra til å løse klimakrisen.

43 Sammensatt problem vs enkelt problem «Sammensatt problem» Det er ikke mulig å skrive en helt presis beskrivelse av problemet Det er ikke mulig å fastslå akkurat når du har en løsning på problemet Løsningen på problemet er ikke sann eller usann, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig Valgene som gjøres er irreversible «Enkelt problem» Problemet kan formuleres presist Det er tydelig når du har funnet svaret på problemstillingen Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/sann Det går an å prøve og feile Et wicked problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er De som skal løse en sammensatt problemstilling, blir holdt ansvarlige for de løsningene som foreslås og vedtas Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper Det å gi svar på problemstillingen er ikke verdiavhengig Pryshlakivsky J., and Searcy C.Sustainable Developemnt as a Wicked Problem (2013) Vegutbygging i et skogsområdet Elverum! Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde?

44 Kunnskap om utdanning for bærekraftig utvikling Et viktig mål for undervisning for bærekraftig utvikling er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd. (Short, 2009)

45 Erfaringsdeling III 10 min Diskuter eget skoleprosjekt Vurder egen problemstilling: Er den sammensatt? Diskusjon i gruppe: Hvordan kan problemstillingen bli mer sammensatt? (Husk åpen problemstilling som tillater elevmedvirkning og elevengasjement.)

46 FNs bærekraftsmål Hva betyr FNs bærerkraftsmål for skolen?

47 Meld. St. nr. 28 ( ). Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Opplæringen i skolefagene skal nå sees i en VIDERE sammenheng Skolens verdigrunnlag Skolens fag 3 tverrfaglige temaer 5 grunnleggende ferdigheter Prinsipper i ny læreplan

48 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kommer undervisning for bærekraftig utvikling frem i denne teksten? Finn så mange eksempler som mulig!

49 Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.» Elevene skal

50 Elevene skal Gjennom arbeid med bærekraftig utvikling skal elevene. utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

51

52 Erfaringsdeling IV 10 min Tenk på eget prosjekt og reflekter over hvordan prosjektet svarer til oppdraget i formålsparagrafen og overordnet del. Utfordring: Hvordan ivaretar eget prosjekt etisk bevissthet om verdispørsmål?

53 KRITISK TENKNING I EGET SKOLEPROSJEKT

54 «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.» 1-1. Formålet med opplæringa

55 Hva kjennetegner den kritiske Tenk par - del tenkeren?

56 Kjennetegn kritiske tenkeren - del Ser på en sak fra flere sider Skiller mellom fakta og meninger Stiller relevante spørsmål Aksepterer andres mening Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Sammenlikner egne meninger med andres meninger Gjør bruk av refleksjon Deler ny kunnskap Argumenterer for personlige valg

57 En måte å se disse kategoriene på er at den kritisk tenkeren må gjennom en prosess knyttet til kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte Selvregulering Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

58 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer Otta ungdomsskole Fag: Naturfag, samfunnsfag, matematikk, mat og helse, norsk, kroppsøving, kunst og håndverk Trinn: trinn «Bærekraftig utvikling handler om framtida» I dag har Læringsarena: vi det bra. Slik skal Rondane vi ha det framover au. Miljøvern, økonomi, ikke kaste bort ressurser, redusere forbruket nasjonalpark, nærmiljø og vårt, ta vare på demokratiet vårt. Det er balansen skole, som Juvfonna er vanskelig. i Vi Lom må sjå det fra forskjellige synsvinkler.vi må inngå et kompromiss» Samarbeidspartnere: Villreinsenteret på Hjerkinn, SNO, Kommunen, Sel Fjellstyre «Elevene våre har i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til villrein. Observasjoner ute i naturen har bevisstgjort elevene på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. Elevene har utvikla større engasjement og forståelse for miljøretta bruk av Rondane og danne egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane.»

59 Sitat elev 10. trinn «En må se det fra ulike synsvinkler, for slik som jeg for eksempel da, jeg er jo født inn i turismen, jeg har besteforeldre som driver en turisthytte som ligger ganske tett inntil nasjonalparken i.. og når jeg da får høre disse presentasjonene da om hvor kjedelig det er at disse folkene som driver turisme inne i fjellet driver og ødelegger for villrein og slikt så vet jo jeg det inni meg at det faktisk er en grunn til at vi driver inni der og det er jo både for å få folk hit også er det for at vi skal leve av det og da. Så jeg fikk det liksom fra to sider da og jeg føler det at når du får det større bilde der du kan se det både fra fjellfolket eller naturoppsynet sin synsvinkel og min synsvinkel da på en måte så skjønner jeg faktisk at det er ulike meninger fra begge sider og at de da må inngå et slags kompromiss da. Og det har jo fungert både bra og dårlig det da de siste årene.»

60 1. Les teksten Eget arbeid 5 min 2. Se etter om du kan finne igjen kjennetegn på den kritisk tenkeren i teksten marker over med gul tusj!

61 Eget arbeid og deling 10 min 3. Marker utsagnene i tabellen du mener passer med teksten. 4. Del annehver med sidemannen

62 Ser på en sak fra flere sider Kjennetegn på den interessegrupper kritiske Sammenlikner egne meninger med andres meninger tenkeren Aksepterer andres mening Identifiserer informasjon fra bestemte Evaluerer påstander og argument «En må se det fra ulike synsvinkler, for slik som jeg for eksempel da, jeg er jo født inn i turismen, jeg har besteforeldre som driver en turisthytte som ligger ganske tett inntil nasjonalparken i.. og når jeg da får høre disse presentasjonene da om hvor kjedelig det er at disse folkene som driver turisme inne i fjellet driver og ødelegger for villrein og slikt så vet jo jeg det inni meg at det faktisk er en grunn til at vi driver inni der og det er jo både for å få folk hit også er det for at vi skal leve av det og da. Så jeg fikk det liksom fra to sider da og jeg føler det at når du får det større bilde der du kan se det både fra fjellfolket eller naturoppsynet sin synsvinkel og min synsvinkel da på en måte så skjønner jeg faktisk at det er ulike meninger fra begge sider og at de da må inngå et slags kompromiss da. Og det har jo fungert både bra og dårlig det da de siste årene.» Innrømme manglende kunnskap og Villig til å undersøke antagelser og forståelse meninger Gjør bruk av refleksjon Utfordrer egen moral og følelsesmessige reaksjoner Argumenterer for personlige valg Deler ny kunnskap

63 Diskusjon i eget prosjekt - 10 min Hvordan legge til rette for den kristisk tenkeren i eget prosjekt?

64 Kritisk tenkning og demokratisk deltakelse For at elevene skal lære seg å ta hensyn til ulike perspektiv og se en sak fra flere sider bør undervisningen sette elevene i stand til å utforske, reflektere og kritisk vurdere påstander, argumenter og handlingsvalg. Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Narvik?

65 Lærer «Elevene vet hvordan de kan fremme sine synspunkter i lokalmiljøet og de kjenner godt til hva som skal til for å begrunne sine argumenter. De vet hvordan de kan utnytte sin fagkunnskap for å opparbeide en god argumentasjon. Elevene har fått muligheten til å lære seg å respektere ulike synspunkter i en sak og hvordan man kan ta hensyn til dette i et saksfremlegg. Elevene har blitt bevisste hvilken påvirkning et inngrep i et naturområde kan medføre for lokalmiljøet.»

66 SKOLEEKSEMPEL, UBU EGET ARBEID

67 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

68 Bærekraftig utvikling -et kompromiss!

69 Individ Lokalt Nasjonalt Globalt

70 Individ Lokalt Nasjonalt Globalt

71 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»? Lokalt Individ Nasjonalt Globalt

72 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Scheie, E. & Korsager, M. 2014, Korsager M. & Scheie E. 2017, Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

73 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

74 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Etiske spørsmål En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

75 Ferdigheter verordnede ferdigheter: Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Grunnleggende ferdigheter! Lese Skrive Muntlig Digitale Regning Ferdigheter i utforskende arbeid (Lage spørsmål og hypoteser, Planlegge undersøkelser, Tolke data) Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt

76 Holdninger Villig til å samarbeide Toleranse og respekt Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

77 Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

78 Matsvinn Mat vi kunne spist, men som likevel kastes, kalles matsvinn. sluttrapport.pdf

79 Vi må vite om problemet Vi må vite hva vi kan gjøre Vi må være motivert for å gjøre noe

80 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

81 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?

82 Erfaringsdeling Diskuter elevutbytte i eget prosjekt 30 min Bruke post-it lapper og identifiser overordnede mål med tilhørende kompetanser i eget prosjekt. Bryt gjerne ned til kompetansemål i fag. Del med samarbeidsskole 10 min

83 Videre arbeid Underveisarbeid Januar/desember eksjon.html?tid= Årshjul - planer Deltakerkonferansen 8. februar 2019, Blindern, Oslo Regionale samlinger april 2019 Årsrapport juni Poster til deltakerkonferansen: = ml?tid=