Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag 26. september, Trondheim Tone Nergård Eli Munkebye Nord universitet, Levanger NTNU

2 Katrine Briksdal Dorthe Lervik Godøy skule Velkommen Anne Linn Giskeødegård Håkon Hjelle Ingrid Hessen Mariann Kormeset Reistad Asta Hoem Helene Maria Reite Hessa skole Vigra skule Vågstranda skule Bekkevoll ungdomsskole Robert Høvde Audun Jensen Tove Silset Saksvik skole Morten Alexander Jøssund Rita Terese Riseth Brekkåsen skole Lars Grong Risan Gunleif Lundemo Nidarvoll skole Brit Drøivoldsmo Lesund Lene Aukan Standal Strindheim skole Mikkel Stensaas Øivind Volden Aune skole Helge Storli Børge Schawland Laila Eidsheim Budal Oppvekstområde Ranheim skole Eirik Lyngvær Oddvar Aasen Flatåsen skole Trond Syrstad Løkken verk Monte..

3 Erfaringsdeling - ramme 20 minutter 1. Presentasjon av personer og prosjekt fra skolene 2. Hvilket år er skolen med i DNS 3. Lærernes år 4. Praktisk info på natursekken.no

4 1. Presentasjoner For hver skole i gruppa Lærer 1 Lærer 2 Kort om hvor din skole ligger Tittel på skolens prosjekt Hovedmålsetting

5 2. Hvilket år er skolen med i DNS? Kompetanseheving og tilskuddsmidler

6 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo 9. februar Lærernes år Konferanse Underveis- rapport Regionsamling STED: (Brekstad) START: april 2018 lunsj til lunsj Regionsamling STED: Trondheim START: 26. september 2017 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt Søknad

7 4.Praktisk info om natursekken.no

8 Den naturlige skolesekken «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

9 Den naturlige skolesekken

10 Den naturlige skolesekken 2017/ / skoler (44 nye) Skoler skoler Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående %

11 Mål for dagene Bli kjent med nettverket i Den naturlige skolesekken Å bidra til en refleksjon over hvordan vi kan jobbe med kompetanser for bærekraftig utvikling hos elever og lærere. Bli inspirert til å se på eget undervisningsopplegg med «nye» øyne hvordan kan deres prosjekt utvikles for å være et bidrag til handlingskompetanse hos elevene?

12 Program 26. september Velkommen, innledning og praktisk info (Eli) Deling av info (Tone) Bærekraftig utvikling (Eli) Lunsj Kompetanser for bærekraftig utvikling (Eli) Erfaringsdeling Pause Hvordan planlegge en undervisning som bygger en helhetlig forståelse for bærekraftig utvikling? (Tone) Oppsummering og veien videre (Eli)

13 BÆREKRAFTIG UTVIKLING

14 Bærekraftig utvikling per def. Kilde: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED), Vår felles framtid (Brundtland, 1987)

15 Har disse elevene forstått bærekraftig utvikling? Har elevene forstått bærekraftig utvikling slik vi ønsker de skal forstå det?

16 nå skal dere være elever Sammensatte problemstillinger som vi møter i media

17 Leseoppdrag 1 Se på bildene i 10 sekunder, tenk-par-del Hva ser du på bildene? Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning til sidemannen. Vi deler i plenum

18 Leseoppdrag 2 Les teksten og marker der det står om gummikuler i tekst og bilder (4 min.) Si en setning om hva informasjonen om gummikulene forteller til sidemannen. Ta annen hver markering (4 min.)

19 Leseoppdrag 3 Forsøk å finne to argumenter for og to argumenter mot bruk av gummikuler i kunstgressbaner. Noter.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang. Vi deler i plenum

20 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner..de gjør banen myk å løpe og falle på. de lages av slitte gummidekk og er dermed resirkulert materiale... de havner i havet der de kan skade fisk, fugl og andre dyr. Fotball er bra for kroppen..

21

22 Bærekraftig utvikling For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

23 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

24 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? de lages av gamle gummidekk og er dermed resirkulert materiale. Fotball er bra for kroppen....de gjør banen myk å løpe og falle på... de havner i havet og er farlig for fisk, fugl og andre dyr. de lages av gamle gummidekk og er dermed resirkulert materiale.

25 Forts. leseoppdrag 3 Sosialt argument Gummikuler kan brukes fordi Gummikuler bør ikke brukes fordi Økonomisk argument Miljømessig argument Til deg som lærer: Hvilke fag er relevante i dette temaet? Finner dere flere argumenter?

26 Refleksjon over leseoppdragene En start på å forstå bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag. Forskningskampanjen 2017: og litt om hvorfor:

27 Dynamisk definisjon av bærekraftig utvikling There is a wide acceptance of this definition amongst educationalists and policy-makers globally S. Gough & Scott, 2003 Men. På 90-tallet fant Dobson over 300 ulike betydninger for begrepet bærekraft og begrepet bærekraftig utvikling Sinnes, 2015

28 Evolusjon av Brundtlands def. The basic premise of sustainable development is that human and natural systems are dynamically interdependent and cannot be considered in isolation in order to resolve critical issues. Dale & Newman, 2005 For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

29 Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Tverrfaglig tema Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

30 KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING.

31 Utdanning for bærekraftig utvikling a key instrument to achieve the SDGs Education can, and must, contribute to a new vision of sustainable global development. (UNESCO, 2015) Now, more than ever, education has a responsibility to be in gear with 21st century challenges and aspirations, and foster the right types of values and skills that will lead to sustainable and inclusive growth, and peaceful living together. Irina Bokova, Director-General of UNESCO

32 Utdanning for bærekraftig utvikling MÅLET ESD aims at developing competencies that empower individuals to reflect on their own actions, taking into account their current and future social, cultural, economic and environmental impacts, from a local and a global perspective. Individuals should also be empowered to act in complex situations in a sustainable manner; and to participate in socio-political processes, moving their societies towards sustainable development. Education 2030, UNESCO 2017

33 Utdanning for bærekraftig utvikling NORSK kontekst «Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer å gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for at vi skal kunne ta vare på vår felles jord, til å ta reflekterte valg og til å delta i den demokratiske debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling for alle.» (Kunnskapsdepartementet, 2012)

34 Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.» Utvikle kompetanse for bærekraftig utvikling «Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.» Tema «Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.»

35 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter

36 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer Otta ungdomsskole Fag: Naturfag, samfunnsfag, matematikk, mat og helse, norsk, kroppsøving, kunst og håndverk Trinn: trinn «Bærekraftig utvikling handler om framtida» I dag har Læringsarena: vi det bra. Slik skal Rondane vi ha det framover au. Miljøvern, økonomi, ikke kaste bort ressurser, redusere forbruket nasjonalpark, nærmiljø og vårt, ta vare på demokratiet vårt. Det er balansen skole, som Juvfonna er vanskelig. i Vi Lom må sjå det fra forskjellige synsvinkler.vi må inngå et kompromiss» Samarbeidspartnere: Villreinsenteret på Hjerkinn, SNO, Kommunen, Sel Fjellstyre «Elevene våre har i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til villrein. Observasjoner ute i naturen har bevisstgjort elevene på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. Elevene har utvikla større engasjement og forståelse for miljøretta bruk av Rondane og danne egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane.»

37 Så - hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

38 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

39 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

40 Kunnskap Generell økologisk kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

41 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt

42 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

43 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

44 Hvordan kan dere tilrettelegge for at elevene skal utvikle disse kompetansene for bærekraftig utvikling? Hva kreves av dere som lærere? Kritisk tenkning Systemtenkning Samarbeidsevner Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING. ERFARINGSDELING

45 «Kafe» Fase1: Vi har 7 kompetanser og derfor 7 grupper som jobber sammen. Hver gruppe får et A3 ark, hvor en av kompetansene står. Hver gruppe skriver stikkord om hvilken kompetanse læreren bør ha for å oppnå gjeldene kompetanse hos elevene Send arket videre til neste gruppe gruppen leser stikkordene før de skriver sine forslag Fase 2: Når arkene har gått helt rundt får hver gruppe en farget tusj. Med denne skal dere ringe rundt de 3 stikkordene på arket som dere mener er viktigst for å oppnå denne kompetansen. Send arkene på en ny runde, slik som i fase 1.

46 Mange skoler har jobbet med kompetanser for å fremme bærekraftig utvikling SKOLEEKSEMPEL

47 Kritisk tenkning Systemtenkning Samarbeidsevner Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet Otta ungdomsskole NATURMANGFOLDET I RONDANE MED VILLREINEN SOM MILJØBAROMETER

48 Elevene skal kunne noe om: lavarter og deres voksemønster (biologiske tilpasninger og suksesjonsprosesser i forhold til isbre) villrein og dens levesett Kunnskap Ferdigheter begrepet bærekraftig utvikling knyttet til villrein og Rondane natur- og kulturlandskapet i Rondane Holdninger KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING naturvitenskapelige arbeidsmåter analyse av statistiske data

49 Kritisk tenking Kunnskap Holdninger Elevene har (ferdigheter) Ferdigheter systemforståelse KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG villrein. UTVIKLING samarbeid vurdert balansen mellom turistbedrifter, handlingsplanen til Statens naturoppsyn for villrein og kommunens planer tolket og brukt grafiske fremstillinger av egne data. i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til samarbeidet med eksterne om resultatene fra felt diskutert problemstillingen med ulike interessegrupper i Rondane. SNO, turistbedrifter, kommunen Kommunikasjon formidlet budskapet til skolens elever og lærere, kommunestyret og lokalbefolkningen argumentert i tekst for og i mot mer utbygging eller vern av randsonen i Rondane

50 Elevene har (holdninger og engasjement: danna egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane Kunnskap Ferdigheter blitt bevisste på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. utviklet respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet i Rondane utviklet stolthet og identitetsfølelse til egen hjemplass. Holdninger koblet arbeidet med prosjektet til eget forbruk, deltakelse i demokratiske prosesser og øvd på å delta og forstå hvordan slike saker kan løses KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING fremtidstenking selvbevissthet

51 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer PROBLEMLØSING Elevene har diskutert en sammensatt lokal problemstilling, sett den fra ulike synsvinkler, diskutert med ulike interessegrupper, sett på lover og forskrifter og tatt den opp med myndighetspersoner. Elevene har på denne måten sett at dette handler om miljøvern, økonomi, ressurser og demokrati. De har måttet forholde seg til hvordan saken løses lokalt og hvordan de selv kan påvirke en sak.

52 Erfaringsdeling Diskuter elevutbytte i eget prosjekt 20 min Del med samarbeidsskole 15 min

53 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke (kunnskaper), ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?

54 PLANLEGGE EN UNDERVISNING SOM BYGGER EN HELHETLIG FORSTÅELSE FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

55 Utfordring Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling «Fremtids- og miljøperspektivet er fremtredende, mens perspektiver knyttet til økonomi og samfunn er nedtonet.»

56 Status UBU The interdisciplinary and holistic character of SD is emphasized in much of the literature about ESD Corney & Reid, 2007; Wals & Jickling, 2002 Tverrfaglig og holistisk: Problemstillinger knyttet til klima og bærekraftig utvikling burde belyses både i et sosialt, økonomisk og økologisk perspektiv slik at disse kan ses i sammenheng og i system. BU er tverrfaglig av natur og emnet krever derfor en tverrfaglig og holistisk tilnærming i undervisningen. Sinnes, 2015 EE However many subject traditions view SD as an extension of environmental education, which only emphasizes an ecological perspective of SD, a perspective with high profile in subjects such as geography and environmental science Breiting 2000 The teaching approaches of environmental education in Sweden have also been found to follow other teaching traditions than ESD Borg et al 2012, Sandell, Öhman and Östman 2005; Sund and Wickman 2008; Öhman 2004

57 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Majken Korsager & Eldri Scheie

58 Metode Tja Kan du forklare?

59 Resultater Resultatene fra studien viser at selv om 85% av elevene kunne Brundtland-definisjonen på bærekraftig utvikling så: mente 19 av 20 elever (95%) at det man må ta hensyn til om noe skal være bærekraftig er miljø, planter og dyr. mente halvparten av elevene at man måtte redde naturen for enhver pris var 8 elever(42%) usikre om det er forskjell på det å handle for en bærekraftig utvikling og det å være miljøaktivist

60 Resultater Selv om undervisningen var flerfaglig (naturfag og kroppsøving) og lærene hadde en intensjon om å inkludere alle tre perspektiver (miljø, økonomi, sosial) av bærekraftig utvikling, så ble ikke dette eksplisitt nok i undervisningen for elevene. Lærene konkluderte med at undervisningen nok hadde vært dominert av naturfag og spesielt med fokus på biologi.

61 Konklusjon & implikasjon Konsekvensen av ikke tverrfaglig undervisning i denne studien, er at elevene ikke mener at sosiale og økonomiske hensyn er relevante når man vurderer miljøutfordringer. På bakgrunn av resultatene i denne studien har lærene lagt mer vekt på: underveisvurdering tverrfaglig undervisning tverrfaglig sluttvurdering.

62 Ja, det betyr noe! INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000) I internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid og i flere lands læreplaner legges det vekt på at elevene trenger øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. OECD (2016); Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012).

63 Oppsummert Bærekraftig utvikling - krever tverrfaglig undervisning og forståelse for helhetsperspektivet i BU Lærere Tverrfaglig undervisning - må vise elevene helheten - må støttes av skoleledelsen og kolleger

64 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Tone Nergaard Elevutbytte Karoline Mihle Koller Eli Munkebye Undervisning Nord universitet, Levanger Naturfagsenteret NTNU Kan problemstillingen være en innfallsvinkel til forståelsen for bærekraftig utvikling?

65 Sammensatte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling? Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingen. Rittel & Webber, 1973; Tomkinson. B.,

66 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

67 Sammensatt problem vs enkelt problem «Sammensatt problem» Problemstillingen er åpen Bør vi bygge ny vei gjennom et skogsområde i Rindal? Det er ikke mulig å fastslå akkurat når du har en løsning på problemet Løsningen på problemet er ikke sann eller usann, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig Det er ikke mulig å prøve og feile ved løsningen av et sammensatt problem valgene som gjøres er irreversible Et sammensatt problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er De som skal løse et sammensatt problem, blir holdt ansvarlige for de løsningene som foreslås og vedtas «Tame problem» Problemet kan formuleres presist Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde? Det er tydelig når du har funnet svaret på problemstillingen Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/sann Det går an å prøve og feile Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper Det å gi svar på problemstillingen er ikke verdiavhengig Pryshlakivsky J., and Searcy C.Sustainable Developemnt as a Wicked Problem (2013)

68 Elever fra Håkvik skole møter bystyret i hjembyen Narvik Fag: naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk Trinn: 4.trinn, 7. trinn Læringsarena: Håkvikleira, skolen, nærmiljøet Samarbeidspartnere: Narvik kommune, Narvik havn, Ofoten friluftsråd «Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Håkvikleira?»

69 «Vi har lært at vi må ta vare på naturen i dag slik at de som skal leve etterpå her på jorda også kan det» «Elevene vet hvordan de kan fremme sine synspunkter i lokalmiljøet. de kjenner godt til hva som skal til for å begrunne sine argumenter. De vet hvordan de kan utnytte sin fagkunnskap for å opparbeide en god argumentasjon. Elevene har fått muligheten til å lære seg å respektere ulike synspunkter i en sak og hvordan man kan ta hensyn til dette i et saksfremlegg. Elevene har blitt bevisste hvilken påvirkning et inngrep i et naturområde kan medføre for lokalmiljøet.»

70 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

71 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Elevutbytte Samarbeid 1.Diskuter egen problemstilling med kollega. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? (15 min) 2. Del problemstillingen med en annen skole få innspill (10 min).

72 Tverrfaglig/flerfaglig undervisning Hvilke fag er med og hvorfor? Fag Kompetansemål Læringsmål (kunnskap/ferdighet /holdning Aktivitet/ undervisning

73 Avslutning

74 Oppsummering: Mål for dagen Bli kjent med nettverket i Den naturlige skolesekken Å bidra til en refleksjon over hvordan vi kan jobbe med kompetanser for bærekraftig utvikling hos elever og lærere. Bli inspirert til å se på eget undervisningsopplegg med «nye» øyne hvordan kan ditt prosjekt utvikles for å være et bidrag til handlingskompetanse hos elevene?

75 Underveisarbeid 20. november ken.no/c /seks jon.html?tid= NB! Lever bare KLADD i skolelab. Se på malen over. Videre arbeid DNS Konferanse 9. februar no/c /seksjon.html?tid= Hvordan kan vi jobbe med klimaendringene i skolen? Erfaringsdeling og postersesjoner Tverrfaglighet i nye læreplaner I underveisrapporten skal dere fokusere på elevutbytte, sammensatt problemstilling

76 Takk for innsatsen i dag Vi møtes til konferanse i Oslo på Blindern, Universitetet i Oslo 9. februar 2018 Men husk før det skal dere sende oss underveisrapport innen 20. november 2017 Tone og Eli