Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling VGS

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling VGS 17. September Gardermoen Bruker: Radisson_Guest Åpent

2 Velkommen! 23 skoler totalt 1.år: 11 skoler 2.år: 5 skoler 3.år+: 7 skoler Navn på deltaker Fredrik Ravik Christin Rensmoen Margrete Bjøntegaard Per Røssum Martine Klungseth Julie Johnsen Torgeir Salih Holgersen Marit Frydenlund Geir Arne Kjønstad Franny Bøthner Sissel K Jørgensen Ida Sophie Jøssund Hans Petter Overvoll Kristoffer L. Øpstad Elise Berggren Hilde Langeland Lars Erik Berg Merethe Green Ystad Monica Holberg Line Munch Havstein Birgitte Seehuus Åge Holtmoen Astrid N. Alfredsen Cathrine Halvorsen Silje Kolås Motland Line Anfinsen Snorre Nordal Jens Klungseth Kåre Høyer Sheila Kvindesland Anita Tindeland Vidar Sandstad Ingvild Kannelønning Øystein Djuve Hanne Didriksen Mari Dalen Jordet Jorunn Reitan Mari Moen Slenes Per Ingebrigt Karbø Jens Magne Gjul Ingrid Hausberg Gro Torill Nypan Eldrid Svåsand Navn på skole Asker videregående skole Askim vgs askim videregående Askim Videregående skole Bjertnes videregående skole Bjertnes Videregående skole Blindern videregående skole Blindern videregående skole Charlottenlund vgs. Fitjar vgs Fitjar vid skule Frogn vgs Frogn videregående skole Hans Nielsen Hauge VGS Hans Nielsen Hauge VGS Hvam videregående Hvam videregående Inderøy videregående skole Inderøy videregående skole Jessheim vgs Jessheim Videregående Skole Odda vgs Odda VGS Randaberg VGS Randaberg videregående skole Ski vgs Ski vgs Skien vgs Skien videregående skole St Olav VGS St. Olav videregående Steinkjer videregående skole Stord vidaregåande skule Stord vidaregåande skule Storsteigen videregående skole Storsteigen videregående skole Strinda vgs Strinda videregående skole Stryn vidaregåande skule Tingvoll VGS Tingvoll videregåande skole Vardafjell Vardafjell vdg skole

3 Velkommen! Ingrid Eikeland Nettverkskoordinator for videregående Tanja Cecilie Lund Administrerer Den naturlige skolesekken Geir Ramstad Prosjektmedarbeider Eldri Scheie Tone Nergård Lene Halvorsen

4 Mål for dagen bidra til kompetanseheving på bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling bidra til refleksjon og videreutvikling av skolens DNS-prosjekt erfaringsdeling mellom DNS-prosjektene

5 Program 10:00 10:45 Velkommen + erfaringsdeling 10:45 11:30 Aktivitet: Hva legger vi i bærekraftig utvikling? 11:30 12:30 Lunsj 12:30 13:00 Aktivitet forts.: Hva legger vi i bærekraftig utvikling? 13:00 14:30 Kompetanse for bærekraftig utvikling - med skolepresentasjoner 14:30 15:30 Problemstillingen som innfallsvinkel 15:30 16:00 Oppsummering og veien videre

6 ERFARINGSDELING

7 Erfaringsdeling Alle - kort presentasjonsrunde Navn, skole Ny skole 4 min pr skole Hvilke forventninger har du til deltakelsen i DNS?

8 Erfaringsdeling Erfaren skole 4 min pr skole a. Hva har vært de viktigste endringene i prosjektet ved din skole i den perioden dere har deltatt i DNS? Det kan angå: tema, problemstilling, fag som er involvert, undervisningsmetoder, elevutbytte når det gjelder bærekraftig utvikling, samarbeidspartnere, bruk av læringsarenaer, b. Hva er ditt beste råd til de som er nye skoler i DNS?

9 Erfaringsdeling - samlet Ny skole - 4 min pr skole Hvilke forventninger har du til deltakelsen i DNS? Erfaren skole - 4 min pr skole a. Hva har vært de viktigste endringene i prosjektet ved din skole i den perioden dere har deltatt i DNS? b. Hva er ditt beste råd til de som er nye skoler i DNS?

10 OM DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

11 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» REGIONKONTAKTER, UH SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) EKSTERNE AKTØRER

12 Deltakerskoler i Den naturlige skolesekken 2019/ skoler (4-5 %) % av skolene i Norge har deltatt

13 Utviklingsarbeid i lærernettverk i DNS Nettverkssamling Arbeid ved egen skolen Reflection Reflection Reflection Reflection

14 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

15 Samling vår 19 Tverrfaglighet Undervisning, læring & læringsutbytte Arbeidsprosessen Identitet & holdninger

16 Samling vår 19 Kunnskapsbyggingssirkel

17 Nettverk for VGS Bærekraftig nettverk? Nettverkssamling Arbeid ved egen skolen Reflection Reflection Reflection Reflection

18 Aktivitet HVA LEGGER VI I BÆREKRAFTIG UTVIKLING

19 Bærekraftig utvikling i opplæringa

20 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Tenk individuelt Skriv ett poeng pr lapp Del & skriv snakk med gruppen Alle forslag er lov! Skriv ned alt du kommer på si det høyt og legg lappen på bordet jo flere jo bedre

21 Hva tenker du at fremmer en bærekraftig utvikling i skolen og undervisningen? Fortsett å skrive lapper!

22

23 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Diskuter på gruppen og grupper lappene i disse tre gruppene. Er det noen lapper som ikke passer inn kanskje dere har forslag om en ny gruppe. Eller tenker at hovedgruppen kan ha flere undergrupper. Begrepet bærekraftig utvikling Temaer som egner seg i undervisningen Undervisning for bærekraftig utvikling

24 Nye lapper blir delt ut! Nå får dere utdelt noen lapper med ferdige ord og utsagn på. Les en og en lapp, diskuter i gruppen og plasser lappen i en av hovedkategoriene. Dersom dere har poenget på lappen fra før så legg den til side. Legg også lappen til side dersom dere ikke tenker at den er aktuell.

25 Hva legger du i bærekraftig utvikling? Begrepet bærekraftig utvikling Temaer som egner seg i undervisningen Undervisning for bærekraftig utvikling

26 Refleksjon Hva har denne aktiviteten bidratt med for deg? Hvordan kan denne aktiviteten brukes i din praksis? Tenk individuelt Par snakk med sidemannen Del I plenum

27 11:30 12:30 LUNSJ

28 Program 10:00 10:45 Velkommen + erfaringsdeling 10:45 11:30 Aktivitet: Hva legger vi i bærekraftig utvikling? 11:30 12:30 Lunsj 12:30 13:00 Aktivitet forts.: Hva legger vi i bærekraftig utvikling? 13:00 14:30 Kompetanse for bærekraftig utvikling - med skolepresentasjoner 14:30 15:30 Problemstillingen som innfallsvinkel 15:30 16:00 Oppsummering og veien videre

29 Aktivitet forts. HVA LEGGER VI I BÆREKRAFTIG UTVIKLING

30 Kunnskap om ordets betydning Passiv eller aktiv begrepsforståelse? (Bravo m.fl. 2008, Haug og Ødegaard, 2014) Leave blank

31 Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

32 Begrepet bærekraftig utvikling Sosial økonomi miljø Lokal nasjonal global Fortid nåtid framtid Helhetlig Tverrfaglig tema Dilemma Komplekst Overordnet del «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.»

33 Tema som egner seg i undervisning for bærekraftig utvikling Tema Arealplanlegging Redesign Gjenbruk Lokalprodusert Matproduksjon Naturgrunnlaget Høsting Biologisk mangfold Forvaltning Plast Energi Klimaendringer Fornybare energikilder Teknologi Overordnet del Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet.

34 Hva skal til for at undervisningen kan handle om bærekraftig utvikling? Ta utgangspunkt i elevens nærmiljø Legg til rette for utforskende undervisning Samarbeid med lærere på tvers av fag Elevene må få øve seg på å tenke kritisk og å se en sak fra flere sider Se etter problemstillinger som er komplekse og verdilada La elevene delta med egne meninger om saken Finn aktuelle kompetansemål som hjelper til med å forstå og bidrar til problemstillingen fra forskjellige fag Elevene må bli engasjert i en sak Knytte seg til og bli glad i naturen Se etter problemstillinger som er komplekse og verdilada Få mulighet til å være kreative Få kjennskap til ulike interessegrupper Få tro og vilje på at du kan påvirke Overordnet del Gjennom arbeid med bærekraftig utvikling. Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

35 SKOLEPRESENTASJON

36 STORD VGS

37 SKI VGS

38 Erfaringsdeling - gruppediskusjon Samtale 4-6 personer Var det noe du kjente deg igjen i ved disse prosjektene? Tidsbruk 4-5 minutter Hva kan ha overføringsverdi til eget prosjekt?

39 KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

40 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Utforskende & tverrfaglig Nærmiljø & samarbeid Vurdering

41 Overordna del - Formål med opplæringen: Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema (2.5.3) Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.

42 Hva menes med kompetanse? Education 2030: kompetanse innebærer mer enn bare tilegnelse av kunnskap og ferdigheter; det innebærer mobilisering av kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier for å møte komplekse krav (OECD, 2018, The future of education and skills. Education Vår oversettelse) 45

43 Hvilke fagovergripende/ nøkkelkompetanser er spesielt viktige for en bærekraftig utvikling? Blant annet: Kritisk tenkning Systemforståelse Problemløsing & kreativitet Kommunikasjon Samarbeid Fremtidstenkning og tro på fremtiden Handlingskompetanse UNESCO: ble-development-goals/ Gabrielsen 2019; Kunnskapsdepartementet 2016; Mogensen & Schnack, 2010; Rieckmann 2012; Sinnes 2015; ; OECD 2018; UNESCO 2017a & b)

44 Hvilke fagovergripende/ nøkkelkompetanser er spesielt viktige for en bærekraftig utvikling? Blant annet: Kritisk tenkning Systemforståelse Problemløsing & kreativitet Kommunikasjon Samarbeid Fremtidstenkning og tro på fremtiden Handlingskompetanse Passer til ny læreplan: Opplæringens verdigrunnlag Blant annet: 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet 1.6 Demokrati og medvirkning Gabrielsen 2019; Kunnskapsdepartementet 2016; Mogensen & Schnack, 2010; Rieckmann 2012; Sinnes 2015; ; OECD 2018; UNESCO 2017a & b)

45 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Scheie, E. & Korsager, M. 2014, Korsager M. & Scheie E. 2017, Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

46 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

47 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

48 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med utforskende undersøkelser, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på sammensatte problemstillinger lokalt og globalt

49 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes ved at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

50 PROBLEMSTILLINGEN SOM INNFALLSVINKEL

51

52 Bærekraftig utvikling handler ofte om problemstillinger som er komplekse samfunnsutfordringer verdilada og ofte forbundet med konflikter forbundet med usikkerhet om årsak og løsning forbundet med og påvirkes av holdninger og handlinger I teorien kan de sammenlignes med «wicked problems»

53 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag, lærere involvert Elevutbytte Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt Undervisning for eget prosjekt bli mer kompleks og verdilada? Utforskende Tverrfaglig Nærmiljø Vurdering

54 Skal undervisningen handle om fornybare energikilder eller skal temaet utvides og handle om undervisning for bærekraftig utvikling?

55 Skoleeksempel fra en videregående skole Hva er seljens betydning for pollinatorers populasjonsstørrelse?

56 Skoleeksempel fra en videregående skole Fag: naturfag, samfunnsfag, matte, norsk Trinn: Vg1 Læringsarena: universitet, skolen (ute og inne), nærmiljøet, botanisk hage, kommunen Samarbeidspartnere: universitet, forsker, lokalpolitikere, magasin, botanisk hage, forfatter Bør vi gjøre mer for pollinatorene i vårt lokalmiljø?

57 «Utviklingen av prosjektet til et komplekst problem har ført til at problemstillingen ble mer samfunnsorientert og dagsaktuell» Lærer, vgo

58 Utvikle problemstillingen Dere får nå utdelt en tabell over noen kriterier på komplekse og verdilada problemstillinger Bruk gjerne denne til å diskutere problemstillingen i eget prosjekt

59 Planlegge undervisningen Tema bør være aktuelt og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

60 Utvikle problemstillingen Diskuter problemstilingen knytta til bærekraftig utvikling i eget prosjekt

61 15:15 15:30 OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE

62 Planlegge undervisningen Tema bør være aktuelt og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv Samarbeid på tvers av fag, potensialet i ulike fag, eierskap, skoleleder Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er ofte kompleks og verdilada. Hvordan kan problemstillingen bli mer kompleks og lada? Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. Tverrfaglig undervisning og samarbeid Fokus på alle tre perspektiver i BU får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Nærmiljø og samarbeid med eksterne Vurdering

63 AKTUELLE TEMAER

64 Aktuelle tema for konferansen & Vurdering vårsamlingen Utforskende undervisning og arbeidsmåter Tverrfaglig undervisning Kollegainvolvering

65 Vurdering i UBU Vurdering av tverrfaglige elevprodukt Ulike vurderingstilnærminger Erfaringsdeling av vurderingspraksiser i DNS-prosjektene Hva skal elevene vurderes i?

66 Underveisarbeid & DNS konferansen Underveisarbeid nov/des 2019 legge til rette for en refleksjon rundt arbeidet med UBU ved egen skole DNS konferansen, 7. februar 2020 Erfarne skoler blir bedt om å presentere skolens prosjekt på en poster med fokus på problemstilling og elevutbytte + vurdering Nye skoler blir bedt om å tenke over det samme knyttet til sitt prosjekt, men uten poster

67 Takk for i dag!