Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken. 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Transkript

1 Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

2

3 Innhold - Kort om vårt samarbeid med dere - Status UBU - Tverrfaglighet en kvalitativ studie av 14 skoleprosjekter - Utvikle undervisning for bærekraftig utvikling ved egen skole oppnår vi det vi vil?

4 Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken VÅRT SAMARBEID MED DERE

5 Den naturlige skolesekken 2017/ / skoler 43 nye Skoler skoler Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående %

6 Lærernes kompetanseheving i DNS Eget arbeid 1. Lage skisse til UBU 2. Lese teori 3. Forberede presentasjon til samling Samlinger Samling I 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt 1. Lage skisse til UBU 2. Prøve ut i praksis 3. Evaluere 4. Lese teori 5. Forberede presentasjon til samling 1. Prøve ut i praksis 2. Evaluere 3. Lese teori 4. Forberede presentasjon til samling Refleksjon over arbeidet Samling II 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Samling III 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjonsrapport

7 60 Kompetanseheving i Den naturlige skolesekken I hvor stor grad føler du at tilbudet i DNS som helhet har bidratt som kompetansehevende for deg som lærer? «Vi har fått en generell 50 kompetanseheving blant lærerne. Spesielt med tanke på didaktiske 40 verktøy for å planlegge og drive undervisning i bærekraftig 30 utvikling. Vi opplever det også som nyttig med regionale samlinger i forhold til fremdriften 20 og oppfølging av prosjektet» 10 0 I liten grad 2 3 I stor grad Scheie E., 2017: Nettverksbygging, tverrfaglighet og kompetanseheving i Den naturlige skolesekken

8 Kompetanseheving i hva? 50 I hvor stor grad mener du at DNS har økt kompetansen din for å «Deltakelsen i DNS gjør at vi blir tvunget til å 70 tenke mer på tvers av klasserommene, noe vi dessverre 60 altfor sjelden gjør til vanlig.» Lærer, vgo I liten grad 2 3 I stor grad 10 0 Samarbeide med eksterne aktører Gjennomføre tverr- /flerfaglige undervisning Bruke lokalsamfunnet og nærmiljø som læringsarena Bruke utforskende arbeidsmåter Forstå begrepet bærekraftig utvikling Scheie E., 2017: Nettverksbygging, tverrfaglighet og kompetanseheving i Den naturlige skolesekken

9 Nettverksbygging, kompetanseheving & erfaringsutveksling

10 Skolens oppfølging

11 STATUS UBU

12 Utdanning for bærekraftig utvikling a key instrument to achieve the SDGs Education can, and must, contribute to a new vision of sustainable global development. UNESCO, 2017 A fundtmental change is needed in the way we think about education s role in sustainable development. Irena Bokova, UNESCO Education 2030

13 Fra miljøundervisning til undervisning for bærekraftig utvikling Stockholmskonferansen Tbilisikonferansen Brundtlandrapporten Riokonferansen Tiåret for utdanning for bærekraftig utvikling Global action plan FNs bærekraftsmål Faktabasert undervisning Tradisjonell fagundervisning Kunnskap -> riktig handling (Öhman, 2004) Normativ undervisning UBU Riktige svar, eksperter vet svaret -> riktig handling (miljøundervisning) Vurdere ulike perspektiv, refleksjon, kritisk tenkning, demokratisk deltakelse

14 Bærekraftig utvikling inn i Læreplaner 2020 Meld. St. 28 ( ) Fag-Fordypning- Forståelse, En fornyelse av kunnskapsløftet NOU 2015:8 Fremtiden skole - Fornyelse av fag og kompetanser (Ludvigsen-utvalget) Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen

15 Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.» Parallelle internasjonale prosesser: FNs bærekraftsmål 4.7 (2015) Indikatorer st Century Skills

16 TVERRFAGLIGHET

17 Hvilke fag er med?. og hva, hvordan og hvorfor? Naturfag Samfunns fag Norsk Kroppsøv ing Matemati kk Mat og helse Kunst og håndverk Engelsk Musikk KRLE Geografi Andre fag % Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2017/18

18 Metode Tja Kan du forklare?

19 PRAKSIS FRA UNDERVISNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING I GRUNNSKOLEN I ET NORSK PERSPEKTIV Eli Munkebye¹, Eldri Scheie 2, Stig Misund 3, Anja Gabrielsen 4, Anne Bergljot Øyehaug 5, Arne Jordet 6, & Tone Nergård 7 Hva karakteriserer undervisning for bærekraftig utvikling for elever fra år, med tanke på tverrfaglighet, og hvordan kombineres fagene for å fremme utdanning for bærekraftig utvikling?

20 Enkeltarter: Salamander og humle Habitat: Elv, fjæra prosjektene Vernede områder: Geologi og turisme: Uutnyttede matressurser i havet: Utbygging av havneområde: Dyrking, elgjakt: Plastsøppel:

21 Hvilke fag er med i skoleprosjektene? SNITT PÅ 4,6 FAG Natural science Social sciences Norwegian Maths Physical education Food and Health Art and Crafts English CRPE (antall)

22 71 % egne utforskninger 86 % planlegge og undersøke i et naturområde 29 % trekke ut og bearbeide informasjon 14 % teste hypoteser 57 % bruke digitale hjelpemidler Forskerspiren Mangfold i naturen Fenomener og stoffer

23 50 % mål fra utforskeren 36 % produksjon og forbruk, økosystem og forurensa jord, vann og luft drøfte Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap

24 57 % mål om dialogisk aktivitet 57 % presentasjoner 57 % lesing 64 % skrive tekster Dialogisk presentasjoner lesing teknisk skr. skriving

25 64 % Måling og statistikk 29% Lage mat fra naturen 7 % Filosofi og etikk

26 Oppsummering Alle skolene har med naturfag og norsk Skolene bruker kompetansemål fra 4-5 fag i prosjektene sine Stor grad av førstehåndsundersøkelser Utforskeren har et uutnyttet potensial Norsk knyttes godt inn i prosjektene Kompetansemål i fagene reflekterer prosjektenes tema Norsk har et uutnyttet potensial når det gjelder dialogisk aktivitet, bruk av fagspråk, refleksjon over tekster i lesing (som styrker forståelse) KRLE har et uutnyttet potensial

27 Uutnytta potensial i filosofi og etikk? KRLE40: samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn KRLE41: samtale om etikk i forbindelse med.. forholdet mellom generasjonene KRLE46: forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem

28 Miljø, samfunn, økonomi Miljø- og samfunnsaspektet trekkes inn i alle prosjektene Økonomiaspektet kan med godvilje tolkes å trekkes inn i 5 av prosjektene

29 Konklusjon & implikasjon Temaene i bærekraftig utvikling behandles tverrfaglig og til dels helhetlig hvor kompetansemålene i fagene reflekterer prosjektenes tema Samfunnsfag, norsk og KRLE har et uutnytta potensial i prosjektene og kan bidra til å øke forståelsen for bærekraftig utvikling Eli Munkebye, Eldri Scheie, Stig Misund, Anja Gabrielsen, Anne Bergljot Øyehaug, Arne Jordet, & Tone Nergård (2018)

30 Tverrfaglig undervisning gir muligheter, men er krevende! Lærere som skal undervise tverrfaglig har en tendens til å opprettholde integriteten av deres eget fag og forsømme fagområder utenfor deres viktigste kompetanse. (Borg et al (2012), Gayford, (2002)) Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. (Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000))

31 UTVIKLE UNDERVISNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING VED EGEN SKOLE OPPNÅR VI DET VI VIL?

32 Utvikling og forankring

33 Fag: naturfag, kroppsøving (eksempel) MARIN FORSØPLING (1) - Strandryddedag Mål: Å rydde en strand! Trinn: alle Læringsarena: strand Samarbeidspartnere: Friluftsrådet og Hold Norge rent, etc.

34 Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Nettverk, erfaringsutveksling, fagdidaktisk kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

35 MARIN FORSØPLING (3) Formidling via kunstuttrykk og leserinnlegg Fag: naturfag, kunst og håndverk, norsk, samfunnsfag Eks problemstilling: Bør vi slutte å bruke plast? Mål: «Med utgangspunkt i en sammensatt problemstilling skal elevene jobbe utforskende for å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor temaet marin forsøpling. Dette vil gjøre elevene i stand til å reflektere over egne valg og påvirke andre gjennom faglig begrunnete argumenter i forhold til bærekraftig utvikling» Trinn: 6, 8. og 9. trinn Læringsarena: strand, klasserom (formingssal, naturfagslab) Samarbeidpartnere: Friluftsrådet, lokale kunstnere og Hold Norge rent, Moss kommune og ordføreren Skrive argumenterende tekst og leserinnlegg Lage kunstuttrykk

36 Hvilke tverrfaglige kompetanser har elevene jobbet med?

37 Hvilke tverrfaglige kompetanser har elevene jobbet med? Tverrfaglig innsikt i det store temaet Marin forsøpling både i et sosialt, økonomisk og miljø perspektiv. Fått en forståelse for at marint søppel er både et lokalt og globalt problem. Argumentert og reflektert for og i mot bruk av plast både sosialt, økonomisk og knytta til miljø. Kreativ problemløsing på «hvordan få folk til å våkne» (kunst, leserinnlegg, forskning) Kommunisert og formidlet kunnskapen sin gjennom ulike kreative kunstuttrykk Tenkt kritisk gjennom forbruk og søppelhåndtering. Lært hvordan sette ord på og bli hørt samt fått mot til å si i fra og erfart at deres stemme blir hørt Kommet i dialog med lokalbefolkningen og ordføreren/politikere gjennom utstilling og avisartikkel

38 «Bærekraftig utvikling handler om framtida» I dag har vi det bra. Slik skal vi ha det framover au. Miljøvern, økonomi, ikke kaste bort ressurser, redusere forbruket vårt, ta vare på demokratiet vårt. Det er balansen som er vanskelig. Vi må sjå det fra forskjellige synsvinkler.vi må inngå et kompromiss» Elev, ungdomsskole