Den naturlige skolesekken

Transkript

1 Den naturlige skolesekken Nettverkssamling Videregående skoler Gardermoen, 7. November 2016

2 Program 10:00 9:30 Velkommen og informasjon 10:30 11:30 Gruppearbeid av oppdraget 11:30 12:30 Lunsj 12:30 13:00 Introduksjon til tverrfaglig samarbeid 13:00 14:00 Parallelle workshops & veiledning 14:00 15:00 Plenumspresentasjoner (erfarne må..) 15:00 16:00 Fagdidaktisk økt: tverrfaglig undervisning ved bruk av dagsaktuelle fagtekster

3

4 Den naturlige skolesekken

5 Deltakere Skoler skoleprosjekter 579 skoler totalt 17% av norske skoler Skoler skoler 60 NYE skoler Involverte 100 skoleeiere 145 skoleledere Over 300 lærere elever

6 Regionene og regionkontakter

7 Nettverksbygging i Den naturlige skolesekken

8 Nettverkskontakter for dere

9 Velkommen 28 videregående skoler 12 nye 16 erfarne

10 Nettverkssamling for videregående skoler STED: Gardermoen DATO: 7. november 2016 TID: Kl. 10:00 16:00 DERES år Dato: 30. januar 2017 Leveres til: November Seminar i nettverket Januar Underveis- rapport Nettverkssamling for videregående skoler STED: Gardermoen DATO: 8. mars 2017 TID: Kl. 10:00 16:00 16.September Nasjonal konferanse Mars/april Seminar i nettverket Mai Kontrakt Mars Søknad Juni Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt

11 Bli kjent - bingo Rop bingo! når du har en full rad eller kolonne. Rop bingo! når du har fullt brett.

13 Oppdraget «lekse» (fra DNS konferansen og på e-post) 1. Bruk plakaten: 2. Definer en problemstilling («Wicked Problems») knyttet til bærekraftig utvikling i prosjektet deres. 3. Involver elevene og kolleger med tankekart. TA BILDE av tankekartet og ta med på samlingen. 4. Definer ønsket elevutbytte (kunnskap, ferdigheter, holdninger). 5. Forbered en 2 minutters presentasjon av problemstillingen(e), samarbeidet med elever og kolleger og definisjon av elevutbytte.

14 30 min: 10 minutter per skole (presentasjon inkludert diskusjon) 1. Presenter problemstillingen deres («Wicked Problems») 2. Vis og forklar hvordan dere involverte elevene med tankekart (eller annet) 3. Fortell hva som er forventet elevutbytte 10 minutter i gruppen Oppsummering 1. Noter ned tre gode refleksjoner fra arbeidet med oppdraget på skolene 2. Noter ned tre tips til hvordan involvere elevene tidlig i prosjektet Lever samlet på ark fra gruppen!

15 Gruppe Skoler Tema Gruppe 1 Tingvoll vgs Solstrøm Flora vgs Solenergi ny Ny Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Malakoff vgs Guri Kunna vgs Amalie Skram vgs Hamar katedralskole Samisk vgs og reindriftskole Oppdal vgs Vågsbygd vgs Arendal vgs Bærekraft i fjæra Marint verneområde Forskning på hav Friluftsliv og BU Friluftsliv og naturressurser Friluftsliv og BU Klimaendringer i Nordsjøen Menneskelig påvirkning på havet Maritim næring erfaren ny erfaren erfaren ny erfaren erfaren erfaren Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Spjelkavik vgs Vestby vgs Nesbru vgs Kristiansand Katedralskole Byremo vgs Oslo voksenopplæring Dønski vgs Halden vgs Pollinatorer Humleprosjektet Menneskenes påvirkning på naturen Vassdrag Vassdrag Vassdrag Tenke globalt handle lokalt ny erfaren erfaren ny ny ny erfaren erfaren Nesbru vgs erfaren

16 Gruppe Skoler Tema Gruppe 8 Asker vgs Skjetlein vgs Raufoss vgs Biologisk mangfold Biologisk mangfold og viltdebatt Biologisk mangfold og klimaendringer erfaren erfaren ny Gruppe 9 Lillestrøm vgs Horten vgs Røyken vgs Energi og bærekraftig hverdag Energi Energi, naturressurser og forbruk erfaren erfaren Ny Gruppe 10 Ås vgs Frogn vgs Oppdal vgs Energi og matproduksjon Matproduksjon Naturforvaltning og matproduksjon erfaren ny erfaren Gruppe 11 (evt slå sammen med gr.1) Thora Storm vgs Nome vgs Vindkraft lokalt og globalt Alternative energikilder erfaren ny

17 1. Gode refleksjoner fra arbeidet med oppdraget på skolene Her kom det flere innspill fra hvordan man har arbeidet med å involvere andre lærere i prosjektet. Det er viktig å legge frem en nokså vid problemstilling som gjør det mulig for de ulike faglærerne å se relevansen i sitt fag, og selv kunne se muligheter for hva deres fag kan bidra med inn i prosjektet. Flere hadde brukt tankekart eller «brainstorming» i dette arbeidet, og skriver at dette var en fin måte å få frem en «wicked» problemstilling som trekker inn alle tre perspektiver i BU. Gjennom en slik prosess kan man få frem at man faktisk har samme eller overlappende mål i mange fag! For å få til et slikt samarbeid med andre kolleger, var det viktig at ledelsen satte av tid i møteplan og fag- og timefordeling. Det spilles også inn at ledelsen bør ha det overordnede ansvaret for å følge opp prosjektet. Det anbefales å presentere prosjektet for alle lærere ved skolen for å få til en bedre forankring.

18 2. Tips til hvordan involvere elevene tidlig i prosjektet Flere av gruppene trekker frem at det er viktig at det blir lagt frem en nokså vid problemstilling for elevene, som de kan være med på å forme selv og dermed føle eierskap til i arbeidet sitt videre. For å forme prosjektet og komme frem til egne problemstillinger, er det flere som trekker frem bruk av tankekart som et godt verktøy. Selv om problemstillingen bør være vid, er det viktig at den legger opp til lokal forankring i prosjektet, slik at elevene kan føle at dette er noe som angår dem direkte. For å styrke den lokale forankringen, kan det virke inspirerende for elevene å dra på ekskursjon i nærmiljøet til en lokal bedrift eller et naturområde. Det kan også være inspirerende å få høre eksterne fagpersoner eller politikere o.l. snakke om et tema som de er eksperter på eller svært engasjerte i. Man kan også bruke ulike filmer om temaet som en apetittvekker. For å engasjere elevene blir det også trukket frem at lærerne bør gi elevene mulighet til å jobbe med noe de er engasjert i fra før. For eksempel å ha en kjøttfri dag, bærekraftig forbruk av klær osv. Man bør også ta utgangspunkt i det eleven forholder seg til i det daglige både på skole og privat. For yrkesfagselevene kan vinklingen på prosjektet være noe annerledes enn for studiespesialiserende, men samtidig kan de to linjene ha mye å lære av hverandre. Elever er mye på sosiale medier, og det blir foreslått å motivere ved å lage en fotokonkurranse på instagram. Man kan også synliggjøre elevprodukter i form av artikler i andre sosiale medier og aviser eller kanskje lage reportasje i tv og radio. Elevprodukter kan også være en film som blir vist for andre elever, en poster eller plakat som henges på skolen eller deles ut. Når elevproduktene skal vurderes, trekkes det frem at dette bør gjøres tverrfaglig og med felles vurderingskriterier. En gruppe trekker frem at det kan fungere godt å la elevene arbeide i grupper under prosjektarbeidet, men at det da er viktig med tett oppfølgning fra lærerne og veiledning underveis. I gruppa kan det være en fordel å gi elevene ulike roller, slik at alle har et ansvarsområde. F.eks. sekretær, gruppeleder osv..

19 LUNSJ 11:30 12:30

21 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

22 2016 Deltakerskoler - trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående % Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

23 2016 Deltakerskoler - tema Hvilket tema vil du plassere skolens DNS-prosjekt? Friluftsliv og naturopplevelser Avfall og gjenvinning Helse Vann Naturområder Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Interessekonflikter Forbruk, ressurser og fordeling Energi Klima 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

24 2016 Deltakerskoler - fag Naturfag Samfunnsf ag Norsk Kroppsøvin g Matematik k Mat og helse Kunst og håndverk Engelsk Musikk KRLE Geografi Andre fag % Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

25 % 2016 Deltakerskoler-antall fag 25 Snitt 5,8 fag Snitt 3,9 fag Naturfagsenteret I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

26 % 2015/16 Deltakerskoler - lærere Naturfag Samfun nfag Norsk Matema tikk Kroppsø ving Kunst og håndver k Mat og helse Musikk Engelsk KRLE Natur miljø og friluftsliv Geografi Andel % Andre fag Naturfagsenteret Årsrapport fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2015/16

27 HVORFOR TVERRFAGLIG SAMARBEID?

28 For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

29 Utdanning for bærekraftig utvikling «Utdanning for bærekraftig utvikling handler grunnleggende sett om verdier, med respekt i sentrum: respekt for andre nåværende og framtidige generasjoner, respekt for forskjeller og for diversitet, for miljøet og for ressursene til planeten vi bor på.» UNESCO 2006, Framework for the UNDESD International Implementation Scheme:

30 FNs bærekraftsmål Mål 4 :God utdanning Punkt 4.7, om utdanning for bærekraftig utvikling: «Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.»

31 Status UBU The interdisciplinary and holistic character of SD is emphasized in much of the literature about ESD Corney & Reid, 2007; Wals & Jickling, 2002 Tverrfaglig og holistisk: Problemstillinger knyttet til klima og bærekraftig utvikling burde belyses både i et sosialt, økonomisk og økologisk perspektiv slik at disse kan ses i sammenheng og i system. BU er tverrfaglig av natur og emnet krever derfor en tverrfaglig og holistisk tilnærming i undervisningen. Sinnes, 2015 EE However many subject traditions view SD as an extension of environmental education, which only emphasizes an ecological perspective of SD, a perspective with high profile in subjects such as geography and environmental science Breiting 2000 The teaching approaches of environmental education in Sweden have also been found to follow other teaching traditions than ESD Sandell, Öhman, and Östman 2005; Sund and Wickman 2008; Öhman 2004

32 Status nasjonalt Meld. St. 28 Fag Fordypning - Forståelse Godkjent i Stortinget 11. oktober 2016 Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

33 Utfordring Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling

34 Forklar kort hva du forstår med begrepet bærekraftig utvikling: Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

35

36 Forklar kort hva du forstår med begrepet undervisning for bærekraftig utvikling: Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

37 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Majken Korsager & Eldri Scheie

38 Konklusjon & implikasjon Konsekvensen av ikke tverrfaglig undervisning i denne studien, er at elevene ikke mener at sosiale og økonomiske hensyn er relevante når man vurderer miljøutfordringer.

39 INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000) I internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid og i flere lands læreplaner legges det vekt på at elevene trenger øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. OECD (2016); Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012). Yes!

40 På bakgrunn av resultatene i denne studien har lærene lagt mer vekt på: underveisvurdering tverrfaglig undervisning tverrfaglig sluttvurdering.

41 Nøkkelfaktorer for å få til og forankre undervisning for bærekraftig utvikling VIABLE EDUCATION FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT Eldri Scheie & Majken Korsager

42 Deltakere i studien To ungdomsskoler og en videregående skole, alle deltakere i Den naturlige skolesekken

43 Quality Criteria for ESD-Schools Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F. (2005). Quality criteria for ESD-schools. SEED network, Austrian Ministry for Education. de Haan, G. (2010). The development of ESD-related competencies in supportive institutional frameworks. International Review of Education, 56(2-3), Kunnskapsdepartementet. (2012). Kunnskap for en felles framtid. Revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling Oslo Retrieved from Mogensen, F., & Mayer, M. (2005). Eco-schools: trends and divergences. A Comparative Study on ECO-school development processes in, 13. UNESCO. (2005). United Nations Decade of Education for Sustainable Development ( ). Paris Retrieved from

44 Skolen som organisasjon Tverrfaglig samarbeid Støtte fra skoleleder Kommunikasjon mellom lærere og skoleleder Samarbeid med eksterne aktører Integrering i lokalsamfunnet Kvalitet i samarbeid med eksterne aktører UBU FAKTORER Undervisning og læringsprosessen Tverrfaglige prosjekter Unngå fokus på bare ett aspekt (for eksempel miljø) Fokus på kognitive ferdigheter og holdninger Prosjektid 3-5 år

45 Oppsummert Bærekraftig utvikling - krever tverrfaglig undervisning Lærere - må vise elevene helheten Tverrfaglig undervisning - må støttes av skoleledelsen og kolleger

46 HVORDAN FÅ TIL TVERRFAGLIG SAMARBEID?

47 Tverrfaglig samarbeid og forankring på skolen «Viktige forutsetninger for å jobbe tverrfaglig er felles problemforståelse, faglig mangfold og felles møteplasser» Scheie & Korsager (2014). Naturfag 2/2014. Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling. Scheie & Korsager (2016). Naturfag 2/16. Ta kontroll over tverrfaglig samarbeid og undervisning

48

50 Velg en av disse: 1. Hvordan samarbeider dere med skoleleder om å få til tverrfaglig arbeid? Oppdrag 13:00 14:00 (inkludert pause) 2. Hvordan planlegger dere samarbeideidet på tvers av fag med kolleger? 3. Hvordan samarbeider dere om å gjennomføre tverrfaglig undervisning? Forbered presentasjon i plenum (obligatorisk for erfarne skoler)

51 Fag Kompetansemål trinn Læringsmål (kunnskap/ferdig het/holdning Aktivitet/undervisning

53 Plenumspresentasjoner (erfarne) 14:00 15:00 14:00 14:03 Nesbru 14:03 14:06 Oppdal 14:06 14:09 Amalie Skram 14:09-14:12 Hamar 14:12 14:15 Halden 14:15 14:18 Arendal 14:18 14:21 Skjetlein 14: 21 14:24 Vågsbygd 14:30 14:33 Vestby 14:33 14:36 Asker 14:36 14:39 Lillestrøm 14:39 14:42 Malakoff 14:42 14:45 Ås 14:45 14:48 Dønski 14:48 14:51 Thora Storm 14:51 14:54 Horten

55 TVERRFAGLIG UNDERVISNING VED BRUK AV DAGSAKTUELLE FAGTEKSTER

56

57

58 Dagsaktuelle fagtekster er nyttige fordi lokal kontekst tverrfaglig menings fullt motiver ende hverdags livet belyser tema Interesse vekker offentlig debatt helhets forstå else variert Sonja M. Mork og Wenche Erlien (2010): Språk og digitale verktøy i naturfag Elevutbytte

59 Leseoppdrag 1 Hvilke dyr ser du på bildene? Hva tror du tekstene handler om? Si en setning til sidemannen. 1. Del ut tegneserie (oppned) 2. Se på bildene i 10 sekunder. 3. Tenk-par: Hva handler disse bildene om. Fortell til sidemannen hva disse bildene handler om 1 minutt 4. Del i plenum - 2 minutter

60 Leseoppdrag 2 Finn tall og mengder i teksten Si en setning om hva tallene forteller - til sidemannen. 1. Les teksten og marker alle tall i teksten. 4 minutter 2. Hva handler disse tallene om? 2 minutter 3. Del med sidemannen 4 minutter ta annenhver

61 Leseoppdrag 3 Hvorfor skal ulvene skytes? Finn 2-3 argumenter 1. Hvorfor skal ulvene skytes? 2. Les teksten og finn 2-3 argumenter hvorfor ulvene skal skytes. 3. Del i plenum

62 Ulvene skal skytes Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer Fordi det blir født for mange ulvevalper som kan leve i norsk natur

63 Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

64 Fordi det blir født for mange ulvevalper som kan leve i norsk natur Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer

65 Viten.no

66 Leseoppdrag 4 Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

67 Leseoppdrag 4 Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Sosialt argument Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv Fordi ulven er et symbol på norsk natur og kultur Økonomisk argument Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer Fordi norske rovdyr er en viktig turistattraksjon Miljømessig argument Fordi det er for mange rovdyr i norsk natur som dreper/utkonkurrerer andre arter Fordi ulven er en viktig art i norske økosystemer

68 Hva har denne aktiviteten bidratt til for leseren (eleven)?

69 Vurdering er en integrert del av undervisningen gjennom gjentatte par og del aktiviteter Leseoppdrag 1 Bildene aktiviserer forkunnskaper Leseoppdrag 4 Fagkunnskapen og argumenter må utvides i en bredere kontekst Leseoppdrag 2 leseren får veiledning til å utforske og finne informasjon i teksten Leseoppdrag 3 Leseren må reflektere og bruke faglige begreper for å lage argumenter og forklaringer

70 RESSURSER

71 Viten.no

72

73

74

75

76

77

78 Hvilke fag kunne vært del av dette undervisningopplegget?

79 Norsk: Kompetansemål Videregående (etter Vg1) lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål Samfunnsfag: formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg Naturfag: drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

80 Eksempel hai

81

82 Videre arbeid Underveisrapport 30. januar en.no/c /artik kel/vis.html?tid= Nettverkssamling våren mars no/c /artikkel/vis. html?tid= Utforskende undervisning for å fremme kritisk tenkning og kreativitet Leseoppdrag