Regional samling for DNS-skoler i Akershus, Oslo og Østfold. Onsdag 19. november 2014

Transkript

1 Regional samling for DNS-skoler i Akershus, Oslo og Østfold Onsdag 19. november 2014

2 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Elevene skal ved hjelp av å ta i bruk skolens nærmiljø for å undersøke, utforske og lære mer om ulvens rike og undersøke om det fra kommune/staten har blitt/og blir tilrettelagt for at Oslomarka skal ha en bærekraftig utvikling i forhold til ulv og andre utrydningstruede dyrearter og planter. Bakås skole Ulv Ulv! Borge skole Brønnerud skole Båstad skole Fenstad skole Fjellsrud skole Uteklasserommet-outdoor learning Hagen og nærmiljøet som bærende del av skolens pedagogikk Hæra naturreservat som læringsarena Fra jord til bord Klima og klimaforandringer - «Jorda greier seg uten oss, men vi greier oss ikke uten jorda» Hovedmålsetning for prosjektet er å bruke uteklasserommet i naturfag, og stimulere til nysgjerrighet for natur og naturfag, tilknytning til den lokale flora og fauna, og til å arbeide med ulike læringsstiler. Videreutvikle en helhetlig lokal fagplan for 1.-7.trinn som binder sammen det pedagogiske arbeidet vi gjør ute i nærmiljø og skolehage, med det vi gjør i teorifagene inne. Vårt mål er at denne lokale planen skal være praktisk, brukervennlig og et godt verktøy for alle lærere på skolen. Og opprettholde driften av skolehagen. Lage et godt undervisningsopplegg for 5. klasses i forbindelse med Hæra naturreservat. Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. I tillegg ønsker skolen å øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling. Lære elevene hvordan mat produseres, utnytte produktene og koble sammenheng mellom mat og livstil. Knytte kompetansemålene til praktiske undervisning på tvers av fag. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er at elevene etablerer en forståelse for sammenhengen mellom ulike aspekter relatert til klima og klimaforandringer i de forskjellige fagene og hvordan de selv kan bidra til en bærekraftig utvikling. Elevene skal bli bevisst på bærekraftig utvikling lokalt og globalt innenfor de ulike temaene som det arbeides med. Målet er å skape gode holdninger og forankre verdier og prinsipper som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling. Det er også et mål å stimulere til kritisk tenkning og problemløsning og knytte temaet klima og klimaforandringer til ulike områder i hverdagen.

3 Skole Fjellstrand skole Hagen skole Hakadal ungdomssk ole Hammer skole Haugeåsen ungdomssk ole Prosjekt Bærekraftig nærmiljø Fra sansing til samling Naturgrunnlaget langs Nitelva Bærekraft fra T-bane til bondegård Til kamp mot en svartelistet art! Hovedmålsetning for prosjektet Elevene skal gjennom dette opplegget lære om, og få kompetanse innen bærekraftig utvikling. Gjennom å utforske et naturområde i skolens nærmiljø er målet at elevene skal lære å verdisette et naturområde ut i fra miljømessige, økonomiske og sosiale verdier. Ut fra disse verdiene skal elevene argumentere for og i mot en endret bruk av naturområdet. Tilslutt skal de ta en beslutning på bakgrunn av argumentene. En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre på godt og ondt. Elevene skal lære om bærekraftig utvikling i et lokalt perspektiv. Elevene skal få vurdere økonomiske, sosiale og naturmessige forhold knyttet til et naturområde nære skolen. Dette området er regulert som friområdet, men det er fremmet forslag til Lørenskog kommune om utbygning. Elevene skal få opplæring i hvordan en prosess rundt det å vurdere et område for utbygning foregår. Prosjektet avsluttes med at elevene sender et brev til ordføreren i Lørenskog kommune der de på bakgrunn av økonomiske, sosiale og naturmessige forhold vurderer om dette området bør bygges ut eller ikke. Målsettingen for prosjektet er mer aktiv bruk av nærområdet med fokus på biologisk mangfold samt å gi elevene eierskap til sin kulturarv. Målet er å stimulere til naturglede, kunnskap om artene og økologien i de aktuelle biotopene. I et langsiktig perspektiv skal UBU omfavnes av alle involverte på alle plan.

4 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Havnås Oppvekstse nter Hæra naturreservat som læringsarena Lage et godt undervisningsopplegg for 5. klasses i forbindelse med Hæra naturreservat. Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. Øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling. Undervisningsopplegget lar elevene oppleve en del av biomangfoldet i skolens nærmiljø: amfibier, fugler og flaggermus. Elevene vil lære hvordan de kan få svar på spørsmål gjennom vitenskapelige arbeidsmetodikk, de vil utvikle og få stimulert sin observasjonsevne, lære å gjenkjenne ulike arter, oppleve utvalgte arter på nært hold, og lære å se sammenhengen i naturen. Gjennom idémyldring, forsøk og refleksjon vil de også få et innblikk i dyrenes plass i økosystemet. Elevene vil gjøres kjent med den potensielle konflikten mellom næringsinteresser og naturvern i nærmiljøet og lære at det er ulike sider ved en slik konflikt. Ved å utdanne elever til naturguider vil de få en ekstra stimulans til å ta til seg kunnskapen og lære seg ferdigheter. Prosjektet vil knytte dem mer til lokal natur og vil stimulere deres bevissthet rundt bærekraftig utvikling. Holumskog en skole Elever som naturguider i naturens nærmiljø Elevene på skolen skal forstå hva "bærekraftig utvikling" er gjennom å se, oppleve og arbeide med fornybar energi, stoffenes kretsløp, kortreist mat, kompostering, resirkulering og produktutvikling med utgangspunkt i egen skole og egen skolehage. Huseby skole Kirkeby skole Skolehagen som læringsarena Fra sansning til handling En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og vondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid.

5 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Li skole Refstad/Løren skole Rotnes skole Rustad skole Råholt ungdomsskole LI skole: Mellom ravine og kulturlandskap ved Nitelva Modell for å utvikle egne naturkart Fra sansing til handling Beskrive skolens adopsjonsområde i Østensjøområdet miljøpark Gründercampuke/elevbe drift Sammenlikne artsmangfold i ravine vest for skolen og områder rundt Nitelva øst for skolen. Kartlegge naturressurser nær skolen og lokalhistorien til områdene. Håndbok om uteområdet som kan brukes av nye årskull. Vi ønsker å bidra til utviklingen av en modell for utvikling av naturkart i skolen. For å kunne utvikle denne, ønsker vi å være med i utviklingen av et naturkart for utsnitt av Grefsenkollen i Bydel Nordre Aker i Oslo. En hovedmålsetning er å anvende nærmiljøet som en aktiv og verdifull læringsarena ved å øke innsikten i og forståelsen av hvordan naturmiljø og kulturmiljøet gjensidig påvirker hverandre, og står i et gjensidig avhengihetsforhold til hverandre på godt og ondt. For at en praktisk og bærekraftig naturfagundervisning skal finne sted er det ønskelig å gjennomføre et tredelt undervisningsopplegg med fokus både på lokalhistorie, nåtid/samtid og framtid. Skape økt miljøengasjement hos elever ved å lære om natur og bærekraftig utvikling i skolens adopsjonsområde i Østensjøområdet miljøpark. Gjennom utforskende uteundervisning gis elevene kunnskap om natur og kultur nå og i historisk perspektiv. Etablere elevbedrifter. Til nå har vi drevet med gründercamp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Akershus og Moelven Avd. Eidsvoll verk. Lage et undervisningsopplegg for Alternativ skole i Asker (Denne er delt i 3 grupper under samme ledelse, Ollestua, Stordammen og Sjøskolen). Målet er å gi våre elever(ca 30 stk) praktisk erfaring i å samle inn værdata. Bruke disse data til en powerpoint presentasjon hvor også klima faktorer som påvirker været, trekkes inn. Sjøskolen Værmelding i Vollen

6 Skole Skjønhaug skole Solheim skole Prosjekt Hæra naturreservat som læringsarena Biologisk mangfold - det lever, spirer og gror! Hovedmålsetning for prosjektet Lage et godt undervisningsopplegg for 5. klasses i forbindelse med Hæra naturreservat. Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. I tillegg ønsker skolen å øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling. Hovedmålsetning for prosjektet er å lage undervisningsopplegg som fremmer forståelse for biologisk mangfold hos elevene, knyttet til eksempler og undersøkelser i nærheten av skolen. Hensikten med at elevene skal få kjenne til det biologiske mangfoldet i skolens nærhet, er at de på denne måten får innblikk i hva forurensning kan ødelegge eller påvirke. Prosjektet er bundet opp til grønnsakdyrking på en økologisk drevet gård, i samråd med bonden, samt dyrking i vår egen skolehage. Skolehagen er en del av uteområdet vi ønsker å utvikle på skolen. Bruken av skolehagen vil sammenfalle med uteområdet vi ønsker å utvikle ved skolen vår. Vi vil også få oppgaver på gården som omhandler dyrestell. Det vil gi en innføring i dyrenes levevilkår på en økologisk gård. Stiftelsen Soon Sjøskole økologisk Gårdsbruk Formålet med prosjektet er å øke elevenes interesse for naturfag og samfunnsfag gjennom å legge mer av undervisningen utendørs. Øke elevenes kunnskap om lokal natur og lokalsamfunnets bidrag til bærekraftig utvikling. Skolen ønsker å ta i Hæra naturreservat som læringsarena. Trøgstad ungdomsskole Hæra naturreservat som læringsarena

7 9:00 9:15 Velkommen Program 9:15 10:00 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling 10:15 11:00 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling 11: 15 12: 00 Workshop: 5E-modellen: Undervisning for bærekraftig 12:00-13:00 Lunsj 13:00 13:30 Forberede presentasjon 13:30 14:30 Posterpresentasjon 14:30 15:00 Oppsummering & avslutning

8 Bærekraftig utvikling

9 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling

10

11

12

13

14 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

15 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling

16 Handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling Handlingskompetanse utvikles gjennom å få kunnskap om, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

17 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)

18 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

19 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt

20 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

21 Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING For å gi elever handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE

22 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Konkretiser hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter dere ønsker elevene skal utvikle og hvordan dere kan vurdere om målene nåes.

23 Et eksempel Pollinering og kulturlandskap

24 Med bakgrunn i medieoppslag om truede og utdøende humle- og biearter skal elevene undersøke hvilken rolle humler og bier har i pollineringen, hvilke planter som pollineres og hvilke konsekvenser en trussel mot humle- og biebestanden vil få for pollinering og matproduskjon både lokalt og globalt. Bruk av natur- og kulturlandskapet lokalt skal knytte temaet til elevens hverdag.

25 Lært fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier Begrepslære: biologisk mangfold, pollinering, truet natur, naturreservat og rødlistearter Systemforståelse av sammenheng mellom humle- og biebestanden og pollinering og matproduksjonen både lokalt og globalt Innhente kunnskap fra litteratur, film og andre kilder om hvilken rolle humler og bier har i pollineringen Tro på at de kan bidra til å bevare humler og bier Lage modell av insekthotell, kasser for humlebol og villbier, folder, natursti og mat med naturlige ingredienser Motivasjon for å bevare bestander av humler og bier for å opprettholde matproduksjonen både lokalt og globalt

26 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Konkretiser hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter dere ønsker elevene skal utvikle og hvordan dere kan vurdere om målene nåes.

27 5E-modellen: Undervisning for bærekraftig

28 Hvordan undervise for å utvikle elevenes handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling?

29 Vurdering som en integrert del av undervisningen Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer

30 Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

31 utforskende undervisning Elevaktivitet Utbytte av aktivitet Elevene var med på et heldagsopplegg om insektarkitektur og fikk være med på å bygge modeller. De fikk se birøkt i praksis og studerte blomster og insekter ute på pollineringsdagen. Elevene laget modell av insekthotell, laget og satte ut kasser for humlebol og villbier, besøkte birøkter, så film, deltok på skrive-verksted, laget folder om pollineringsutfordringen, laget natursti, jobbet med pollineringsoppgaver ute, laget mat med naturlige ingredienser osv. Elevene laget foldere om trusselen og konsekvenser av manglende pollinering. Resultatet ble utstilt på skolen. De skrev faglige og lyriske tekster om bier, humler og pollinering. Elevene fikk god mulighet til egen fordyping og finne fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier. De satte gammel og ny kunnskap inn i en større global sammenheng og drøftet muligheter og konsekvenser for framtida. En variert tilnærming til temaet engasjerte elevene stort. De tok i bruk flere sanser og fikk større kjennskap til temaet. Elevdeltakelsen på de ulike aktivitetene var stor. Ute i felt hadde elevene gode fagdiskusjoner der begreper innen pollinering ble tatt i bruk. Elevene fikk et større ordforråd som ble synlig i tekstene. Elevtekstene fikk et innhold som viste at de satte sammen ny og gammel kunnskap. I gruppearbeidet ble begreper klargjort og utdypet og de korrigerte hverandre. Samtaler og diskusjoner underveis utviklet seg merkbart. Undringen ga elevene rom for dypere forståelse for temaet. Flere elever ga uttrykk for en større forståelse av samspillet «menneske og natur» i praksis.

32 utforskende undervisning Elevaktivitet Utbytte av aktivitet Elevene var med på et heldagsopplegg om insektarkitektur og fikk være med på å bygge modeller. De fikk se birøkt i praksis og studerte blomster og insekter ute på pollineringsdagen. Elevene laget modell av insekthotell, laget og satte ut kasser for humlebol og villbier, besøkte birøkter, så film, deltok på skrive-verksted, laget folder om pollineringsutfordringen, laget natursti, jobbet med pollineringsoppgaver ute, laget mat med naturlige ingredienser osv. Elevene laget foldere om trusselen og konsekvenser av manglende pollinering. Resultatet ble utstilt på skolen. De skrev faglige og lyriske tekster om bier, humler og pollinering. Elevene fikk god mulighet til egen fordyping og finne fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier. De satte gammel og ny kunnskap inn i en større global sammenheng og drøftet muligheter og konsekvenser for framtida. En variert tilnærming til temaet engasjerte elevene stort. De tok i bruk flere sanser og fikk større kjennskap til temaet. Elevdeltakelsen på de ulike aktivitetene var stor. Ute i felt hadde elevene gode fagdiskusjoner der begreper innen pollinering ble tatt i bruk. Elevene fikk et større ordforråd som ble synlig i tekstene. Elevtekstene fikk et innhold som viste at de satte sammen ny og gammel kunnskap. I gruppearbeidet ble begreper klargjort og utdypet og de korrigerte hverandre. Samtaler og diskusjoner underveis utviklet seg merkbart. Undringen ga elevene rom for dypere forståelse for temaet. Flere elever ga uttrykk for en større forståelse av samspillet «menneske og natur» i praksis.

33 utforskende undervisning Elevaktivitet Utbytte av aktivitet Elevene var med på et heldagsopplegg om insektarkitektur og fikk være med på å bygge modeller. De fikk se birøkt i praksis og studerte blomster og insekter ute på pollineringsdagen. Elevene laget modell av insekthotell, laget og satte ut kasser for humlebol og villbier, besøkte birøkter, så film, deltok på skrive-verksted, laget folder om pollineringsutfordringen, laget natursti, jobbet med pollineringsoppgaver ute, laget mat med naturlige ingredienser osv. Elevene laget foldere om trusselen og konsekvenser av manglende pollinering. Resultatet ble utstilt på skolen. De skrev faglige og lyriske tekster om bier, humler og pollinering. Elevene fikk god mulighet til egen fordyping og finne fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier. De satte gammel og ny kunnskap inn i en større global sammenheng og drøftet muligheter og konsekvenser for framtida. En variert tilnærming til temaet engasjerte elevene stort. De tok i bruk flere sanser og fikk større kjennskap til temaet. Elevdeltakelsen på de ulike aktivitetene var stor. Ute i felt hadde elevene gode fagdiskusjoner der begreper innen pollinering ble tatt i bruk. Elevene fikk et større ordforråd som ble synlig i tekstene. Elevtekstene fikk et innhold som viste at de satte sammen ny og gammel kunnskap. I gruppearbeidet ble begreper klargjort og utdypet og de korrigerte hverandre. Samtaler og diskusjoner underveis utviklet seg merkbart. Undringen ga elevene rom for dypere forståelse for temaet. Flere elever ga uttrykk for en større forståelse av samspillet «menneske og natur» i praksis.

34 utforskende undervisning Elevaktivitet Utbytte av aktivitet Elevene var med på et heldagsopplegg om insektarkitektur og fikk være med på å bygge modeller. De fikk se birøkt i praksis og studerte blomster og insekter ute på pollineringsdagen. Elevene laget modell av insekthotell, laget og satte ut kasser for humlebol og villbier, besøkte birøkter, så film, deltok på skrive-verksted, laget folder om pollineringsutfordringen, laget natursti, jobbet med pollineringsoppgaver ute, laget mat med naturlige ingredienser osv. Elevene laget foldere om trusselen og konsekvenser av manglende pollinering. Resultatet ble utstilt på skolen. De skrev faglige og lyriske tekster om bier, humler og pollinering. Elevene fikk god mulighet til egen fordyping og finne fakta om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier. De satte gammel og ny kunnskap inn i en større global sammenheng og drøftet muligheter og konsekvenser for framtida. En variert tilnærming til temaet engasjerte elevene stort. De tok i bruk flere sanser og fikk større kjennskap til temaet. Elevdeltakelsen på de ulike aktivitetene var stor. Ute i felt hadde elevene gode fagdiskusjoner der begreper innen pollinering ble tatt i bruk. Elevene fikk et større ordforråd som ble synlig i tekstene. Elevtekstene fikk et innhold som viste at de satte sammen ny og gammel kunnskap. I gruppearbeidet ble begreper klargjort og utdypet og de korrigerte hverandre. Samtaler og diskusjoner underveis utviklet seg merkbart. Undringen ga elevene rom for dypere forståelse for temaet. Flere elever ga uttrykk for en større forståelse av samspillet «menneske og natur» i praksis.

35 Forklar hvordan dere skal undervise i prosjektet (aktiviteter/øvelser) for å få ønsket utbytte for elevene. Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

36 Posterpresentasjon 13: 30 13:55 Alle står ved posteren sin og forklarer (maks 1 minutt!) Ønsket utbytte for elever (kunnskaper, holdninger og ferdigheter) Vurderingsform 13:55 14:30 13:55 14:10 Gruppe 1 ved poster forklarer hvordan dere skal undervise i prosjektet (aktiviteter/øvelser) for å få ønsket utbytte for elevene. 14:10 14:30 bytte - Gruppe 2 ved poster

37 Posterpresentasjon 13: 30 13:55 Alle står ved posteren sin og forklarer (maks 1 minutt!) Ønsket utbytte for elever (kunnskaper, holdninger og ferdigheter) Vurderingsform 13:55 14:30 13:55 14:10 Gruppe 1 ved poster forklarer hvordan dere skal undervise i prosjektet (aktiviteter/øvelser) for å få ønsket utbytte for elevene. 14:10 14:30 bytte - Gruppe 2 ved poster