Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Transkript

1 Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2015 Samling for eksterne aktører 2015/16

2 Miljøstiftelsen Bellona Løsningsorientert miljøvern i skolen Bellona tilbyr foredrag og skolebesøk i hele landet. Mål: Øke barn og ungdoms kunnskap om miljø og klima og samspillet mellom mennesker og natur. kompetanseheving til lærere

3 Bjørneparken Rovdyrsenter Rovdyrskolen i Øst- og Sør-Norge Bjørneparken Rovdyrsenter inviterer alle femteklasser i Sør-Norge til en spennende og lærerik dag med fokus på de ulike rovdyrene i Norge. To modeller rovdyrskole ved senteret og rovdyrskole på skolene. Mål Avkrefte myter og dempe frykt knyttet til store rovdyr, og på sikt gi barn kunnskap til å vurdere rovdyrspørsmålet basert på fakta.

4 Friluftsrådenes Landsforbund La det snø! Undervisningsopplegg for hele grunnskolen med utgangspunktet i fenomenet snø og aktiviteten snøforming. Mål Stimulere til mer og bedre uteaktivitet om vinteren i hele grunnskolen.

5 Klippfiskakademiet as Fra fjord og jord til bord Klippfiskakademiet inviterer skoleklasser til opplevelser med kortreis tradisjonsmat og besøk i akvariet i Atlanterhavsparken. Mål: Elevene skal få kunnskap om Møre og Romsdals mattradisjoner og råvarer fra sjø og land.

6 Namsskogan Familiepark Bærekraft og Rovdyr 2015 (BæR) Namsskogan Familiepark, rovdyrskolen, har to modeller: Undervisningsopplegg i parken eller besøk ut til skolene. Mål: Ved å ta utgangspunkt i rovdyrene kan elever lære om naturens kompliserte sammenhenger og om hvordan små endringer i naturen kan skape store ringvirkninger.

7 Naturvernforbundet Hordaland Den naturlige skolesekken - Hordaland Naturvernforbundet Hordaland ønsker å legge til rette for at flere skoler i Hordaland skal ta i bruk vassdrag og strandsoner i nærmiljøet til skolen. Etablert et nettverk av frivillige naturguidar som kan støtte lærere under gjennomføring av feltarbeidet. Mål: Gi barn kunnskap om naturen i sitt nærmiljø og gi dem sjansen til selv å bidra aktivt i vassdragsforvaltningen.

8 NOAH - for dyrs rettigheter Bærekraftig matkultur NOAH ønsker å utvikle et undervisningsopplegg om bærekraftig matkultur i samarbeid med en skole. Mål: Bidra til refleksjon rundt sammenhenger mellom matforbruk, helse, miljø, klima og matsikkerhet. Utvikle ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende og bærekraftig livsstil hvor de foretar bevisste verdivalg.

9 Norsk institutt for naturforskning Fjellreven til Den naturlige skolesekken NINA ønsker å bruke fjellreven som budbringer for å vekke miljøengasjement hos barn og skoleelever i ulike aldre. Mål: Utvikle et tverrfaglig undervisningsopplegg om fjellreven for 1-4 trinn Lære elevene om fjelløkologi, hvordan vi kan påvirke samspillet i naturen og om truede arter.

10 Oslo Elveforum Levende Vassdrag til flere skoler Mange skoler i Oslo har adoptert en bekk eller elv som de følger opp og har et spesielt ansvar for. Mål: Videreutvikle elveadopsjon til skoler i Bærum (Bærum Elveforum)

11 Oslo våtmarkssenter Utvikling og utprøving av undervisningsopplegg Oslo Våtmarkssenter ønsker å utvide tilbudet ved å lage flere nye undervisningsopplegg i samarbeid med skoler. Mål: Oppleggene skal engasjere elevene slik at de får et ønske om å ta vare på naturen og dermed kan bidra til en bærekraftig utvikling i fremtiden.

12 Oslofjordens Friluftsråd Adopsjon av en kyststrekning Oslofjorden Friluftsråd ønsker å etablere et tett samarbeid med 8-10 skoler om adopsjon av et kystområde i skolens nærmiljø. Mål: Arbeidet med kystområdet får kontinuitet og blir en del av skolens langsiktige planer.

13 SABIMA og La Humla Suse Humlekurs for lærere La Humla Suse og SABIMA har laget et praktisk rettet kurs for lærere i grunnskolen med utendørsundervisning. Mål: Gi lærere grunnleggende kunnskap om humlene, humlenes biologi, rolle og utfordringer, slik at de er i stand til å gjennomføre undervisningsopplegg i egne klasser.

14 Skogkurs Skogens rolle i et bioøkonomisk samfunn Skogkurs ønsker å legge til rette for at elever kan lære om bioenergi på en praktisk måte, der man samtidig setter bioenergi i et økologisk og samfunnsmessig perspektiv. Mål: Utvikle en ferdig «pakke» for et pedagogisk og praktisk opplegg i nærmiljøet.

15 4H Sogn og Fjordane Økologisk Workshop på Matamål 4H Sogn og Fjordane, Sogndal vidaregåande skule og Sogn Jord og Hagebrukskule skal utvikle eit fleirfagleg undervisningsopplegg. Mål: Elevene på VG1 Restaurant og matfag skal bli bevisste hvor viktig det er for framtida til det bærekraftige landbruket at de har kunnskap og bevissthet rundt det å bruke bærekraftige lokale ressurser.

16 Friluftslivets Fellesorganisasjon Friluftslivets Fellesorganisasjon har i forbindelse med Friluftslivets år 2015 hatt en kampanje om allemannsretten. Allemannsretten Mål: Informere om og inspirere folk i alle aldre til å ta i bruk naturen og bli bevisst hvilke muligheter allemannsretten gir oss.

17 Andre eksterne aktører som har fått tildelt midler 2015/2016

18 REGIONKONTAKTER, UH EKSTERNE AKTØRER REFERANSEGRUPPE SKOLER (LÆRERE og SKOLELEDERE) SKOLEPROSJEKTER

19 FORANKRING - internasjonalt Objective 1 to reorient education and learning so that everyone has the opportunity to acquire the knowledge, skills, values and attitudes that empower them to contribute to sustainable development Objective 2 to strengthen education and learning in all agendas, programmes and activities that promote sustainable development

20 Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside and outside the group initiating the learning process, to set out on a creative quest to solve problems that have no ready-made solutions. En av ni nøkkelfaktorer for å oppnå handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Shaping the Education of Tomorrow, 2012 Report on the UN Decade of ESD

21 Forankring strategier Tett på realfag Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling

22 Samarbeid med eksterne aktører og mål for UBU i norsk skole: Utdanning for bærekraftig utvikling har som mål å: Utvikle barn og unges kompetanser slik at de kan bidra til bærekraftig utvikling på ulike områder i natur og samfunn Bidra til at barnehagene og skolene har kompetanse og rammebetingelser for utdanning for bærekraftig utvikling stimulere til å utvikle nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom barnehager, skoler, aktuelle etater, frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fremme deltakelse i internasjonale fora for å utveksle erfaringer og å heve kvaliteten på opplæringen for bærekraftig utvikling både i Norge og andre land Strategi for utdanning for bærekraftig utvikling

23 Tett på realfag DNS & eksterne

24 Erfaringer i Den naturlige skolesekken SAMARBEID OM HVA OG MED HVEM

25 Bygg broer ikke begrensninger! SOSIAL STRUKTUR KULTURELL MENNESKELIG POLITISK Samfunnets kapital NATUR&MILJØ BYGG & INRASTRUKTUR BEDRIFT & TEKNOLOGI

26 Mange muligheter, men -Hvilke områder og tema egner seg til samarbeid? -Hvem er det aktuelt å samarbeide med? -Hva kan aktører bidra med? -Hva er utbyttet av dette for elev, læreren og aktøren selv?

27 Evaluering i Den naturlige skolesekken 2015 SAMARBEID MED EKSTERNE

28 Effekt av DNS: eksterne Tverrfaglig undervisning Bruk av ulike læringsarenaer Bruk av ekstern aktører Utforskende undervisning Vektlagt i skolens prosjekt 88, ,5 78 Økt kompetanse i DNS 72,3 85,5 77,3 83,6 Fører til i annen undervisning 68,6 75,5 71,1 54,8

29 Samarbeid mellom skoler og eksterne i DNS HVEM (noe til i stor grad) «I hvor stor grad bidro disse eksterne aktørene inn i skolens DNS-prosjektet» Frivillige organisasjoner Museer, vitensentre Lokale bedrifter Universitet/hø gskole Lag/foreninger Kommunen (Miljørådgiver, byplanlegger osv.) Statens Naturoppsyn (SNO) Nasjonalparks entre/våtmark sentre Series5 21,3 19,5 38,3 20,2 23,9 22,6 12,6 10,7 29,6 Andre

30 Samarbeid mellom skoler og eksterne i DNS HVA «Hva bidrog ekstern aktør med i skolens DNSprosjekt» Foredrag Feltarbeid/ Innsamling av biologisk materiale Guiding/veiled ning Friluftsliv Fysisk aktivitet Innsamling av data (for eksempel værdata, støymålinger) Tilhørere til presentasjon av elevens produkter Intervjuobjekt er for elevene 57,2 51,6 70, ,5 28,3 20,8 25,7

31 Samarbeid mellom skoler og eksterne i DNS UTBYTTE (1) «Velg ut den aktøren som bidro mest inn i skoens DNS-prosjekt og vurder følgende» Mtiverende for skoleledelsen Motiverende for hele lærerkollegiet Motiverende for elevgruppen Økte kompetansen på lokale forhold for hele lærerkollegiet Knyttet skolen nærmere lokale forhold 34 35,2 76,7 32,7 62,3

32 Samarbeid mellom skoler og eksterne i DNS UTBYTTE (2) Samarbeid med ekstern aktør har bidratt til for deg som lærer øke motivasjonen din for å undervise øke variasjonen i undervisningen din øke kompetansen din for å undervise 10 0 i liten grad2 2 3 i stor grad N/A

33 Avklare forventninger

34

35

36

37 Hvordan kan et møte med skolen være? Gården som klasserom Lusetjern Miljøskog

38 Erfaring og praktisk aktivitet nødvendig, men ikke nok Gården som klasserom

39 Det endret vår praksis

40 Gården som klasserom Gården tok kontakt å tilbød en ferdig pakke. Møte med lærer og klasse i forkant for å avklare forventningene. En dag i uka på gården i fire uker med tilrettelagt for og etterarbeid. Flerfaglig og forankret i læreplanen Lærene var positive og ga uttrykk for at dette ville de prioritere

41 Forarbeid og kunnskap kan skape forventning og engasjement

42 Leseoppdrag om grisen Grisen liker å leve alene. Les påstandene under før du leser boka Griseboka mi. Spør hvis det er noen ord i påstandene du ikke er helt sikker på. Hvis du er Enig i påstanden, skriver du en «E» foran den. Hvis du er Uenig i påstanden, skriver du en «U» foran den. Så kan du lese boka. Etter at du har lest, går du tilbake til denne siden og ser om du har skiftet mening. Du kan streke under i teksten når du finner en forklaring til påstandene. Gjør deg klar til å forklare hvordan du har tenkt. Purka har mange ulike gryntelyder som forteller grisungene hva de skal gjøre. Griser kjenner hverandre igjen når de ser hverandre. Du kan se på halen til grisen om den er fornøyd eller ikke. Grisen er veldig grisete og urenslig. Purka har mellom spener. Grisungene har en fast spene. Grisungene legger på seg ca 100 kg på fem måneder.

43 Skoleledere, lærere og elever var fornøyd, men. Det ble brukt mye mindre tid enn forventet på for og etterarbeid i klasserommet på de fleste skolene. Ny organisering, klassene besøker gården annenhver uke og får ryddet mer tid til for- og etterarbeid.

44 Saueklipping og arbeid med ull Bidrag fra ekstern aktør: Inviterer til saueklipping Kunnskap om sau, ull og behandling av ull. Låner ut karder. Skolens ansvar: Oppfølging og bearbeiding av ulla Ved å bytte fra vår til høst klipping, klarte skolene å følge opp.

45 Kortreist mat med kjøkkenhage og lam Hvor enkle går det an å lage gode opplegg? Hva er det optimale omfanget i følge den eksterne aktøren? Hva er det realistiske omfanget i forhold til skolen? Hvordan kan dette møtes?

46 Se muligheter flere aktører inn i samme prosjekt? Hvem: Lokal slakter Om hva? Partering av dyr Utbytte: Bearbeiding av mat, kortreist mat, anatomi og fysiologi

47 Eksterne aktører

48 Tips for samarbeid mål, rammer & kompetanse Mål og rammer Definere hovedmålene for skoleprosjektet Formulere tydelige mål for alle samarbeidspartnere Klargjøre rammene for samarbeidet Kompetanse Kartlegge hvilken kompetanse ulike samarbeidspartnere kan bidra med (tenk over din egen og ev andres) Avklare nivået til elevene på forhånd Finne ut om elevene kan bidra med kunnskap tilbake til samarbeidspartneren (dere) Skolens behov i sentrum!