Faglig samarbeid og vurdering av undervisning for bærekraftig utvikling. Nettverkssamling 11. mars 2015

Transkript

1 Faglig samarbeid og vurdering av undervisning for bærekraftig utvikling Nettverkssamling 11. mars 2015

2 Program 10:00 10:30 Velkommen og Praktisk informasjon (evaluering,utlysning,rapportering,formidling og forankring) 10:30-11:30 Faglig samarbeid i undervisning for bærekraftig utvikling 11:30 12:30 Lunsj 12:30-13:00 Kompetanser for bærekraftig utvikling 13:00-14:00 Forelesning: Fra start til mål: Hva vet vi fra forskning om læringsprogresjon innen utforskende arbeidsmåter i naturfag? Førsteamanuensis Birgitte Bjønness, NMBU 14: Progresjon og vurdering av kompetanser for bærekraftig utvikling. Arbeid og veiledning på eget skoleprosjekt 16:00 16:30 Oppsummering

3 Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter og miljømyndigheter, Naturfagsenteret, regionkontakter, skoleeiere, skoleledere og lærere Fem skolebesøk Observasjoner Samtaler med lærere og elever Spørreundersøkelser Alle lærere skoleårene og (n=192, digitalt) Alle elever i inntil 3 klasser ved 30 skoler (n=667, penn og papir) Dokumenter, rapporter og evalueringer

4 I evalueringen ble NIFU bedt om å ta for seg følgende områder: 1. Organisering: Har DNS en hensiktsmessig organisering med hensyn til oppgavene prosjektet skal ivareta? 2. Kompetanseheving av lærere: Hvor godt har DNS lykkes med å bidra til kompetanseheving av lærere? Og hva kjennetegner gode tiltak for kompetanseheving av lærere ved bruk av DNS? 3. Utdanning av miljøbevisste elever: Har DNS bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som forstår bærekraftig utvikling? Har DNS bidratt til å motivere for læring? Hva kjennetegner gode læringsprosjekter for elevene ved bruk av DNS? 4. Kunnskapsløftet: Har DNS bidratt til å implementere Kunnskapsløftet? Rapporten ligger her:

5 1. Organisering: Har DNS en hensiktsmessig organisering med hensyn til oppgavene prosjektet skal ivareta? Positivt hovedinntrykk Samarbeidet med regionkontaktene Faglig kvalitet i oppfølging av skoler Natur- og friluftsorganisasjoner Ikke blant informantene Begrenset rolle i prosjektet Skolenes rapporteringer til Naturfagsenteret Nyttige for kvalitetssikring og synliggjøring av prosjektene Forankring av prosjektet Sterkest på lærernivå

6 Fra NIFUs evaluering: Skolenes rapporteringer til Naturfagsenteret er Nyttige for kvalitetssikring og synliggjøring av prosjektene 66 % av lærerne er positive til at «Rapporteringen til Naturfagsenteret har bidratt positivt til kvaliteten i prosjektet

7 Fra NIFUs evaluering: Forankring av prosjektet Sterkest på lærernivå NIFU: Sterkest på lærernivå Gjennom skolebesøk og samtaler med skoleledere kommer det frem en variasjon i hvilken grad DNS er forankret i skoleledelsen. En tydeligere forankring i skoleledelsen vil kunne gjøre prosjektet mindre avhengig av enkeltlærere, og styrke kompetansehevingen blant lærere som ikke er direkte involvert i DNS. Kommentar fra Naturfagsenteret Utfordring! Tydeliggjort i kontrakt Rektor skriver under kontrakten og sender den fysisk tilbake til Naturfagsenteret Rektor skal sette av tid ved skolen til tverrfaglig samarbeid innenfor DNSprosjektet Skolen skal formidle DNS på interne nettsider Økt formidling av prosjektene kan også føre til forankring..

8 2. Kompetanseheving av lærere: Hvor godt har DNS lykkes med å bidra til kompetanseheving av lærere? Og hva kjennetegner gode tiltak for kompetanseheving av lærere ved bruk av DNS? NIFU: Lærerne er svært fornøyd Innen bruk av praktisk, variert og utforskende undervisning Nye læringsarenaer Skolebasert kompetanseutvikling? Kompetanseheving i hovedsak på individuelt nivå eller teamnivå Samlinger i regi av DNS Viktigste tiltak for kompetanseheving

9 3. Utdanning av miljøbevisste elever: Har DNS bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som forstår bærekraftig utvikling? Har DNS bidratt til å motivere for læring? Hva kjennetegner gode læringsprosjekter for elevene ved bruk av DNS? NIFU: Ja DNS har bidratt til å utdanne slike elever Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Fokus på miljø- og fremtidsaspektet mer enn på samfunnsaspektet Prosjektene motiverer for læring På nye læringsarenaer Av «praktisk» karakter: At de får oppleve, se og arbeide praktisk med det de skal lære Gode læringsprosjekter Lærere: For- og etterarbeid, didaktisk variasjon Nøkkel: Å få utforskende undervisning til å fungere

10 4. Kunnskapsløftet: Har DNS bidratt til å implementere Kunnskapsløftet? NIFU: Mål i generell læreplan og ulike kompetansemål Elevene har lært om bærekraftig utvikling og blitt mer miljøbevisste Kompetanseheving av lærere Knytte kompetansemål til undervisningen Vektlegging av grunnleggende ferdigheter Utdanning av miljøbevisste elever Prinsipper for opplæringen Didaktisk variasjon, nye læringsarenaer, utforskende undervisning Et nødvendig bidrag Ikke gitt at bidraget hadde blitt dekket uten DNS!

11 Utlysning 2015/16 no/utlysning Sendt i e-post til alle DNSskoler Søknadsfrist 27. mars

12

13

14

15 Endring

16 Budsjettet..

17 27. mars

18 Årsrapport og formidling Presentasjon av skoleprosjektet Årsrapport m/bilder Poster på nasjonal konferanse 16. september Publisering på skolens hjemmeside Presentasjon for skolens personale

19 Årsrapport m/bilder Levers på skolelab.no. Lenke kommer. Bilder sendes til regionkontakt. Hvorfor? Kvalitetssikring Deling med andre på natursekken.no. Regionkontakt velger ut 5 prosjekter som legges ut på natursekken.no. Omfang? NB! Søknad, underveisrapport og årsrapport bygger på hverandre og følger mye den samme malen. Frist 12. juni

20 Poster Poster av skolens prosjekt til konferansen 16. sept. Plakaten henges opp på skolen i etterkant

21 Publisering på skolens hjemmeside Fra aktiviteter Skolebesøk Konferanse Logo og lenke til natursekken.no

22 Presentasjon for skolens personale

23 Skolebesøk: Oppdal videregående

24 Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling

25 Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger Vurdering Hvordan skal dissse vurderes? Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide

26

27

28

29 Hvilke fag 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 99,0% 70,0% 52,0% 49,0% 38,0% 37,0% 36,0% 12,0% 7,0% 6,0%

30 Antall Fag 30% 25% 26% 20% 15% 10% 19% 15% 16% 11% 9% 5% 0% 3% 1% 2%

31 Hvordan få frem det flerfaglige i skoleprosjektene?

32 fra dette.beskriv hvordan dere har jobbet tverrfaglig eller flerfaglig

33 Fag Kompetansemål Vg1 Læringsmål (kunnskap/ferdighet/ holdning Aktivitet/ undervisning

34 Den blå bærekraften meningsutveksling mellom fiskehjeller og oljeinstallasjoner Naturfag 2/14 s

35 Den blå bærekraften meningsutveksling mellom fiskehjeller og oljeinstallasjoner Med undervisningsopplegget «Den blå bærekraften» ønsket vi å øke elevenes kunnskaper om naturressurser og interessekonflikter knyttet til utnyttelsen av disse i og rundt Lofoten. Vi ønsket at elevene skulle bli mer bevisst på at bærekraftig utvikling ikke bare er et globalt, men også et nasjonalt og lokalt tema. Dette ble tydeliggjort for elevene gjennom tverrfaglig samarbeid og samarbeid med mange lokale eksterne aktører. Fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, geografi og naturfag var integrert i prosjektet. I innledningen jobbet vi parallelt med innføring av grunnleggende begreper i hvert av de ulike fagene. På ekskursjonene og når vi arrangerte paneldebatter var vi samla, uavhengig av hvilke fag vi hadde.

36 Den blå bærekraften meningsutveksling mellom fiskehjeller og oljeinstallasjoner

37 Fag Kompetansemål vg1 Læringsmål (kunnskap/ferdig het/holdning Aktivitet/undervisning

38 35% 30% Antall lærere 31% 25% 22% 20% 15% 10% 18% 15% 11% 5% 0% 3% >5 Number of teachers involved

39 Samarbeid på tvers av fag Hvordan samarbeide? Hvilken type faglig samarbeid?

40 Former for faglig samarbeid Det finnes ulike måter for faglig samarbeid. Det skilles gjerne mellom tverrfaglighet, flerfaglighet og kryssfaglighet (figur 2). Et nyere begrep er transfaglighet som dreier seg om tverrfaglig kunnskapsutvikling i samarbeid med samfunnsaktører utenfor skolen.

41 Monofaglighet Dette begrepet brukes innenfor rendyrkede fagområder hvor målet som settes, er rent faglig. Undervisningen handler om selve faget og fagets egenart og det foregår ikke samarbeid med andre fagdisipliner.

42 Kryssfaglighet (lån av andre fags begreper og metode) Er undervisning innenfor et fag, men undervisningen belyser fenomen fra et annet fags ståsted, ved å låne metoder og perspektiver fra andre fagdisipliner. Eks: Naturfag Mangfold i naturen 10.trinn observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner

43 Flerfaglighet (parallelle begrep på samme problem) Beskriver en undervisning som omfatter en kombinasjon av ulike fags tilnærminger til samme problem eller fenomen, enten parallelt (samtidig) eller serielt, der fagene avløser hverandre etter tur, uten nevneverdig samordning eller overordnet integrasjon. Eks:

44 Flerfaglig undervisning for bærekraftig utvikling

45 Tverrfaglighet (utvikling av felles begreper og metoder) En undervisning som innebærer en integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag. Eks:

46 Tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling Chemistry Physics Biology Norwegian English Social science

47 Hvilken type faglig samarbeid har dere? Hvordan drar dere nytte av hverandres faglige kompetanse? Gi 2 tips på hvordan få til tverrfaglig/flerfaglig undervisning for bærekraftig utvikling

48 Tips for faglig samarbeid Planlegg i god tid God kommunikasjon mellom ulike lærere og fag Storyline kan være utgangspunkt- der de ulike fagene og fag-lærere knyttes til Gi alle eierskap Løse opp timeplanen Tema som utgangspunkt deretter knytte sammen med kompetansemål

49 Former for faglig samarbeid Det finnes ulike måter for faglig samarbeid. Det skilles gjerne mellom tverrfaglighet, flerfaglighet og kryssfaglighet (figur 2). Et nyere begrep er transfaglighet som dreier seg om tverrfaglig kunnskapsutvikling i samarbeid med samfunnsaktører utenfor skolen.

50 Transfaglighet Denne formen for undervisning betegner en ny form for samfunnsmessig kunnskapsutvikling som bringer samfunnsaktører inn og forener tverrfaglighet med et aktivt brukerperspektiv (Gibbons et al 1994, Nowotny 2004).

51 Kompetanser for Bærekraftig utvikling? Hva slags eller hvilken kompetanse skal elever som avslutter Vg1 ha innenfor bærekraftig utvikling? Eller: Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger forventer du at dine elever har etter endt prosjekt? og Kan vi definere noen grunnleggende spørsmål som (be)viser kompetanser for bærekraftig utvikling?

52 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)

53 Snøhetta området som læringsarena Med bakgrunn i de siste års konflikter i Snøhetta-området ønsket Oppdal videregående skole å videreutvikle et undervisningsopplegg i elevens nærmiljø om bærekraftig naturforvaltning med spesielt fokus på Snøhetta-området. Undervisningsopplegget har som mål å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte.

54 Snøhetta området som læringsarena

55 Elevene skal tilegne seg kunnskap innen biologisk mangfold, spesielt arter i høyfjellet bærekraftig utvikling friluftsliv feltarbeid klimaendringer lokale jakt-tradisjoner naturforvaltning Elevene har dannet seg egne meninger om rovdyrproblematikken fått gode fellesopplevelser og erfaringer med naturen fått økt forståelse for tidligere generasjoners respekt og bruk av naturens ressurser blitt engasjert i natur og rovviltforvaltning koblet til eget nærmiljø blitt mer motivert til å bli kjent med naturen og nærmiljøet Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal lære seg å praktisere friluftsliv samarbeide (på flere nivå) vurdere tiltak for bærekraftig naturforvaltning beskrive rovdyrproblematikk i fortid-nåtid-framtid diskutere rovdyrforvaltning med andre diskutere ulike interesser i et fjellområde gjennomføre feltarbeid? HANDLINGSKOMPETANSE

56 Handlingskompetanse Elevene skal kunne 1. gjøre rede for historien i fortid-nåtidframtid for Snøhetta-området 2. observere og gjennomføre feltarbeid i et naturområde for å forstå hva bærekraftig utvikling betyr for det lokale fjellområdet og hva som påvirker arter i høyfjellet. 3. reflektere over hvilke utfordringer menneskelig aktivitet medfører for arter i høyfjellet og kunne debattere hva som konkret må til for å forvalte naturen på en bærekraftig måte.

57 Vurdering Vurdering av elevene: Elevene får underveisvurdering fortløpende gjennom forberedelser, ved gjennomføring av turen (ansvar, deltakelse, samarbeid, holdninger) og etterarbeidet. Elevene får karakter på skriftlig rapport og muntlig framføring. Spørreundersøkelse til elevene? Vurdering av opplegget: Lærere oppsummerer resultatet etter at elevenes arbeid er gjennomført. Elevene får komme med tilbakemeldinger på opplegget gjennom en spørreundersøkelse?

58 Formuler 3 kompetanser i BU du vil at elevene dine skal sitte igjen med: 10 min

59 PROGRESJON OG VURDERING AV KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

60 Progresjon: Hva snakker vi om? I min egen undervisning eller prosjekter innenfor et klassetrinn På egen skole gjennom alle klassetrinnene I læreplanens formuleringer

61 Hva skal «sluttproduktet være»? For å kunne planlegge for progresjon, må si først avgjøre: Hva slags eller hvilken kompetanse skal elever som avslutter grunnskolen eller Vg1 ha innenfor bærekraftig utvikling?

62 Sluttkompetanser etter Vg1? tilegne seg kunnskaper om hva bærekraftig utvikling innebærer på ulike områder utvikle forståelse for at prinsippene for BU er relevante for sine egne og andres liv utvikle ferdigheter som er nødvendig for å delta i beslutningsprosesser som tjener BU verdsette prinsipper for bærekraftig utvikling for velvære i sitt eget liv og i andres liv og for vårt samfunn, økonomi og vår eksistens totalt

63 Sluttkompetanser (2) gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket eller påvirker et naturområde undersøke og analysere ulike interessegruppers syn på påvirkninger i naturen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner foreslå og argumentere for hvordan enkeltindivider og samfunnet kan bidra til en mer bærekraftig utvikling

64 Sluttkompetanser (3) reflektere over egne handlinger, og kommunisere egne muligheter for å bidra til et bærekraftig samfunn ved å sette opp sitt eget økologiske fotavtrykk og sitt eget økologiske håndavtrykk bli bevisst at de som individ har et medansvar for å utvikle et bærekraftig samfunn og derigjennom utvikle engasjement for å bidra til en bærekraftig framtid

65 Tips til tverrfaglig samarbeid? Ikke skape merarbeid Finne og tydiliggjøre felles tema for ulike fag Definere felles sluttkompetanse Forankre I ulike læreplaner Forslag til hvordan ulike fag kan bidra som utgangspunkt for samarbeid Felles pedagogisk plattform feks samarbeidslæring Fellestid skriftlig fastsatt I plan Støtte fra ledelsen Sette av tid I fellestid (kontraktfestet) Diskutere felles vurdering og karaktersetting Felles elevprodukt som vurderes og karaktersettes I ulike fag av ulike lærere Lærere som elever I prosjektet pilotering Presentasjon/dele I fellestid Sette av tid til gjennomføring festet I årshjul Øke eierskap ved å invitere med andre lærere på ekskursjon/studiebesøk etc.

66 Vurdering i UBU

67

68

69 Vurderingsverktøy Wiki Digitale responssystem

70 Kryss-skjema Vurderingsverktøy Kunnskap Holdninger Ferdigheter Test/ prøve Håndavtrykk Handlingskompetanse (Kunnskap+Holdninger+F erdigheter)

71 ANSWER/64660.HTML