Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar per.steinsholt@bioforsk.no Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene april til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. Middeltemperaturen mai-september ligger på normalen for Ås og Værnes. På Apelsvoll og Landvik var det litt varmere enn normalt mens det på Særheim var litt kjøligere enn normalt i middel for veksttiden. April var noe varmere enn normalt i alle områdene mens mai var noe kjøligere enn normalt i de fleste områdene. Juni har temperaturer rundt det normale på Østlandet. På Sør-Vestlandet var det noe kjøligere enn normalt, mens Midt-Norge hadde en varm juni. Julitemperaturen lå over det normale i alle disse jordbruksområdene, og det var spesielt varmt i Midt-Norge. August var også relativt varm, og septembertemperaturen ligger nær det normale for alle stasjonene. Nedbøren i første del av veksttiden lå på det normale for Østlandet. I juli, august og første del av september kom det betydelig mer regn enn normalt. Sørlandet og Sør-Vestlandet var preget av sterk tørke både i mai og juni. Spesielt på Jæren var det meget tørt i juni. Siste del av veksttiden lå nedbøren over det normale også i disse områdene. Midt-Norge hadde gode fuktighetsforhold det meste av veksttiden. I september kom det lite regn i denne landsdelen. ene for korn Østlandet Etter et svært så skuffende kornår i 2009 så ble 2010 mer et normalår for kornet. Mye nedbør i første del av høsten i 2009 ga vanskelige forhold for etablering av høstkorn til rett tid. Det ble sådd mindre høstkorn og en del av høstkornet ble sådd seint. Vinteren var stabil med snødekke over hele området det meste av tiden. Selv om det i januar og februar var svært kaldt så isolerte det porøse snødekket godt, og det var tien mark under snøen. Høstkornet overvintret derfor greit selv om en fikk en del skade av snømugg enkelte steder. Dette var tydelig verst der det var sådd tidlig uten pløying og uten sprøyting mot overvintringssopp. Seinere sådd høstkorn overvintret også nokså bra, men noen tørre, kjølige perioder på våren gjorde at veksten kom seint i gang. Regn og god temperatur i slutten av mai gjorde at veksten tok seg opp i mange høstkornåkre selv om de i utgangspunktet så dårlige ut. En del høstkornåkre ble tatt opp og sådd med vårkorn. På Sør-Østlandet ble en god del av vårkornet sådd i slutten av april, og noen var ferdig med såingen før en fikk regnvær og avbrekk i våronnarbeidet i månedsskiftet april/mai. En fikk flere slike avbrekk utover i mai, både på Sør-Østlandet og Nord-Østlandet, selv om den samlede nedbøren i mai lå på det normale. På Nord-Østlandet og i høyereliggende områder ble det enkelte steder meget sein våronn, og en del av kornet ble sådd under fuktige og mindre gunstige forhold. Fuktighetsforholdene og spireforholdene for kornet som var sådd før 20. mai var imidlertid gode. Det ble en del gulning i byggåkrer som ble sådd under ugunstige forhold, men relativt gode vekstforhold i juli gjorde at de delvis tok seg opp igjen. Mange regnværsdager i både august og september gjorde innhøstingen vanskelig og førte til at mye av både høsthveten og vårhveten ble klassifisert som fôrkorn. Noe som karakteriserte været på Østlandet i 2010 var svært mange dager med nedbør i juli og august og relativt få dager med middeltemperaturer over 20 grader. Mange stasjoner hadde ingen eller bare noen få dager med middeltemperaturer over 20 grader, mens en normalt kan ha 5-10 dager om sommeren med slike temperaturer. Disse forholdene var sikkert årsak til at modningsprosessen gikk seint.

3 Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2010 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned April 3,5 2,3 5,3 4,1 6,2 5,1 5,9 5,1 4,8 3,9 Mai 8,8 9,0 9,8 10,3 10,4 10,4 7,6 9,5 7,6 9,4 Juni 13,6 13,7 14,2 14,8 15,1 14,7 11,1 12,5 10,8 12,6 Juli 16,3 14,8 16,9 16,1 17,0 16,2 15,0 13,9 15,8 13,9 August 14,3 13,5 15,4 14,9 15,9 15,4 14,5 14,1 14,8 13,4 Sept. 9,2 9,1 10,5 10,6 11,7 11,8 11,8 11,5 9,9 9,8 9 Mai sept. 12,4 12,0 13,4 13,3 14,0 13,7 12,0 12,3 11,8 11,8 Tabell 2. Nedbør for månedene april september 2010 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned April Mai Juni Juli August Sept Mai sept Både bladminerflue og lus var til stede i kornåkrene på Østlandet i 2010, men skaden var ikke stor, og det var få som behandlet åkrene mot disse skadegjørerne. Det var gode vekstforhold i både juni og juli, og det gir mindre skade av bladminerflua. Det var heller ingen lange tørre og varme perioder som er gunstig når det gjelder oppformering av lus. Mye nedbør og mange dager med nedbør skulle tilsi sterke angrep av bladflekksjukdommer i bygg og hvete. Det var relativt lite angrep av bladflekksjukdommer til å begynne med, men utover i august tiltok angrepene, spesielt i åkrer uten pløying og ensidig dyrking. Forsøkene med soppsprøyting viser store avlingsutslag. Situasjonen ble likevel ikke så ille. Dette skyldes sikkert god oppfølging av dyrkerne med soppbehandling. I noen mottakelige hvetesorter fikk en mjøldoggangrep, men de fleste frodige åkrene ble behandlet med soppmidler, og det ga god sjukdomskontroll. Fusarium og mykotoksiner har hatt stor oppmerksomhet de siste årene. Situasjonen i 2010 ser ut til å være bedre enn foregående år. Det er færre partier med DON-verdier over 3000 µg i havre i år, men det ser ut til å være noe mer DON i hveten dette året selv om de fleste partiene ligger under grensen som aksepteres til mat og fôr. Midt-Norge En lang, kald vinter med mye tele, etterfulgt av en kald og fuktig vår, gav sein våronn i Midt-Norge. Med store nedbørsmengder i mai (tabell 2) og få nedbørsfrie dager gikk opptørkinga av jorda seint, og mye våronnarbeid ble nok gjort under litt for fuktige forhold. Det medførte en del strukturskader, og med vedvarende mye nedbør også utover i juni, ble resultatet etter hvert mange gulflekkete kornåkre der plantene led både av oksygen- og nitrogenmangel. I flere områder gikk det ut varsel om behov for tilleggsgjødsling for å prøve å bøte på skaden. Med en middeltemperatur som lå nesten 2 C under normalen både i mai og juni (tabell 1) gikk både rotutvikling og omdanning av organisk materiale i jord og husdyrgjødsel sakte. Mange økologiske kornåkre fikk derfor en ekstra tøff start. Først i månedsskiftet mai/juni passerte jordtemperaturen i 10 cm dybde på

4 10 Kvithamar 10 C. Det lille arealet av høsthvete som man rakk å så før regntida satte inn i begynnelsen av september i fjor hadde overvintret bra, og ettersom høsthveteplantene hadde utviklet et visst rotsystem høsten før, led de ikke like mye under den kalde våren/ forsommeren som vårkornet. Til tross for kornåkrenes dystre utseende i juni, så viste plantene nok en gang sin utrolige evne til å hente seg inn igjen da forholdene bedret seg utover i juli. Høy temperatur og fuktighet gav drivende vekstforhold. Det var imidlertid store lokale variasjoner i nedbørsmengde, så enkelte steder ble nok også juli måned i overkant fuktig. Varmt og fuktig vær skulle tilsi at bladflekk-sykdommene fikk gode forhold til å utvikle seg, men angrepene ble likevel ikke så veldig sterke. Det ble observert en del bladminéring på plantene i juni, men skadene var ikke så store at det ble nødvendig å sette inn bekjempingstiltak. På grunn av de vanskelige værforholdene i starten av vekstsesongen fikk ugraset gode utviklingsforhold, og kveka ble et ekstra stort problem i mange kornåkre i år. Både august og september var tørrere enn normalt og gav gode modnings- og innhøstingsforhold. Det var lite legde i åkrene, og flere steder var kornet tørt nok ved tresking til at det kunne kjøres rett fra åkeren til mølla. Avlingsnivået varierte imidlertid mye både mellom områder og innenfor områder, avhengig av jordsmonn. Områder med mye sandjord, som Namdal og Frosta, rapporterte om høye avlinger, mens avlingene på den mer leirholdige, tunge jorda var dårligere og hadde lav hektolitervekt og tusenkornvekt. Totalt sett kan vi likevel konkludere årets vekstsesong med at det gjennomsnittlige avlingsnivået for Midt- Norge ble over middels også i år, til tross for en sein og vanskelig start. Sør-Vestlandet Våronna kom til vanlig tid i slutten av april, og en fikk en lang og kald forsommer som etter hvert ble meget tørr. Kornet klarte seg tross alt tålig bra da en fikk dyp rotutvikling, men vanning i den tørre perioden ga nok bra avlingsutslag. Mye regn i juli og august og normale temperaturer førte til bra vekst på ettersommeren, men det ble sein tresking. Sein høst og mye skiftende vær med daglige regnbyger gjorde innhøstingen vanskelig. ene for potet Østlandet Settetida ble seinere enn normalt i de største potetområdene. Nedbør i flere omganger midt i mai heftet arbeidet, og de siste potetene ble ikke satt før i juni måned. Oppspiringa gikk greit under gunstige temperatur- og nedbørsforhold, og det var ingen forsommertørke. I vårt største potetdistrikt, Solør, kom det mye nedbør i hele juni, særlig i første halvdel. Forholdene for kjemisk ugraskamp var stort sett gode innimellom regnværsdagene. Hyppinga måtte også gjøres mellom regnværene, på noen tørre, varme dager i slutten av juni. Høy temperatur og jevn tilgang på nedbør satte fart i potetåkrene utover i juli. På Apelsvoll ble poteten vannet bare en gang denne sommeren. Det ble registrert nedbør i ca. 20 dager i juli, og disse var jevnt fordelt utover i måneden. Store deler av Østlandet hadde mer enn 100 mm nedbør i juli. Dette ga tørråtevarsler fra månedsskiftet juni/juli og ut august i store deler av Østlandet. I Mjøsområdet kom varslene noe seinere. Stor innsats på gode dager med godt sprøyteutstyr holdt tørråten under kontroll hos de fleste. Etter en sein start på vekstsesongen utviklet avlingene seg bra i godt grovær utover sesongen. I begynnelsen av innhøstingsperioden, fram til ca. 1.september, var det rå jord og stadig påfyll av nedbør. Dette ga vanskelige høsteforhold, særlig på tung jord. Noen dager først i september var tørre, men det ble stadige avbrudd i høstinga på grunn av nedbør fram til månedsskiftet september/oktober. Mye høsting måtte derfor gjøres i oktober. Det kom heldigvis ingen frostnetter, så avlingene ble bedre enn i 2009, som var et meget dårlig avlingsår. Kvalitetsfeilene som dominerte i 2010 er grønne knoller, mekaniske skader og skurv. Graveprøver i regi av GPS (Grøntprodusentenes Samarbeidsråd) høsten 2010 viste en avlingsnedgang på landsbasis på ca. 6 % sammenlignet med de 7 siste årene, og 8 % bedre enn i På Østlandet viste prøvegravingene samme avling som de siste 7 årene i vårt største potetdistrikt Solør-Odal, 3 % mindre i Mjøsområdet og 5 % mer i Oslofjordområdet. Beholdningsregistreringene pr. 1.november viser at det er betydelig mindre matpoteter på lager i 2010 enn de to foregående år, men mer industripoteter enn i Dog er det en nedgang i industripotet-

5 kvantumet i forhold til Her må tas i betraktning at potetarealet ble redusert med ca daa fra 2008 til 2009 og ytterligere ca daa fra 2009 til Samtidig er den en overgang fra dyrking av matpotet til industripotet. Tørråten kom tidlig og var årsak til større problemer enn vanlig. Det er ei utfordring å få gamle Pimpernelprodusentar til å sprøyte med korte nok intervall på nye sortar med dårlig resistens, sitat seniorrådgiver Jon Olav Forbord. 11 Tidligpoteter på Østlandet Det ble et meget godt år for tidligdyrkerne. Sesongstarten var tidlig. Både avlinger, kvalitet og pris var bra. Sør-Vestlandet Fra Jæren rapporteres om et unormalt år i Våren var lang og kald etter en tilsvarende lang, kald vinter. Men potetene ble satt til normal tid. Forsommeren ble også kaldere enn normalt, og tørrere. Det positive var at tørråten også ble forsinket. Det er ikke observert tørråte på pakkeriene denne høsten. Det var gode vekstvilkår i juli og august, men vekstsesongen som helhet ble forsinket med 1-2 uker. Og fuktighetsforholdene forsinket høstinga. Det var mye skiftende vær, og noen poteter ble aldri tatt opp på Jæren i følge seniorrådgiver Arne Vagle. Graveprøvene for GPS ca. 1. september viste en avling som var 4 % lavere enn gjennomsnittet for de siste 7 årene. Midt-Norge Fra Trøndelag rapporteres det som normalt om et unormalt år. Potetsettinga var seinere enn på mange år. Kald og blaut jord ga dårlig knollutvikling og ujamn vekst. Juni var kaldere enn normalt, men juli og august var varmere. Avlingene ble mindre enn vanlig, men kvaliteten ganske bra. Det var god temperatur i vekstavslutninga, og i begynnelsen av oktober. Det ble da mulig å høste det aller meste under bra forhold. Graveprøvene for GPS i månedsskiftet august/ september viste en avling som var 13 % lavere enn gjennomsnittet for de 7 siste årene. Nord-Norge Våronna ble forsinket på grunn av svært mye tele, ekstra nedbør og lite sol. Det fortsatte med lite sol i juli og august, og lav jordtemperatur med følgelig dårlig plantevekst. Og som ikke det var nok kom frosten midt i august. Riset frøys helt ned, og for mange produsenter ble det et tilnærmet null-år i store deler av Troms i følge rådgiver Kristin Sørensen. Lenger sør i landsdelen kompenserte en god september noe av den dårlige sommeren, og det ble akseptable potetavlinger. Graveprøvene for GPS først i september i Troms viste en avling på kg/daa med % under 37 mm knollstørrelse. Det er bare 45 % av gjennomsnittet for de 4 foregående årene.