Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Vær og vekst 2012 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. I tabellene har en også tatt med tallene for mars da været i mars var nokså spesielt i For Østlandet og Sørlandet lå middeltemperaturen i mars hele 5-6 grader over det normale. Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde også temperaturer godt over det normale. For alle stasjonene i tabellen var middeltemperaturen i mars høyere enn middeltemperaturen i april. I tillegg var mars svært nedbørfattig på Østlandet og Sørlandet. Det førte til at jorda var våronnklar i slutten av mars og i begynnelsen av april mange steder i disse områdene. Mange var ikke klare til å starte våronna, og det var også usikkerhet om det var riktig å starte så tidlig. Det gjaldt både kornsåing og tidligproduksjon av potet og grønnsaker. Det ble sådd en god del korn i slutten av mars og begynnelsen av april både på Sør- og Nord-Østlandet. I Trøndelag kom det meget store nedbørmengder i mars. Middeltemperaturen for mai-september ligger nær ved eller litt under normalen for stasjonene i tabellen. Det som særpreger vekstsesongen 2012 er en kjølig juni i Sør-Norge og spesielt på Østlandet. På Ås lå middeltemperaturen i juni nær 2 grader under normalen. Det var få dager med skikkelig sommervarme. På Apelsvoll var det kun 2 dager med maksimumstemperatur så vidt over 20 grader. Juli var også kjøligere enn normalt på Østlandet og Sørlandet. De andre månedene i veksttiden hadde middeltemperaturer litt over eller nær det normale. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2012 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned Mars 4,0 2,5 4,9 0,7 6,8 1,0 5,3 2,4 3,8 0,1 April 3,0 2,3 4,2 4,1 5,2 5,1 5,0 5,1 3,2 3,9 Mai 10,0 9,0 11,4 10,3 11,8 10,4 9,3 9,5 8,3 9,4 Juni 12,1 13,7 12,9 14,8 12,9 14,7 11,1 12,5 11,8 12,6 Juli 14,5 14,8 15,5 16,1 15,7 16,2 13,6 13,9 14,1 13,9 August 14,1 13,5 15,4 14,9 15,8 15,4 14,8 14,1 13,9 13,4 Sept. 9,7 9,1 10,4 10,6 11,6 11,8 10,9 11,5 9,4 9,8 Mai sept. 12,1 12,0 13,1 13,3 13,6 13,7 11,9 12,3 11,5 11,8

3 Tabell 2. Nedbør for månedene april september 2012 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned Mars April Mai Juni Juli August Sept Vekstforhold Mai sept Mange vil nok se tilbake på vekstsesongen 2012 som en regnsommer, men ser en på nedbøren i hele vekstperioden så ser en at nedbørtallene ikke avviker så mye fra middeltallene Her er forholdene imidlertid variert både for de ulike månedene og landsdelene. På Nord-Østlandet kom det lite nedbør i mars og april. Selv om mai hadde litt mer regn enn normalt så ble det en tørr periode da juni hadde lite nedbør. Juli og august hadde mer regn enn normalt mens september var tørrere enn normalt. Sør-Østlandet hadde mer regn enn det normale i de fleste vekstmånedene. Sørlandet hadde mye regn i april og juni mens mai og juli var tørrere enn det normale. Sør-Vestlandet hadde mer normale og jamne nedbørsforhold. Juni hadde relativt lite regn mens det kom mye nedbør i september. I Midt-Norge kom det lite regn i mai og august. Fordampingstallene fra Kise viser mindre fordamping enn normalt for alle månedene unntatt mai. Særlig juni og juli hadde mindre fordamping enn normalt, og det har sin årsak i svært få virkelig varme dager i disse månedene. Vekstforholdene for korn Østlandet Høsten 2011 hadde store nedbørmengder og svært vanskelige høsteforhold på Østlandet. Forholdene for såing av høstkorn var enda vanskeligere, og det ble sådd svært lite høstkorn denne høsten. Nedgangen i rugarealene var noe mindre enn høsthvetearealene da rugen fortsatt dyrkes mest på sandjord. En relativ tørr seinhøst og stabile overvintringsforhold ga lite utgang. Snøen forsvant tidlig, og mars var mye varmere enn normalt. Da det heller ikke var noen kuldeperiode i april så fikk høstkornet en grei start, men det ble nok for tørt i en periode mot slutten av april på Nord-Østlandet. Det er få som tenker på vanning av høstkorn på dette tidspunktet. På Nord-Østlandet ble det behov for vanning på nytt i juni. De tørre forholdene på Nord-Østlandet på forsommeren gjorde at en fikk mindre press av bladflekksjukdommer. De få åkrene på Sør-Østlandet hadde gode vekstforhold og normalt sjukdomspress og ga normale avlinger, men arealene var som nevnt meget små. Det spesielle med våren på Østlandet var en svært nedbørfattig og meget varm mars. Særlig slutten av mars var varm, og jorda ble våronnklar mange steder både på Sør- og Nord-Østlandet. Det ble sådd en del arealer, men mange var ikke klare til å starte våronn, og det var usikkerhet om det var riktig å så kornet så tidlig. Det er lett å si i ettertid at det hadde vært en fordel med mer kornsåing den første uken i april (påskeuken). Utover i april og første del av mai kom det nedbør med jamne mellomrom som gjorde at våronna ble oppstykket og delt. Mot slutten av mai ble det en lengre periode med meget varmt og fint vær og mye korn kom i jorda. Våronna på Østlandet strakte seg således over to måneder. Junitemperaturen lå

4 10 1,5 til 2,0 grader under det normale, og det var få dager med maksimumstemperaturer over 20 grader. På Nord-Østlandet var det lite nedbør, og det var vanningsbehov flere steder i kornet som var sådd tidligst. Juli og første del av august hadde stort nedbørsoverskudd, og mange fryktet en reprise på den svært vanskelige høsten Været i siste del av august og store deler av september var relativt tørt og varmt og en fikk flere fine høstedager i denne perioden. Forholdene var best på Nord-Østlandet. Kornet som var sådd i slutten av mai ble imidlertid meget seint modent, spesielt vårhvete og havre som var sådd seint. I slutten av september og begynnelsen av oktober kom det mye og ofte regn, særlig på Sør- Østlandet, og det sist sådde kornet ble høstet under vanskelige forhold med til dels meget høyt vanninnhold. Tørkeutgiftene ble dermed høye mange steder, og det er levert mye korn med høyt vanninnhold. Det var lite problem med innsekter i 2012, og heller ikke mjøldogg ble noe særlig problem. Det var imidlertid mye og ofte nedbør, særlig i juli, slik at bladflekksjukdommene fikk gode muligheter. Her var nok Sør-Østlandet mest utsatt i og med at det var mindre nedbør på forsommeren på Nord-Østlandet. Etter flere år med mye nedbør i vekstsesongen har en de siste årene fått tydelig sterkere angrep av rotdreper eller andre sopper i fotsjukekomplekset, spesielt i hvete. Det var mye nedbør i en del måneder også i 2012, men situasjonen på området synes noe bedre dette året enn i En må imidlertid ha stor oppmerksomhet på fotsjuke sjukdommene og i størst mulig grad velge vekstskifte som gir mindre risiko for angrep. Også når det gjelder mykotoksiner ser det ut som om forholdene er en del bedre enn det foregående året. Høsten på Østlandet var langt tørrere og bedre enn fjoråret, og det ga langt bedre muligheter for såing av høstkorn. Det er sådd mye større arealer enn høsten 2011, men arealene er likevel langt mindre enn det omfanget en hadde for 4-5 år siden. Midt-Norge Vinteren 2011/12 var gjennomgående mild i Midt- Norge, og høstkornet overvintret greit. Våronna lå i utgangspunktet an til å starte til normal tid, med lite tele i jorda og en veldig mild mars måned. Som Tabell 1 viser, lå middeltemperaturen på Værnes hele 3,7 ºC over normalen i mars. Men i påsken slo vinteren tilbake og dekket mye av det midt-norske landskapet med ny snø. Det resulterte i at man innenfor et lite geografisk område kunne se store forskjeller i tidspunkt for våronn, ut fra forskjeller i jordsmonn, hellingsretning og høyde over havet på de aktuelle skiftene. En nedbørsperiode i månedsskiftet aprilmai satte en midlertidig stopp for våronna i mange områder og forlenget dermed våronnperioden ytterligere. Total nedbørsmengde for Værnes var riktignok lavere enn normalen både i april og mai (tabell 2), så utfordringen var ikke selve nedbørsmengden, men heller mangelen på dager uten nedbør og mulighet for opptørking av jorda. Men her var det store lokale forskjeller. I enkelte områder ble denne perioden faktisk litt i tørreste laget, og plantedekket på tørre leirkuler rimelig tynt. For å sitere Ringavisa til NLR Nord-Trøndelag og NLR Namdal som kom i juni: «Trur denne ringavisa må vera den første der vi ikkje har skrive om tiltak mot drukningsdøden i kornet!!». Selv om vi tobente veldig gjerne skulle hatt litt flere soldager og litt høyere temperaturer enn det en fikk denne sommeren, så var vekstforholdene for kornplantene jevnt over gode. Utover i juni var det veldig mange fine kornåkre å se. Lav temperatur og jevn tilførsel av nedbør i mai/juni gav grunnlag for god busking og tette åkre. Næringsfrigjøringen fra jord og husdyrgjødsel gikk imidlertid litt seint ved de lave temperaturene, så en del åkre sturte litt av den grunn en periode. Blant annet ble det registrert en god del svovel-, sink-, og manganmangel. Noe av gulningen skyldtes nok også jordarbeiding under for fuktige jordforhold. Jevnt over var det mindre soppsykdom enn vanlig å se i åkrene i år, og de årvisse angrepene av byggbrunflekk kom seinere på sommeren enn det som ofte er tilfellet. Kimen Såvarelaboratoriet AS rapporterte også at det var betydelig mindre smitte av byggbrunflekk i årets såkornprøver enn det en normalt finner i prøver fra Trøndelag. De fant imidlertid mer smitte av fusarium enn vanlig i årets kornprøver. Smittepresset av de dominerende soppsykdommene var ikke lavere enn at det likevel var lønnsomt å investere i en soppbehandling. Ettersom angrepene både av byggbrunflekk og spragleflekk ikke begynte å utvikle seg før fra slutten av juli og utover i august, fikk en mer igjen for en sein enn en tidlig soppsprøyting dette året. I en del områder ble det også anbefalt å behandle åkrene med insektmiddel etter at angrepene av bladminérflue plutselig akselererte veldig i starten av juli og forårsaket skader helt opp til flaggbladet.

5 Kombinasjonen av en lang våronnperiode og en kjølig sommer medførte sein modning og innhøsting. De tidligste rakk å få en del korn i hus før september kom med sine mange nedbørsdager og satte en midlertidig stopp for videre tresking. I siste halvdel av september begynte det endelig å komme en del nedbørsfrie dager, og da ble det igjen full aktivitet på åkrene. Kornet var modent, men vannprosenten var fortsatt rimelig høy. Kombinert med at veldig store areal nå ble tresket samtidig, førte dette til at flere av møllenes tørkekapasitet ble sprengt i en periode. Etter hvert kom da likevel alt kornet i hus, og til tross for at vekstsesongen 2012 fikk både en trøblete start og en trøblete slutt, så høres avlingsnivået jevnt over likevel ut til å ha blitt ganske bra. Sør-Vestlandet Året 2012 vil bli husket som et vanskelig år på Sør- Vestlandet. Våren startet i mars med en varm og nedbørfattig periode. Våronna kom tidlig i gang i april, men så kom regnet, og mye av kornet kom ikke i jorda før i slutten av mai. Juni og juli var kaldere enn normalt. Selv om en hadde noen fine dager og bedre temperatur i august, så var ikke kornet modent før langt ut i september. Høsten var nedbørrik. Det var ikke mange dager i september, oktober og november uten nedbør. Dette resulterte i at ca. 10 % av kornet ikke ble høstet. Mye av kornet ble slått ned og pakket i baller. Avlingene ble bra på det som ble skurtresket, men mye av kornet hadde vannprosenter som var meget høye, og det førte til store tørkeutgifter. Vekstforholdene for potet Østlandet Tidlig vår etter rekordrask snøsmelting i mars ga muligheter for tidlig setting av potetene på Østlandet også dette året. Men april måned narret oss, temperaturen sank til under null om nettene og bare noen få pluss-grader om dagen. Det ble registrert jevnlig nedbør fra slutten av mars til 20. mai uten at månedsnedbøren ble særlig høyere enn normalen på det indre Østlandet. På Sør-Østlandet kom det imidlertid mer nedbør i april, om lag det dobbelte av normalen. Tidligpotetene og noen arealer med seinere sorter ble satt i mars, men noe fart i settinga ble det ikke før det tørket opp i slutten av mai. Da fikk vi de høyeste temperaturene som ble registrert denne vekstsesongen. Sein setting og kjølig juni, opptil 2 C under normalen, ga sein utvikling i potetåkrene, 1-2 uker seinere enn normalt. Det kom mye nedbør på Sør-Østlandet i juni, mens det på indre Østlandet ble vannet 1-2 ganger i slutten av måneden. Forholdene for kjemisk ugraskamp var stort sett gode mellom regnværsdagene. Hyppinga måtte også gjøres innimellom nedbøren, på noen tørre dager i månedsskiftet juni/juli. Men noen fikk aldri hyppet. Det ble registrert nedbør på Apelsvoll i godt over halvparten av alle dagene i vekstperioden dette året uten at summen ble mer enn 11 % over normalen. Men nedbøren var ujevnt fordelt utover bygdene. Vestfold hadde de største nedbørsmengdene i juni, Ås og Toten i juli, mens Solør hadde mest i juli og august. På Roverud i Solør kom det 156 mm i august, og det er nesten det dobbelte av normalnedbøren. Det ble mange tørråtesprøytinger denne sesongen på grunn av hyppige varsler og mye fuktig vær. Sprøytinga ga gode resultater, og soppen ble holdt i sjakk. Økologiske arealer visnet raskt ned uten å gi stor avling. De jevnlige sprøytingene på fuktig jord ga dype sprøytespor med vannansamlinger utover høsten, og derav følgende dårlig potetkvalitet. Totalt ble det, i likhet med året før, mindre tørråte på knollene enn fryktet. Lave nattetemperaturer var medvirkende til dette. Innhøstingsforholda var ugunstige også denne høsten. Den seine potetutviklinga gjorde det interessant å vente med høstinga, og nattefrosten uteble stort sett til litt ut i oktober over det meste av Østlandet. Solør hadde litt frost 6. september ifølge Norsk Landbruksrådgiving Solør-Odal, og andre utsatte innlandstrøk hadde noen frostnetter i slutten av september. Mange produsenter fikk store utfordringer med høstinga, men med fjorårets store problemer friskt i minne var det likevel mange som greide å ta opp gode avlinger i slutten av september og i oktober. Forholdene var da ugunstige, med mye søle og jord på potetene. Noen arealer, blant annet i Solør-Odal, ble ikke høstet. Den seine starten på vekstsesongen og relativ lav temperatur i vekstsesongen ga lave avlingsprognoser. Det ble tidlig oppdaget mye vekstsprekk og en del skurv. Vekstsprekkene kan skyldes ujevne vekstforhold 11 Vekstforhold

6 12 i juni-juli og i tillegg svartskurvangrep på knollene. Avlingene ble varierende med størst svikt på Nord- Østlandet. I sum for landet viste lagertallene etter innhøsting 5 % mindre avling enn i 2011, som hittil er det dårligste året på 10 år. Sørlandet Tidligpotetene fikk en fantastisk start på Sørlandet med ekstremvarmen i mars, i følge Norsk Landbruksrådgiving Agder, men det ble kjølig og mye nedbør i april. Mai begynte svært kaldt og mange fikk frostskader 8. mai. Det ble svært varmt i slutten av mai, og dette rettet opp en del, men utover i juni ble det kjøligere og en god del regn, slik at de fleste fikk normalavlinger eller knapt det, 95 % av et normalår. Seine sorter kom også litt dårlig i gang siden det var fuktig og kjølig i slutten av april, og i begynnelsen av mai. I slutten av måneden kom som nevnt varmen skikkelig. Juni og juli var kjøligere enn normalt, men likevel greide potetene seg godt. Det ble lite tørråte å se før i begynnelsen av juli. August var rimelig varm, slik at de fleste fikk rimelig greie avlinger av god kvalitet, 95 % av et normalår for de seine sortene også. Vestlandet Våren startet også her i mars med en varm og nedbørfattig måned. April likeså, slik at våronna kom tidlig i gang, men så ble det bråstopp i en del uker. Mye av potetene kom derfor i jorda først i slutten på mai, i følge Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Juni og juli ble litt kaldere enn normalt, og juni var relativt tørr. Vekstene lå derfor 2-3 uker etter normalen i begynnelsen av august. En kunne derfor ikke nytte de få fine dagene i august til høsting av årets grøder. Potetene var ikke store nok på dette tidspunktet. Høsten ble meget nedbørrik. Det var ikke mange dagene i september, oktober og november uten nedbør. Resultatet var at ca. 10 % av potetene ikke ble høstet. Avlingsmengdene ble bra på det som ble høstet, men kvaliteten på potetene høstet under kalde og våte forhold i november var dårlig. Midt-Norge Våronna ble gjort under relativt gode forhold i siste del av april og i første del av mai ifølge i Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Det meste av potetene var derfor i jorda 17. mai. Unntaket var Mandel som først kom i jorda sist i måneden. Første del av vekstsesongen var relativt tørr og kald, men det kom nedbør akkurat i tide til å sikre bra knolldanning og moderate flatskurvangrep. Resten av vekstsesongen fortsatte med nok nedbør som var godt fordelt, men temperaturene var relativt lave. Potetene lå derfor etter ruta i slutten av august. Mye nedbør utover i september gjorde at lagringspotetene sto med grønt ris helt til slutten av september da det ble nattefrost i mange områder. Sannsynligvis var det en kombinasjon av litt mye nedbør og brukbar temperatur som gjorde at en nådde normalavling før opptakinga kunne ta til sist i september. Utover i oktober ble det bare bedre og bedre opptaksforhold, og det meste av potetene kom i hus under bra forhold. Men for de med aller størst areal ble det litt lav temperatur helt på slutten av opptakinga. Den 20. oktober var alt i hus. Det ble oppdaga små tørråteangrep i tidligpoteter 11. juli, men værtypen var både tørr og kald slik at det ikke ble noen fart i angrepet. Utover i sesongen ble det gjort sporadiske funn, men det var få dager med stor smitterisiko. Sammen med «regelmessig» tørråtesprøyting basert på varsel og generell kunnskap, ble det små tørråteproblem i Unntaket var noen få konvensjonelle enkeltåkre og de fleste økologiske åkrene. Avlingsmessig ble det et godt normalår i området for matpotet til lagring, for Saturna og Lady Claire til Hoff og for settepotetavlinga i Namdal. Kvaliteten er også ganske bra. Så langt er det relativt bra ytre kvalitet i Asterix. Mandel har også fin kvalitet, selv om avlinga i høyereliggende strøk ble noe under normalåret. Nord-Norge Forholdene i Nord-Norge var dårlige med temperatur 0,7 1,2 grader under normalen gjennom hele vekstsesongen. Mai og juli hadde meget store nedbørsmengder dette året, og samtidig ble det registrert frost i alle måneder i sommerhalvåret i indre Troms. Dyp tele og mye nedbør forsinket våronna med ei uke, og veksten var 3-4 uker forsinket i begynnelsen av august. Avlinga ble derfor helt nede i 30 % av normalen i enkelte strøk, men høsteforholda var fine, i følge Landbruk Nord.

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2013 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2015 Hans Stabbetorp 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Per Møllerhagen 3 NIBIO, 1 Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 Korn

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vær og vekst 2008 Anne Kari Bergjord 1, Per J. Møllerhagen 2 & Einar Strand 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7 Vekstforhold Foto: Lars H. Hustveit Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 9 Vær og vekst 2007 HALVOR ALM 1, ANNE KARI BERGJORD 2 & EINAR STRAND 1

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2011 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder 12 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Vær og vekst 2004 Mikkel Bakkegard 1), Anne Kari Bergjord 2), Per J. Møllerhagen 1) / mikkel.bakkegard@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig! VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Vekstforhold og statistikker

Vekstforhold og statistikker Vekstforhold og statistikker I dette kapitlet gis en oversikt over vær og vekstforhold i ulike landsdeler sist vekstsesong. I de seinere åra har tilgangen til ulike statistikker over avlinger, forbruk

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Været i vekstsesongen 2016

Været i vekstsesongen 2016 VOL. 2 NR. 32 OKTOBER 216 Foto: Erling Fløistad Været i vekstsesongen 216 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner

Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 12 Riley, H. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 1973-28 Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning Nesten 14 % av landets jordbruksareal kan

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2017

Jord- og Plantekultur 2017 NIBIO BOK VOL. 3 NR 1 2017 Jord- og Plantekultur 2017 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2016 Jord- og Plantekultur 2017 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

FOKUS. Jord- og Plantekultur Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet Einar Strand (red.)

FOKUS. Jord- og Plantekultur Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet Einar Strand (red.) www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 1 I 2011 Jord- og Plantekultur 2011 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2010 Einar Strand (red.) Jord- og Plantekultur 2011 Forsøk i

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard Korn Foto: Mikkel Bakkegard Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012

Jord- og Plantekultur 2012 Jord- og Plantekultur 2012 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2011 Einar Strand (red.) Bioforsk Fokus blir utgitt av Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer