Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7 Vekstforhold Foto: Lars H. Hustveit

2 Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 9 Vær og vekst 2007 HALVOR ALM 1, ANNE KARI BERGJORD 2 & EINAR STRAND 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar halvor.alm@bioforsk.no Vekstforholdene for korn Østlandet Kornavlingene i 2007 er i følge prognosene om lag på same nivå som i fjor. I forhold til gjennomsnittet for perioden ligger avlingen for 2007 ca. 8 % under. Tilgangen på bygg er redusert i forhold til de seinere år, mens det har vært en liten økning i havreproduksjonen. Kornkvaliteten varierer noe og prognosene tilsier at 78 % av hveten og 65 % av rugen blir klassifisert som mat. Forholdene for såing av høstkorn og høstoljevekster var gode høsten 2006, noe som førte til et større areal med høstsådde vekster enn året før. Vinteren 2006/2007 var optimal for høstkornet og overvintringen var meget god. Også arealet med høstoljevekster overvintret svært godt, uavhengig av såtid. April var nedbørsfattig nord på Østlandet med temperatur betydelig over normalen (Tabell 1 og 2). Det førte til tidlig våronnstart på hele Østlandet. Mai hadde en temperatur omtrent som normalt, men noe mer nedbør som i hovedsak kom mot slutten av måneden. Buskingsforholdene for kornet var derfor gode. Også åkrene med erter hadde en god start. Våroljevekstene så ut til å ha en vanskelig etablering, og sammen med angrep av glansbille i første halvdel av juni førte det til at avlingene ble moderate. I tillegg foreligger det mistanke om økt toleranse hos glansbille mot pyretroider. Begynnelsen av juni var tørr og det som var av tidlige soppangrep stoppet opp. Nedbør mot slutten av måneden gjorde at kornåkrene sto frodig og avlingsutsiktene ble vurdert som svært gode. Imidlertid førte til dels store nedbørmengder og vind til at enkelte fikk problemer med å utføre nødvendige planteverntiltak. Juli kom med svært store nedbørmengder som i enkelte områder førte til flom og skader på avlingen. Nedbørsmengden var størst sørover og vestover på Østlandet. Spesielt Buskerud og Vestfold fikk betydelig større nedbørsmengder enn normalt. Det ble til dels sterke soppangrep utover i sesongen. I høsthveten ble det registrert mye Septoria tritici (Hvetebladprikk), muligens på grunn av god etablering av soppen høsten Denne soppen kan være motstandsdyktig mot strobiluriner, noe som kan ha ført til redusert effekt av soppbehandling dersom dette ikke ble tatt hensyn til. Forsøkene med bekjempelse av sopp viste stor avlingsøkning, spesielt for sein behandling i hvete. Erteåkrene som hadde vært frodige på forsommeren fallerte på grunn av oksygenmangel som følge av all nedbøren. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2007 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned April 6,1 2,3 6,6 4,1 8,5 5,1 7,5 5,1 4,9 3,9 Mai 9,7 9,0 9,5 10,3 10,2 10,4 8,6 9,5 8,7 9,4 Juni 15,4 13,7 15,5 14,8 15,9 14,7 14,2 12,5 14,2 12,6 Juli 14,8 14,8 14,5 16,1 15,5 16,2 13,7 13,9 16,2 13,9 August 14,7 13,5 14,7 14,9 16,2 15,4 14,0 14,1 13,9 13,4 Sept 9,3 9,1 10,0 10,6 12,0 11,8 10,5 11,5 9,0 9,8 Mai sept. 12,8 12,0 12,8 13,3 14,0 13,7 12,2 12,3 12,4 11,8

3 10 Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Tabell 2. Nedbør for månedene april september i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned April 14, , , , ,0 49 Mai 48, , , , , Juni 89, , , , , Juli 117, , , , , Aug. 77, , , , , Sept 73, , , , , Mai Sept. 406, , , , , Innhøstingen startet i begynnelsen av august. Noe av høstkornet som var tidlig modent fikk lavt falltall på grunn av nedbøren før høsting. Utover i august stabiliserte været seg og det var gode innhøstingsforhold. Midt-Norge Overvintringsforholdene for høstkornet i Trøndelag var greie fram til litt utpå etterjuls-vinteren. I begynnelsen av februar kom det imidlertid en kald og vindfull periode med temperaturer ned i -17 C (døgnmiddel) som skapte litt problemer. Plantene som ble liggende under snødekke i denne perioden led ingen nød, og disse var grønne og fine når våren kom. På bakketopper og andre områder der snøen lett blåses bort var det imidlertid ikke mange planter som overlevde, og da våren kom, kunne man i mange av høsthvete-åkrene observere større eller mindre flekkvise brune «øyer». Det ble sagt og skrevet mye om vær- og vekstforholdene for korn i Midt-Norge i trønderske medier i løpet av vekstsesongen Uten å overdrive, kan man vel si at det har vært et utfordrende år for regionens kornbønder. I de tidligste områdene av Midt-Norge kom våronna i gang til ganske normal tid i slutten av april. En lang regnværsperiode i mai delte imidlertid våronnsperioden i to, og mye av kornarealet ble derfor ikke sådd før i slutten av mai. Sommeren kom for fullt i månedsskiftet mai/juni. Det ble varmt, og det ble tørt. Spesielt tørt ble det i de nordre områdene av Midt-Norge. I Nord-Trøndelag ble juni måned registrert som en av de tørreste på over 100 år. Det tidlig-sådde kornet som hadde rukket å spire før tørken kom, ble stående i stampe, mens de seint sådde åkrene ble liggende brune uten nok spirefukt til såkornet. Det var et stusslig syn å se så mange brune åkre langt uti juni. Åkre med tørkesterk jord kom imidlertid fra denne tørre perioden relativt greit, så situasjonen var ikke like ille over alt. I begynnelsen av juli kom det da lenge etterlengtede regnet, og endelig kunne tørste kornplanter spire og gro for fullt. Det resulterte imidlertid i at det i kornåkrene som det til nå hadde vært dårlige spiringsforhold, vokste fram en ny, andre-generasjon kornplanter. Tørken i juni medførte at det var unormalt lite soppsykdommer å se i åkrene, og også skadedyrene holdt seg unna. For det kornet som ble sådd i den første våronns-perioden, begynte skurtreskinga til normal tid i midten av august. Men også skuronna ble delt i to av en lang regnværsperiode, og store kornarealer ble ikke tresket før i slutten av september. Dette preget naturlig nok årets kornkvalitet. En del steder, spesielt i nordre deler av Nord-Trøndelag, fikk en også problemer med en grønn, umoden andre generasjons korn som svekket kvaliteten. Årets vær- og vekstforhold gav god grobunn for mang en krisemaksimering i forhold til kornavling, og mange steder ble det dårlig avling. Det skal likevel sies at det var ikke like ille over alt. En del korn ble både sådd og høstet til normal tid, med grei avling og kvalitet. Og når alt kom til alt, så ble vel faktisk avlingsnivået høyere enn en gjerne hadde forventet også i mange av de kortvokste, først tørkestressede, deretter gjennomvåte åkrene. Men en utfordrende vekstsesong det var det!

4 Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 11 Bilde 1. Vekstsprekk i Innovator. Foto: Per Y Steinsholt. Vekstforhold for potet I gjennomsnitt for landet ble 2007 et år på det jevne. Avlingene sett under ett ble som et normalår. Kvaliteten ble også forholdsvis bra. Det som imidlertid skjuler seg bak dette er sjeldent store forskjeller mellom distriktene. Alt fra null til rekordavlinger er observert. Vi opplevde flom i Vestfold og ekstrem tørke i Trøndelag, mens det i Solør/Odal har vært tilnærmet optimale nedbørsforhold. I tillegg slet vi mye med virussmitte som skyltes gode oppsmittingsforhold i årene før, og spesielt i Vi har nå opplevd høye matpotetpriser de to siste åra, noe som har ført til økt optimisme i bransjen. Dette har ført til at potetarealet i Norge har økt med hele 4,7 % siden 2005 hvorav siste års økning har vært 3 %. Østlandet På Østlandet fikk vi en meget tidlig start på potetsesongen. De aller fleste potetene ble satt i bakken 1-2 uker tidligere enn normalt. Etter settinga ble det noe kjøligere vær som gjorde at framspiringa lot vente noe på seg vil huskes som året da vi fikk ekstreme mengder med nedbør i vestre og søndre deler av Østlandet. I enkelte områder kom det en normal månedsnedbør i løpet av ei helg. I tillegg til stor nedbørsintensitet på kort tid, var det også mye nedbør fordelt over lengre perioder. Mange opplevde det svært vanskelig å få hyppet potetene, med mye grønne poteter som følge. I tillegg så ble en del av arealet satt under vann slik at potetene druknet. Det ble en utfordring å overholde påkrevd sprøyteintervall for tørråtebekjempelse. I juli var det for mange vanskelig å komme utpå åkrene oftere enn annenhver uke, og det ble etter hvert vanlig å observere tørråteflekker på bladverket. Nedbørsmengdene førte til at mye av den tilførte næringa ble tapt, og kom ikke til nytte for potetene. I etterkant ser vi at det på enkelte jordarter og i enkelte distrikter ble en mangel av nitrogen på hele 4-5 kg/ daa. Ingen turde å kompensere for denne mengden utvasking så seint i sesongen, så enkelte fikk halv avling på grunn av næringsmangel. Innhøstingsværet i september ble bra. Det ble nesten for tørre forhold under opptaket. Dette ga utslag i en del mekaniske skader på potetene. De gode innhøstingsforholdene hadde en positiv effekt på oppsmitting av tørråte på knollene, slik at sluttresultatet ble svært lite tørråte i avlinga. Årets sesong vil også bli husket som et år hvor det ble dannet mye vekstsprekker av ulike årsaker.

5 12 Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Sør-Vestlandet Sesongen kan også her betegnes som vanskelige og med store lokale sprik. Noen opplevde gode avlinger, mens andre har høstet liten avling på grunn av drukning. I gjennomsnitt så ble det både normal avling og normal kvalitet. Potetene ble satt i bakken til normal tid, uten at det var store problemer med jordstrukturen. Fra St. Hans begynte nedbøren å gjøre seg gjeldende. Utfordringene med hypping, tørråtebekjempelse og flekkvis drukning ble store. Tidlige funn av tørråte gjorde at bøndene hadde stor fokus på en god nedsviing av riset. Dette førte til at det ble funnet forholdsvis lite tørråte på knollene. Innhøstingsforholdene ble også blaute. Noen av de allerede druknede potetene ble med inn på lageret, og skapte utfordringer. Midt-Norge Vekstforholdene i Midt-Norge beskrives best i tre etapper: meget fuktig vår ekstremt tørr sommer - veldig våt høst. Settinga strekte seg over to hele måneder der tidligpotetene ble satt i april, men så kom det en nedbørsperiode som gjorde at de siste potetene ikke ble satt før i midten av juni. Vekstperioden var ekstremt tørr i Midt-Norge i år. Lite nedbør førte til at en del åkre holdt på å tørke fullstendig ut. Potetene ble imidlertid reddet i siste time av nedbør. Men da været endelig snudde, snudde det til gangs. Dermed ble høsteforholdene veldig fuktige, dette førte til at noen poteter fremdeles står ute på åkeren. I sum ble allikevel avlingene forholdsvis gode. Kvalitetsfeilene var grønne knoller og flatskurv som ble utviklet av det tørre været, og blaute råter som kom på slutten av sesongen. Nord-Norge Generelt har potetåret vært godt i nord. Potetene ble satt til normal tid og utviklinga av potetplantene var det ingenting å utsette på. God og varm sommer førte til at potetene utviklet seg godt, og la et godt grunnlag for en høy avling av kvalitetspoteter. Det var imidlertid nattefrosten i månedsskifte august-september som gjorde sitt til potensialet ikke ble fullt utnyttet. Innhøstingsforholdene var forholdsvis gode, med bare enkelte regnbyger som forsinket opptaket noen steder. Avlinga ble meget høy, og kvaliteten ble også god med enkelte utslag av stengelråte / blautråte.