Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder

Transkript

1 12 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Vær og vekst 2004 Mikkel Bakkegard 1), Anne Kari Bergjord 2), Per J. Møllerhagen 1) / mikkel.bakkegard@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sommeren 2004 ble stort sett et godt år for planteprodusentene. Kornavlingene var svært gode, og kornkvaliteten god. For poteter og grønsaker ser det også ut til at både avlingsstørrelse og kvalitet holdt et høyt og godt nivå. Vekstforholdene for korn Østlandet Det ble sådd mye høstkorn høsten Det var fine forhold for såing en periode. Høstkornet utviklet seg bra. I motsetning til høsten 2002, da snøen la seg i midten av oktober, kom snøen høsten 2003 til tid på Østlandet, etter en periode med varierende høstvær. Med tanke på angrep av overvintringssopp var det en fordel at snøen ikke kom før seinhøsten/vinteren. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og temperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Måned April 5,8 2,3 6,4 4,1 6,9 5,1 7,4 5,1 7,9 3,9 Mai 10,9 9,0 11,7 10,3 12,1 10,4 9,6 9,5 9,4 9,4 Juni 12,9 13,7 13,5 14,8 13,9 14,7 11,6 12,5 11,6 12,6 Juli 14,5 14,8 14,8 16,1 15,3 16,2 13,5 13,9 14,5 13,9 Aug. 15,8 13,5 16,6 14,9 17,2 15,4 16,9 14,1 16,0 13,4 Sept 11,0 9,1 11,7 10,6 12,8 11,8 12,5 11,5 11,2 9,8 Mai sept. 13,0 12,0 13,7 13,3 14,3 13,7 12,8 12,3 12,5 11,8 Da høstkornet dukket fram igjen utpå våren, ble fort klart at det kom til å bli mye høstkorn i Overvintringa hadde gått svært bra, uten store angrep av sopp eller andre problemer. Selvsagt var det noe utgang etter soppangrep på enkelte lokaliteter, men de overlevende plantene var såpass sterke at de fylte plassen relativt bra i mange tilfeller. Årets forsøk med høstkorn viser likevel at det var avlingsøkning for soppbehandling om høsten (se kapittel om behandling mot overvintringssopp annet sted i boka).

2 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 13 I april var det omkring t med nedbør (tabell 1). Over store deler av Østlandet var imidlertid mai tørr, med bare en drøy halvdel av nedbør. Spesielt en del høstkorn fikk en hard periode. Men også en del tidlig sådd korn ble rammet. Spiring og utvikling av åkrene som ble sådd litt ut i mai gikk også til dels langsomt. I noen områder ble det sterke angrep av jordloppe på nyspirte oljevekstplanter i denne tørre perioden, og noen åkrer måtte sås på nytt. Men relativt tørt vær om våren er også godt for noe for de fleste gikk våronna ganske greit, uten alt for mange lange avbrekk. Noe regn første uka i mai og rundt den 20. samme måned, gav imidlertid noen pauser i såinga med muligheter for å få gjort litt vedlikehold og papirarbeid. En ser av tabell 2 at fordampingen var omtrent som en i mai og august. Juni og juli var betydelig under en, noe som kan forklares med lav temperatur. I september var det og litt mindre enn t, til tross for relativt høy temperatur. Dette skyldes trolig mye overskyet vær. Tabell 2. Nedbør for månedene april september i ulike geografiske områder og fordamping på Kise (Nes på Hedmarken) Måned 2004 Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise 90 April Mai Juni Juli Aug Sept Mai Sept Oppsmitting av hveteaksprikk gikk ikke så raskt som i Dette skyldes noe tørrere vær på forsommeren. Imidlertid ble angrepene kraftigere på slutten av sesongen. Også mjøldoggangrepene var relativt beskjedne tidlig i sesongen, men tok seg etter hvert opp. Totalt sett var det relativt beskjedent angrep av mjøldogg, men enkelte steder ble angrepene på utsatte sorter i vårhvete betydelige. Med en relativt tørr forsommer, og noe tid mellom bygene ut over sommeren, fikk heller ikke grå øyeflekk i bygg den store utbredelsen. Bare enkelte steder var det betydelige angrep tidlig. Det var noe angrep av byggbrunflekk i løpet av sommeren. August var relativt varm, men med relativt mye nedbør. September var også litt var-

3 14 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) mere enn t, men nedbørsmengden var nær en. Fordi det var perioder med opphold, gikk nok innhøstinga greit for de fleste. Det var nok likevel noen i innlandet som sleit med å få det siste i hus, da det var perioder med regnbyger omtrent hver dag på seinhøsten. På Østlandet ble det et godt kornår, med avlinger over en. Avlingsprognosen antyder gjennomsnittlig avling på 495 kg/daa, 413, kg/da og 421 kg/daa for henholdsvis hvete, bygg og havre. Bare tre år tidligere er det registrert høyere avling i havre, bare to år tidligere i hvete og bare ett år tidligere i bygg. Prognosen tilsier også at 84% av hveten og 87% av rugen blir klassifisert til mat. Dette gir et betydelig overskudd av matkorn. Dette løses ved å overlagre tonn til neste år, samt om-disponering til forkorn av tonn (Kilde: Norske Felleskjøp). Ytterligere omdisponering vurderes fortløpende. Midt-Norge Høsten 2003 var mild og tørr i Midt-Norge og gav høstkornet gode etableringsmuligheter. I løpet av hele november måned falt det ved Planteforsk Kvithamar kun 13,7 mm nedbør. Desember måned ble imidlertid veldig fuktig, men mildværet fortsatte. Middeltemperaturen på Kvithamar for desember var 2.2 C høyere enn en. Det meste av desember-nedbøren kom derfor i form av regn. Snøen kom i månedsskiftet desember/januar og ble da liggende relativt stabilt gjennom vinteren de fleste steder. Det gav gode overvintringsforhold for høstkornet, som dermed klarte seg bra gjennom vinteren. Våren kom rekordtidlig til Midt-Norge dette året. Mange steder uttalte bøndene at de lå tre til fire uker foran skjemaet med våronna. Det meste av våronnarbeidet ble unnagjort fra midten av april til midten av mai under optimale værforhold. Kornet dro nytte av høy jordtemperatur og spirte raskt. Fra å ha dagtemperaturer på godt over 20 C første uka i mai, falt imidlertid temperaturen til under 10 C i midten av mai. Noen frostnetter kom det også. Dette ble begynnelsen på en vedvarende kjølig periode som varte til midten av juni. I samme periode kom det også ganske mye nedbør. Denne kalde og fuktige forsommeren gjorde at kornet busket seg godt, men de store nedbørsmengdene førte også til mye utvasking av næring flere steder, kanskje spesielt i de sørlige delene av Midt-Norge. Kombinasjonen av næringsutvasking og dårlig rotutvikling på grunn av lave jordtemperaturer medførte at en god del åkrer begynte å gulne og se ganske dårlige ut i midten av juni. På Møre gikk forsøksringen ut med varsel om behov for tilleggsgjødsling i slutten av mai. Det var imidlertid store forskjeller mellom områder, og fra Orkla meldtes det om nesten for frodige kornåkrer i samme periode. Forholdene bedret seg da varmen kom tilbake i slutten av juni, og kornåkrene som hadde sturet tok seg opp igjen.

4 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 15 Det ble funnet mjøldogg i enkelte åkrer allerede i midten av mai, men den kalde forsommeren og en kjølig juli måned forsinket og hemmet utviklingen av soppangrepene noe. Også med hensyn til soppangrep var det store lokale forskjeller. Enkelte åkrer fikk relativt tidlig store angrep av mjøldogg og grå øyeflekk. Spragleflekken blomstret først opp ut på sensommeren. Mer nedbør i sør enn i nord gjorde sitt til at soppangrepene ble mest alvorlige i sør. Generelt sett har det imidlertid vært relativt lite soppangrep å se denne sommeren. Bladminérfluer ble et større problem enn sopp de fleste steder. Det så ille ut med all minéringen som preget store deler av bladoverflaten. I ettertid ser det ikke ut til at den voldte noen alvorlig skade i forhold til avlingsnivå. Den gode buskinga gjorde at kornplantene konkurrerte godt mot ugraset, også der en ikke rakk å ugrasharve/sprøyte til rett tid. Jevnt med nedbør og en kjølig værtype i juli gav plantene en lang og god kornfyllingsperiode. Tross tette og frodige åkrer, ble det fra de fleste steder meldt om lite legde. De fleste fikk unnagjort treskinga under godt vær i løpet av august. Det var god hektolitervekt på kornet, og avlingene lå stort sett godt over et år. September ble imidlertid en veldig fuktig måned. Kornåkrer som ikke ble tresket i august ble dermed stående ute i dårlig vær i relativt lang tid etter modning, med de negative konsekvenser det hadde på avling og kvalitet. Dette gjaldt heldigvis bare en liten del av kornarealet. Totalt sett kan en oppsummere med å si at 2004 ble et godt kornår både avlingsmessig og kvalitetsmessig i Midt-Norge. Vekstforholdene for potet Østlandet Regn i begynnelsen av april 2004 ga noe utsatt setting i forhold til settetid for tidligpoteter. Noen rakk å sette tidligpotetene før regnet, og det var disse potetene som kom først på markedet. Selv om det var relativt lav temperatur i april, var det noe sol slik at veksten under solfangerplasten ble brukbar. Tørke i mai ga vanningsbehov i tidligpotetene mange steder. Mot slutten av mai var det ei frostnatt over store deler av Østlandet. Dette hemmet særlig poteter som ikke var under fiberduk. Det ble også i år funnet tørråte på riset i slutten av mai. Dette var da fortrinnsvis under fiberduk. De første potetene ble tatt opp rundt 10. juni. Avlingene og kvaliteten på tidligpotetene i 2004 var stort sett bra. Regnvær rundt opptak ca. 20. juni, ga noe problemer med høsting og kvalitet. Tidligpoteter som vaskes og pakkes i plast, må ha lite latent råtesmitte for å være holdbare i omsetningen. Det aller meste av lagringspotetene ble satt før den 17. mai. De først satte potetene (i april) fikk en kald periode slik at de brukte lengre tid på oppspiring enn de som ble satt i begynnelsen på mai. Fuktighetsforholdene var gode etter spiring og i knollansettingsperioden. For mange ble det et praktisk problem å få slutthyppet til rett tid

5 16 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) grunnet mye nedbør. En del arealer ble ikke hyppet, fordi riset hadde blitt for stort da det ble værforhold for hypping igjen. Det nesten årvisse tidlige angrepet av sikader kom også i år mange steder. Antall sikader pr. plante som kan tolereres tidlig i sesongen, er betydelig lavere enn ved seinere sikadeangrep. Det jobbes med å utvikle riktige sprøyteterskler for sikader, men enn så lenge har 4 5 sikader pr. plante ved tidlige angrep vært en terskel som har blitt benyttet i veiledningen. Det er viktig å være klar over at nymfer og nyutviklede sikader kan gjøre stor skade i månedsskiftet juli/august. Dersom det ikke settes inn tiltak, kan det bli betydelige avlingstap fordi plantene avmodnes for tidlig. God jordfuktighet rundt oppspiring førte til at den kjemisk ugrasbekjempelsen virket godt. For de som fikk satt tidlig, var også forholdene for mekanisk ugraskamp gode. Tørkeperioder i juli og deler av august førte til nedbørsunderskudd og vanningsbehov. Vekstsprekker var framtredende i utsatte sorter, og spesielt der det ikke ble vannet nok. Det ble sendt ut flere tørråtevarsler i løpet av juni og juli. Tørråte på riset ble observert svært tidlig på Sørlandet, ellers var det et relativt t smittepress sesongen i gjennom. Høstinga ble for mange utsatt pga. regn i midten av september. Mye lagringspotet ble høstet i slutten av september og begynnelsen av oktober. Drukning og for bløte jorder førte til at ikke riktig alle potetene ble høstet i Avlingene ble stort sett meget høye, og så langt har tilbakemeldingene vært positive hva angår kvalitet. Fritèr-industrien og matpotet-grossister melder også om meget bra kvalitet på potetene så langt. Den fuktige perioden midt i september, som mange på Østlandet opplevde, har ikke så langt gitt seg utslag i merkbart dårligere kvalitet på potetene. Dette til tross for at viktige lagersykdommer som foma, fusarium, stengel-/bløtråte etableres lettere ved fuktige innhøstningsforhold. Årsakene til at vi ikke ser en slik kvalitetsforringelse kan sikkert være flere, men god tørråtekamp og bruk av settepoteter med bra kvalitet er helt sikkert medvirkende. Noen få partier har blitt avvist pga. tørråte på knollene, men de største kvalitetsfeilene har vært skurv, vekstsprekker, grønne knoller og skader/avflassing/skallmisfarging. Kravene til sistnevnte feil er skjerpet fra og med sesongen 2004, og det er nå enda viktigere å ha et godt skall på potetene ved opptak. Vekstsprekk skyldes ofte ujevn tilvekst på knollene, men svartskurv kan også gi vekstsprekker. Saftspente poteter kan også småsprekke ved høsting, og dette vil da bli regnet som mekanisk skade (variasjon sortene imellom). Skånsom opptaking er alltid viktig. Forholdene under opptakinga var fuktige i mange områder. Dette betyr mer jord inn i maskinen, som er gunstig med hensyn på avskalling og støtblått, men som ofte også gir mer sterke mekaniske skader. Det var gjennomgående et relativt stort problem med rust i knollene i år. Dette skyldes trolig sterkere angrep av rattelvirus.

6 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 17 Sør-Vestlandet Tidligpotetene og lagringspotetene ble satt til tid på Sør-Vestlandet. De første tidligpotetene kom ut på markedet i midten av juni. Vekstsesongen 2004 var meget bra for potetproduksjon. Tørråtesmittepresset var som t, og det betydde at åkrene måtte passes på i vekstsesongen. Innhøstningsværet ble fuktig, og noe poteter ble ikke høstet pga drukning. Innhøstinga ble forsinket og mange potetåkrer stod lenge nedsvidd. Framtredende kvalitetsproblemer har vært grønne knoller og mekaniske skader. Råteproblemer har det vært mindre av høsten Avlingene ble rekordhøye for mange. Sett under ett ble det et meget godt potetår på Sør-Vestlandet. Midt-Norge Våren var fin og potetene kom i jorda litt tidligere enn t. Potetene fikk en god start med bra temperaturer. Spiringa ble jevn og fin. I juni var fordelinga mellom sol og nedbør bra, slik at potetene etablerte seg godt. Seinere på sommeren ble det tørkeperioder og underskudd på vann. Sesongen sett under ett var det relativt lavt tørråtesmittepress. Nedbør under opptak i september førte til utsatt høsting. Dette medførte noe mer foma for enkelte produsenter. Totalinntrykket etter sesongen er likevel relativt gode avlinger og bra kvalitet på potetene. Nord-Norge Det ble en relativt tidlig vår og potetsettinga kom i gang tidlig for de fleste. Etter setting opplevde mange en kjølig og fuktig periode og en stagnasjon i veksten. Juni ble kaldere og fuktigere enn t. I juli og august var det mindre nedbør og høyere temperaturer enn t. Tørråtesmitte har det vært lite av i år. September hadde mer nedbør enn t og innhøstningsforholdene vil for mange bli husket som meget fuktige og vanskelige. Avlingene ble noe under middels for de fleste, og mye poteter bar preg av at de hadde hatt for lav total varmesum i vekstperioden. Tørrstoffinnholdet i potetene var gjennomgående lavere enn t. Skurv, mekaniske skader, kolv i Troll og vekstsprekker har vært framtredende kvalitetsfeil. Det har også vært mer stengelråte i potetene enn det som har vært vanlig de siste å åra. Dette kan delvis tilskrives fuktige forhold på slutten av vekstperioden. Friske settepoteter er avgjørende for å få lite angrep av stengelråte på ris og knoller i fuktige sesonger.