Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Vær og vekst 2015 Hans Stabbetorp 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Per Møllerhagen 3 NIBIO, 1 Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 Korn og frøvekster, Kvithamar, 3 Frukt og grønt, Apelsvoll Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden Været er avgjørende både for våronnstart og hvordan de ulike vekstene utvikler seg gjennom sesongen. I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. Været på ettervinteren og tidlig vår kan ha mye å si for starten av vekstsesongen. Det var tydelig også i Februar var uvanlig mild over hele Sør-Norge, spesielt på Østlandet. Middeltemperaturen lå 3,0 til 6,0 grader over det normale. Det milde været fortsatte i mars og april på Østlandet og Sørlandet (tabell 1). Lite tele og moderate nedbørmengder i mars og april førte til at en fikk tidlig våronnstart over store deler av Østlandet. Mange ble ferdig med våronna i løpet av april. Mai hadde mye nedbør og mange nedbørsdager på Østlandet og dårlige muligheter for våronnarbeid. I litt senere områder på Nord-Østlandet ble det ikke nye muligheter for kornsåing og potetsetting før langt ut i juni. Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde mer nedbør enn normalt både i april og mai (tabell 2) og kortere perioder med gode våronnforhold. Middeltemperaturen for hele vekstsesongen maiseptember lå nær normalen for i alle distriktene i Sør- og Midt-Norge. Mai- og junitemperaturen lå godt under det normale, og juli hadde også temperaturer noe i underkant av det normale. Det var få dager eller perioder med skikkelig varmt vær, og åkervekstene utviklet seg langsomt. En varm august og september rettet opp mye. Hele Sør-Norge og ikke minst i Midt-Norge var det varmere enn normalt i disse månedene. Nedbøren for hele vekstsesongen mai-september lå betydelig over det normale på Østlandet og Sørlandet mens Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde nedbør nærmere normalnedbøren i vekstsesongen. Juni hadde relativt lite nedbør på Østlandet, og på Nord-Østlandet lå nedbøren også under det normale i august. Alle de andre månedene hadde nedbør- Tabell 1. Middeltemperatur for månedene mars september 2015 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned Mars 1,7 2,5 2,8 0,7 4,1 1,0 4,6 2,4 3,9 0,1 April 5,4 2,3 6,4 4,1 7,5 5,1 5,4 5,1 4,9 3,6 Mai 7,4 9,0 8,5 10,3 9,3 10,4 7,6 9,5 8,4 9,1 Juni 12,7 13,7 13,4 14,8 13,9 14,7 10,6 12,5 10,3 12,5 Juli 14,8 14,8 15,4 16,1 15,8 16,2 13,3 13,9 13,4 13,7 August 14,6 13,5 15,6 14,9 16,2 15,4 16,0 14,1 17,1 13,3 Sept. 10,8 9,1 11,6 10,6 12,8 11,8 12,8 11,5 12,2 9,5 Mai sept. 12,1 12,0 12,9 13,3 13,6 13,7 12,1 12,3 12,3 11,6

3 Tabell 2. Nedbør for månedene mars september 2015 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned Mars April Mai Juni Juli August Sept Mai sept mengder til dels betydelig over det som er vanlig. Sørlandet hadde også flere måneder med mye nedbør og ekstremt mye nedbør i september. Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde de fleste månedene nedbørmengder nær det normale. Det kom mye regn på Sør- Vestlandet i mai og i Midt-Norge i juni. Det som de fleste vil huske fra vekstsesongen, er at det særlig på Østlandet og Sørlandet flere ganger kom svært store nedbørmengder i løpet av noen få dager. Nord-Østlandet hadde minst av dette. På Apelsvoll kom det over 80 mm i løpet av 3-4 dager i begynnelsen av september, og i midten av september 60 mm i løpet av 2-3 dager. Sør-Østlandet var mer utsatt for regnskyll. På Ås kom det over 60 mm i løpet av en uke tidlig i mai, og den 9. juli kom det hele 76 mm. Også i begynnelsen og i slutten av august hadde Ås nedbørmengder på omkring 60 mm i løpet av 3-4 dager. På samme måte som nevnt for Apelsvoll kom det også tilsvarende nedbørmengder på Sør-Østlandet i et par perioder i september. På Landvik kom det 70 mm i løpet av 2-3 dager i begynnelsen av mai, og i slutten av august kom det omkring 100 mm i løpet av 3 dager. Landvik hadde hele 323 mm nedbør i september. De 3-4 første dagene av måneden kom det over 80 mm, og i midten av måneden kom det 185 mm regn på 5 dager. Tilsvarende mengder fikk områdene litt lenger inn i landet. Det førte til flom og oversvømmelse over store områder, særlig i Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold. Det var store lokale forskjeller i nedbørmengdene, og flere distrikter fikk sikkert mere regn enn stasjonene ovenfor. Sør-Vestlandet og Midt-Norge gikk mer klar av slike nedbørsepisoder. På 2 dager i slutten av august kom det 75 mm regn på Kvithamar. Fordampningstallene fra Kise viser at fordampingen var mindre enn normalt for alle vekstmånedene. Det er naturlig med det relativt kjølige været og mange nedbørsdager. Det var relativt få perioder med vanningsbehov i I slutten av juni og begynnelsen av juli var det en periode med varmt vær, spesielt på Nord-Østlandet, hvor en fikk stor negativ vannbalanse og klart vanningsbehov i korn som var sådd tidlig. Over 30 mm regn juli rettet opp mye. ene for korn Østlandet Ettersommeren og høsten 2014 var varm og tørr. Kornet ble høstet tidlig, og det ga meget gode muligheter for såing av høstkorn. Såingen av høstkornet skjedde også under gunstige forhold, og en fikk en betydelig øking av både høsthvete- og rug-arealene. En varm september ga god utvikling av høstkornet, og en mild vinter uten problemer med isdekke ga fin overvintring. Også våren ga gunstig utvikling for høstkornet. Forsommeren var kjølig, og en fikk meget god busking og en noe sein utvikling av høstkornet. Selv om det var mange nedbørsdager i slutten av mai og i begynnelsen av juni, så var sjukdomspresset moderat og ble holdt under kontroll. Mye nedbør i begynnelsen av august ga god grunn til bekymring, men etter det kom det mange godværsdager, og det ble høstet

4 10 rekordstore avlinger av høstkorn. Proteininnholdet ble imidlertid lavt og mye av høsthveten ble avregnet som fôrkorn. Lite tele og lite nedbør i april gjorde at en fikk en tidlig våronnstart på Østlandet. Det første kornet ble sådd allerede i slutten av mars, men en del nedbør i slutten av mars ga en liten utsettelse. Det var lite nedbør over hele Østlandet i april og fine våronnforhold det meste av måneden. Det meste av kornet ble sådd i denne perioden. Det er stor forskjell på hvor fort jorda tørker opp mellom ulike jordarter og distrikter, og det var ikke alle som ble ferdig under de gunstige forholdene. Det ble et langvarig opphold for mai ble nedbørrik, og på Nord-Østlandet var det hele dager med regn i mai. Også begynnelsen av juni hadde noen nedbørsdager og det var først rundt juni det ble gode våronnforhold, og det siste kornet ble sådd i en del distrikter. Både det tidlige og det sent sådde kornet fikk gode spireforhold og jamn og fin oppspiring. Det var kjøligere enn normalt i både mai og juni og bra fuktighetsforhold over det meste av Østlandet. Det var få skikkelig varme perioder, og utviklingen av kornet gikk langsomt. Nord-Østlandet fikk en varm periode i slutten av juni og begynnelsen av juli. Det ga noe tørkestress, noe som førte til en del etterrenninger. Dette ble senere særlig tydelig i vårhveten. Resten av juli hadde mer nedbør enn normalt og gode fuktighetsforhold. Selv om kornet ble sådd tidlig i mange distrikter så førte de kjølige og fuktige vekstforholdene til at høstingen kom i gang senere enn forventet. Store nedbørmengder i begynnelsen av august på Sør-Østlandet ga bekymring for innhøstingen og kvaliteten av kornet. En fikk imidlertid lange perioder med godt høstevær. En regnværsperiode i slutten av august førte til at en stor del av vårhveten ble avregnet som fôr på grunn av lavt falltall. Mye regn og mange regnværsdager skulle tilsi stort angrepspress av bladflekksjukdommer i både høsthvete, vårhvete og bygg. Etter mange regnværsdager i mai ble høsthveten behandlet for bladflekksjukdommer, men det kjølige været bremset nok utviklingen av sjukdommene, og angrepene ble langt mindre enn forventet. I 2014 var det en del angrep av gulrust som kan gi store avlingsutslag i mottakelige sorter. Dette ble godt fulgt opp med behandling i 2015, men noen ubehandlete åkre med mottakelige sorter fikk sterke angrep, og i en del forsøk fikk en store avlingsutslag for behandling av denne sjukdommen. Under kjølige og fuktige forhold får en sjelden store angrep av bladlus eller andre insekter, og skaden av insektangrep blir også mindre ved gode vekstforhold. Den kjølige vekstsesongen gjorde at de fleste distriktene ga lave avlingsprognoser for vårkornet, særlig i distriktene hvor en stor del av arealet ble sådd seint. Da en hadde relativt kjølige og fuktige vekstforhold både i juni og deler av juli fikk også det seint sådde kornet en brukbar vekst utvikling, og lavt sjukdomspress gjorde at avlingene ble langt større enn forventet. En forventet store avlinger av høstkornet, og avlingene ble som nevnt mange steder rekordstore. Avlingene av vårkornet ble også langt bedre enn det en hadde trodd, og prognosene ble etter hvert kraftig oppjustert. Med store areal av hvete og gode avlinger kunne en fått overskudd av mathvete, men både lavt proteininnhold og for lavt falltall førte til at stor del av hveten ble avregnet som fôr. Forholdene for såing av høstkorn til rett tid var vanskelig høsten Det kom mye nedbør i slutten av august og i begynnelsen av september. Etter en ukes opphold ble det sådd mye høsthvete september, men strukturforholdene var ikke optimale. Da det kom store nedbørmengder like etter såing, ble spiringen dårlig mange steder. De største nedbørmengdene kom lengst sør i «høstkornfylkene» Østfold og Vestfold. Her kom det flere steder mm i løpet av noen dager. Det nysådde kornet ble delvis stående under vann, og flere steder kan en se at oppspiringen er bra over grøftene mens kornet mellom grøftene har druknet. Alt regnet gjorde også at en del planlagte høstkornareal ikke ble sådd. Midt-Norge Vekstsesongen 2015 vil nok bli husket for sin uvanlig våte og kalde vår og forsommer. Til tross for at telen gikk tidlig og det i utgangspunktet lå an til å kunne bli en litt tidlig våronn, endte relativt store kornarealer opp med å bli sådd først i siste halvdel av juni. Som tabell 2 viser, lå månedsnedbøren godt over normalen både i april, mai og juni på Kvithamar. På Kvithamar ble det registrert 268 mm nedbør i løpet av disse tre månedene. Det er ca. 100 mm mer enn normalen. I de fleste områdene fra Stjørdal og sørover fikk likevel de aller fleste en lang nok pause i regnbygene til at det gikk an å få såkornet i jorda til relativt normal såtid. Verre stilt var det i mange områder nord for Stjørdal der mange områder fikk langt mer nedbør enn det som ble registrert på Kvithamar. Ettersom

5 ukene gikk og mai måned gikk over i juni, ble nyhetsoppslagene om krise for kornbøndene i Nord-Trøndelag stadig større. Rundt 10.juni var det fremdeles dekar som stod usådd i Nord-Trøndelag, dvs. omtrent 20 % av fylkets kornareal. Verst var situasjonen i kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Snåsa. I Namdal, der nedbørsmengdene var noe lavere, var forholdene litt bedre. Rundt St. Hans bedret endelig værforholdene seg, og de siste kornarealene ble sådd i slutten av juni. Noen gav imidlertid opp å få sådd korn dette året, og rundt dekar av kornarealet ble ikke sådd eller sådd med andre vekster. Både i mai måned, men spesielt i juni, lå temperaturen godt under normalen (tabell 1). Vekst og utvikling gikk veldig sakte og lå jevnt over flere uker etter normal utvikling fram mot aksskyting. Fordi våronna i regionen strakk seg over en unormalt lang periode, var det naturlig nok også store forskjeller mellom områder i forhold til hvor forsinket kornåkeren var. I månedsskiftet juni/juli kunne en finne både nyspirte åkre og åkre som så vidt begynte å nærme seg skyting. Utover i juni var det en del åkre som begynte å sture og gulne, som en følge både av at jorda var mer eller mindre vannmettet, og at nitrogen ble vasket nedover i jorda av alt regnet. Ekstra utsatt var plantene på tung jord, dårlig drenert jord, og på vendeteiger og andre områder der jorda hadde pakkingsskader. For å bøte på situasjonen, ble det gitt råd om å tilleggsgjødsle kornåkre det fremdeles var mulig å redde når det ble mulig å komme seg ut på åkeren. Høsthveten, som hadde fått utviklet noen blader og en del røtter høsten i forveien, var mer robust og tålte disse forholdene langt bedre enn det vårsådde kornet. Fordi vekst og utvikling gikk såpass sakte ved den lave juni-temperaturen, fikk den god tid til å buske seg, og høsthvete-åkrene ble etter hvert veldig tette. En kald juni gav også dårlige forhold for utvikling av soppsykdommer, men i siste halvdel av juli kom både byggbrunflekk, grå øyeflekk, og etter hvert også spragleflekk, for fullt i usprøytede åkre. Det lå an til å bli veldig sein tresking, og det var stor usikkerhet rundt hvorvidt det siste sådde kornet i det hele tatt kom til å rekke å bli modent og være mulig å treske. Men i august og september kom endelig sommeren til Midt-Norge, veldig forsinket men tidsnok til å redde en ellers veldig trøblete sesong. Med temperaturer langt over normalen både i august og september og i tillegg unormalt lite nedbør i september, kom kornet etter hvert i hus også dette året. De første begynte å treske i siste halvdel av august, mens det siste kornet først kom i hus i oktober måned. Ekstremværet «Roar» som kom feiende over Midt-Norge i august forårsaket dessverre en god del legde i enkelte områder, men i det fine høstværet modnet også dette kornet og ble tørt nok til tresking. Som forventet var det store lokale variasjoner i avlingsmengde. Noe var veldig dårlig, mye var brukbart, men for mange kornprodusenter ble både avlingsmengde og kvalitet langt bedre enn det en fryktet i starten av vekstsesongen. På høsthvete-arealene som unngikk den verste legda ble avlingsmengden veldig bra. Totalt sett ble avlingsnivået noe lavere enn gjennomsnittet for de siste årene, men med tanke på utgangspunktet en fikk denne våren, må en likevel kunne si at kornsesongen 2015 jevnt over ble ganske bra. Sør-Vestlandet Kornsesongen på Sør-Vestlandet ble spesiell. Det første kornet ble sådd som normalt i slutten av april og begynnelsen av mai. Med nedbørsdager og nedbørmengder langt over det normale så fikk en gulning, og de først sådde åkrene ble satt mye tilbake. Begynnelsen av juni hadde også en del nedbør, og det ble sådd korn helt fram mot St. Hans. Temperaturen i mai og juni lå to grader under normale, og utviklingen gikk seint. Temperaturen i august var imidlertid to grader over det normale, og da september også ble varmere enn normalt, fikk alle høstet kornet under relativt gode forhold. Avlingene varierte mye på grunn av den spesielle våren og mange åkrer med svært utsatt såtid. I Agder kom det kraftige regnskyll i august og september, og det ga mye legde åkrene. Avlingene lå noe under et middels kornår i denne delen av landet. ene for potet Østlandet 11 Mjøsområdet Settetida var for mange til normal tid i De som var tidlig ute, rakk å sette før regnet kom fra midten av mai. Mye potet ble imidlertid satt sist i mai og fram mot juni. Det var kjølig og fuktig i mai og begynnelsen av juni, og det gir gunstige forhold for både svartskurv og stengelråte. Det ble likevel ikke

6 12 på langt nær så mye smitte som en skulle frykte. Potetåkrene som var satt tidlig, var utsatt for noe utvasking av nitrogen, og det ble anbefalt tilleggsgjødsling. Det kjølige været ga lite smittepress av tørråte, og de aller fleste klarte å berge avlinga uten å få tørråtesmitte med inn på lageret. Vanningsbehovet sett under ett hele sesongen var lite, men en hadde tørkeperioder i begynnelsen på juni og i starten på juli. Det ble registrert mer enn 10 mm negativ vannbalanse de to første ukene i juni og første uka i juli. Solør De første potetene ble satt den siste uken i april og helt i begynnelsen av mai. En lengre nedbørsperiode gjorde at mye av potene ble satt i slutten av mai og begynnelsen av juni. Det kjølige og fuktige været gjorde at potetene brukte lang tid på å spire. I begynnelsen av juli begynte det å bli tørt, men svært lite poteter trengte vann på den tiden da plantene fortsatt var små. I resten av juli kom det nedbør med jamne mellomrom, og det var ikke nødvendig å vanne. I midten av august var det en periode med vanningsbehov, og en del potetåkre ble vannet. Lite sol, mye nedbør og en kjølig sesong gjorde at mange åkre var kommet noe kort i utvikling i slutten av august. Da graveprøvene viste lavere avlinger enn normalt, valgte mange dyrkere å utsette opptakinga. Den varme høsten gjorde at potetene tok igjen mye av det som var tapt før i sesongen. Potetavlingene i distriktet ble derfor opp mot det normale, og mange dyrkere fikk bra kvalitet. Det var bare små angrep av sikader og teger, og tørråteangrepene var også beskjedne. I et par observasjonsfelt uten behandling med tørråtemiddel ble det ikke registrert tørråteangrep før andre uken i september. Oslofjordområdet I de tidligste områdene i Vestfold spirte plastdekkede poteter i slutten av april. Frostnetter i slutten av måneden og i begynnelsen av mai ga noe skader og forsinkelser på plantene. Tidligste opptak ble rundt 10. juni. Rundt 20. april begynte jordtemperaturen å nærme seg 8 C. Det meste av settinga (anslagsvis ca. 80 %) av lagringspotetene ble utført i begynnelsen av mai. Seinere setting i slutten av mai i jord som var relativ fuktig ga dårligere resultatet enn setting i begynnelsen av juni. Det kom lokalt store nedbørsmengder i mai (>200 mm), og det førte til utsatt setting, seinere utvikling, og behov for tilleggsgjødsling for potetene som var satt før regnet satte inn i starten av mai. Flere steder ble det registrert god effekt av svartskurvbeising i Det var generelt god fuktighet under knollansettinga, noe som førte til lite problemer med flatskurv, mens det stedvis ble registrert en del vorteskurv på grunn av for høy jordfuktighet i lange perioder. Smittepresset av tørråte var mindre enn normalt, og det ble observert lite smitte før ut i august. Det lå an til å bli gode avlinger, men mye nedbør i slutten av august og begynnelsen på september ga flom flere steder med drukning og stagnasjon i veksten. Denne nedbøren påvirket kvaliteten negativt, noe som har gitt seg utslag i ustabil friterfarge på chips og pommes frites potetene. Redningen for mange ble likevel en meget fin seinhøst, med gode innhøstningsforhold uten frost i slutten av september og store deler av oktober. Sørlandet Settinga av de tidligste poteten kom i gang i slutten av mars, men det var først i starten på april at det ble fart i settinga av tidligpotetene. Temperaturen steg raskt i april og det var lite nedbør. I slutten av april og utover i mai ble det både kjølig og fuktig. Det ble også noen frostnetter i månedsskiftet april/ mai, og dekkinga med duk av tidligpotetene ga store utslag. Kjølig vær ga veldig lite tørråtesmitte i Første høsting startet andre uka i juni. De først høstede potetene hadde småfallen avling. Dette kunne skyldes både næringsutvasking og seinere utvikling enn normalt på grunn av kjølig vær og mye regn i mai. Kvaliteten på tidligpotetene var bra, men noen partier hadde innslag av svartskurv. Dette var ikke uventet med de vekstforholdene en hadde på forsommeren i Flatskurv var nesten fraværende. Det kjølige været utover i juni gjorde sitt til at etterspørselen og pris på tidligpotetene ble gode. Sør-Vestlandet På Jæren var det en grei start på våronna i midten av april. Det var kjølig og mye nedbør i mai og det vedvarte til midten av juni. Nedbøren for mai var langt over det dobbelte av normalen, mens temperaturene lå hele 2 C under normalen for mai og juni. Dette førte til at det ble satt poteter fra mars til ut juni. Tørråten kom tidlig, og intensiv bekjempelse var påkrevet. Fuktig vær gjorde det vanskelig å få sprøytet når en ønsket. Høsten 2015 ble varmere og mye tørrere enn normalt. Opptakssesongen ble 3-4

7 uker seinere enn normalt, men en meget bra september/oktober førte til at det aller meste av potetene kom i hus. Avlingene ble mindre enn normalt, fordi den gode høsten ikke kompenserte nok for den kalde og regnfulle og til dels seine våren. Nord-Vestlandet Det var mye godvær i mars, og denne perioden ble brukt til å klargjøre åkrene med lett jord som potetene blir dyrket på. De tidligst satte potetene kom i jorda omtrent som normalt, rundt 10. april ved jordtemperatur på 6-8 C. En del startet settinga i begynnelsen av mai, men ble avbrutt av regn, og en del poteter ble satt i begynnelsen av juni. Det var en god del regn i starten av sesongen, og det var store lokale variasjoner i nedbøren, men ingen steder fikk så mye og konsentrert regn at det ble noe stort behov for tilleggsgjødsling utover det planlagte. De sist satte poteten fikk en dårlig start, men også potetene som ble satt tidlig brukte lang tid på oppspiring og etablering. Dette ga ikke uventet en del angrep av svartskurv. Fra midt i juni økte temperaturen, og en fikk fart i veksten. Det var lite behov for vanning, og bare et par åkre ble vannet. Det ble en del vekstsprekk på grunn av svartskurv. De fleste sorter tok igjen det tapte da varmen kom, og avlingene ble nær et normalår. Varmt vær og store nedbørsmengder i slutten av august ga noe vorteskurv enkelte plasser. Det var gode forhold for opptaking fra siste halvdel av september og ut i oktober. Midt-Norge Våren i Midt-Norge var kald, men forhold for setting av tidligpotet ble bra omkring april. Forsommeren var kald og tidligpotethøstinga startet noe seinere enn normalt. Avlingene var lavere enn normalt, men kvaliteten var fin. Mye regn fra slutten av april utsatte videre setting, men i begynnelsen av mai og fram mot 10. mai ble det satt mye potet. Mye av settinga var unnagjort før gråværet satte inn for alvor den 22. mai. Dette førte til at en del potet på tyngre jord ikke ble satt før St. Hans. Juni var meget kald og fuktig. Fra midt i juli snudde været og temperaturforholdene ble mer normale, og det ble relativt tørt. August og september reddet sesongen med et par grader høyere temperatur enn normalen. September ble tørrere enn normalen. Mye av forsinkelsene fra tidligere på sommeren, ble hentet igjen på slutten, og høstinga av lagringspotet kom i gang bare litt forsinket. Det rapporteres og anslås at avlingene av lagringspoteter ligger på ca. 90 % av normalt. Ved uttak av graveprøver i august så kvaliteten meget fin ut, men fram mot den relativt seine høstingen kom det på både grønne knoller og blæreskurv i en del partier. Som vanlig er det variasjon mellom brukere og områder når det gjelder potetkvaliteten. Potetpartier til chips ga avlinger noe under det normale, og det var variasjon i tørrstoffinnholdet innen skifter og mellom brukere som dyrket samme sort. Nord-Norge Starten på sesongen i Nord Norge var kaldere enn normalt, og med relativt lite nedbør i juni og juli. Juni var 2 C kaldere enn normalen, mens temperaturen i august og september var 2,1 og 3,1 C høyere enn normalen. Nedbørsforholda var ikke mye forskjellig fra det normale, bortsett fra august som hadde bare 37 mm (ca. halvparten av normalen). Sommertemperaturene kom i slutten av juli, og august og september var helt uten frost. Dette var nok redningen for mange. Ei frostnatt i august, som kan inntreffe i Nord-Norge, ville ødelagt potetsesongen fullstendig. Den kalde forsommeren ga sein oppspiring med dertil hørende utfordringer med svartskurv. Det ble ikke observert mer stengelråte enn normalt selv om våren var vanskelig. Forholdene under høstinga var meget gode, med høy jordtemperatur og fine forhold for sårheling på lager. Kvaliteten var relativt bra, mens skallkvaliteten er rapportert til å være middels god. Avlingene ble noe under middels. Dyrking under duk av potetene som ble høstet tidlig (sist i juli), ga meget god effekt i De som brukte duk, kom ca. 14 dager tidligere på markedet enn de andre. 13

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Vekstforhold og statistikker

Vekstforhold og statistikker Vekstforhold og statistikker I dette kapitlet gis en oversikt over vær og vekstforhold i ulike landsdeler sist vekstsesong. I de seinere åra har tilgangen til ulike statistikker over avlinger, forbruk

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Oljevekster og belgvekster

Oljevekster og belgvekster Oljevekster og belgvekster Interessen for dyrking av oljevekster har økt betydelig, og arealet i 2001 og 2002 var omtrent dobbelt så stort som i tidligere år. I dette kapitlet presenteres resultatene fra

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Oppdatering av modeller for areal- og avlingsestimering

Oppdatering av modeller for areal- og avlingsestimering Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 49 2015 Oppdatering av modeller for areal- og avlingsestimering Sluttrapport Audun Korsæth Bioforsk Seksjon for Systemanalyse og Landbruksteknologi Hovedkontor/Head

Detaljer

3. desember. Ny døgnrekord for nedbør, 53,9 mm! Den gamle var fra 22. mars 2012. På DNMI's stasjon på Gartland kom det 65,1 mm.

3. desember. Ny døgnrekord for nedbør, 53,9 mm! Den gamle var fra 22. mars 2012. På DNMI's stasjon på Gartland kom det 65,1 mm. ÅRET 2014 Væråret 2014 har vært det mest minneverdige siden undertegnede begynte å følge med seriøst (fra 1993). Rekordene falt som fluer Vinteren 13/14 (nov,des,jan,febr og mars) ble den varmeste jeg

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Steinar Dragland, Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise E-post: steinar.dragland@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder.

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder. 6.4.2 Problemer i forsøksarbeidet Det koster mye å gjennomføre markforsøk, og det er derfor overlag viktig at alt forsøksarbeidet blir gjort slik at forsøket blir så verdifullt som mulig. Det er ikke nok

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009

Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Om lysgroing av settepotet (og litt til) Rissa / Klett 26. februar 2009 Knut Sundset, Oppdal Forsøks- og Driftsplanring INNLEDNING I økologisk potetdyrking er potettørråte (phytophtora infestans) den største

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2007

Jord- og Plantekultur 2007 Vol. 2 Nr. 2 2007 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Mikkel Bakkegard (red.) Bioforsk

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON Dyrkingsveiledningen er laget med bakgrunn i erfaringene i fra prosjektet Utvikling av økologisk potetproduksjon i Nordland. Erfaringene er basert på forsøk,

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer