Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold"

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Vær og vekst 2015 Hans Stabbetorp 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Per Møllerhagen 3 NIBIO, 1 Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 Korn og frøvekster, Kvithamar, 3 Frukt og grønt, Apelsvoll Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden Været er avgjørende både for våronnstart og hvordan de ulike vekstene utvikler seg gjennom sesongen. I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. Været på ettervinteren og tidlig vår kan ha mye å si for starten av vekstsesongen. Det var tydelig også i Februar var uvanlig mild over hele Sør-Norge, spesielt på Østlandet. Middeltemperaturen lå 3,0 til 6,0 grader over det normale. Det milde været fortsatte i mars og april på Østlandet og Sørlandet (tabell 1). Lite tele og moderate nedbørmengder i mars og april førte til at en fikk tidlig våronnstart over store deler av Østlandet. Mange ble ferdig med våronna i løpet av april. Mai hadde mye nedbør og mange nedbørsdager på Østlandet og dårlige muligheter for våronnarbeid. I litt senere områder på Nord-Østlandet ble det ikke nye muligheter for kornsåing og potetsetting før langt ut i juni. Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde mer nedbør enn normalt både i april og mai (tabell 2) og kortere perioder med gode våronnforhold. Middeltemperaturen for hele vekstsesongen maiseptember lå nær normalen for i alle distriktene i Sør- og Midt-Norge. Mai- og junitemperaturen lå godt under det normale, og juli hadde også temperaturer noe i underkant av det normale. Det var få dager eller perioder med skikkelig varmt vær, og åkervekstene utviklet seg langsomt. En varm august og september rettet opp mye. Hele Sør-Norge og ikke minst i Midt-Norge var det varmere enn normalt i disse månedene. Nedbøren for hele vekstsesongen mai-september lå betydelig over det normale på Østlandet og Sørlandet mens Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde nedbør nærmere normalnedbøren i vekstsesongen. Juni hadde relativt lite nedbør på Østlandet, og på Nord-Østlandet lå nedbøren også under det normale i august. Alle de andre månedene hadde nedbør- Tabell 1. Middeltemperatur for månedene mars september 2015 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned Mars 1,7 2,5 2,8 0,7 4,1 1,0 4,6 2,4 3,9 0,1 April 5,4 2,3 6,4 4,1 7,5 5,1 5,4 5,1 4,9 3,6 Mai 7,4 9,0 8,5 10,3 9,3 10,4 7,6 9,5 8,4 9,1 Juni 12,7 13,7 13,4 14,8 13,9 14,7 10,6 12,5 10,3 12,5 Juli 14,8 14,8 15,4 16,1 15,8 16,2 13,3 13,9 13,4 13,7 August 14,6 13,5 15,6 14,9 16,2 15,4 16,0 14,1 17,1 13,3 Sept. 10,8 9,1 11,6 10,6 12,8 11,8 12,8 11,5 12,2 9,5 Mai sept. 12,1 12,0 12,9 13,3 13,6 13,7 12,1 12,3 12,3 11,6

3 Tabell 2. Nedbør for månedene mars september 2015 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned Mars April Mai Juni Juli August Sept Mai sept mengder til dels betydelig over det som er vanlig. Sørlandet hadde også flere måneder med mye nedbør og ekstremt mye nedbør i september. Sør-Vestlandet og Midt-Norge hadde de fleste månedene nedbørmengder nær det normale. Det kom mye regn på Sør- Vestlandet i mai og i Midt-Norge i juni. Det som de fleste vil huske fra vekstsesongen, er at det særlig på Østlandet og Sørlandet flere ganger kom svært store nedbørmengder i løpet av noen få dager. Nord-Østlandet hadde minst av dette. På Apelsvoll kom det over 80 mm i løpet av 3-4 dager i begynnelsen av september, og i midten av september 60 mm i løpet av 2-3 dager. Sør-Østlandet var mer utsatt for regnskyll. På Ås kom det over 60 mm i løpet av en uke tidlig i mai, og den 9. juli kom det hele 76 mm. Også i begynnelsen og i slutten av august hadde Ås nedbørmengder på omkring 60 mm i løpet av 3-4 dager. På samme måte som nevnt for Apelsvoll kom det også tilsvarende nedbørmengder på Sør-Østlandet i et par perioder i september. På Landvik kom det 70 mm i løpet av 2-3 dager i begynnelsen av mai, og i slutten av august kom det omkring 100 mm i løpet av 3 dager. Landvik hadde hele 323 mm nedbør i september. De 3-4 første dagene av måneden kom det over 80 mm, og i midten av måneden kom det 185 mm regn på 5 dager. Tilsvarende mengder fikk områdene litt lenger inn i landet. Det førte til flom og oversvømmelse over store områder, særlig i Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold. Det var store lokale forskjeller i nedbørmengdene, og flere distrikter fikk sikkert mere regn enn stasjonene ovenfor. Sør-Vestlandet og Midt-Norge gikk mer klar av slike nedbørsepisoder. På 2 dager i slutten av august kom det 75 mm regn på Kvithamar. Fordampningstallene fra Kise viser at fordampingen var mindre enn normalt for alle vekstmånedene. Det er naturlig med det relativt kjølige været og mange nedbørsdager. Det var relativt få perioder med vanningsbehov i I slutten av juni og begynnelsen av juli var det en periode med varmt vær, spesielt på Nord-Østlandet, hvor en fikk stor negativ vannbalanse og klart vanningsbehov i korn som var sådd tidlig. Over 30 mm regn juli rettet opp mye. ene for korn Østlandet Ettersommeren og høsten 2014 var varm og tørr. Kornet ble høstet tidlig, og det ga meget gode muligheter for såing av høstkorn. Såingen av høstkornet skjedde også under gunstige forhold, og en fikk en betydelig øking av både høsthvete- og rug-arealene. En varm september ga god utvikling av høstkornet, og en mild vinter uten problemer med isdekke ga fin overvintring. Også våren ga gunstig utvikling for høstkornet. Forsommeren var kjølig, og en fikk meget god busking og en noe sein utvikling av høstkornet. Selv om det var mange nedbørsdager i slutten av mai og i begynnelsen av juni, så var sjukdomspresset moderat og ble holdt under kontroll. Mye nedbør i begynnelsen av august ga god grunn til bekymring, men etter det kom det mange godværsdager, og det ble høstet

4 10 rekordstore avlinger av høstkorn. Proteininnholdet ble imidlertid lavt og mye av høsthveten ble avregnet som fôrkorn. Lite tele og lite nedbør i april gjorde at en fikk en tidlig våronnstart på Østlandet. Det første kornet ble sådd allerede i slutten av mars, men en del nedbør i slutten av mars ga en liten utsettelse. Det var lite nedbør over hele Østlandet i april og fine våronnforhold det meste av måneden. Det meste av kornet ble sådd i denne perioden. Det er stor forskjell på hvor fort jorda tørker opp mellom ulike jordarter og distrikter, og det var ikke alle som ble ferdig under de gunstige forholdene. Det ble et langvarig opphold for mai ble nedbørrik, og på Nord-Østlandet var det hele dager med regn i mai. Også begynnelsen av juni hadde noen nedbørsdager og det var først rundt juni det ble gode våronnforhold, og det siste kornet ble sådd i en del distrikter. Både det tidlige og det sent sådde kornet fikk gode spireforhold og jamn og fin oppspiring. Det var kjøligere enn normalt i både mai og juni og bra fuktighetsforhold over det meste av Østlandet. Det var få skikkelig varme perioder, og utviklingen av kornet gikk langsomt. Nord-Østlandet fikk en varm periode i slutten av juni og begynnelsen av juli. Det ga noe tørkestress, noe som førte til en del etterrenninger. Dette ble senere særlig tydelig i vårhveten. Resten av juli hadde mer nedbør enn normalt og gode fuktighetsforhold. Selv om kornet ble sådd tidlig i mange distrikter så førte de kjølige og fuktige vekstforholdene til at høstingen kom i gang senere enn forventet. Store nedbørmengder i begynnelsen av august på Sør-Østlandet ga bekymring for innhøstingen og kvaliteten av kornet. En fikk imidlertid lange perioder med godt høstevær. En regnværsperiode i slutten av august førte til at en stor del av vårhveten ble avregnet som fôr på grunn av lavt falltall. Mye regn og mange regnværsdager skulle tilsi stort angrepspress av bladflekksjukdommer i både høsthvete, vårhvete og bygg. Etter mange regnværsdager i mai ble høsthveten behandlet for bladflekksjukdommer, men det kjølige været bremset nok utviklingen av sjukdommene, og angrepene ble langt mindre enn forventet. I 2014 var det en del angrep av gulrust som kan gi store avlingsutslag i mottakelige sorter. Dette ble godt fulgt opp med behandling i 2015, men noen ubehandlete åkre med mottakelige sorter fikk sterke angrep, og i en del forsøk fikk en store avlingsutslag for behandling av denne sjukdommen. Under kjølige og fuktige forhold får en sjelden store angrep av bladlus eller andre insekter, og skaden av insektangrep blir også mindre ved gode vekstforhold. Den kjølige vekstsesongen gjorde at de fleste distriktene ga lave avlingsprognoser for vårkornet, særlig i distriktene hvor en stor del av arealet ble sådd seint. Da en hadde relativt kjølige og fuktige vekstforhold både i juni og deler av juli fikk også det seint sådde kornet en brukbar vekst utvikling, og lavt sjukdomspress gjorde at avlingene ble langt større enn forventet. En forventet store avlinger av høstkornet, og avlingene ble som nevnt mange steder rekordstore. Avlingene av vårkornet ble også langt bedre enn det en hadde trodd, og prognosene ble etter hvert kraftig oppjustert. Med store areal av hvete og gode avlinger kunne en fått overskudd av mathvete, men både lavt proteininnhold og for lavt falltall førte til at stor del av hveten ble avregnet som fôr. Forholdene for såing av høstkorn til rett tid var vanskelig høsten Det kom mye nedbør i slutten av august og i begynnelsen av september. Etter en ukes opphold ble det sådd mye høsthvete september, men strukturforholdene var ikke optimale. Da det kom store nedbørmengder like etter såing, ble spiringen dårlig mange steder. De største nedbørmengdene kom lengst sør i «høstkornfylkene» Østfold og Vestfold. Her kom det flere steder mm i løpet av noen dager. Det nysådde kornet ble delvis stående under vann, og flere steder kan en se at oppspiringen er bra over grøftene mens kornet mellom grøftene har druknet. Alt regnet gjorde også at en del planlagte høstkornareal ikke ble sådd. Midt-Norge Vekstsesongen 2015 vil nok bli husket for sin uvanlig våte og kalde vår og forsommer. Til tross for at telen gikk tidlig og det i utgangspunktet lå an til å kunne bli en litt tidlig våronn, endte relativt store kornarealer opp med å bli sådd først i siste halvdel av juni. Som tabell 2 viser, lå månedsnedbøren godt over normalen både i april, mai og juni på Kvithamar. På Kvithamar ble det registrert 268 mm nedbør i løpet av disse tre månedene. Det er ca. 100 mm mer enn normalen. I de fleste områdene fra Stjørdal og sørover fikk likevel de aller fleste en lang nok pause i regnbygene til at det gikk an å få såkornet i jorda til relativt normal såtid. Verre stilt var det i mange områder nord for Stjørdal der mange områder fikk langt mer nedbør enn det som ble registrert på Kvithamar. Ettersom

5 ukene gikk og mai måned gikk over i juni, ble nyhetsoppslagene om krise for kornbøndene i Nord-Trøndelag stadig større. Rundt 10.juni var det fremdeles dekar som stod usådd i Nord-Trøndelag, dvs. omtrent 20 % av fylkets kornareal. Verst var situasjonen i kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Snåsa. I Namdal, der nedbørsmengdene var noe lavere, var forholdene litt bedre. Rundt St. Hans bedret endelig værforholdene seg, og de siste kornarealene ble sådd i slutten av juni. Noen gav imidlertid opp å få sådd korn dette året, og rundt dekar av kornarealet ble ikke sådd eller sådd med andre vekster. Både i mai måned, men spesielt i juni, lå temperaturen godt under normalen (tabell 1). Vekst og utvikling gikk veldig sakte og lå jevnt over flere uker etter normal utvikling fram mot aksskyting. Fordi våronna i regionen strakk seg over en unormalt lang periode, var det naturlig nok også store forskjeller mellom områder i forhold til hvor forsinket kornåkeren var. I månedsskiftet juni/juli kunne en finne både nyspirte åkre og åkre som så vidt begynte å nærme seg skyting. Utover i juni var det en del åkre som begynte å sture og gulne, som en følge både av at jorda var mer eller mindre vannmettet, og at nitrogen ble vasket nedover i jorda av alt regnet. Ekstra utsatt var plantene på tung jord, dårlig drenert jord, og på vendeteiger og andre områder der jorda hadde pakkingsskader. For å bøte på situasjonen, ble det gitt råd om å tilleggsgjødsle kornåkre det fremdeles var mulig å redde når det ble mulig å komme seg ut på åkeren. Høsthveten, som hadde fått utviklet noen blader og en del røtter høsten i forveien, var mer robust og tålte disse forholdene langt bedre enn det vårsådde kornet. Fordi vekst og utvikling gikk såpass sakte ved den lave juni-temperaturen, fikk den god tid til å buske seg, og høsthvete-åkrene ble etter hvert veldig tette. En kald juni gav også dårlige forhold for utvikling av soppsykdommer, men i siste halvdel av juli kom både byggbrunflekk, grå øyeflekk, og etter hvert også spragleflekk, for fullt i usprøytede åkre. Det lå an til å bli veldig sein tresking, og det var stor usikkerhet rundt hvorvidt det siste sådde kornet i det hele tatt kom til å rekke å bli modent og være mulig å treske. Men i august og september kom endelig sommeren til Midt-Norge, veldig forsinket men tidsnok til å redde en ellers veldig trøblete sesong. Med temperaturer langt over normalen både i august og september og i tillegg unormalt lite nedbør i september, kom kornet etter hvert i hus også dette året. De første begynte å treske i siste halvdel av august, mens det siste kornet først kom i hus i oktober måned. Ekstremværet «Roar» som kom feiende over Midt-Norge i august forårsaket dessverre en god del legde i enkelte områder, men i det fine høstværet modnet også dette kornet og ble tørt nok til tresking. Som forventet var det store lokale variasjoner i avlingsmengde. Noe var veldig dårlig, mye var brukbart, men for mange kornprodusenter ble både avlingsmengde og kvalitet langt bedre enn det en fryktet i starten av vekstsesongen. På høsthvete-arealene som unngikk den verste legda ble avlingsmengden veldig bra. Totalt sett ble avlingsnivået noe lavere enn gjennomsnittet for de siste årene, men med tanke på utgangspunktet en fikk denne våren, må en likevel kunne si at kornsesongen 2015 jevnt over ble ganske bra. Sør-Vestlandet Kornsesongen på Sør-Vestlandet ble spesiell. Det første kornet ble sådd som normalt i slutten av april og begynnelsen av mai. Med nedbørsdager og nedbørmengder langt over det normale så fikk en gulning, og de først sådde åkrene ble satt mye tilbake. Begynnelsen av juni hadde også en del nedbør, og det ble sådd korn helt fram mot St. Hans. Temperaturen i mai og juni lå to grader under normale, og utviklingen gikk seint. Temperaturen i august var imidlertid to grader over det normale, og da september også ble varmere enn normalt, fikk alle høstet kornet under relativt gode forhold. Avlingene varierte mye på grunn av den spesielle våren og mange åkrer med svært utsatt såtid. I Agder kom det kraftige regnskyll i august og september, og det ga mye legde åkrene. Avlingene lå noe under et middels kornår i denne delen av landet. ene for potet Østlandet 11 Mjøsområdet Settetida var for mange til normal tid i De som var tidlig ute, rakk å sette før regnet kom fra midten av mai. Mye potet ble imidlertid satt sist i mai og fram mot juni. Det var kjølig og fuktig i mai og begynnelsen av juni, og det gir gunstige forhold for både svartskurv og stengelråte. Det ble likevel ikke

6 12 på langt nær så mye smitte som en skulle frykte. Potetåkrene som var satt tidlig, var utsatt for noe utvasking av nitrogen, og det ble anbefalt tilleggsgjødsling. Det kjølige været ga lite smittepress av tørråte, og de aller fleste klarte å berge avlinga uten å få tørråtesmitte med inn på lageret. Vanningsbehovet sett under ett hele sesongen var lite, men en hadde tørkeperioder i begynnelsen på juni og i starten på juli. Det ble registrert mer enn 10 mm negativ vannbalanse de to første ukene i juni og første uka i juli. Solør De første potetene ble satt den siste uken i april og helt i begynnelsen av mai. En lengre nedbørsperiode gjorde at mye av potene ble satt i slutten av mai og begynnelsen av juni. Det kjølige og fuktige været gjorde at potetene brukte lang tid på å spire. I begynnelsen av juli begynte det å bli tørt, men svært lite poteter trengte vann på den tiden da plantene fortsatt var små. I resten av juli kom det nedbør med jamne mellomrom, og det var ikke nødvendig å vanne. I midten av august var det en periode med vanningsbehov, og en del potetåkre ble vannet. Lite sol, mye nedbør og en kjølig sesong gjorde at mange åkre var kommet noe kort i utvikling i slutten av august. Da graveprøvene viste lavere avlinger enn normalt, valgte mange dyrkere å utsette opptakinga. Den varme høsten gjorde at potetene tok igjen mye av det som var tapt før i sesongen. Potetavlingene i distriktet ble derfor opp mot det normale, og mange dyrkere fikk bra kvalitet. Det var bare små angrep av sikader og teger, og tørråteangrepene var også beskjedne. I et par observasjonsfelt uten behandling med tørråtemiddel ble det ikke registrert tørråteangrep før andre uken i september. Oslofjordområdet I de tidligste områdene i Vestfold spirte plastdekkede poteter i slutten av april. Frostnetter i slutten av måneden og i begynnelsen av mai ga noe skader og forsinkelser på plantene. Tidligste opptak ble rundt 10. juni. Rundt 20. april begynte jordtemperaturen å nærme seg 8 C. Det meste av settinga (anslagsvis ca. 80 %) av lagringspotetene ble utført i begynnelsen av mai. Seinere setting i slutten av mai i jord som var relativ fuktig ga dårligere resultatet enn setting i begynnelsen av juni. Det kom lokalt store nedbørsmengder i mai (>200 mm), og det førte til utsatt setting, seinere utvikling, og behov for tilleggsgjødsling for potetene som var satt før regnet satte inn i starten av mai. Flere steder ble det registrert god effekt av svartskurvbeising i Det var generelt god fuktighet under knollansettinga, noe som førte til lite problemer med flatskurv, mens det stedvis ble registrert en del vorteskurv på grunn av for høy jordfuktighet i lange perioder. Smittepresset av tørråte var mindre enn normalt, og det ble observert lite smitte før ut i august. Det lå an til å bli gode avlinger, men mye nedbør i slutten av august og begynnelsen på september ga flom flere steder med drukning og stagnasjon i veksten. Denne nedbøren påvirket kvaliteten negativt, noe som har gitt seg utslag i ustabil friterfarge på chips og pommes frites potetene. Redningen for mange ble likevel en meget fin seinhøst, med gode innhøstningsforhold uten frost i slutten av september og store deler av oktober. Sørlandet Settinga av de tidligste poteten kom i gang i slutten av mars, men det var først i starten på april at det ble fart i settinga av tidligpotetene. Temperaturen steg raskt i april og det var lite nedbør. I slutten av april og utover i mai ble det både kjølig og fuktig. Det ble også noen frostnetter i månedsskiftet april/ mai, og dekkinga med duk av tidligpotetene ga store utslag. Kjølig vær ga veldig lite tørråtesmitte i Første høsting startet andre uka i juni. De først høstede potetene hadde småfallen avling. Dette kunne skyldes både næringsutvasking og seinere utvikling enn normalt på grunn av kjølig vær og mye regn i mai. Kvaliteten på tidligpotetene var bra, men noen partier hadde innslag av svartskurv. Dette var ikke uventet med de vekstforholdene en hadde på forsommeren i Flatskurv var nesten fraværende. Det kjølige været utover i juni gjorde sitt til at etterspørselen og pris på tidligpotetene ble gode. Sør-Vestlandet På Jæren var det en grei start på våronna i midten av april. Det var kjølig og mye nedbør i mai og det vedvarte til midten av juni. Nedbøren for mai var langt over det dobbelte av normalen, mens temperaturene lå hele 2 C under normalen for mai og juni. Dette førte til at det ble satt poteter fra mars til ut juni. Tørråten kom tidlig, og intensiv bekjempelse var påkrevet. Fuktig vær gjorde det vanskelig å få sprøytet når en ønsket. Høsten 2015 ble varmere og mye tørrere enn normalt. Opptakssesongen ble 3-4

7 uker seinere enn normalt, men en meget bra september/oktober førte til at det aller meste av potetene kom i hus. Avlingene ble mindre enn normalt, fordi den gode høsten ikke kompenserte nok for den kalde og regnfulle og til dels seine våren. Nord-Vestlandet Det var mye godvær i mars, og denne perioden ble brukt til å klargjøre åkrene med lett jord som potetene blir dyrket på. De tidligst satte potetene kom i jorda omtrent som normalt, rundt 10. april ved jordtemperatur på 6-8 C. En del startet settinga i begynnelsen av mai, men ble avbrutt av regn, og en del poteter ble satt i begynnelsen av juni. Det var en god del regn i starten av sesongen, og det var store lokale variasjoner i nedbøren, men ingen steder fikk så mye og konsentrert regn at det ble noe stort behov for tilleggsgjødsling utover det planlagte. De sist satte poteten fikk en dårlig start, men også potetene som ble satt tidlig brukte lang tid på oppspiring og etablering. Dette ga ikke uventet en del angrep av svartskurv. Fra midt i juni økte temperaturen, og en fikk fart i veksten. Det var lite behov for vanning, og bare et par åkre ble vannet. Det ble en del vekstsprekk på grunn av svartskurv. De fleste sorter tok igjen det tapte da varmen kom, og avlingene ble nær et normalår. Varmt vær og store nedbørsmengder i slutten av august ga noe vorteskurv enkelte plasser. Det var gode forhold for opptaking fra siste halvdel av september og ut i oktober. Midt-Norge Våren i Midt-Norge var kald, men forhold for setting av tidligpotet ble bra omkring april. Forsommeren var kald og tidligpotethøstinga startet noe seinere enn normalt. Avlingene var lavere enn normalt, men kvaliteten var fin. Mye regn fra slutten av april utsatte videre setting, men i begynnelsen av mai og fram mot 10. mai ble det satt mye potet. Mye av settinga var unnagjort før gråværet satte inn for alvor den 22. mai. Dette førte til at en del potet på tyngre jord ikke ble satt før St. Hans. Juni var meget kald og fuktig. Fra midt i juli snudde været og temperaturforholdene ble mer normale, og det ble relativt tørt. August og september reddet sesongen med et par grader høyere temperatur enn normalen. September ble tørrere enn normalen. Mye av forsinkelsene fra tidligere på sommeren, ble hentet igjen på slutten, og høstinga av lagringspotet kom i gang bare litt forsinket. Det rapporteres og anslås at avlingene av lagringspoteter ligger på ca. 90 % av normalt. Ved uttak av graveprøver i august så kvaliteten meget fin ut, men fram mot den relativt seine høstingen kom det på både grønne knoller og blæreskurv i en del partier. Som vanlig er det variasjon mellom brukere og områder når det gjelder potetkvaliteten. Potetpartier til chips ga avlinger noe under det normale, og det var variasjon i tørrstoffinnholdet innen skifter og mellom brukere som dyrket samme sort. Nord-Norge Starten på sesongen i Nord Norge var kaldere enn normalt, og med relativt lite nedbør i juni og juli. Juni var 2 C kaldere enn normalen, mens temperaturen i august og september var 2,1 og 3,1 C høyere enn normalen. Nedbørsforholda var ikke mye forskjellig fra det normale, bortsett fra august som hadde bare 37 mm (ca. halvparten av normalen). Sommertemperaturene kom i slutten av juli, og august og september var helt uten frost. Dette var nok redningen for mange. Ei frostnatt i august, som kan inntreffe i Nord-Norge, ville ødelagt potetsesongen fullstendig. Den kalde forsommeren ga sein oppspiring med dertil hørende utfordringer med svartskurv. Det ble ikke observert mer stengelråte enn normalt selv om våren var vanskelig. Forholdene under høstinga var meget gode, med høy jordtemperatur og fine forhold for sårheling på lager. Kvaliteten var relativt bra, mens skallkvaliteten er rapportert til å være middels god. Avlingene ble noe under middels. Dyrking under duk av potetene som ble høstet tidlig (sist i juli), ga meget god effekt i De som brukte duk, kom ca. 14 dager tidligere på markedet enn de andre. 13

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2013 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge

Detaljer

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder 12 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Vær og vekst 2004 Mikkel Bakkegard 1), Anne Kari Bergjord 2), Per J. Møllerhagen 1) / mikkel.bakkegard@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vær og vekst 2008 Anne Kari Bergjord 1, Per J. Møllerhagen 2 & Einar Strand 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2012 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7 Vekstforhold Foto: Lars H. Hustveit Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 9 Vær og vekst 2007 HALVOR ALM 1, ANNE KARI BERGJORD 2 & EINAR STRAND 1

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2011 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2017

Jord- og Plantekultur 2017 NIBIO BOK VOL. 3 NR 1 2017 Jord- og Plantekultur 2017 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2016 Jord- og Plantekultur 2017 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011 Gjøvik. september Avlings- og kvalitetsprognoser for Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Vekstforhold og statistikker

Vekstforhold og statistikker Vekstforhold og statistikker I dette kapitlet gis en oversikt over vær og vekstforhold i ulike landsdeler sist vekstsesong. I de seinere åra har tilgangen til ulike statistikker over avlinger, forbruk

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)

Detaljer

VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag

VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag Hugh Riley NIBIO Apelsvoll NLR Innlandet Blæstad 28.11. 2018) Hvor mye vann bruker plantene? Potensiell og aktuell

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner

Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 12 Riley, H. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 1973-28 Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning Nesten 14 % av landets jordbruksareal kan

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2018

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2018 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc 1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Fjorårets jordbærsesong

Fjorårets jordbærsesong Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 27. september 2017 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster 157 Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster Wendy Waalen, Unni Abrahamsen & Terje Tandsether NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Sentrale utfordringer

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!

Verdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig! VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra «Nitratprosjektet» Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i

Detaljer

FOKUS. Jord- og Plantekultur Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet Einar Strand (red.)

FOKUS. Jord- og Plantekultur Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet Einar Strand (red.) www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 10 I Nr. 1 I 2015 Jord- og Plantekultur 2015 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2014 Einar Strand (red.) Jord- og Plantekultur 2015 Forsøk

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2018 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2017

Jord- og Plantekultur 2018 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2017 NIBIO BOK VOL. 4 NR 1 2018 Jord- og Plantekultur 2018 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2017 Jord- og Plantekultur 2018 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Vekstavslutning uten Reglone

Vekstavslutning uten Reglone Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 15. august 2017 Tilgangsprognose Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp

Detaljer

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 215 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 15 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 16 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer