Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen

2 8 Vær og vekst 2013 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar per.steinsholt@bioforsk.no Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. I tabellene har en også tatt med tallene for mars da vinterværet og været i mars fikk stor betydning for våronna i 2013, spesielt på Østlandet. Vinteren var kald, og det var lite snø i lavereliggende områder. Mars og begynnelsen av april var også langt kaldere enn normalt, og en fikk dyp tele der en ikke hadde et solid snødekke. April hadde værforhold nær det normale på Nord-Østlandet og i Midt-Norge, men det kom mer nedbør enn normalt på Sør-Østlandet, Sørlandet og på Sør-Vestlandet. Mai var varmere enn normalt både på Østlandet og i Trøndelag, og det var betydelig mer nedbør enn vanlig i hele Sør-Norge. Dette resulterte i vanskelige våronnforhold og svært sein våronn over mesteparten av Østlandet. Noen områder hadde imidlertid snødekke, lite tele og våronn i månedsskiftet april/mai. Juni hadde normale temperaturforhold i de store jordbruksområdene, men nedbøren var nær det dobbelte av det normale. Ofte kom det mye regn over kort tid slik at det ble stående vann i forsenkninger og lavereliggende partier. De store nedbørmengdene i juni forverret situasjonen etter den vanskelige og seine våronna. En del ble rettet opp igjen av en varm og tørr juli. Det varme været fortsatte i august og september, og mesteparten av kornområdene fikk en relativ tørr høst med gode innhøstingsforhold. På Sør-Vestlandet kom det langt over det normale med nedbør i august, og september var også nedbørrik både på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Middeltemperaturen for mai-september ligger godt over det normale for alle de store jordbruksområdene. Spesielt Nord-Østlandet og Midt-Norge hadde en varm vekstsesong. Nedbøren for hele perioden mai-september ligger nær det normale for Østlandet og Midt-Norge. Fordelingen på Østlandet var som tidligere nevnt, langt fra det normale med store nedbøroverskudd i mai og juni og vanningsbehov i juli. Sør-Vestlandet hadde regnfull sesong med nedbøroverskudd i alle vekstmånedene unntatt juli. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene mars september 2013 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned Mars 5,2 2,5 3,5 0,7 1,8 1,0 0,1 2,4 2,9 0,1 April 2,7 2,3 3,6 4,1 3,7 5,1 4,3 5,1 4,0 3,6 Mai 11,6 9,0 12,1 10,3 11,5 10,4 10,1 9,5 12,5 9,1 Juni 13,4 13,7 14,3 14,8 14,3 14,7 11,9 12,5 13,3 12,5 Juli 17,2 14,8 17,5 16,1 17,7 16,2 14,7 13,9 14,7 13,7 August 15,0 13,5 15,5 14,9 16,0 15,4 15,0 14,1 14,4 13,3 Sept. 10,7 9,1 11,1 10,6 12,7 11,8 12,4 11,5 11,3 9,5 Mai sept. 13,6 12,0 14,1 13,3 14,4 13,7 12,8 12,3 13,2 11,6

3 Tabell 2. Nedbør for månedene mars september 2013 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned Mars April Mai Juni Juli August Sept Vekstforhold Mai sept Fordampningstallene fra Kise stemmer bra overens med temperaturtallene og nedbørtallene i tabell 1 og 2. Fordampingen ligger under normalen i mai og juni og nær det normale for resten av vekstsesongen. Vekstsesongen på Østlandet vil bli husket som en svært problematisk vårsesong og forsommer, mens ettersommeren og høsten rettet opp mye. Sør-Vestlandet ser tilbake på en meget regnfull sesong mens Midt-Norge hadde en varm vekstsesong og gjennomgående bra fordeling av nedbøren. Vekstforholdene for korn Østlandet Høsten 2011 var ekstremt vanskelig når det gjaldt såing og etablering av høstkorn, og arealene lå på et lavmål i 2012, bare omkring dekar høsthvete. Forholdene var noe bedre høsten 2012, men det var sein høsting av kornet, og mye nedbør gjorde at mye høsthvete ble sådd seint og var kommet altfor kort i utvikling før innvintring. Høstkornet som var sådd til rett tid, overvintret bra, men det var en god del utgang og dårlig plantebestand der det var sådd for seint. En del av disse åkrene ble sådd om. Våren 2013 ble nokså spesiell og vanskelig på Østlandet, og en del av de som valgte å så om, hadde nok vurdert annerledes hvis de hadde vist hvor vanskelig det ville bli å få sådd vårkornet i laglig jord til normal tid. Der det var lite snø, ble det dyp tele etter en kald vinter. Da det i tillegg kom mye regn i mai, ble det en uvanlig sein og vanskelig våronn over mesteparten av Østlandet. Det var bare korte perioder i mai at jorda var laglig for jordarbeiding, og en stor del av kornet ble først sådd helt i slutten av mai og begynnelsen av juni. En stor del av kornet ble sådd under mindre gunstige forhold, og en del kornareal ble ikke sådd. Enkelte områder som lå litt høyere, hadde stabilt snødekke som hindret telen å gå noe særlig dypt, og her kom en i gang med våronna til vanlig tid. På for eksempel Toten og på Apelsvoll startet en opp våronna i slutten av april og mesteparten av kornet og kornforsøkene var i jorda før 10. mai under optimale forhold. Den gunstige starten ble noe ødelagt av et par perioder med mye nedbør og kraftige regnskyll. Både den mai og 2. og 3. juni kom det 40 mm med kraftige regnskyll. Flere steder ble det stående vann, og det førte til drukning og gulning av kornet som hadde fått en fin start. Mye regn i slutten av juni førte til både drukning, mye vannmettet jord og gulning i kornet som var sådd seinere, spesielt i bygg. Da det ofte kom mye regn over korte perioder, resulterte det også i nedvasking og utvasking av nitrogen. Vannmettet jord over lengre perioder gir også risiko for nitrogentap til luft som lystgass. Det ble derfor gitt tilleggsgjødsling med nitrogen mange steder. Det fuktige værlaget ga gode utviklingsmuligheter for bladflekksjukdommene. Spesielt utsatt var høsthveten som var kommet lengst i utvikling. Mye av vårkornet var sådd svært seint, men smittepresset var stort og bladflekksoppene gjorde nok en del skade selv om symptomene ikke alltid var like tydelige. Det var lite skadedyr i åkrene på

4 10 forsommeren. En kunne finne noen havrebladlus, men ikke i nærheten av å nå skadeterskelen. I månedsskiftet juni/juli fikk en et skikkelig væromslag på Østlandet. Julitemperaturen på Nord- Østlandet lå 2,0-2,5 grader over det normale mens tilsvarende tall for Sør-Østlandet var 1,0-2,0 grader over det normale. Dette ble svært gunstig for det seint sådde kornet. Det kom nesten ikke nedbør, men jorda var vannmettet ved inngangen til måneden, og det varte lenge før en fikk noe særlig tørkestress i kornåkrene. Med den våte forsommeren i minnet så var det få som var innstilt på vanning, men både vårhvete og seine bygg- og havresorter ville nok ha betalt for vanning på en del jordarter. En annen fordel med det tørre været var at bladflekksjukdommene ikke utviklet seg noe særlig. Varmt og tørt vær under blomstringen gjorde også at en fikk en helt annen situasjon når det gjaldt fusarium og mykotoksiner enn i de foregående årene. Bladlus setter imidlertid pris på varmt og tørt vær, og etter hvert ble det en god del kornbladlus i åkrene. Dette utviklet seg likevel ikke til skikkelige angrep. Det varme været fortsatte både i august og første del av september. Det kom bra med nedbør i første halvdel av august, men siste delen og hele september var preget av pent vær med lite nedbør. Det seint sådde kornet gikk greit fram til modning, og innhøstingsforholdene var meget gode. De fleste kunne høste modent og tørt korn, og det ble lite tørkeutgifter. En vekstsesong som startet meget vanskelig, fikk en flott avslutning. De fine forholdene på høsten ga også mye bedre muligheter for såing av høstkorn denne høsten i forhold til de foregående årene. Riktignok ble det mye sein høsting av vårkornet, men det var etter hvert en god del areal som ble ledig for høstkorn, og arealet av høsthvete og høstrug vil bli 3- til 4-doblet i forhold til arealet i Etter dårlige erfaringer med for seint sådd høstkorn, så ble det sådd langt tidligere denne høsten. Mye ble sådd i slutten av august eller helt i begynnelsen av september. Enkelte steder var det tørt, og det gikk noe tid før en fikk nedbør og spireråme. Det var fortsatt varmt, og det tidligst sådde høstkornet fikk en del angrep av frittflue. Dette er sjeldent hos oss, og det blir interessant å se om dette får noe å si for overvintring og utvikling neste år. Midt-Norge Etter en vinter med mye barfrost og en tørr og kjølig start på våren, satt telen fremdeles dypt og godt i jorda mange steder i Midt-Norge på det tidspunktet da mange er vant med å kunne starte våronna. Det ble derfor stor variasjon mellom ulike lokaliteter i forhold til når det gikk an å komme seg ut på jordene med redskaper og såkorn. I begynnelsen av mai var en godt i gang med våronna ute langs kyststripa på Fosen, mens bøndene litt lenger inn i landet måtte smøre seg med tålmodighet ennå ei stund. For mange ble våronna både to og tre uker seinere enn det som har vært vanlig de siste årene. En del startet nok opp litt tidligere, under litt fuktigere forhold, enn det en optimalt sett burde gjort og fikk en del strukturskader. Fra midten av mai og utover i juni var det gode temperaturforhold som gav rask oppspiring og god vekst, og i midten av juni kunne mange konstatere at kornplantene, til tross for sein såing, nå hadde kommet like langt i utvikling som på samme tidspunkt i fjor. Juni måned ble imidlertid også en nedbørrik måned. Flere steder fikk over dobbelt så mye nedbør i løpet av juni enn det som er normalt, og mye av regnet kom i store byger. Det førte til at grønne kornåkre i god vekst etter hvert skiftet farge og fikk større eller mindre innslag av gult, spesielt på vendeteiger, tett leirjord, og der en hadde vært litt for tidlig utpå med traktoren om våren og fått strukturskade. For å bøte på plantenes oksygen- og nitrogenmangel, ble det anbefalt tilleggsgjødsling med Kalksalpeter TM. Dette gjaldt særlig byggåkre. Havren og høsthveten tålte de fuktige forholdene bedre. Det var lite soppsykdom å se i kornåkrene tidlig i vekstsesongen, men fra månedsskiftet juni/juli og utover begynte både byggbrunflekk og grå øyeflekk å dukke opp for fullt. Fuktige værforhold ga gode vekstvilkår for ulike soppsykdommer. Etter aksskyting ble også symptomene på spragleflekk synlige, og byggåkre som ikke var behandlet med soppmiddel fikk store angrep. I tillegg til de «vanlige» soppsykdommene i bygg i Midt-Norge, ble det i år også uvanlig tidlige, og dermed også større, angrep av mjøldogg. Fordi mjøldogg normalt ikke har vært noe stort problem i Midt-Norge, har en heller ikke lagt så stor vekt på resistens mot mjøldogg i byggsorter som hovedsakelig er tenkt brukt i Midt-Norge. Det gikk derfor tidlig i juli ut varsel om å følge med, spesielt i Tiril-åkre, og forebygge angrep med plantevernmiddel.

5 Det ble store variasjoner i avling dette året. De gulspettete åkrene en så i juni bedret seg i varierende grad utover sommeren. Sett over ett, endte avlingsnivået i Midt-Norge opp en god del under normalen. Noen fikk imidlertid høye avlinger også i år, til tross for en noe vanskelig start på sesongen. Generelt sett tålte sandjordsområdene de store nedbørsmengdene i juni bedre enn leirjordsområdene, og toradsbygget ser ut til å ha klart seg noe bedre enn seksradsbygget. I Namdalen så det lenge ut til å bli et veldig godt kornår, men etter at kornet kom i hus var også namdalingene bare «sånn passelig fornøyd», selv om avlingene der lå rundt normalavling. Kvalitetsmessig meldes det om en del grønnkorn og en del smått korn med til dels lav hektolitervekt og noe trekk for værskade. Men gode forhold under treskinga gjorde i alle fall at mye korn ble tresket på lav vannprosent med lavt tørkebehov. tidlig i mai, og potetene kunne settes i temperert jord nesten som normalt fra midt i mai. Settinga ble dessverre avbrutt av mye nedbør, og store arealer på Østlandet ble først satt sist i mai og utover til midten av juni. På Østlandet ble partier i enkelt åkrer stående under vann og druknet, og det ble registrert ujamne åkrer og råtning der det ble satt tidlig på Sør-Østlandet. Tidligpotetene utviklet seg likevel raskt til om lag normal høstetid med bra kvalitet tross den seine settinga. Også juni måned var preget av mye regn, bortsett fra Solør-området. Dette området fikk ei god rotbløyte de siste dagene av måneden, og det var bra for vekstforholdene til potetene. Forholdene for kjemisk ugraskamp og hypping var stort sett gode etter regnværsdagene. 11 Vekstforhold Sør-Vestlandet Etterjulsvinteren og våren 2013 var kald og tørr. I mars og april var det lite nedbør og uttørking. Våronna ble forsinket og kom i gang for fullt i mai. Men i mai kom også regnet, og det forsinket våronnarbeidet ytterligere. Mye av kornet kom derfor ikke i jorda før i siste del av mai og begynnelsen av juni. Kornet lå ca. tre uker etter normal utvikling i store deler av sesongen. Juli og august var varme og drivende med gode vekstforhold. Det kom mye nedbør i begynnelsen av august, men mot slutten av måneden ble innhøstingsforholdene bedre. Det var vanskelige innhøstingsforhold også i begynnelsen av september, men siste delen av måneden og resten av høsten var det fine forhold. En fikk en vekstsesong med varierende avlinger. Generelt må en si at det var et godt år for korn i motsetning til avlingene i gras som lå 20 % under normalen. Vekstforholdene for potet Østlandet Djup og langvarig tele satte preg på starten av vekstsesongen over nesten hele landet dette året. På Østlandet ble potetsettinga meget sein både i tidligområdene i sør, og i de store potetområdene i Solør-Odal. I deler av Mjøsområdet (inkl. Apelsvoll) forsvant telen Det var tørt og varmt i juli, og stort behov for vatning. Mange var imidlertid lite innstilt på vatning etter den våte forsommeren dette året og flere år med mye nedbør på ettersommeren og høsten. I Solør ble det vatnet helt fram til begynnelsen av september. Den våte forsommeren førte til nedvasking og også en del utvasking av nitrogen. I Bioforsks nitrogenkalkulator ble det flere steder registrert utvasking i størrelsesorden 4-6 kg N/daa, men begrensede arealer ble likevel tilleggsgjødslet. Etter noen sterke tørråteangrep i starten på sesongen roet situasjonen seg utover sommeren. Lite tørråtepress førte til litt lengre sprøyteintervaller enn det som ofte er normalt. Innhøstingsforholda i år var meget gunstige, etter tre forutgående år med store utfordringer. Det var ingen nedbør siste halvdel av august og første halvdel av september, og høy temperatur. Mange åkrer fikk lang veksttid til tross for sein setting, og den seine utviklinga i mange potetåkrer gjorde det interessant å vente med høstinga. Nattefrosten i Solør kom ikke før de siste dagene av september. Den seine starten på vekstsesongen ga lave avlingsprognoser, men gunstig utvikling utover sommeren, og fine opptaksforhold ga likevel gode avlinger. Det rapporteres likevel om relativ stor variasjon mellom distrikter og sorter, og noe dårlig avmodning av seine sorter. Det ble noe skurv og stengelråte, og i Solør ble det registrert skader av frosten. Lagertallene på

6 12 landsbasis for 1. november viste 24 % større potetkvantum enn i 2012, og 18 % større enn i Sørlandet Telen var også djup på Sørlandet i mars og april, og det skjedde lite ute i åkrene før 20. april. Da ga sol og varme en uvanlig rask spiring, og det ble til dels sviskader under plasten. Det var ingen frost, men noen haglbyger gjorde skade. Mye regn i juni ga drukningsskader, men tidligpotetene dyrkes stort sett på lett jord og ble lite rammet av de store nedbørmengdene. Høstinga startet St. Hans. Det ble god kvalitet på tidligpotetene, men ikke store avlinger. Gode priser ga likevel et bra resultat for tidligpotetdyrkerne. Det blir mindre og mindre dyrking av seine sorter på Sørlandet. Vestlandet Våren startet også på Jæren med djup og langvarig tele og kaldt og tørt vær. Våronna kom seint i gang, og ble ytterligere forsinket av nedbør. Mye av potetene kom derfor i jorda først i slutten av mai og begynnelsen av juni. Tidligpotetene ble forsinket også i dette området. Juni ble varm og drivende med gode vekstforhold, og de gunstige forholdene fortsatte i juli og første del av august. I første del av august kom det imidlertid mye regn og det ga dårlige innhøstingsforhold i slutten av august og begynnelsen av september. Dette endret seg fra midten av september til særs gode forhold. Avlingene ble generelt gode for poteter. Bra temperatur og tilnærmet nok nedbør ga generelt god vekst. Sammen med fine opptakingsforhold ble resultatet godt. Utfordringa var å få ned temperaturen i potetpartier med bløte råter, men det meste av de bløte potetene blir igjen i jorda uten å bli registert i kvalitetsstatistikken. Det var mer bløte råter i åkrene enn vanlig, og mer pytium og rødråte. Totalt ble avlingsmengdene tilnærmet normale, og matpotetkvaliteten ble bra. Gode opptakingsforhold gir også håp om lite stengelråte i settepotetene som skal brukes nest år. Nord-Norge Bare Nord-Norge unngikk telen. Tvert imot var våren rekordtidlig, og det var god varme fra midten av mai. Settinga foregikk i mai og den første uka i juni, og de lysgrodde settepotetene var oppe av jorda etter 10 dager. Varmen holdt seg gjennom hele sommeren, og frosten uteble til sist i september. Jevn nedbør ga minimalt med flatskurv, stort antall knoller og store avlinger av god kvalitet. Det var minimalt med svartskurv og ingen tørråte, men litt stengelråte. Det ble et hyggelig resultat dette året i Nord-Norge, som har hatt store svingninger i været de siste årene. Sesongene 2010 og 2012 ga de dårligste vekstforholdene på 40 år, mens 2011 og 2013 er de beste «i manns minne». Midt-Norge Også i Trøndelag var det uvanlig sein start pga. barfrost og tele. Mye av tidligpotetene ble ikke satt før i mai. Men like brått som den grønne vinteren forsvant så kom sommervarmen. I løpet av mai var alle potetene i jorda. Alle potetene utvikla seg raskt, og i månedsskiftet mai-juni var det meste à jour. Tidligpotethøstinga kom til normal tid, og resultatet var godt. Rikelig nedbør i juni ga stort antall knoller og lite flatskurv. I enkelte områder ble det kanskje for mye nedbør og derfor behov for tilleggsnitrogen.