Vekstforhold og statistikker

Transkript

1 Vekstforhold og statistikker I dette kapitlet gis en oversikt over vær og vekstforhold i ulike landsdeler sist vekstsesong. I de seinere åra har tilgangen til ulike statistikker over avlinger, forbruk av gjødsel, plantevernmidler m.m. blitt lett tilgjengelig via internett, og en har valgt å sløyfe mye av dette materialet i årets utgave av Jord- og plantekultur. Foto: Eldrid Lein Molteberg

2 Vær og vekst 2002 Vekstforholdene for korn på Østlandet i 2002 Unni Abrahamsen og Hugh Riley, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, hugh.riley@planteforsk.no Temperaturen både i april og mai lå over normaltemperaturen for månedene. Det var gode overvintringsforhold vinteren 2001/2002, og høstkornet fikk en fin vekststart. Det var generelt lite problemer med overvintringsskader, bortsett fra noe angrep av snømugg i områder der snødekket hadde vært mest stabilt. Våronna kom tidlig i 2002, og helt i begynnelsen av april var en i gang i de sørligste områdene på Østlandet. Rundt den 20. april kom en etter hvert i gang over større deler av Østlandet. Mange fikk gjort en del våronnarbeid en ukes tid, så satte et regnvær i månedsskiftet april/mai en foreløpig stopper for arbeidet. Regnet kom hardt mange steder, og førte til dårlig jordstruktur og skorpedannelse på jordene som var sådd rett før regnværet. Det tørket raskt opp igjen og våronnarbeidet fortsatte utover i mai under gode forhold. Nye regnværsdager i slutten av mai sørget for at det ikke ble for tørt. Men lokalt kom det store nedbørsmengder, og det førte til slemming, nedvasking av gjødsel og påfølgende gulning av åkre. I juni, og juli kom nedbøren hyppig, men som regel ikke i så stor mengde. Og gjennomsnittstemperaturen lå over normalen i begge disse to månedene. Værforholdene førte til at mange fikk problemer med å utføre ugrassprøyting og andre planteverntiltak til riktig tid. I begynnelsen av juni dukket det opp havrebladlus i åkrene, og med brukbar temperatur formerte de seg raskt. Ut i fra tellinger av egg på heggen om vinteren, var ikke angrepet uventet på Nord-Østlandet, men tellingene på Sør-Østlandet viste ikke spesielt mye egg. Gode overlevelsesforhold på vinteren/våren var muligens årsaken til at en fikk store angrep. I alle fall ble det mye lus på hele Østlandet, og i våre naboland. Ved sein ugrassprøyting ble Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april-september 2002 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned April Mai Juni Juli August September 5,4 11,7 15,4 15,8 18,2 11,5 2,3 9,0 13,7 14,8 13,5 9,1 6,2 12,0 15,3 16,6 18,6 12,3 4,1 10,3 14,8 16,1 14,9 10,6 6,6 12,0 15,4 16,8 19,3 13,4 5,1 10,4 14,7 16,2 15,4 11,8 6,9 11,7 14,2 14,6 18,9 13,7 5,1 9,5 12,5 13,9 14,1 11,5 7,0 12,4 15,8 15,9 18,1 10,5 3,9 9,4 12,6 13,9 13,4 9,8 Mai-sept. 14,5 12,0 15,0 13,3 15,4 13,7 14,2 12,3 14,5 11,8 8 Planteforsk Grønn forskning

3 Tabell 2. Nedbør for månedene april september i ulike geografiske områder og fordamping på Kise (Nes på Hedmarken) Nedbør,mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise normal normal normal normal normal normal Måned April Mai Juni Juli August September Mai - Sept det ofte blandet inn et middel mot lus. Der en var ferdig med ugrasbekjempelsen, ble insektbekjempelsen sløyfet, eller i en del tilfelle satt inn seint. Hvor stor skade lusa forårsaket der den ikke ble bekjempet vet en ikke, men tilstrekkelig med fuktighet i juni, gjorde at kornplantene tålte luseangrepet bedre enn de ville gjort med forsommertørke. I begynnelsen av juli kom det tydelige virussymptomer til syne i bygg og havre. Værforholdene forandret seg i månedsskiftet juli/august, og hele august var svært varm og tørr. Modningen gikk litt for raskt, men innhøstingsforholdene var særdeles gode. Mye av kornet som ble høstet var i tørreste laget. Figur 1 viser fuktighetsforholdene i jorda gjennom vekstsesongen på Kise (Hedmark), Ås (Akershus) og Kvithamar (Nord-Trøndelag). Det orange feltet som hydrologene kaller lagerkapasitet for vann, viser hvor mye av vannlageret i jorda som er brukt opp, det vil si nedbørsunderskudd. En ser at det fort ble tørt etter våronna i begynnelsen av mai på Østlandet. Ut over sommeren og spesielt høsten ser en at det var tørrere på Kise enn det var på Ås. Selv om en del lokale byger skapte stor variasjon, var det noe mindre nedbør i de indre deler av Østlandet enn langs Oslofjorden. Værforholdene med hyppig regn og relativt høy temperatur ga gode forhold for ulike soppsjukdommer i I bygg dominerte byggbrunflekk i begynnelsen av sesongen, mens det mot skyting også kom mye grå øyeflekk. Mjøldoggen var tidlig på plass i hveten. På høsthvetearealer der en dyrker hvete etter hvete, og hvor det var utført redusert jordarbeiding, kunne en se angrep av septoria svært tidlig i sesongen. Forholdene for oppformering av septoria var gode gjennom hele sommeren, og der det ikke ble satt inn tiltak, ble angrepene kraftige. Også der det var satt inn bekjempelse, kom det mye septoria mot slutten av vekstsesongen mange steder. Dette skyldes nok at de reduserte doser som en ofte bruker i soppbekjempelsen, ikke gir god nok beskyttelse over så lang tid som var påkrevet denne sommeren. Avlingsutslagene for soppbekjempelse i både bygg og hvete ble store. Mange bønder ble skuffet over kornavlingene i 2002, og totalavlingen ble noe mindre enn avlingene i Spesielt ga bygg dårligere utbytte enn ventet mange steder, men det var også mange som var svært fornøyd med resultatet. Årsaken til at byggavlingene var lavere enn ventet hos mange er sammensatt. Bygg tåler normalt tett jord, skorpe, for mye nedbør m.m. dårligere enn de andre kornartene, og det var en del gule byggåkre å se i juni. I tillegg kom angrepet av grå øyeflekk noe seinere enn ventet, og mange valgte å ikke bekjempe denne sjukdommen. Sjukdom kombinert med varmt vær fra månedsskiftet juli/august førte til for rask modning, og mye bygg ble småkornet. Hveteavlingene ble også i gjennomsnitt noe under avlingene i Hveteavlingene består av både vår og høsthvete, og arealforde- Planteforsk Grønn forskning

4 Figur 1. Fuktighetsforholdene i jorda i vekstsesongen 2002 på Kise, Ås og Kvithamar. Lagerkapasitet vil si nedbørsunderskudd (se tekst). 10 Planteforsk Grønn forskning

5 lingen vil påvirke avlingsstatistikken fra år til år. Sterke sjukdomsangrep og rask modning i 2002 reduserte imidlertid avlingene. Mer alvorlig enn avlingstapene var imidlertid at andelen av små og skrumpne korn var for stor i mange hvetepartier. Stor andel skrumpne korn gir lavt mjølutbytte, og hveten blir dermed avregnet som fôrhvete. Skrumpne korn skyldtes først og fremst for dårlig mating på grunn av soppangrep, men svært rask modning var nok også en medvirkende årsak. Falltallet var høyt i nesten alle hvetepartier, og proteininnholdet var bra. Det ble fine forhold for kvekebekjempelse etter høsting i En lang varm høst førte også til at det ble sådd svært mye høstkorn. Vær og vekstforhold for korn i Midt-Norge Anne Kari Bergjord, Planteforsk Kvithamar forskingssenter anne.kari.bergjord@planteforsk.no Vinteren 2002 var relativt snørik, og det var lite tele i jorda. I jorda på Kvithamar var det ikke målbar tele i det hele tatt denne vinteren. Høstkveiten overvintra bra de fleste steder, men noe snømugg ble observert. Fra midten av mars ble det mildvær og rask snøsmelting. Og april måned kom med mye varme. Ikke siden værtjenesten på Værnes begynte å observere været i 1941, har april måned vært varmere enn den var i Normal middeltemperatur på Værnes i april er 3,9 grader. Dette året var den på hele 7,0 grader! Det ble tidlig våronn i hele Trøndelag, to til tre uker tidligere enn normalt. Sommeren 2002 vil nok bli husket lenge som sommeren med stor S i Midt-Norge! Middeltemperaturen ble liggende over normalen Planteforsk Grønn forskning gjennom hele vekstsesongen, og det ble satt rekord i antall sommerdager (antall dager med maksimumstemperatur på 20 C eller mer) i Trøndelag. Middeltemperatur for perioden mai september var 14.5 C, og det er 2.7 grader høyere enn normalt. Total nedbørsmengde for samme periode var mm, «mot normalt» 415 mm. Det var imidlertid store lokale variasjoner i nedbørsmengde. I år med såpass lite nedbør som i 2002 fikk disse nedbørsforskjellene og også forskjeller i jordtype (tørkesvak/tørkesterk jord) stor betydning for størrelsen på kornavlinga. I områder som fikk lite av de lokale regnbygene, ble det problemer med tørke. Kornplantene utviklet seg veldig fort i det varme sommerværet, og det ble generelt lite busking og korte strå. Kornåkrene ble korte og tynne flere steder. Dårligst så det nok ut på tørkesvak jord, og der kornet kom for langt mens det var tørt på forsommeren. Spesielt havren led under de tørre forholdene. I slutten av juni kom det heldigvis en periode med regn som bløtte opp jorda igjen. Denne nye tilførselen av fuktighet resulterte i ny busking og dannelse av mange etterrenninger. Utover i juli observerte en derfor at åkre som først hadde begynt å gulne, etter hvert fikk et grønt skjær igjen etter som etterrenningene vokste til. Spesielt tydelig var det på leirjord og på tørre kuler i åkeren. På grunn av tidlig modning var det tid til å vente litt med treskinga, og fortsatt gode utsikter til finvær gjorde nok at de fleste, med hell, tok sjansen på å vente på at også etterrenningene skulle modne. Kornåkrene ble likevel høsta flere uker tidligere enn normalt over hele Midt-Norge. Figur 1 viser fuktighetsforholda gjennom vekstsesongen på Kvithamar. En ser at det har vært nedbørsunderskudd (orange felt) hele vekstsesongen. På Kvithamar var likevel ikke nedbørsunderskuddet dramatisk. Tilsvarende figur for Værnes, noen km. fra Kvithamar, ville vist et langt større underskudd (over 60 mm i både juni og august). På Værnes er det en siltig sand, og på Kvithamar siltig mellomleire. Det var mange som lot være å sprøyte mot ugras i kornåkeren. Ugraset spirte seint, og 11

6 lenge så det ikke ut til å være noe stort behov for ugrassprøyting. Vanligvis vil ikke ugras som spirer i slutten av mai utgjøre noen stor trussel mot kornet, men i de korte og glisne kornåkrene fikk ugraset rikelig med lys og plass. Spesielt linbendel, meldestokk, åkerdylle og kveke ble et problem i mange åkre. Utover i juni fikk en også problem med bladminérfluer og havrebladlus. Havrebladlusa forårsaket i tillegg en del angrep av gul dvergsyke i mange havreåkre. De mest vanlige soppsykdommene i Midt-Norge hadde imidlertid dårligere utviklingsforhold. Det var lite bladfuktighet i mai og begynnelsen av juni, den viktigste etableringsperioden til spragleflekk og grå øyeflekk. Til tross for en god del nedbør i slutten av juni ble derfor soppangrepene likevel små. Det ble imidlertid observert en del mjøldogg. Tørre forhold kombinert med angrep av havrebladlus og gul dvergsyke gjorde at havreavlingene mange steder i år ble lavere enn normalt. Byggavlingene lå imidlertid godt over normalen flere steder, og det meldes også om god kvalitet på kornet. Lite sykdom, lite eller ingen legde og gode matingsforhold i juli/august gav høy hektolitervekt. En tørr og varm august måned sparte også mange kornbønder for utgifter til tørking i år. Vekstforhold for potet i 2002 Per Jarle Møllerhagen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter per.mollerhagen@planteforsk.no Østlandet Settinga av tidligpoteter kom i gang tidlig, og de første potetene fra norsk produksjon kom på markedet allerede midt i juni. Avlingene ble stort sett bra, men på enkelte felt og da særlig under fiberduk, kom tørråteangrepene tidlig. Det ser også ut til at angrepene av tørrflekksyke (Alternaria) blir sterkere under duk. Både tidlige tørråteangrep og Alternaria, reduserte avlingene noen steder. Tidligpotet under plast eller uten dekking, så ut til å klare seg bedre. Tidligpotet som stod lenge i jorda etter nedsprøyting, ble en del angrepet av rust i knollene. Hensikten med å vente med opptaket etter nedsviinga, er å bedre skallkvaliteten før høsting. Så skjedde også, og det ble produsert en vare med bra skallkvalitet. Slike poteter holder seg bedre i prosessen opptak- sortering-vasking-emballering-opphold i butikk og fram til kunden. Det ble klart etter dette året, at det er ekstra viktig å velge de mest rustresistente sortene til slike formål. Det er avgjørende for tidligproduksjonen i Norge at de første tidligpotetene omsettes raskt, slik at kvaliteten av ferskvaren ikke forringes. Det var et problem i sommer at da de første tidligpotetene var klare til omsetning, var det mye importpotet på markedet, og omsetningen av de norske potetene ble forsinket. Settinga av sorter for seinere høsting, kom også i gang tidlig (fra ca. 20. april) i Regn de første dagene i mai førte til avbrudd for noen, men forholdene etterpå førte til at stort sett ble alle potetene satt i en meget bekvem og lagelig jord. Forholda etter setting var gode med nok fuktighet og relativ høy temperatur, slik at oppspiring og etablering av plantene gikk raskt og greit. Råmeforholda rundt oppspiring var også gode, slik at den kjemiske ugrasbekjempelsen var meget effektiv. Lokalt kom det konsentrerte byger som førte til skorpedannelser og/eller noe nedvasking og utvasking av næringsstoffer. En del arealer ble tilleggsgjødslet for å kompensere for utvaskinga. Stort sett kan en si at nedbøren på forsommeren og fram til slutten av juli var tilstrekkelig og rimelig greitt fordelt (tabell 2, figur 1). Slutten på vekstsesongen ble varm og tørr, og det var spesielt gode innhøstningsforhold over en lang periode. Lite jord fulgte med knollene inn 12 Planteforsk Grønn forskning

7 i høstemaskinene, og det ga seg utslag i mekaniske skader og støt på knollene. Ettersommeren ga flotte forhold for modning av potetene. Knollene hadde stort sett bra skall ved høsting, og tørrstoffinnholdet lå ca. 1 prosentenhet høyere enn normalt. Tørråtesmittepresset var sterkt i juli, men de tørre og fine forholdene på ettersommeren og ikke minst under opptak, ga lite problemer med tørråte på lager. Det ble registrert råteproblemer i partier som ble omsatt direkte på sensommeren, men dette bedret seg raskt utover høsten. Laila som skulle høstes tidlig for å sendes rett ut på markedet, hadde i mange tilfeller for dårlig skall. Nedsviing og eller utsatt opptak bedret kraftig på dette. Sesongen 2002 har med all tydelighet vist at potetene som skal tåle omsetning i varmt sommervær, må ha et visst minimum av skalltykkelse før opptak. Her er det også forskjell på sortene hvor mye skallet skades ved opptak, og hvor skjemmende disse skadene blir etter opptak sortering vasking pakking omsetning. Det var en sesong med store variasjoner i vekstbetingelser. Dette ga ujevne forhold for veksthastighet og opptak av næringsstoffer. Dette har i sin tur gitt kvalitetsdefekter som misformede knoller og rustproblemer. Det har vært unormalt høyt innslag av rust i årets avlinger, og det skyldes både jordboende virus (rattel og mop-top), men også fysiologisk betinget rust. Smitteforholda i juli var gode for jordboende virus, og varm ettersommer og høst har vært med på å synliggjøre symptomene tidlig i lagringsperioden. Avlingsnivået har variert en del mellom ulike områder, i gjennomsnitt ble det en middels god avling. Fra matpotetgrossistene opplyses det at de viktigste kvalitetsproblemene har vært mekaniske skader, indre defekter (herunder også støtblått og kolv), grønne knoller, avflassing tidlig på høsten og stengelråte. Råter (tørråte og stengel-/bløtråte) har også i år vært et problem i en del tidligpartier. Relativt nytt er det at skader som avflassing, overflateskurv (sølvskurv som den viktigste) og feil sortering er tatt direkte inn i feilenhetsberegningene ved matpotetvurdering. Friterindustrien har slitt med grønne knoller, mekaniske skader, skurv i Saturna, indre defekter i pommes frites potetene og en del stengelråte. Friterfarge og modningsgrad på knollene har vært meget bra, og et høyt tørrstoffinnhold har gitt bra utbytte. Lagringa fram til jul har gått veldig greit. Dette har gitt ekstra kvalitetsbetaling til dyrkerne. I settepotetavlen har kvaliteten generelt vært bra dette året. Veldig fine innhøstningsforhold på Østlandet og i Trøndelag, har gitt få problemer på lageret. Det dukket imidlertid opp en del stengelråte i åkrene seint i vekstsesongen. Stengelråte er et stort problem i potetavlen, og det er derfor nødvendig at smittenivået i settepotetene er lavt. Smitte overføres som kjent i gjennom syke settepoteter. Vraking av settepotetpartier på grunn av virussmitte, har vært veldig liten. Bilde 1. Rust i Peik (Foto: Sigbjørn Leirdal) Planteforsk Grønn forskning Sør Vestlandet En del av potetarealet som ikke ble satt til normal tid, fikk utsatt setting på grunn av til dels store nedbørsmengder. De arealene som ble satt før regnværet fikk en bra start. Det var hyppig med regn etter setting og fram til ca. 20 juli. Dette ga gode forhold for 13

8 tørråte, og hyppig nedbør og fuktige jorder gjorde tørråtebekjempelsen vanskelig. Resultatet ble mye tørråte på bladene, men fordi arealene ble skikkelig nedsvidd før opptak og at været da var bra, har ikke tørråte vært noe problem i partier som er levert utover høsten. Stor utvasking i første halvdel av vekstsesongen førte til at mange ga ekstra nitrogentilførsel i bladgjødslingsmidler sammen med tørråtesprøytinga. Innhøstningsforholdene var som på Østlandet veldig gode med relativ høy temperatur og lite nedbør. Dette er en viktig årsak til at det ikke har blitt mye råter på lageret. Avlingene ble store, men de arealene som ble satt seint, og der tørråten var hard mot riset, fikk reduserte avlinger. Det har også på Jæren vært store problemer med rust i flere matpotetsorter. Midt-Norge Det var lite eller ingen tele i jorda om våren, slik at våronna kunne starte rett etter opptørking av jorda. Tidligpotetene ble satt tidlig og fikk en god og rask start i den ekstremt varme forsommeren 2002 (tabell 1). Vanningsbehovet var stort helt fra starten. Avlingene ble noe over det normale. De seine sortene ble også satt tidlig. Arealer uten vanning på lett jord ble utsatt for tørkestress. Også ettersommeren og innhøstinga bar preg av tørt og varmt vær. Innhøstingsforholda var meget gode, men fordi lite jord fulgte med potetene inn i høstemaskinene, ble det en god del mekaniske skader på knollene. Dette ga seg utslag i en del lagerråte seinere på høsten. Regnet som kom i løpet av vekstsesongen var ofte veldig intensivt, slik at plantene fikk ujevn vekstrytme. Avlingene ble noe lavere enn normalt, særlig på arealer som ikke ble vannet. Mest skade av tørken så en i potetåkrene på morenejorda rundt Trondheimsfjorden. Tørt vær er mer dramatisk i Midt- Norge enn på Østlandet, fordi færre har vanningsanlegg. Også i Trøndelag ble det store problemer med rust i knollene. Av andre kvalitetsdefekter kan nevnes kolv, vekstsprekk og misformede knoller. Det tørre været ga ikke de store problemene med tørråte, selv om det ble observert tørråte på Frosta relativt tidlig i sesongen. Tørrstoffinnholdet i knollene var høyere enn normalt. Nord Norge Settinga kom i gang tidligere enn normalt, og plantene fikk en rask start i den tørre og varme forsommeren. Siste del av sesongen vil bli husket som veldig våt og kald. Dette ga vanskelige innhøstingsforhold, med påfølgende problemer med lagerråter. Sesongen sett under ett bar preg av temperaturer over normalen, spesielt i Nordland. I Midt Troms ble det registrert sterke angrep av tørråte. Dette var første gang med tilsvarende sterke angrep siden først på sekstitallet. Tørråten fikk et skikkelig godt fotfeste av flere grunner. Mye nedbør vanskeliggjorde tørråtesprøyting i siste halvdel av sesongen, temperaturen var høy nok til å starte en epidemi, noen av sortene som dyrkes er meget svake for tørråte (Mandel og Gulløye) og beredskapen for å bekjempe sykdommen systematisk var for dårlig. Avlingene i landsdelen sett under ett ble høyere enn normalt, men det var en del mekaniske skader, grønne knoller og vekstsprekker på knollene. 14 Planteforsk Grønn forskning

9 Statistikker Unni Abrahamsen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter I Jord- og plantekulturboka har det gjennom en rekke år blitt presentert mange statistikker. Tilgjengeligheten til ulike statistikker på internett er imidlertid blitt så god, at vi nå velger å bare ta med noe avlings-og arealstatistikk for korn i tillegg til de som finnes i begynnelsen av potet-kapitlet og frøavls-kapitlet. Det finnes mye statistikk på sidene til Landbrukstilsynet ( og til Statistisk Sentralbyrå ( Kornprisen er ikke lenger en fast størrelse, og en ser heller ingen hensikt i å presentere kurven for prisutviklingen på korn. Dyrkingsomfang for ulike kornarter Figur 2 viser arealfordelinga mellom ulike kornarter fra 1970 og fram til i dag. Figuren viser at byggarealet gikk jevnt nedover fra 1970 til I 1998 var det en ny nedgang i byggarealet. I 1999 var det imidlertid en stor øking i byggarealet, årsaken til denne økingen var en sterk nedgang i høstkornarealene på grunn av vanskelige forhold for såing høsten I 2000 var byggarealet igjen på 1998-nivå, og i 2001 og 2002 har byggarealet økt betydelig. Økingen i 2001 året skyldes til en viss grad omsåing av høstkornarealer, men ikke minst Planteforsk Grønn forskning kraftforindustriens ønsker om mindre havre. Og den økingen fortsatte, og hadde ikke såkorntilgangen vært begrenset våren 2002, ville det vært enda større øking i byggarealet på bekostning av havre. Havrearealet har holdt seg relativt konstant i perioden , men med en klar nedgang på 90-tallet. Noe dårligere prisutvikling for havre i forhold til de andre kornartene, og en del år med dårlige havreavlinger i 90-årene er årsak til dette. Havrearealet stabiliserte seg en periode på i underkant av 30 prosent av kornarealet, mens en de to siste årene har hatt en markert reduksjon i arealet (ned til 24%). Hvetearealene har økt mye i denne perioden. Hveten er den kornarten som varierer mest i areal fra år til år. De siste årene har hvetearealene utgjort ca. 20 prosent av kornarealet, med noe variasjon fra år til år om vårhvete eller høsthvetearealet har vært størst. Høstkornarealene i 1999 var lave på grunn av sein innhøsting og vanskelige forhold for såing høsten Den store reduksjonen i høsthvetearealet (ca. 70% reduksjon av arealet i 1998) ble imidlertid stort sett erstattet av bygg. Det var bare en liten øking i vårhvetearealene. I 2000 var igjen hvetearealene noe i overkant av 20% av kornarealet. Den store nedgangen i 2001 kommer av at store deler (ca. 75%) av høstkornarealet ble pløyd eller harvet opp på grunn av dårlig overvintring. Men i motsetning til i 1999 ble store deler av dette arealet erstattet med vår- 15

10 hvete, og hvete utgjorde i 2001 nesten 20% av kornarealet. Høsten 2001 var det vanskelig å få sådd høstkorn på grunn av mye regn seinhøstes. Andelen av hvete i 2002 var likevel nesten 20%, fordi det ble sådd mye vårhvete. Rugen har en svært liten andel av det totale kornarealet, men på samme måten som for høsthvete, er det stor variasjon i arealet fra år til år. Omfanget av rugdyrkingen er så lite at det knapt synes på figuren, arealet i 2002 tilsvarer i overkant av 1% av kornarealet. Rugproduksjonen dekker ikke det innenlandske behovet for matrug, det er imidlertid solgt svært mye såkorn høsten 2002, så hvis overvintingen går bra vill arealet i 2003 bli rekordstort. Rughvetedyrkingen økte svært mye på de første årene den ble dyrket i Norge, og var i 1998 ca dekar. I 1999 var arealene nede i dekar, omtrent det samme som rug. Vanskelig innhøsting med legde og groing, i tillegg til en liten nedgang i pris har gjort at interessen for rughvete har sunket. Arealet i 2002 var ca dekar. I Vestfold dyrkes det hvete på godt over 45% av arealet, og arealet har økt litt de siste årene. I Østfold dyrkes det hvete på ca. 35% av arealet. Høsten 2002 er det sådd store arealer med høsthvete, så hvis overvintringen går greit, vil det totale hvetearealet sannsynligvis bli stort i Oljevekstarealet lå lenge rundt dekar. Signalene om at norske fôrprodusenter kunne bruke større kvanta enn det som ble produsert, økte omfanget av oljevekstdyrkingen til nesten det dobbelte i Arealet er litt mindre i 2002 enn i 2001, og dekaravlingene også noe lavere. Totalt ble det produsert ca. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bygg Havre Rug Vårhvete Høsthvete Rughvete Figur 2. Dyrkingsomfang av ulike kornarter i perioden , oppgitt i % av kornarealet (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet)

11 Bygg Vårhvete Rug Havre Høsthvete Rughvete Østf.-01 Østf.-02 Akersh.-01 Akersh.-02 Hedm.-01 Hedm.-02 Oppl.-01 Oppl.-02 Busker.-01 Busker.-02 Vestf.-01 Vestf.-02 Telem.-01 Telem.-02 Rogal.-01 Rogal.-02 S.Tr.-01 S.Tr.-02 N-Tr.-01 N-Tr.-02 Figur 3. Arealfordeling mellom ulike kornarter i de største kornfylkene for 2001 og (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet) dekar Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark S-Trøndelag N-Trøndelag Figur 4. Oljevekstareal i de største kornfylkene i (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet) Planteforsk Grønn forskning

12 1000 tonn mindre oljefrø i 2002 enn i det foregående året. Kraftforbransjen signaliserer nå at de ikke ønsker noen stor øking ut over produksjonen i 2002 som var på ca tonn. Figur 4 viser produksjonen av oljevekster i de viktigste kornfylkene. Nesten alle kornfylkene med unntak av Oppland og fylkene i Midt- Norge hadde en stor øking i oljevekstarealet i Størst omfang har dyrkingen i Østfold. Sett i forhold til det totale kornarealet, er oljevekstdyrkingen i Vestfold nesten oppe på samme nivå. Både Østfold og Vestfold hadde en nedgang i arealet i Arealet av korn som er dyrket økologisk er på rundt dekar, det vil si ca. 0,75 %. Det er en betydelig øking i arealet fra på mellom 5000 og dekar. Av dette arealet er det dekar korn som går til krossing. Av det økologiske arealet er ca. 40% havre, og ca. 20% hvete. Allerede innen 2005 skal alt fôr, også alle kraftffôringredienser, til økologisk dyrehold være økologisk dyrket. Skal en unngå å erstatte norsk fôrkornproduksjon med import, må det økologiske kornarealet øke raskt. En ytterligere øking må til for å nå målet om at 10% av kornarealet skal være økologisk innen Det totale kornarealet endrer seg lite, men etter en del år med en liten stigning, viser de foreløpige tallene for 2002 en svak nedgang. Nedgangen i mjølkeproduksjonen har ført til at noe av grovfôrarealene har blitt tatt i bruk til kornproduksjon. Noen av de minste kornarealene går imidlertid ut av produksjon i forbindelse med strukturendringen i kornproduksjonen. Antall bruk som produserer korn har gått ned med omtrent 40% siden Det er først og fremst de minste brukene (under 50 daa) som ikke lenger er i drift som selvstendige enheter, men det er en nedgang i alle bruksstørrelser opp til 200 dekar. Antall bruk som driver mellom 200 og 500 dekar med korn har hatt en svak øking i perioden Økingen av antall enheter som dyrker korn på mer enn 500 dekar er stor, og denne utviklingen må en regne med at forsterkes i årene framover. Jordarbeiding Jordarbeidingsmetodene som brukes i korndyrkingen har forandret seg mye det siste 15 årene. Figur 5 viser at før 1990 var høstpløying helt dominerende i korndyrkinga. Siden 1991 er det gitt tilskudd til endra jordarbeiding, og en ser av figuren at høstpløyinga raskt ble endret til jordarbeiding om våren på ca 1 million dekar. Utviklingen har fortsatt, og høsten 2000 var det omtrent like store arealer i stubb som det som ble høstpløyd. Arealene som blir direktesådd har vært relativt små i perioden , og har variert mellom 1 og 2 % av kornarealet. Størst andel direktesådd areal har det vært i Akershus, men også der har arealet vært svært beskjedent. Fangveksttilskuddet økte betydelig i fra 1998 til 1999, og det ble en betydelig øking av fangvekstarealet fra og med I 2001/02 var det fangvekster på ca 8 % av kornarealet. Interessen for fangvekster har vært størst i Akershus (ca. 14% av arealet) og Oppland (12%). Akershus, Østfold, Hedmark og deler av Oppland har hatt høyere tilskudd til fangvekster enn de øvrige fylkene de siste årene. Tilskuddet til fangvekster er nå redusert og det kan påvirke utviklingen i Avlingsutvikling for ulike kornarter God avling har alltid vært et viktig foredlingsmål i korn, og er viktig også for den enkelte gardbruker. Selv om mer av inntektene nå kommer i form av arealtilskudd, er avlingen fremdeles av stor betydning for økonomien i produksjonen. De siste årene har en hatt økt vektlegging av andre sortsegenskaper, likevel står høy avling fast som et meget viktig foredlingsmål. Avlingsframgangen i korn de siste 50 årene har vært formidabel. Dette skyldes flere forhold. De viktigste er nytt og bedre sortsmate- 18 Planteforsk Grønn forskning

13 Dekar /91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 Høstpløyd Høstharva u/høstpløying Stubbåker Direktesådd Fangvekster Figur 5. (Kilde: Statistisk Sentralbyrå) riale, dyktigere praktikere og en forbedret dyrkingsteknikk. Overgang til mer ensidig kornproduksjon har nok hatt en positiv innvirkning på avlingene, fordi gardbrukerne på denne måten har lært seg å mestre produksjonen bedre. Under bedre dyrkingsteknikk kan nevnes tidligere såing, nytt og bedre maskinelt utstyr, såkorn av bedre kvalitet og en mer utbredt bruk av handelsgjødsel og kjemiske plantevernmidler. I figur 6 er avlingstall i gjennomsnitt for hele landet vist. Tallene er 5 års glidende gjennomsnitt, det vil si at avlingstall for 1993 er gjennomsnitt av -91, -92, -93, -94 og -95. Avlingstallet for 2002 er foreløpig et gjennomsnitt for 2000 og 2001 og prognosen for Tallet for 2002 blir derfor ikke endelig før avlingene i 2003 og 2004 foreligger. Avlingene for de to siste årene i figuren er derfor svært foreløpige, og blir sterkt avhengig av enkeltårganger. Denne måten å oppgi avling på gir likevel et bedre bilde av avlingsutviklingen, fordi årsvariasjonene ikke blir så store. Planteforsk Grønn forskning Figur 6 viser at hveteavlingene er mer enn fordoblet siden 1945, og ligger i dag godt over 400 kg pr. dekar. I bygg og havre har avlingsframgangen vært mindre, men også her er avlingsnivået bortimot fordoblet fra i underkant av 200 kg til ca. 370 kg for bygg og over 400 kg for havre. Større avlingsframgang i hvete enn i de andre artene skyldes flere forhold. I årene hadde en stor sortsframgang og denne framgangen fortsatte også i 1980-årene. Det siste 10-året har en hatt en meget stor øking i høsthvetearealet, og avlingspotensialet er langt større i høsthvete enn i vårhvete. Det gjelder særlig på Sør-Østlandet der en ikke har de beste forgrødene. Hveten får i tillegg den beste jorda og normalt også den beste plassen i omløpet. Hveteavlingene er sammensatt av både høst- og vårhvete. I 1999 var hveteavlingene lavere enn de foregående årene, fordi høsthvetearealene var små dette året. Høsthvetearealene var små også i 2001 og 2002 av ulike årsaker. Dermed viser 5-årsmidlene en negativ utvikling etter

14 Kg/daa Havre Bygg Hvete Figur 6. Avlingsutvikling for ulike kornarter i perioden (Kilde: Statistisk Sentralbyrå/Felleskjøpet) Byggavlingene har variert mye mer de siste årene enn de andre kornartene på grunn av en del drukningsskader og strukturskader. Det har dessuten vært mye sjukdommer i åkrene, og soppbekjempelsen i bygg blir ikke fulgt opp på samme måte som i hvete. Avlingskurven for bygg de siste årene har dermed et noe flatere forløp enn for havre. Økt fokus på bruk av innsatsmidlene, høyere terskler for lønnsomhet når det gjelder planteverntiltak og økende økologisk produksjon gjør at en ikke kan vente noen sterk stigning i avlingskurvene i årene framover. Økt bruk av fangvekster i kornåkeren går også noe på bekostning av avlingen. Utviklingsstadier i korn. I flere av forsøksplanene i denne publikasjonen blir det referert til Zadoks desimalkode når det gjelder kornplantenes utviklingsstadium. Figur 7 viser en del sentrale utviklingsstadier etter Zadoks skala. Statistiske begreper Hovedhensikten med forsøksfelt er blant annet å gi praktiske råd til bønder om dyrkingsteknikk, sortsvalg m.m For å kunne gi sikre nok råd, er det nødvendig: å gjenta forsøksleddene flere ganger i hvert forsøksfelt (pga. jordvariasjon) å gjenta forsøksfeltet på flere steder (pga. jordvariasjon, ulik dyrkingspraksis og klimavariasjon) å gjenta forsøksfeltene i flere år (pga. klimavariasjon) Forsøksdataene blir behandlet statistisk. Forskjellene som måles blir uttrykt ved statistiske begreper som sier noe om hvor sikre disse for- 20 Planteforsk Grønn forskning

15 11 Første blad foldet ut 12 Andre blad foldet ut 21 Hovedskudd og et buskingsskudd 22 Hovedskudd og to buskingsskudd 30 Strekningsvekst før synlig leddknute leddknute synlig leddknute synlig 37 Flaggblad så vidt synlig 39 Bladørene til flaggbladet så vidt synlig 41 Flaggbladets bladslire begynner å strekke seg 44 Holken sveller 47 Flaggbladslira åpner seg 49 Første snerp synlig 51 Første småaks så vidt synlig 59 Aksskytingen er fullstendig 75 Melkestadiet Busking Strekning Skyting Zadoks skala Figur 7. Utviklingsstadier i korn. Zadoks (BBCH). skjellene er. Nedenfor følger en forklaring til begreper som oftest er brukt: Signifikans = sikkerhet (forkortet sign. i tabeller). Signifikansen angis med en eller flere stjerner i tabellene. En stjerne betyr at det er mindre enn 5% sannsynlighet for å få så store forskjeller som vi fikk i forsøket hvis leddene i virkeligheten var like. To stjerner betyr at denne sannsynligheten var 1% og tre stjerner <0,1%. Hvis sannsynligheten er > 5% kan det stå i.s. (ikke signifikant) eller n.s. (not significant). I stedet for Planteforsk Grønn forskning stjerner kan sannsynligheten (P) være oppgitt som P%. En P% som er oppgitt til å være 1,0 tilsvarer dermed to stjerner. LSD 5% (Least Significant Difference). Hvis to forsøksledd i virkeligheten er helt like, er det mindre enn 5% sannsynlighet for at man i forsøket skal få en differanse som er større enn denne verdi. Merk at det ikke er «lov» å bruke LSD for å sammenligne det forsøksledd som har gitt minst med et som har gitt størst avling. Sammenligningen må være av interesse før man har sett resultatene, for eksempel sammenlig- 21

16 ningen av en målestokksort og en ny sort, eller ugjødslet/gjødslet. CV% = variasjonskoeffisienten. CV% er et mål på hvor nøyaktig et forsøk er, og beregnes som standardavviket i prosent av gjennomsnittet. En høy CV% vil som oftest bety at forsøket har vært ujevnt. Lave gjennomsnittsavlinger kan imidlertid gi relativt høy CV% selv om forsøket er forholdsvis jevnt. Kvaliteten av forsøket baseres derfor på en samlet vurdering av CV%, forsøkets middelfeil og notater om feltkvalitet gjort gjennom vekstsesongen. VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er et nytt internettbasert verktøy som kan hjelpe veiledere og planteprodusenter i arbeidet med å sette i verk riktig tiltak på riktig tidspunkt. Formålet er å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Systemet er utviklet i samarbeid mellom Planteforsk og Landbrukets Forsøksringer. Slik gjør du: gir deg tørråtevarsel på sms 1. Tast inn i feltet for tekstmeldinger: vips startv klimastasjon (eks. Alvdal) potet 2. Send meldingen til Du får svar umiddelbart Tjenesten koster kr. 5,- pr. melding Når du ikke lenger har behov for tjenesten, kan du melde deg av ved å taste: vips stoppv klimastasjon (eks. Alvdal) potet For mer veiledning: tlf eller Besøk vår hjemmeside for mer info. klimastasjoner: Alvdal, Apelsvoll, Balestrand, Bø, Etne, Frosta, Fureneset, Fåvang, Gausdal, Gjennstad, Gjerpen, Gran, Gvarv, Heradsbygd, Hjelmeland, Hokksund, Holt, Hønefoss, Ilseng, Kise, Kvam, Kvithamar, Landvik, Lier, Linge, Lyngdal, Løken, Moelv, Mære, Njøs, Pasvik, Rakkestad, Ramnes, Rissa, Roverud, Rygg, Rygge, Sandane, Sande, Skjetlein, Skogmo, Sortland, Surnadal, Svelvik, Særheim, Tingvoll, Tjølling, Tjøtta, Tomb, Udnes, Ullensvang, Ulvik, Vågønes, Ås, Åsnes 22 Planteforsk Grønn forskning