Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen

2 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Det totale potetarealet i 2010 var daa (foreløpige tall SLF/SSB). Det var en reduksjon på ca daa sammenlignet med året før. De oppgitte arealer er det som det er søkt produksjonstilskudd på. Det vil alltid være en del potet som settes i tillegg til dette, anslagsvis ca daa hvert år. Nedgangen i potetarealet ser ut til å være størst på Østlandet og i Nord Norge. Det har også vært en liten nedgang i de andre landsdelene. Østlandet har 73,6 % av det totale potetarealet, og det er fortsatt Hedmark, Vestfold, Oppland og Nord-Trøndelag som er de største potetfylkene. Hedmark er det desidert største, med snaut daa (reduksjon på ca daa fra 2009). Vestfold hadde ca daa (som er en tilbakegang på daa sammenlignet med 2009). Oppland hadde en tilbakegang på daa til daa, mens Nord-Trøndelag hadde en tilbakegang på 200 daa til daa). Rogaland hadde et areal på ca daa i I de tre nordligste fylkene ble det satt ca daa, som er en tilbakegang på 800 daa sammenlignet med året før. arealet i Troms er nå daa større enn i Nordland. Finnmark hadde kun 202 daa i 2010, og er det minste potetfylket, sammen med Hordaland som hadde 162 daa. Tabell 1. areal som det er søkt produksjonstilskudd på, i dekar. Kilde: SSB og SLF * daa % daa % daa % daa % daa % Østlandet , , , , ,6 Vestlandet , , , , ,7 Midt-Norge , , , , ,2 Nord-Norge , , , , ,5 Totalt *Tallene for 2010 er foreløpige Vestlandet: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Trenden fra tidligere, med nedgang i antall produsenter og økt areal pr. enhet, fortsetter også i Antall produsenter som søkte produksjonstilskudd på potet i 2010 er redusert med rundt 250 fra året før. Dette utgjør 6,1 % (7,3 % i 2009) av de som søkte produksjonstilskudd i jordbruket. Her er også arealer under 5 daa tatt med. Tabell 2 viser at gjennomsnittlig potetareal på landsbasis nå er 47,8 daa, en økning på 3,4 daa fra Det gjennomsnittlige arealet pr. produsent (2009-tall i parentes) var i Hedmark 114 daa (110 daa i 2009), Vestfold 100 daa (100 daa) Rogaland 43 daa (37 daa), Nord Trøndelag 60 daa (58 daa) og Troms 14 daa (14 daa). Antall søkere på produksjonstilskudd i 2010 var høyest i Hedmark (438), Nordland (360), Oppland (256), Troms (235) og Nord Trøndelag (226).

3 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 217 Tabell 2. Antall potetprodusenter, totalt potetareal og areal pr. produsent. Tall fra søknad om produksjonstilskudd. Kilde: SLF Antall produsenter, stk areal, daa Areal/produsent, daa 5,0 14,5 42,5 44,4 47,8 Avlinger og fordeling av potetproduksjonen Tall for avlingene i 2010 foreligger ikke enda, men det ble produsert totalt tonn potet i Norge i Dette var tonn mindre enn i Avlinga pr. daa var kg/daa i Dette er 360 kg lavere enn det foregående året. Selv om arealene er redusert i de seinere åra, ligger den totale produksjonen på tonn. Rekorden de siste 12 årene var på tonn produsert i 1997, men da på et areal som var vel daa større enn i For 2010 er det forventet at avlingene både totalt og i kg/daa blir noe høyere enn i 2009, men for Trøndelag og spesielt i Nord-Norge er avlingen lavere enn foregående år. I Trøndelag er det rapportert at sein høsting og påfølgende tilvekst har gitt en større avling enn det en først så ut til å få i månedsskifte august/september. På Østlandet er det rapportert om høyere avlinger enn i 2009 i alle de tre viktigste potetområdene. (Avlings- og graveprøver utført av Norsk Landbruksrådgivingen mfl. samt tilbakemeldinger fra potetkjøperne). Tabell 3. Avlinger i kg/daa og totalt produsert kvantum Totalt prod. kvantum, tonn Kg/daa Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Tabell 4. Fordeling av norsk potetproduksjon i 2009 (1000 tonn). Tallene er avrundet og i noen grad estimert. Totalt (1000 t) Pr. innbygger (kg) Totalproduksjon i Svinn 10 % 30 - Konsumpotet inkl. hjemmeforbruk Chips, Pommes frites, ferdigpotet, mos og andre videreforedlede produkter Sertifisert settepotetavl 7 - Egne /ikke sertifiserte settepoteter 26 - mel og glukose 38 8 Sprit inkl. reststivelse (1,8 mill. liter 100 %) 18 4 Div. annen uregistrert bruk, fôr m.m. 5 - Kilde: NILF, SLF og SSB. Vanlig konsum er beregnet til 20 kg poteter pr. innbygger i Norge i , mens vi spiser foredlede potetprodukter tilsvarende 25 kg. Vi drikker sterke potetprodukter tilsvarende 6 kg potet pr. voksen nordmann. Produksjonen av mel og glukose (søtningsstoff) tilsvarer 8 kg. Det er videre et forbruk på ca tonn settepoteter, og derav kommer tonn fra sertifisert avl. Kvalitet I vekstsesongen 2010 har grønne knoller, skurv, mekaniske skader og kolv vært mest framtredene feil på potetpartier levert til friterindustrien. Rust har vært mindre framtredene i 2010-avlingene, mens friterfargen var avhengig av høstetidspunktet. Partier som ble høstet før kuldeperioden sist i september, har holdt en bra stekefarge til chips. Chipspoteter (og i noen grad pommes frites poteter) som ble høstet seinere, fikk en noe mer variabel og mørk stekefarge.

4 218 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Det er så langt i 2010 rapportert om problemer med råteutvikling på enkelte potetlagre. I en del tilfeller er det tørråte som har gått over i bløtråte, mens vi også har sett råte som skyldes bløte innhøstingsforhold og drukning. Mye nedbør i september gjorde høsteforholdene og opptørkingen av potetene vanskelig. Trøndelag hadde meget våte høsteforhold, og en god del måtte høstes i oktober. Det er vanskelig å tørke opp poteter som blir høstet seint på høsten ved lave temperaturer og for fuktig luft. De ulike aktørene i potetmarkedet bedømmer kvalitetsfeilene noe forskjellig. For konsumpoteter er det kvaliteten etter sortering, vasking, trimming og pakking som bedømmes. Ved industrileveranser er det kvaliteten på partiet ved mottak som bedømmes. Vektingen av de ulike kvalitetsfeil er litt justert for Findus-leveranser, ellers er det uforandret vekting på de andre mottakene, (tabell 5). Tabell 5. Vektlegging av ulike kvalitetsdefekter ved forskjellige potetleveranser, Konsum 1) HOFF, Norske ind. Findus Kims/Maarud Bløte råte Tørre råter Grønne Mekanisk sterk skade Støtblått 1, Rust 1, ,5 Hulrom 1, Andre indre defekter 1, Vekstsprekk 1, Visne Grodde ,5 Sentralnekrose ,5 Misform 1 0,5 0,5 0,5 feil sort 0,5 0,5 0,5 0,5 Skurv 0,5 0,5 0,5 1 Mek. svake skader 0,7 0,5 0,5 0,5 Skallmissf., avflassing 0, Overflateskurv 0, ) Kvalitetskrav for konsum: Maks. antall feilenheter på pakkeri: 15 (etter sortering) Maks. antall feilenheter andre steder: 24 Maks tillatt avvik feilsortering: 5 % skallmisfarging, avflassing og overflateskurv gjelder kun for vaskede poteter Fagforum utarbeider årlig en oversikt over hvilke skader og defekter som er mest framtredende på avlingene i sist år. Disse er ikke klare ennå, men vil bli tatt med i oppdatert versjon seinere. Grønne knoller, kolv, skurv, støtblått og mekaniske skader har vært de mest dominerende feil på industripotetene i 2010 så langt, mens svake mekaniske skader, skurv, grønne knoller og skallmisfarging var de største feil på konsumpoteten. Sortsvalget har sikkert vært med på å gi litt ulike utslag, fordi de ulike sortene ikke er like utsatt. Grønne knoller, kolv og rust er mest fremtredende i industrileveransene, og dette skyldes blant annet at enkelte av sortene (Peik og Saturna) som er store i industrien, er spesielt utsatte for slike defekter. Støtblått var framtredende feil på Oleva til pommes frites (Findus), mens misformede knoller og råter var noe mer framtredene feil i leveransene til HOFF.

5 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 219 Sertifisert settepotetproduksjon Settepotetarealet og omsatt kvantum de siste åra er vist i tabell 6. Arealet har ligget på daa sertifisert vare, med en liten økning de seinere åra. Omsatt mengde settepotet har økt betydelig i de siste åra, men i 2010 ble det solgt 400 tonn mindre enn foregående år. I 2010 ble det satt ca daa med sertifiserte settepoteter. Dette tilsvarte en økning på ca. 260 daa fra de foregående år og er ny rekord i daa sertifiserte arealer. Det produseres desidert mest sertifiserte settepoteter i Hedmark fylke, og da med hovedtyngden i Glåmdalsvassføret mellom Elverum og Skarnes. De tre sortene som ble dyrket på størst areal i 2010 var: Saturna (1 400 daa mot daa i 2009), Asterix (954 daa som i 2009) og Mandel, klon (808 daa mot 871 daa i 2009). Innovator, Beate, Folva, Peik, Berber og Rutt ligger alle på ca daa sertifisert produksjon. Antall tonn omsatt vare var tonn i 2010 mot tonn i Det er interessant å se på settepotetproduksjonen sin effektivitet målt i kg/daa omsatt vare. I 2010 ble det omsatt 871 kg/daa fra 2009-avlinga. Dette er 100 kg/daa mindre enn de foregående åra. Årsakene til dette kan være flere: reduserte avlinger, mindre salg og etterspørsel. Salget av settepotet pr. daa er lavt sammenlignet med avling i kg/daa av hele potetproduksjonen. I settepotetproduksjonen blir riset sprøytet ned noe tidligere enn i øvrig produksjon. Dette for å få mest mulig i settepotetfraksjonene. Settepoteter omsettes i mm, mm og i mm som de mest vanlige størrelsessorteringer. Dersom en går ut fra en middels settepotetmengde på 250 kg/daa ble det satt vel tonn settepoteter i 2010 (totalt potetareal var daa). Det betyr at 21,5 % av settepotetene som ble satt i bakken i 2010 var sertifiserte. Dette er samme andel som i 2009 og i De sortene som det var størst salg av fra 2009-produksjonen (for setting våren 2010) var (tonn omsatt settepotet i parentes): Saturna (947), Asterix (832), Mandel (590), Folva (557) og Beate (452). Berber (425) og Rutt (444) var mest omsatt av tidligpotetene. Peik (397), Innovator (295), Oleva (292), Lady Claire(201) og Laila (198) hadde også betydelig omsetning. Andel vraket areal i 2010 var pr. primo desember 2010 på 6,6 %. Viktigste årsaker til vraking har vært PVY/ PVA, stengelråte og jordboende virus. I sertifisert avl i Norge er maksimumsgrensa for å få godkjent en sertifisert vare et innhold av virus og stengelråte på 1,0 % på hver ved vekstkontroll, og 10 % virus i vintertest i klasse C (sertifisert). Mye av settepotetene som omsettes er i basiskvalitet (klasse B) med maks. 0,5 % stengelråte, 0,5 % virus i åkeren og maks. 4 % virus i vintertest etterpå. Prebasis (klasse P1 4) er den klassen som det stilles strengest krav til. Vintertest i Nederland ble innført fra 2008 og videreført i I 2010 utføres vintertesting av virus og ringbakteriose i England. Dette gjøres etter innhøsting, på knoller og spirte planter i veksthus. Eventuell sein innsmitting (som ikke ble registrert i vekstkontrollen) blir oppdaget før omsetning. Dette gir bedret sikkerhet for kjøperne av settepotetene. Rapportene fra vintertestene så langt, viser at få partier er gått ut. Tabell 6. Sertifisert settepotetproduksjon Areal, daa Tonn, omsatt* Oms. kg/daa Vrakings % 14,7 48,0 16,3 7,4 6,7 *Omsatt kvantum er det som ble solgt påfølgende vår (eks tonn solgt våren 2010) Kilde: Mattilsynet og Statens landbruksforvaltning