Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold"

Transkript

1 Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold

2 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / Anne Kari Bergjord 2) / Per J. Møllerhagen 1) / 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter Vekstforholdene for korn i 2003 Østlandet Det ble sådd mye høstkorn høsten Det var fine forhold for såing en lang periode, og jordtemperaturen var høy. Høstkornet utviklet seg bra. I de tidligst sådde åkrene busket kornet seg kraftig, og det ble mye bladmasse før innvintring. Fra midten av oktober kom det en del nedbør, i de indre distriktene kom den som snø. Snøen la seg tidlig over hele Østlandet i 2002, og snødekket ble liggende store deler av vinteren. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april-september 2003 og temperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Måned April 3,9 2,3 5,0 4,1 6,1 5,1 7,7 5,1 4,9 3,9 Mai 8,7 9,0 9,5 10,3 9,7 10,4 8,9 9,5 9,2 9,4 Juni 14,6 13,7 15,3 14,8 15,7 14,7 13,7 12,5 13,1 12,6 Juli 17,3 14,8 17,9 16,1 18,5 16,2 16,8 13,9 17,7 13,9 Aug. 15,1 13,5 16,2 14,9 17,5 15,4 15,2 14,1 14,3 13,4 Sept 11,0 9,1 11,9 10,6 13,0 11,8 12,4 11,5 10,6 9,8 Maisept. 13,3 12,0 14,2 13,3 14,9 13,7 13,4 12,3 13,0 11,8 Det ble sol og svært varmt i påska i 2003, og det så ut til å kunne bli en tidlig våronn på Østlandet. I de tidligste områdene kom en i gang i påsken, eller rett etter påske. Men allerede den 26. april kom et regnvær som satte en stopper for videre våronn. Noen dager ut i mai startet en med våronn igjen, mens andre ventet noe for at det skulle tørke noe bedre opp. Erfaringene fra 2002 med regn rett etter såing og påfølgende skorpe gjorde at en del var avventende, siden det var varslet regn.

3 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 13 Og våronna ble på nytt avbrutt etter noen få dager. Fra den mai og til slutten av måneden var det mange regnbyger. Noen rakk å starte igjen innimellom, mens i andre distrikt ble mesteparten av våronna utført i slutten av mai og begynnelsen av juni. Mye av den nedbøren som kom i april (tabell 2) kom helt på slutten av måneden. En ser også at nedbørmengden i mai var betydelig over en, spesielt sør på Østlandet. Da høstkornet dukket fram igjen ved påsketider, var det store angrep av snømugg mange steder. I innlandet var det også skader på grunn av trådkølle. Det var stor variasjon i om åkrene var behandlet mot overvintringssopp høsten På Nord- Østlandet var en stor andel av åkrene behandlet, både fordi erfaring tilsier at det er behov for en behandling, men også fordi vinteren kom mer til tid i disse distriktene. Behandlingen ga imidlertid ingen fullgod beskyttelse mot de sterke soppangrepene (se kapittel om behandling mot overvintringssopp annet sted i boka). Flere steder ble åkrene sådd om, det var lite levende bladmasse igjen. Avgjørelsen om åkeren skulle harves opp var vanskelig, og noen steder ble den tatt for tidlig, det var grønne skudd innenfor alt det døde bladverket. Der åkeren ble gitt en sjanse, ble det mange steder bra avling til slutt. Dette skyldtes først og fremst at været i mai med mye nedbør var ideelt for høstkornet. Nedbøren førte også til gode spireforhold for vårkornet, og buskingsforholdene var også gode. De relativt lave temperaturene fram til St. Hans-tider ga meget gode forhold for det seint sådde kornet. Også disse åkrene busket seg fint. De vanskelige våronnforholdene førte imidlertid til noe dårlig jordstruktur, særlig der en ble for utålmodig etter en regnværsperiode. Likeså førte store nedbørmengder til noe gulning av bygget enkelte steder. En ser av tabell 2 at fordampingen var mindre enn t store deler av sommeren, på tross av høy temperatur. Dette skyldes nok at det var mange regnbyger og skyet vær. Men både skyene og regnbygene var langt fra så hyppige som i 2002.

4 14 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 2. Nedbør for månedene april september i ulike geografiske områder og fordamping på Kise (Nes på Hedmarken) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise Mnd April Mai Juni Juli Aug Sept Mai- Sept På tross av mange regnbyger var det mindre angrep av grå øyeflekk enn en kunne vente tidlig på sommeren. Det var imidlertid mye byggbrunflekk i mange åkre. Etter hvert dukket også grå øyeflekk opp. I hveten var det gode smitteforhold for septoria, og i siste delen av juli ble det sterke angrep der det var mangelfullt med bekjempelse. I forhold til i 2002, ble imidlertid hveten fulgt bedre opp med soppbekjempelse. Dette skyldtes nok både dårlige erfaringer i 2002, men også at det var lettere å få utført behandlingen til riktig tid i August var varm og fin, og modningen gikk kanskje i raskeste laget. De gode forholdene var bra for det seint sådde kornet, og også det ble høstet under fine forhold. På Østlandet ble det et godt kornår, med avlinger noe over en. Over % av hveten, og også rugen, ble klassifisert til mat, med tilfredsstillende proteininnhold og svært høyt falltall. Det var mindre problem med skrumpne korn enn i Det kan skyldes at soppangrepet ikke var så kraftig, men også at bekjempelsen mot septoria ble vektlagt. Selv om det ble varmt og fint i innhøstingen også dette året, var heller ikke modningen fullt så rask som i Resultatet til slutt ble at det i 2003 ble et overskudd av mathvete på rundt tonn. Midt-Norge Det fantastiske været i Midt-Norge sommeren 2002 fortsatte utover høsten med en mild august og september måned. Så ble det plutselig vinter. Bladene hang fortsatt grønne på trærne da den første snøen kom og ble liggende omtrent i ei uke

5 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 15 i midten av oktober. Den brå overgangen fra sommer til vinter skapte litt usikkerhet rundt høstkornets herdingstilstand, men det så ut til at plantene hadde oppnådd tilstrekkelig herding, tross en mild høst. Resten av vinteren ble relativt snøfattig. I begynnelsen av januar kom det en skikkelig kuldeperiode etterfulgt av mildvær og nedbør i form av regn. Det resulterte i et isdekke over store områder som ble liggende til slutten av mars flere steder. Til og med hellinger og bakker var dekket av is. Isen forsvant heldigvis relativt fort når den først begynte å smelte, og det reddet nok mye av det høstsådde kornet. Noe utgang ble det, spesielt i solvendte hellinger og i forsenkninger der det hadde rent eller blitt stående vann, men tatt i betraktning det langvarige isdekket gikk overvintringa veldig bra. I de tidligste områdene av Midt-Norge startet de første med våronna i månedsskiftet mars/april. Flere steder var det imidlertid dyp og relativt langvarig tele i jorda som forsinket våronna noe. Hovedtyngden av kornet ble nok sådd medio april medio mai. Gode spireforhold med relativt mild temperatur og nok fuktighet gav rask oppspiring. I slutten av mai/begynnelsen av juni sank temperaturen litt. Det ble dermed gode forhold også for busking, og åkrene stod tette og fine. Sommeren 2003 ble også varm og fin, spesielt juli måned. Gjennomsnittstemperaturen i juli var på hele 17.7 C, nesten fire grader over en! Nedbøren denne måneden var stort sett dominert av lokale, kraftige regnbyger. Det ble for kraftig kost for en del tette byggåkrer som nettopp hadde skutt og resulterte i en del legde. De første angrepene av mjøldogg ble observert i høsthvete i begynnelsen av mai. Også de første symptomene av byggbrunflekk og grå øyeflekk ble funnet relativt tidlig. Den varme sommeren forhindret imidlertid at angrepet av grå øyeflekk fikk utvikle seg noe særlig. Men byggbrunflekken så virkelig ut til å trives denne sommeren og utgjorde, delvis sammen med spragleflekk, den største sykdomstrusselen i byggåkrene. Det var virkelig gode forhold for å bli kjent med symptomene av byggbrunflekk i Trøndelag i år. Den opptrådte i alle sine varianter; ovalflekk, nettflekk og i stripeform. Det ble også observert en del septoria i hvete. Alt lå an til at det skulle bli kjempeavlinger i Trøndelag dette året. En regnværsperiode akkurat da kornet stod klart til høsting førte imidlertid til mye nedbryting og groing i legda mange steder. I enkelte områder stod kornarealet høsteklart i nærmere en måned før det ble mulig å komme seg utpå med skurtreskeren igjen. Dette gjaldt spesielt i sørlige områder av Midt-Norge. Fra enkelte områder, spesielt i sør, ble det rapportert om korn som grodde i akset i stående åker. Det ble også en del fusarium og svertesopper i aksene i det fuktige været. På Snåsa og i Namdalen derimot, var det meste av skuronna unnagjort før regnværsperioden i august satte inn. På grunn av ulike innhøstingsforhold varierte nok avlingsnivået noe mellom ulike områder. De fleste rapporter tyder imidlertid på at det jevnt over ble et godt kornår med store avlinger, men noe varierende kornkvalitet.

6 16 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vektsforholdene for potet i 2003 Østlandet Tidligpotetproduksjonen kom godt i gang med setting meget tidlig, rundt 20. mars. En god del tidligpotet ble også satt i første halvdel av april. Godt vær i siste halvdel av april førte til relativ rask utvikling av plantene. Nedbør og kjøligere klima i begynnelsen av mai førte imidlertid til stagnasjon i veksten. Skikkelig gode temperaturer ble det ikke før sist i mai. Regn førte til en del utvasking av næring, og flere burde ha gitt tilleggsgjødsling. Det ble også i år observert tørrflekksyke på bladene, spesielt der det hadde vært plastdekking. Det er litt usikkert om det er alternaria soppen som er årsaken, men den gjør i tilfelle skade når plantene er stresset av varme. Høstinga av tidligpoteten kom i gang for fullt midt i juni, men de første potetene ble høstet allerede første uka i juni. Avlingene var relativt bra, men vi opplevde at enkelte partier ble vraket pga. avskalling og gråmissfarging. Noen partier holdt seg dårlig i omsetningen pga. bløtråtesmitte. Tidligpoteter er en ferskvare som må omsettes raskt hvis kunden skal få ønsket kvalitet. Dette har også denne sesongen vist til fulle. Tidligpoteter som står lang tid i bakken etter nedsprøyting, vil få bedre skall ved høsting, og tåler vasking bedre. Problemet er at enkelte av tidligsortene lett får rust i knollene som skyldes rattel- eller mop-top virus. Ellers ble det gjort nyttige erfaringer med å vaske umodne tidligpoteter som disponerer for flassing. Dersom vasking ble gjort umiddelbart etter opptak, holdt potetene seg bedre og ble mindre skjemt på de avflassede områdene enn poteter vasket for eksempel to-tre dager etter opptak. Lagringspotetene ble for manges vedkommende satt uvanlig seint i Det ble satt noe rett etter påske og fram mot månedsskifte april-mai. Regnet i begynnelsen av mai hindret setting fram til rundt 10. mai, og nytt regn fra midt i mai førte til at store arealer ble satt sist i mai og i begynnelsen av juni. Forholdene for spiring var da meget gode, og nedbør rett før og samtidig med oppspiring enten potetene var satt tidlig eller seint gjorde forholdene gode for kjemisk ugrasbekjempelse. Hypping og mekanisk ugrasbekjempelse kunne også utføres under riktige jordfuktighetsforhold. Tørråtevarslene kom tidlig og hyppig i Det ble også registrert tørråte på bladverket, i mange tilfeller i god tid før radlukking i svakere sorter. Symptomer på tørråte ble mer vanlig å se som angrep på stenglene på plantene (figur 1). Slike symptomer kan en lett overse, da brune flekker på bladplatene med ei grå sporerand rundt har vært det klassiske kjennetegnet på tørråtesoppen. Tørråtesmittepresset vedvarte sesongen igjennom, og det viste seg at i en kritisk periode i juli var det viktig med korte intervaller mellom tørråtesprøytingene for å holde

7 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 17 Figur 1. Tørråte på stengler av potetplante i 2003 (foto: Per J. Møllerhagen) plantene friske. Heldigvis ble innhøstingsværet i september meget bra, slik at knollene stort sett ble høstet under gode forhold og med lite eller ikke noe fritt vann på overflata. Forholdene var heller ikke så tørre som i fjor, slik at knollene var noe mer beskyttet av medfølgende jord inn i høsteren. Det var partier som ble avvist pga. tørråte, særlig tidlig i høstsesongen, men alt i alt gikk det mye bedre enn fryktet. Avlingene ble relativt bra, men pga. sein setting ble småpotetandelen stor i mange partier. Modningsværet som vi hadde i august og september førte til en bra avmodning tross sein setting, og potetene ser ut til å holde seg bra på lageret. Det er likevel rimelig å anta at mye av potetene var fysiologisk mer umodne i år enn i fjor ved høstetidspunktet. Dette betyr t lengre spiredvale, og at groinga på lageret starter seinere. Som i tidligere sesonger var det problempartier som ble levert kort tid etter høsting. Disse var relativt lite modne, og ble vasket i tidligste laget. Avflassinga ble da for stor. Enkelte sorter skjemmes mer av dette enn andre (Laila). Det er nødvendig med en viss ettermodning på lageret før knollene tåler vaskinga bra nok. Det er uheldig å vaske knoller som nettopp har begynt å danne sårkork på avflassede områder. Det er viktig at denne sårkorken har blitt sterk nok før vasking. Fra frityrindustrien blir det så langt (desember 2003) rapportert om stort sett fin stekefarge på pommes frites og chips. Rustproblemene var mye mindre på Østlandet i år enn i Skurv har vært et problem der det ikke ble vannet nok i perioder med nedbørsunderskudd. Sølvskurv og blæreskurv vises på knollene etter noen måneders lagring. Etter noen måneders lagring i 2002 var det flere partier med skjemmende angrep. Etter at utseende, og dermed overflateskurv, teller mer for kvalitetbedømmelsen, er det viktig å få minimert skadene av disse sykdommene. Ved utvikling av nye sorter til konsum, må dette vektlegges mer.

8 18 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Sør-Vestlandet Settinga av både tidligpoteter og lagringspoteter kom i gang til tid. Tidligpotetene utviklet seg bra, og avlingene betegnes som relativt gode. Kvaliteten ble også bra, men en del tidligpotetpartier har mye avflassing, og dette er særlig uheldig for poteter som skal vaskes før pakking. Vekstsesongen som helhet må betegnes som god, med brukbar temperatur og noenlunde jevnt fordelt nedbør. Tørråtesmittepresset ble meget sterkt, og der det ikke ble utført en skikkelig tørråtekamp ble det i noen tilfeller sterk avlingsnedgang og også tørråte på knollene. Innhøstningsforholdene i september ble vanskelige for de som ikke høstet potetene før uværsperioden i september. Etter dette ble forholdene bløtere og i noen åkrer fikk potetene drukningsskader. Kvaliteten på enkelte partier har vært skjemt av bløtråte og litt tørråte på knollene. Midt- Norge Tidligpotetsesongen i Trøndelag ble bra. Settinga kom i gang i første halvdel av april, og høstinga startet ca. 20. juni. En god del av lagringspotetene ble satt tidligere enn t. Mye ble satt rett etter påske i slutten av april. Det aller meste var satt før den 17. mai. Det var ikke mye tørråte på potetene, men de som ikke hadde sprøytet før regnværsperioden i månedsskifte august- september, fikk råte på riset. I denne perioden var det skikkelig tørråtevær. Nedbøren var noenlunde jevnt fordelt, men det var en tørkeperiode i tilvekstperioden i juli/august som ga kvalitetsdefekt i form av bl.a. vekstsprekker. Avlingene ble omtrent som i fjor, men med mye bedre kvalitet. Det var bl.a. betydelig mindre rust. Sesongen sett under ett så langt (nyttårsskifte), må det sies å ha vært en sesong som er bedre enn t og med et økonomisk bedre utbytte for potetprodusentene. Nordland På tross av en god del nedbør i mai, ble potetene stort sett satt til tid. Juni og juli ble tørre og varme, og potetplantene led mange steder av tørkestress. August hadde omtrent nedbør, og noe høyere temperatur enn en. Dette ga gode betingelser for plantevekst. Første halvdel av september var meget fuktig, og nedbørsstatistikken viser omtrent det dobbelte av en. Temperaturen var som t.

9 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 19 Fuktige åkrer ga vanskelige innhøstningsforhold i september. Særlig på litt tyngre jordarter ble det problemer, og en del poteter ble ikke høstet pga. drukning. Tørke etterfulgt av bedre vekstforhold i august og september, ga en del vekstsprekk i potetknollene. Råter på lageret har også vært et problem, fordi innhøstinga skjedde under til dels meget fuktige forhold. Avlingene ble lavere enn t, og med lavere tørrstoffinnhold og modningsgrad enn t. Troms og Finnmark Vekstsesongen har vært meget god for potetproduksjon, men tidlig frost i riset i begynnelsen av september reduserte avlingene for enkelte produsenter i indre områder. I områdene ute ved kysten var frostskadene små, og her ble det store avlinger. Settinga kom i gang en til to uker tidligere enn t. Tørrstoffinnhold og kvaliteten på potetene har vært bra. Langvarig regn fra ca. 20. september og i de to påfølgende uker, gjorde det umulig å høste poteter. Etter dette ble det vaskeligere forhold, og partier med litt større innslag av råter ble resultatet. Tørråtesmittepresset var i år sterkere enn t, men etter fjorårets sesong hadde de fleste tatt sine forholdsregler, og utført en mye bedre tørråtekamp.

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder

Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder 12 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Vær og vekst 2004 Mikkel Bakkegard 1), Anne Kari Bergjord 2), Per J. Møllerhagen 1) / mikkel.bakkegard@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7 Vekstforhold Foto: Lars H. Hustveit Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 9 Vær og vekst 2007 HALVOR ALM 1, ANNE KARI BERGJORD 2 & EINAR STRAND 1

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vær og vekst 2008 Anne Kari Bergjord 1, Per J. Møllerhagen 2 & Einar Strand 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2015 Hans Stabbetorp 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Per Møllerhagen 3 NIBIO, 1 Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 Korn

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2013 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2011 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Vekstforhold og statistikker

Vekstforhold og statistikker Vekstforhold og statistikker I dette kapitlet gis en oversikt over vær og vekstforhold i ulike landsdeler sist vekstsesong. I de seinere åra har tilgangen til ulike statistikker over avlinger, forbruk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2012 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Lagring av potet. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Lagring av potet Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker, Det er mye tekst i dette foredraget, så det egner seg best til sjølstudium. Dette er del 4 av totalt 4 foredrag må

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc

VANNING TIL POTET. Vanning til potet.doc 1 VANNING TIL POTET 1. Potetplantas vannbehov For å oppnå en stor avling av god kvalitet, må potetplanta ha jevn tilgang på vann helt fra begynnende knollansetting (1-2 uker etter oppspiring) og fram til

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn

Foto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn Foto: Bjørn Inge Rostad Plantevern i korn 150 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer