SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tema: VOKSENOPPLÆRING

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tema: VOKSENOPPLÆRING Deltakere: Arvid Vada Prosjektansvarlig Verdal Olav Skille Prosjektleder Levanger Rigmor Sandnes Prosjektmedarbeider Verdal - PPT Stein Roger Sundland Prosjektmedarbeider Arbeid og velferd statlig sektor Torfinn Kvello Prosjektmedarbeider Verdal videregående skole Ola Ingul Prosjektmedarbeider Levanger videregående skole Hilde Føll Prosjektmedarbeider Utdanningsforbundet Gunvor Galaaen Prosjektmedarbeider Innvandrertjenesten, Levanger Torun Tromsdal Prosjektmedarbeider Flyktningetjenesten, Verdal side 1/21

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT BAKGRUNN MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET GJENNOMFØRING ORGANISERING AV PROSJEKTET DELPROSJEKTETS MILEPÆLER EVALUERING AV ARBEIDET I DELPROSJEKTET VURDERING AV OM VO FOR FLYKTNINGER/INNVANDRERE SAMT VO FOR FUNKSJONSHEMMEDE SKAL HOLDES UTENFOR EN EVENTUELL FELLES OVERBYGNING SITUASJONSBESKRIVELSE, INFORMASJONS- OG DATAGRUNNLAG ANALYSE OG VURDERINGER ANBEFALINGER MÅL FOR TOTALPROSJEKTET MANDAT FOR TOTALPROSJEKTET...21 side 2/21

3 Sammendrag- anbefalinger Forprosjektet startet som forstudie og hadde sitt første møte Den ble forstudien omdefinert til forprosjekt, og prosjektgruppa ble utvidet med to representanter fra videregående skole , og ytterligere utvidet med medlemmer fra innvandrertjenestene i Levanger og Verdal , samt ett medlem fra Utdanningsforbundet, hvoretter prosjektet ble frosset til , da en forsøkte å oppdatere hverandre og arbeide videre etter mål og mandat. Hvorvidt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal inkluderes i begrepet, og enheten Voksenopplæring i ISK, har vært et hovedelement i arbeidet videre. Prosjektgruppa bemerker at det ikke finnes noen samlet plan for voksenopplæring innen ISK. Prosjektgruppa har etter grundige drøftinger kommet fram til at det bør opprettes en enhet for voksenopplæring innen ISK. Funn: Det er 374 voksne personer som får voksenopplæring på ett eller annet nivå fra Levanger og Verdal kommuner. Heri inkludert 217 flyktninger/innvandrere. Det er bare flyktningeundervisningen som er av en slik kvalitet at kommunene kan sies å betjene opplæringsbehovet på en tilfredsstillende måte. Ordinære voksenopplæringstjenester for norske voksne på grunnskolenivå kjøpes i dag fra Levanger videregående videregående skole. Kommunene har ikke opplyst almennheten om de rettigheter de har til å få voksenopplæring på grunnskolenivå. Tilbudet er derfor ikke tilfredsstillende. Det er i dag 15 personer med flerhandikap og stort omsorgsbehov som i dag får undervisning av et visst omfang. De fleste innen denne brukergruppen har behov for livslang læring for å kunne mestre sin livssituasjon tilfredsstillende. Det er 108 personer innen gruppen psykisk utviklingshemmede voksne innen ISK. Det tilbudet som gies er derfor ikke tilfredsstillende. Det er 83 voksne innen ISK som mottar logopedisk hjelp for å kompensere for språkskader. I Verdal kjøpes tjenester fra privatpraktiserende logopeder. I Levanger et det avsatt ca 50% stilling for logoped som skal betjene de 56 personer med slike behov i kommunen. Det opplyses at det ikke er nok kapasitet til å prioritere denne type spesialpedagogisk voksenopplæring høyt nok. Det tilbudet som gis til denne gruppen er derfor ikke tilfredsstillende. Anbefaling: Det anbefales at det opprettes en enhet for voksenopplæring innen ISK fra Enheten skal inneholde følgende elementer: Ordinær voksenopplæring på grunnskolenivå for personer som har behov for fullføring av eller oppdatering av grunnskolens pensum for å utvide sin livskvalitet. Spesialundervisning av voksne flerhandikappede personer med stort omsorgsbehov. Spesialundervisning av voksne som har fått funksjonshemminger av forskjellig art etter sykdom eller skade. Enheten skal ikke inneholde norskundervisning for voksne innvandrere.. Prosjektgruppa har laget forslag til mål og mandat for videreføring av forprosjektet til hovedprosjekt. side 3/21

4 1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1 Bakgrunn Voksenopplæringa i kommunene i ISK har ikke hatt en fast organisering. Tiltakene har skiftet tilhørighet. Opplæringa av funksjonshemmede samt innvandrere og flyktninger er stedfesta til egne bygninger og til enheter som ikke er direkte relatert til grunnskolen. Det er ingen kommunikasjon mellom disse VO-tiltakene. Tiltak etter opplæringslovens 4 a 1 2 har preg av å være ad hoc tiltak. Kommunene oppfyller ikke de forpliktelser som lovverkene pålegger dem. Voksenopplæring er vedtatt lagt inn i Innherred samkommune fra Med dette som bakgrunn har rådmannsgruppa bestemt at det skal gjennomføres et forprosjekt for å få belyst hvilke forhold som må utredes før en felles voksenopplæring innen ISK skal bli en realitet. 1.2 Mål for forprosjektfasen Forprosjektet har som mål å vurdere innholdet i en felles overbygning for voksenopplæringstiltaka innen ISK Mandat for dette forprosjektet Mandat Det skal vurderes om VO for flyktninger/innvandrere samt VO for funksjonshemmede skal holdes utenfor en eventuell felles overbygning Lage en plan for prosjektet Voksenopplæring. gi en status over dagens situasjon innen voksenopplæring i de to kommunene: - kommunenes organisering, opplæringstilbud, elevtall og ressursbruk sammenliknet i KOSTRA - andre voksenopplæringsaktørers opplæringstilbud, elevtall og ressursbruk - lokaliteter for eksisterende tiltak - andre opplæringsbehov for voksne gjøre en analyse på kompetanse for å finne områder der kompetansen på å drive voksenopplæring i kommunene utfyller hverandre og områder der kompetansen må styrkes utarbeide en oversikt over omfang av voksenopplæring i de tre kommunene Utarbeide forslag til felles voksenopplæringsenhet for ISK. Forslagene skal være så konkrete at det ikke er behov for mer utredning før iverksetting. De forhold som spesielt må klargjøres er: 1. Mål for voksenopplæringa i samkommunen 2. Oversikt over framtidig omfang av VO i de to kommunene 3. Hvilke oppgaver enheten skal løse 4. Oversikt over kompetansebehov 5. Oppgaver som skal løses herunder hvordan service til brukerne skal ivaretas. 6. Konkret organisering 7. Behov for samlokalisering side 4/21

5 Prosjektets analyse, vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport. 2. Gjennomføring 2.1 Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert slik: OPPDRAGSGIVER Innherred samkommune PROSJEKTANSVARLIG Arvid Vada PROSJEKTLEDER Olav Skille PROSJEKTGRUPPE Rigmor Sandnes PPT-Verdal Stein Roger Sundland Arbeid og velferd statlig sektor Ola Ingul Levanger vgs. Torfinn Kvello Verdal vgs. Hilde Føll Utdanningsforbundet Gunvor Galaaen Innvandrertjenesten i Levanger Torun Tromsdal Flyktningtjenesten i Verdal 2.2 Delprosjektets milepæler Milepæl nr. 1: Dato Aktivitet Konsolidering Milepæl nr. 2: Dato Aktivitet Oppstartsmøte Møte med Staupshaugen og innvandrertjenestene. side 5/21

6 Milepæl nr. 3: Dato Aktivitet Skimte videre veivalg. Mål for VO i ISK. Dagens tiltak. Velge om innvandreropplæring etc. skal inn i prosjektet. Grafisk bilde av aktivitet i kommunenes VO Forstudien vedtatt omdefinert til forprosjekt Prosjektgruppa utvidet med to medlemmer fra vgs. Milepæl nr. 5: Dato Aktivitet Prosjektgruppa utvidet med medlemmer fra innvandrertjenesten og Utdanningsforbundet Prosjektdokumentasjon utsendt til nye medlemmer. Videre møtevirksomhet utsatt til Frosta kommune trekker seg fra samkommunen Milepæl nr. 6: Dato Aktivitet Reorganisering av prosjektgruppe Milepæl nr. 7: Dato Aktivitet Innvandrerundervisningens plass vurderes Milepæl nr. 8: Dato Aktivitet Organisasjonskart legges fram. Sluttrapportering starter Milepæl nr. 9: Dato Aktivitet Forslag til sluttrapport behandles. 2.3 Evaluering av arbeidet i delprosjektet Forprosjektet ble startet opp som en forstudie med 4 prosjektmedarbeidere.. Utdanningsforbundet ble fra starten av invitert til å stille med medlem, men prosjektledelsen oppnådde ikke forpliktende kontakt. Etter en tid ble det åpenbart at side 6/21

7 kommunens VO-virksomhet i stor grad ble ivaretatt av de videregående skolene, og prosjektgruppa ble derfor utvidet med medlemmer fra de to videregående skolene. Møtereferater ble rutinemessig lagt ut på Internett, - ikke som vedtak, men som oversikt over meningsutvekslinger som ble luftet under møtene. Gruppa endret syn på mange ting underveis, og det var prosjektlederens mening at endringsprosessen skulle være synlig i referat-tekstene. Gruppa fikk beskjed om at den skulle gå over fra å være forstudie til å bli forprosjekt før forstudien ble avsluttet i november og dette resulterte i en uryddig prosess som avstedkom kritikk mot gruppas sammensetning og framdriftstempo. Det ble nødvendig med ekstra avklaringsmøter med de videregående skolene og flyktningetjenestene, noe som resulterte i at prosjektframdrifta ble frosset fram til , da gruppa var blitt utvidet med representanter fra Levangers innvandrertjeneste og Verdals flyktningetjeneste, samt at Utdanningsforbundet nå møtte med ett medlem. Prosjektgruppa har brukt mye tid på oppdatering av de nye gruppemedlemmene og på å bli oppdatert på felter disse hadde bedre kunnskap om. Framdrifta på felter som ikke angikk innvandrerrelaterte spørsmål ble tilsidesatt og ble ivaretatt på separate møter mellom prosjektleder og representanter for kommunenes PPT, Helse-/rehabiliteringstjenester og grunnskoleansvarlige. Prosjektgruppa anser seg nå å være forholdsvis godt orientert om eksisterende voksenopplæringstilbud på grunnskole og videregående skoles nivå, og omkring de spesielle forhold omkring undervisning i norsk og samfunnslære for flyktninger og innvandrere. Prosjektgruppa har også nok bakgrunnsinformasjon til å kunne skissere innholdet i en samkommunal voksenopplæringsenhet,- både med og uten inkludering av opplæringstilbudet for voksne flyktninger og innvandrere. I løpet av arbeidsperioden har prosjektgruppa drøftet flere alternative organisasjonsformer for VO i ISK: Et kommunalt voksenopplæringssenter der de fleste aktivitetene samlokaliseres. Oppbygging av egen fagkompetanse også innen PPT. Kjøpe all voksenopplæringsvirksomhet, inkludert PPT tjenester, fra videregående skole Legge all kommunal voksenopplæring inn under Sjefsgården VO sitt arbeidsområde. Legge utfører-delen av samkommunal VO inn under barne- og familieenheten og styrke denne med fagpersonell. Legge mesteparten av aktiviteten ut til lokale enheter og så nært brukerne som mulig, men med en forvaltningsinnrettet sentral enhet,- hvorfra alle voksenopplæringsaktiviteter under kommunalt ansvar koordineres, styres og følges opp. Opprette en kommunal VO-enhet som også skulle omfatte bedriftsintern opplæring innen ISK. Ikke å opprette en VO-enhet, men i stedet oppnevne en koordinator for VO innen ISK som skulle ha til oppgave å koordinere de forskjellige tiltakene som finnes, eller blir opprettet innen samkommunen. 2.4 Vurdering av om VO for flyktninger/innvandrere samt VO for funksjonshemmede skal holdes utenfor en eventuell felles overbygning side 7/21

8 Flyktninger/innvandrere. Prosjektleder ba til møte prosjektmedarbeider Gunvor Galaaen og Torun Tromsdal om å lage en innstilling som viser konsekvenser av å innlemme opplæringa av flyktninger/innvandrere i en felles VO-enhet. Dokumentet tas her inn i sin helhet: INNSTILLING: Norskopplæringa for voksne innvandrere i Verdal og Levanger holdes utenfor enheten Voksenopplæring i Innherred samkomme. Saksopplysning: 1. Ansvaret for Norskopplæringa for voksne innvandrere har ikke felles lovgrunnlag med den øvrige voksenopplæring. Norskopplæringa for voksne innvandrere er tatt ut av voksenopplæringsloven og lagt til Introduksjonsloven inn under Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) f.o.m Introduksjonslovens 4 i viser at introduksjonsprogrammet a) skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, b) skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk samfunnsliv. Sitat: Norskopplæring er et kjerneelement i den grunnleggende kvalifiseringa. 2. Norskopplæringa for voksne innvandrere har ikke rammetilskudd som den øvrige voksenopplæringa, men har statlig øremerka tilskudd som følger deltakeren. I den øvrige voksenopplæringa er det ikke en plikt å delta, men i norskopplæringa for voksne innvandrere er det både en rett og plikt i forhold til introduksjonsloven. Plikten til å delta på norskopplæringa forutsetter ett tett forpliktende samarbeid mellom norskopplæringa for voksne innvandrere og flyktningetjenesten i kommunene. Plikten til deltakelse i norskopplæringa for voksne innvandrere er knyttet opp mot bosettingstillatelse etter utlendingsloven. 3. Norskopplæringa for voksne innvandrere har ikke felles opplæringsplan med den øvrige voksenopplæringa. Norskopplæringa for voksne innvandrere følger Opplæringsplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringsplanen gir ikke noe grunnlag for felles undervisning med norske voksne. Innvandrerne har ikke norsk som et redskapsspråk på dette nivået. 4. Det er ikke noe felles overordna mål for innvandrere og norske voksne. Målet for opplæring i norsk for voksne innvandrer er: Elevene skal nå et norskspråklig nivå eller bygger videre på deres medbrakte kompetanse som setter dem i stand til utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig.( Opplæringsplanen) Det skal lages en pedagogiske individuell plan for deltakerne. Planen må være i samsvar med flyktningtjenestens utforming av en individuell plan for den enkelte flyktning. Dette krever felles mål og målsetting. Vi må side 8/21

9 forholde oss til regelverket som tilsier heldags- og helårlig program. Dette må norskopplæringa og flyktningetjenesten gjøre i fellesskap. 5. Innvandrerne identifiserer seg ikke med norske voksne voksenopplæringselever. I de to første årene av innvandrernes opphold i Norge er all fokus rettet mot etablering, norskopplæring og tilvenning til et nytt samfunn. Det er viktig at innvandrerne ikke får to ulike enheter å forholde seg til i denne fasen. Det vil innebære et tilbakeskritt i forhold til målsettinga om de må forholde seg til mer enn en instans. I den første perioden kan segregering være nødvendig, før en går inn i en integreringsfase, jmf. rapport under utarbeidelse i UDI. Vurdering: Vi anser vår organisering som en suksessfaktor. At flyktningetjenesten og norskopplæringa for voksne innvandrer har inngått et så tett og forpliktende samarbeid anses som fremtidsretta og i tråd med introduksjonsloven. Vi oppfatter at Utlendingsdirektoratet (UDI) er av samme mening. De har blant annet bedt andre kommuner med interesse for vår organiseringsmodell om å ta kontakt med Levanger og Verdal. Vi som har vært med på å utvikle denne modellen ser at det fortsatt finnes utviklingspotensiale i tråd med introduksjonsordningen. Konklusjon: Levanger og Verdal har valgt en modell der norskopplæringa for voksne innvandrere og flyktningetjenesten er i samme enhet. Da det er flyktningetjenesten i de to kommunen som har ansvar for introduksjonsprogrammet, er det mest tjenlig at norskopplæringa er samorganisert med denne tjenesten, for å unngå to separate opplegg. Det er i tråd med KRD sine anbefalinger. Kommunen har ansvar for at et introduksjonsprogram er på plass pr Vi vurderer det som sterkt beklagelig og uheldig dersom norskopplæringa for voksne innvandrere blir plassert i en annen enhet. Det fratar oss de mulighetene vi i dag har, til sammen å videreutvikle arbeidet vi er i gang med innenfor introduksjonsordninga, og aller mest vil det gå utover den enkelte flyktning, hvis en slik omorganisering blir gjort. Levanger, Gunvor Galaaen enhetsleder for innvandrertjenesten Levanger Torun Linea Tromsdal leder for innvandrerundervisninga Verdal Hilde Føll Utdanningsforbundet Levanger side 9/21

10 Dersom norskopplæringa for voksne innvandrere skal inkluderes i en VO-enhet vil det ha stor negativ innvirkning på eksisterende enheter innen Verdal og Levanger kommuner. Gruppa har derfor ikke funnet det riktig å forslå inkludering av norskopplæringa for voksne innvandrere i VO-enheten. Gruppas analyser viser at VO-enheten vil kunne bli stor nok til å kunne være en godt fungerende pedagogisk enhet, dersom kommunene oppfyller sine forpliktelser innen voksenopplæringsfeltet. Norskopplæring for voksne innvandrerenge er, som den er i dag, godt fungerende, og det anses ikke riktig å foreta endringer i den eksisterende struktur Spesialundervisning for voksne Prosjektleder har hatt møte med representanter for PPT, helse- og rehabiliteringstjenesten og grunnskoleansvarlige i Levanger og Verdal om ønsket organisasjonsform for spesialundervisning av voksne. Dette gjelder både voksne med kroniske og sammensatte funksjonshemminger og voksne som på grunn av sykdom eller skade har fått behov for grunnleggende opplæringstiltak for bedre å kunne mestre hverdagens krav. Det var enighet om at spesialundervisning for voksne bør legges inn under en VO-enhet innen samkommunen, og at dette opplæringstilbudet må samordnes og utvides slik at ISK oppfyller de oppgaver Opplæringsloven pålegger kommunene. Prosjekt Sanserom ved Staupshaugen verksteder kan legges inn under VO-enheten og bør utbygges/utvides slik at dette positive tiltaket kan tilbys brukere fra et større geografisk område og innen alle aldersgrupper. Dette tiltaket kan også brukes som mønster for tilsatte innen helse-/rehabiliteringstjenesten som har behov for kompetanseheving innen området opplæring/stimulering av multifunksjonshemmede barn og voksne. Gruppa anser det helt nødvendig at feltet spesialundervisning for voksne blir inkludert i en VO-enhet, da dagens tilbud for denne gruppa voksne brukere ikke er godt nok ivaretatt. 3. Situasjonsbeskrivelse, informasjons- og datagrunnlag Nedenforstående oversikt innhentet fra GSI 2002 og oppdaterte data fra kommuner og skoler gir et bilde av omfanget av dagens igangværende tiltak innen voksenopplæringssektoren etter Opplæringslovens 4a 1 3: Voksne fremmedspråklige i Levanger 158 Voksne fremmedspråklige i Verdal 59 Voksne multihandikappede i Levanger 14 Voksne multihandikappede i Verdal 1 VO-tiltak grsk. finansiert av aetat 33 Voksne i grunnskoletiltak Levanger vgs (2003) 5 Lese-/skriveverksted Levanger vgs (03) 8 Lese-/skriveverksted Verdal vgs (03) 12 Logopedisk trening Levanger kommune (02) ca 56 Logopedisk trening Verdal kommune (02) ca 27 side 10/21

11 årig skoleløp Det er viktig at vi ser helheten i et 13-årig skoleløp der kommunalt og fylkeskommunalt ansvar etter Opplæringslovens 4a1, 4a2 og 4A3 i praksis vil måtte overlappe hverandre. Opplæring i norsk og samfunnsfag for fremmedspråklige skjer i Levanger ved Sjefsgården Voksenopplæring. I Verdal ved Møllegata 12. Opplæring av 14 multihandikappede skjer i Levanger ved Staupshaugen VO. I Verdal skjer opplæringa av én multihandikappet person i boligen. Kommunene kjøper i år grunnskoleopplæring for 5 elever fra Levanger vgs., Staup. Grunnskoleopplæringa bør være integrert i begge lokalsamfunn selv om voksenopplæringa slåes sammen. Dette av hensyn til innbyggerne generelt, til utdanningssøkende voksne og til et pedagogisk og nettverksmessig samarbeid lokalt i hver kommune. Andre opplæringsbehov for voksne ivaretas av kommunale og privatpraktiserende logopeder eller spesialpedagoger. Det finnes i begge kommuner ASVO-bedrifter med forskjellige typer tilbud. I begge kommunene dreier det seg mest om service-relaterte tilbud, der aetat er en betydelig økonomisk bidragspartner. Opplæringa ved Innherred produkter er relatert til arbeidssituasjonen hos de som er på utprøving i denne bedriften. En del av denne opplæringa kan foregå innen grunnskolens funksjonsområde. Det er ingen andre enn de ovenfor nevnte aktører som gir tilbud om VO på grunnskolenivå i Levanger eller Verdal kommuner. Aetat kjøper tjenester som også kan inneholde elementer av grunnskoleopplæring i samband med yrkesmessig rehabilitering ved de videregående skolene og hos andre tilbydere etter anbud Kompetanseanalyse og behov. Innen ISK har vi en del kompetanse på generell voksenopplæring plassert hos de kommunale/private pedagoger/logopeder/miljøpedagoger. Ved de videregående skolene har de over lengre tid opparbeidet voksenpedagogisk kompetanse som også omfatter opplæring i grunnskolefag for voksne som har behov for studiekompetanse eller fagbrev. Innen den rent kommunale sektoren er det bare flyktningetjenestens opplæringstilbud, voksenlogopedi og opplæringstilbudet for multihandikappede som har voksenpedagogisk kompetanse. Innen ISK er det ellers svært liten formell kompetanse innen voksenopplæringssektoren.. Det er en utfordring for en VO-enhet å bygge opp en kvalifisert stab av medarbeidere med formell kompetansebakgrunn innen voksenpedagogikk Det viser seg at det er behov for en leder av en VO-enhet som vil kunne samordne voksenopplæringstilbudet som gis av de forskjellige aktører innen området. Samarbeid må til både internt i kommunene, mellom kommune og fylkeskommune, og mellom kommunale tilbud/tjenester og statlige tjenester. side 11/21

12 3.3. Grafisk framstilling av Levanger og Verdal kommunes VO-organisasjon Oversikt over omfanget av VO i Levanger og Verdal: ( 2 inskutte ark,med oversiktsbilde av VO-aktivitetene i hver kommune) Verdal 3 Verdal Staupshaugen Sjefsgården Lev. Vgs. 100 % 1250 % 75 % ca 250 oppl i yrkesfag Spesialpedagoger i team Førskole/grunnskole/VO 800 % (FOP) Kul tur LevaFro 20 Helse Pleie Omsorg Logoped/ PPT 50 % 57 HINT GRUNNSKOLEN Levanger Kommune Har ca 1400 % pedagoger ansatt i direkte VO-relaterte tiltak. Det er ca 240 brukere av VO-tilbud på ett eller annet omfang eller nivå. Kommunen kjøper tiltak ved Levanger vgs. og Sjefsgården tar i mot elever fra Verdal. side 12/21

13 Sjefsgården 3 Levanger vgs Møllegata. Verdal vgs. 650 % 146 med oppl. i yrkesfag Logoped/ PPT Kul tur ASVO 40 Dagtilbud 25 Helse pleie omsorg 40 % 26 Spesialpedagoger i team Førskole/grunnskole/VO 500 % GRUNNSKOLEN Verdal Kommune Verdal kommune har ca 690 % pedagoger ansatt i direkte VO-relaterte tiltak. Det er ca 133 brukere av VO-tilbud på ett eller annet omfang eller nivå. Verdal bruker Sjefsgårdens grunnskoletilbud. side 13/21

14 3.4. Ideologisk drøfting Innen prosjektgruppa har det vært brukt mye tid på diskusjon om innvandrertjenestens opplæringstilbud skulle inkluderes i en VO-enhet eller ikke. Det var i den første tiden bekymring for at en VO-enhet uten innvandrertjenestens opplæringstilbud ville bli for liten til at en kunne få et solid voksenpedagogisk miljø. Pr i dag har denne undervisningen et langt større elevtall enn alle de andre tiltak til sammen. Spørsmålet dreide seg stort sett om en skulle bruke samlebegrepet VOKSNE for alle de som faller inn under kommunens ansvarsområde i henhold til lovverket, eller om flyktninger/innvandrere p.g.a. introduksjonsloven har rettigheter, behov og egenart som er så spesielle at de i introduksjonsfasen bør holdes utenfor samkommunens voksenopplæringsenhet. Innvandrertjenestens innstilling ( pkt 2.4) viser med all ønskelig tydelighet at de mener at en inkludering av deres opplæringstilbud i en VO-enhet vil ha negative konsekvenser for en organisasjonsoppbygging som fungerer godt,- også etter nasjonale standarder. Prosjektgruppa vil derfor ikke fremme forslag som vil medføre store organisasjonsendringer innen samkommunens struktur. Dette faller utenfor prosjektets mandat. Pkt 4.6. viser at en utbygd VO-enhet innen ISK vil kunne omfatte inntil 21 ansatte, og at enheten dermed i seg selv kan komme til å ha stor nok faglig bredde og tyngde til å stå på egne ben. Den pedagogiske mangfoldigheten kan styrkes ytterligere gjennom planmessig pedagogisk samarbeid mellom VO-enheten, de videregående skolene og innvandrertjenestens opplæringstilbud. Dette er først og fremst en administrativ utfordring og oppgave Hva må en VO-enhet i ISK inneholde? ( 4a.1) Grunnskoleundervisning For å få fullverdig grunnskolevitnemål for voksne kreves karakterer i fem av disse fagene: 1. Norsk, 2. norsk som andrespråk, 3. engelsk, 4. matematikk, 5. samfunnsfag, 6. natur- og miljøfag og 7. kristendom/livssyn. Elever med svake forkunnskaper kan få tilbud om forkurs. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov (både eksamensrettet og ikke eksamensrettet). Enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 20år og minoritetsspråklige voksne over 20 år med gyldig oppholdstillatelse og gjennomført førstegangsopplæring i norsk med samfunnsfag kan søke. Dette bør avklares nærmere. En kan her utvide det eksisterende samarbeidet med de videregående skolene, samtidig som en på sikt kan tenke seg at det planlegges oppretting et voksenopplæringssenter som kan ta deler av denne undervisningen. En har ikke vurdert dette som aktuelt på nåværende tidspunkt Spesialundervisning ( 4a.2) kan iverksettes for voksne som trenger slik opplæring for å greie seg bedre i hjemmet, samfunnet og i arbeidslivet. Voksne som etter sykdom eller skade trenger å lære på nytt. Skadene kan være både fysiske og prykiske. side 14/21

15 Voksne som ikke har gjort ferdig grunnskolen Voksne med lærevansker Voksne med lese- og skrivevansker samt spesifikke matematikkvansker Utviklingshemmede som trenger å lære mer Voksne med syns- eller hørselshemming. Spesialundervisning for voksne kan f. eks inneholde: Norsk, lese- og skriveopplæring Språkstimulering Alternativ kommunikasjon Praktisk regning, klokketrening, personlig økonomi Samfunnsorientering Engelsk Læring av dagliglivets gjøremål (ADL), heimkunnskap Grunnleggende opplæring/stimulering for multifunksjonshemmede Kroppsøving, fysisk trening Praktisk/estetiske fag (forming, musikk, drama) Arbeidsforberedende trening Bruk av kompenserende hjelpemidler Kognitiv rehabilitering etter hjerneskader/ulykker Bruk av PC som arbeidsredskap Arbeidslivslære Mobilitytrening IKT for synshemmede Opptrening etter cochleaimplantat for voksne døvblitte Spesialundervisning for voksne er vanligvis et deltidstilbud som gis for en bestemt periode eller et bestemt antall timer. Den kommer i tillegg til arbeid eller annet dagtilbud. Opplæringen kan bli gitt på dagtid, ettermiddagstid eller kveldstid og kan foregå i grupper av ulik størrelse eller som enetimer. Opplæringen bør inngå som en del av elevens habiliterings- og rehabiliteringsopplegg i samarbeid med øvrige ledd i tiltakskjeden. Avhengig av elevenes funksjonsnivå, vil dette opplæringstilbudet kunne foregå i elevenes nærmiljø eller i lokaliteter med elever som kommer fra forskjellige miljøer. Staupshaugen VO sitt Prosjekt sanserom vil måtte være et sentralt punkt innen spesialundervisning både for barn og voksne som har behov for sansestimulering som ledd i sitt opplærings- og utviklingstilbud. Dette tilbudet er avhengig av spesielt innredede rom med utstyr spesielt utformet for sansestimulering på flere områder. Et utbygd sansestimuleringstilbud vil kreve at brukere blir brakt til/fra dette tilbudet, og at det er tilsatt personale ved denne enheten som både kan foreta stimulering av brukere samt stå for opplæring av lokalt personale slik at en del av tiltakene som viser seg å være effektive under utprøvingsfasen kan videreføres i brukerens heimemiljø. Det bør utvikles et omfattende samarbeid med de videregående skolene om gjensidig bruk av sansestimuleringsutstyr og andre læremidler for multifunksjonshemmede. side 15/21

16 4. Analyse og vurderinger Det er ikke utarbeidet en voksenopplæringsplan for Verdal og Levanger kommuner. Det må detfor så snart som mulig utarbeides en slik plan, som må omfatte disse elementene : 4.1 Opplæringstilbud for multihandikappede Det er i Levanger kommune 62 voksne personer med diagnose psykisk utviklingshemming - av disse får ca 14 personer tilbud om opplæring i dag. Det brukes i år ca kroner til undervisning av disse personene. Kommunen får innebygd i rammebudsjettet et tilskudd på ca kroner pr år for hver person med denne diagnosen. Verdal har ca 75 % av Levangers innbyggertall, dvs at det kan finnes ca 46 personer der. 1 person får opplæring i Verdal. Det er åpenbart at mange av de ca 108 personer som er registrert som voksne psykisk utviklingshemmede ikke får vurdert om de har behov for tilbud om VO som ledd i å få forbedret sitt funksjonsnivå eller sin livskvalitet. Det er store variasjoner i hvor mye VO en person kan ha behov for, men et beregningsgrunnlag basert på 1 enetime, 1 time i 4-gruppe og 1 time i 8- gruppe pr uke, gir et lærerforbruk på 1,375 uketimer pr bruker. Dette beregningsgrunnalget blir brukt som basis for beregning av størrelsen av timetall ved andre tiltak. Hvis hver multihandikappet person gjennomsnittlig skal få tilbud om 1,375 timer VO pr uke i 38 uker, vil en ha behov for 5650 undervisningstimer dvs 6 lærerstillinger i ISK. Prosjekt sanserom ved Staupshaugen VO kan i startfasen gå inn i denne bemanningsplanen. Konklusjon: Kommunene oppfyller i dag ikke sine lovpålagte oppgaver for denne brukergruppen Generelt voksenopplæringsbehov Utdanningsdirektøren i Møre og Romsdal har utarbeidet rapporten Kartlegging av behov og organisering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne Dersom en bruker de demografiske data fra denne rapporten i ISK, finner vi at det kan være et uregistrert behov for grunnskoleinnretta voksenopplæringstiltak på ett eller annet nivå hos inntil 160 personer. Med de samme 1,375 lærertimer som utgangspunkt vil en her kunne få behov for ca 9 lærerstillinger. Levanger og Verdal kjøper i år grunnskoleopplæringstilbud fra Levanger og Verdal videregående skoler. Kommunene har ikke gått ut til innbyggerne med opplysning om hvilke rettigheter personer over 16 år har etter Opplæringsloven. Markedsanalyse er ikke foretatt. Kjøpte tjenester fra de videregående skolene vil kunne gå inn i den budsjettrammen de anslåtte 9 lærerstillinger vil kunne omfatte. De videregående skolene ble bedt om nærmere å beskrive sine tanker omkring VOtiltakene i Levanger/Verdal i sin helhet, slik de fremstår fra deres synspunkt. Deres notat tas her inn i sin helhet: NOTAT fra de videregående skolene (Ola Ingul og Torfinn Kvello) i Levanger og Verdal til VOISK Dato: side 16/21

17 Om voksenopplæring i regi av de videregående skolene og tanker om behov for samarbeid og samhandling mellom kommune, fylkeskommune, a-etat og andre aktører. Ved de to videregående skolene i Levanger og Verdal er det samla en betydelig voksenopplærings-aktivitet. Ved Levanger vgs er det ca 250 voksne og ved Verdal vgs er det ca 150 voksne i særskilt tilrettelagte opplegg i egne klasser for voksne som ønsker å ta fagbrev eller studiekompetanse (vanligvis slik at de ikke har fullt uketimetall og delvis i kombinasjon med praksis). I tillegg går en del voksne i ordinære klasser. De aller fleste av disse klarer seg uten spesielle tilretteleggingstiltak eller bistand, men noen må ha hjelp. Spesielle tilbud ut over dette drives ved skolene når det gjelder: Bistand til voksnes lesevansker/skrivevansker m.m. Dette skjer gjennom tiltakene Leseog skriveringen ved Verdal vgs og Læringsverksted for voksne ved Levanger vgs. Her får voksne med slike vansker hjelp til å komme i gang igjen med opplæring og støtte i arbeidet med å klare den opplæringa de har startet på. Dette skjer i nært samarbeid med A-etat og Dysleksiforbundet. Grunnskole for voksne, samarbeid med kommuner og med A-etat Salg av tjenester til næringslivet for voksne som trenger hjelp til å komme i gang Gjennom a-etat og kommunene signaliseres det behov for utvida innsats for å hjelpe en del voksne som enten står utenfor arbeidslivet eller som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av manglende formell kompetanse. Voksne som av ulike årsaker har vansker med å komme i gang med formell kvalifisering gjennom skolene. Ved utradisjonelle opplegg og med større grad av samarbeid og koordinering er de videregående skolene innstilt på å gå inn dette arbeidet. Skolene har antakelig opplæringsmiljøer som kan være positivt for mange voksne (praktiske retta opplæring i en relativt lite skoleprega situasjon). Når det gjelder minoritetsspråklige elever som har kommet til Norge enten som voksen eller som barn/ungdom og har behov for særskilt bistand eller tilpasning, så gjelder det til sammen vel 60 elever, hvorav halvparten går i en studieforberedende klasse for å ta fag de mangler for å få studiekompetanse. Det er behov for å utvikle kompetanse blant egne ansatte samt se på hvordan vi bedre kan organisere den bistanden som gis og den tilpassinga som blir gjort ved skolene i dag. I den sammenheng er det svært viktig å få til enda bedre overgangssystemer mellom de kommunale og de fylkeskommunale ansvarsområdene. Vi må få til bedre koordinering og samarbeide mellom samkommunen, de to videregående skolene og kommunens øvrige opplæringsinstitusjoner for å lykkes bedre med dette. Det er å håpe at statlige ressurser kan brukes noe mer fleksibelt fordi voksne innvandrerne har det travelt og fordi mye av den grunnleggende norskkunnskapene er fagspesifikke og bør læres i et miljø med norsktalende og for mange i en yrkesretta opplæringssituasjon. Utvikling av samarbeidet med Innvandrertjenesten og Møllegata og Sjefsgården vil derfor være avgjørende for i hvor godt vi lykkes med å nå målene gjennom videregående opplæring. Det er vanskelig å si om det har avgjørende betydning for vårt arbeid i videregående opplæring om flyktningeundervisninga er en del av en voksenopplæringsenhet i samkommunen eller ikke. Konklusjon: Kommunene oppfyller i dag ikke sine lovpålagte oppgaver når det gjelder generell voksenopplæring. side 17/21

18 4.3 Spesialpedagogisk voksenopplæring. I 2002 var den innen ISK 83 voksne personer som fikk logopedhjelp av varierende omfang og lengde. Tjenesten ble i Levanger utført av kommunalt tilsatte logopeder. Det brukes i år ca 0,5 logopedressurser til VO,- dvs. ca kroner. I Verdal har tjenestene vært kjøpt fra privatpraktiserende logopeder. De privatpraktiserende logopedene lønnes fortsatt over Rikstrygdeverket etter avtale mellom Norsk Logopedlag og RTV. Det arbeides nå på sentralt hold (Helsedepartementet) med å si opp avtalen med RTV og overføre alt ansvaret, også det økonomiske, til den enkelte kommune. Det er gjennomført høring i denne forbindelse. Dersom kommunene blir pålagt å lønne logopeder som driver denne delen av voksenopplæringa (gjelder først og fremst slagrammede med språk- og talevansker) vil det være mest økonomisk lønnsomt å ha logopedene kommunalt ansatt. De kommunale logopedene melder at de ikke har kapasitet nok til å prioritere voksnes behandlingstilbud i tilstrekkelig grad. VO-enheten må derfor ha egen kompetanse på dette området. Dersom hver av disse personene skal få 1,375 uketimer, vil dette utløse behov for ca 4 stillinger innen voksenlogopedi/språktrening. VO-enheten bør så snart som mulig knytte til seg minst en logoped i hel stilling som har språktrening av voksne som sin primæroppgave. Pkt nevner områder der det kan være aktuelt å tilby kurs av kortere eller lengre varighet. En del av disse områdene er av en slik art at en kan produsere kurs med innhold som kan være av interesse for aetat. VOenheten kan dermed inngi anbud på slike kurs i konkurranse med andre tilbydere av lignende tjenester. De videregående skolene har tilbud om lese-/skriveverksted for personer med lese- /skrivevansker og/eller dysleksi. Her er det glidende overgang mellom grunnskolenivå og videregående skoles nivå. Samarbeid mellom ISK og de videregående skolene er allerede iverksatt. Konklusjon: Kommunene oppfyller i dag i liten grad sine lovpålagte oppgaver for denne brukergruppen Opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktninger og innvandrere Innen ISK var det etter KOSTRA tall for voksne personer som ble introdusert for det norske samfunnsliv og språk via innvandrertjenestens voksenopplæringstilbud. Kommunen får dekning for utgiftene via øremerkede tilskudd fra UDI. Budsjett for 2003 viser at Levanger kommune brukte brutto 6,6 millioner til undervisningstiltak. For Verdals vedkommende anslås ca 4 millioner brutto. Det er 18 pedagoger som arbeider med flyktningeundervisning innen ISK. Dette tilsvarer en lærertetthet på ca 60 % av ovenforstående beregningsgrunnlag på 1,375 lærertimer pr uke pr. person. Videregående skole har et godt samarbeid med innvandrertjenestens opplæringsløp. En fastere organisering av dette kan se slik ut uten at innvandrertjenestens innflytelse på tilbudet i introduksjonsfasen behøver å endres: Konklusjon: Kommunene oppfyller alle sine lovpålagte oppgaver for denne brukergruppen. Isolert sett er det ikke behov for å gjøre endringer i organiseringen av denne kommunale tjenesten. Plan for norskopplæringa for voksne innvandrere er ivaretatt gjennom introduksjonsloven. side 18/21

19 4.4 Grafisk oversikt over tilbudene i ISK i 2004 Skjematisk oversikt over innhold i VO-ISK SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tema: VOKSENOPPLÆRING Innvandrertjenesten kjøper tjenester Mølle -gata 12 Sjefsgården Helse-/rehab kjøper tjenester Spes.ped. for kronikere og akutte behov VO i samarb. med aetat. Attføringsrelatert Hjelpemiddel -sentralen VO-ENHETEN Enhetsleder - kontorstøtte Voksenpedagogisk team Tiltaksoversikt Oppfølgingsarkiv Produsere VO-kurs Kjøpe-/samarbeide om kurs Kompetanseutvikling Kompetansespredning Sambruk av IT-utst./tjenester Realkompetansevurdering Læremiddelproduksjon Budsjettansvar Sakkyndig vurdering Samarbeid om tilbud Staupshaugen VO Barn/ familie - PPT VGS Generell VO i samarbeid med vgs. Tr.lag komp. senter VO-senter Tilsatte pedagoger. Rombehov??????? Kjøpe tjenester Private logopeder side 19/21

20 4.6. Personalbehov i en utbygd VO-enhet. Hvis en tenker seg at behovet for lærerpersonell slik det er antydet ovenfor skal legges til grunn for en framtidig utbygd VO enhet, vil en ha følgende personalbehov: Multihandikappede 6 lærere Generell VO 9 lærere Spesialundervisning for voksne 4 lærere/logopeder Enhetsleder Kontorassistent 1 leder 1 assistent Totalt: 21 ansatte Budsjettanslag Dersom en oppretter en VO-enhet med den bemanningen som er anslått i pkt 4.6., vil en kunne se for seg følgende personalkostnadsramme: Leder Kontorfullmektig lærere a fagarbeidere a assistenter a Sum Denne tabellen viser et grovt overslag over lønnsutgifter, inklusive 25% sosiale utgifter. I følge Opplæringsloven skal skyss til og fra skolestedet være gratis innenfor de reglene som gjelder for skoleskyss av barn i grunnskolen. Likeledes skal læremidler og forbruksmateriell være gratis. En må derfor regne med utgifter til skyss og læremidler på ca kroner pr år inntil en har fått erfaring med reelle utgiftstall. Utgifter til lokalleie eller drift av bygninger er ikke tatt med. Utbygging av Prosjekt sanserom er forberedt av Staupshaugen verksteder og kostnadsoverslag for dette vil bli lagt fram i budsjettforslaget fra denne enheten og holdes utenfor prosjekt Voksenopplæring Lokalisering En VO-enhet i samkommunen må være tydelig lokalisert. Førstelinjetjenesten kan i hvert kommunesenter ivaretas av Servicetorget som videresender henvendelsen til VOenheten, der den måtte bli plassert. Enhetslederen har det forvaltningsmessige ansvaret for riktig saksbehandling, at henvendelser som må utredes videre blir henvist til riktig utredningsinstans, og at konkrete tiltak som iverksettes enten på grunnlag av realkompetansevurderinger,som kan foretas internt i enheten, eller på grunn av spesialistuttalelser blir fulgt opp med individuelle planer (IOP) og konkrete opplæringsløp. Enhetsleder vil måtte ha nær personlig kontakt med, og helst personlig kjennskap til de forskjellige tilbudene kommunen benytter for sine VO-tiltak. IOP må følges opp og ajourholdes for å sikre at ressursene blir riktig utnyttet. Enhetslederen har ansvar for at manglende tjenester blir utredet og at tiltak for å utbedre mangler blir iverksatt innen tilgjengelige ressursrammer. Det er med unntak av Prosjekt sanserom - ikke behov for samlokalisering av undervisningsrom enda. VO-enheten kan administreres fra ett kontor selv om tjenestene blir produsert eller kjøpt på forskjellige steder. Det er først når en har fått oversikt over det reelle behovet for VO-tjenester innen ISK at en kan vurdere om det er behov for egne lokaler. Da kan det også bli vurdert om et voksenopplæringssenter som kan ta opp i seg flere enheter vil være ønskelig og realiserbart. side 20/21

21 5. Anbefalinger Det er full enighet i prosjektgruppa om at det er behov for en voksenopplæringsenhet i Innherred samkommune. Ingen av kommunene i ISK har tilfredsstillende voksenopplæringsplaner. Det er derfor viktig at det blir utarbeidet en slik plan som skal gjelde for hele samkommunen. Gruppa anbefaler at en innen ISK går videre med å opprette en Enhet for Voksenopplæring, der en i første omgang begynner med å iverksette tiltak som vil forbedre samkommunens tilbud innen området spesialundervisning for voksne. Tiltak innen feltet generell undervisning i grunnskolefag kan i første omgang kjøpes av de videregående skolene, slik en hittil har gjort. Det bør fra opprettes en stilling for leder for VO-enheten. Lederen bør ha ansvar for at det blir utarbeidet en VO-plan for ISK, slik at samkommunen får en felles plan for hele voksenopplæringsfeltet. Enhetslederen kan i første omgang benytte kontortjenester ( arkivog post-tjenester) fra Støtteavdelingen. Ledelsen for ISK bør arbeide for at Levanger og Verdal kommuner oppretter stillingshjemler for enhetsleder og (etter behovsanalyse) en del undervisnings- og assistentstillinger som kan avgis til VO-enheten innen ISK. 5.1 Mål for totalprosjektet Det opprettes et voksenopplæringstilbud innen ISK som tilfredsstiller innbyggernes rettigheter til opplæring på grunnskolenivå etter Opplæringsloven. Tilbudet skal være så fleksibelt som mulig og skal bygge på eksisterende kompetansemiljøer innen ISK. ISK s voksenopplæringstilbud skal være lett tilgjengelig for alle brukergrupper. 5.2 Mandat for totalprosjektet 1. Utarbeide en voksenopplæringsplan for Innherred samkommune. 2. Opprette en enhet for voksenopplæring innen ISK. Enheten skal først og fremst være en forvaltningsenhet for ivaretakelse av kommunens lovpålagte forpliktelser. Alle søknader om VO skal rettes til Enhet for Voksenopplæring i ISK. Spesialundervisning kan bare iverksettes på grunn av enkeltvedtak basert på sakkyndig vurdering. Enheten skal kunne tilby realkompetansevurdering på grunnskolens nivå. 3. Påse at individuelle læringsplaner (IOP) blir utformet, fulgt og ajourført. Ha fullstendig oversikt over behov som meldes og hvilke tiltak som anbefales/iverksettes.definere kvantitetsnivå på tiltak innen Livslang læring for brukere med sterkt omsorgsbehov. 4. Foreta en markedsundersøkelse innen ISK for å få avdekket reelle behov for opplæring på grunnskolens område. 5. Revurdere eksisterende opplæringstiltak sin plass innen voksenopplæringa i ISK. Tilby opplæringstiltak innen budsjettrammer som blir satt der behov blir meldt. 6. Opprette en arena for samarbeid der kommunale og fylkeskommunale tiltak kan koordineres, planlegges og iverksettes. Samordne kompetanseutviklingstiltak mellom relevante enheter og forvaltningsnivå. (Hjelpemiddelsentral, aetat, kommune, fylkeskommune) Innherred samkommune den 3. mars 2004 prosjektleder side 21/21