ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON 2013-2015"

Transkript

1 ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON Revidert av: G Sørensen, K Wagner*, H Norum*, Andreas Espinoza*, R W Østbakk og A Fiane Utgiver: Thoraxkirurgisk avdeling og Akuttklinikken*, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Nettutgave: avdeling Revisjonsansvar: Thoraxkirurgisk avdeling. Neste revisjon: september 2015 Tegninger: Michael Bjaanes, Rikshospitalet m.fl Godkjent av avdelingssjef Odd Geiran, Thoraxkirurgisk avdeling

2 Innholdsfortegnelse 1 ECMO NØDPROSEDYRE ECMO VED RIKSHOSPITALET SKJEMA FOR ANMODNING OM ECMO-BEHANDLING RUTINER VED HENVENDELSE INDIKASJONER FOR ECMO VED LUNGESVIKT NYFØDTE OG SPEDBARN (<1 ÅR) BARN OG VOKSNE INDIKASJONER FOR ECMO VED HJERTESVIKT ECMO TYPER VENO-VENØS ECMO VENO-ARTERIELL ECMO ALTERNATIV ECMOKJØRING: UTSTYR, PRIMING OG BACK-UP VED ECMO VENO-ARTERIELL BYPASS: BARN < 7 ÅR OG SIRKULASJONSASSISTANSE VENO-ARTERIELL BYPASS: BARN > 7 ÅR OG VOKSNE VENO-VENØS BYPASS: BARN > 7 ÅR OG VOKSNE STARTPROSEDYRE FOR CARDIOHELP ECMO FORBEREDELSER TIL ECMO BEHANDLING BLODBESTILLING BLODPRØVER FØR OPPSTART RTG OG ANDRE UNDERSØKELSER MOTTAK I INTENSIVAVDELING FORBEREDELSER BEREDSKAP VED START (ETTER FORORDNING) ETTER OPPSTART RESPIRATOR INNSTILLING MONITORERING VED ECMO-BEHANDLING ANTIKOAGULASJON OG BLODPRØVER: CEREBRAL EVALUERING AV NYFØDTE OG SMÅ BARN MED ÅPEN FONTANELLE RADIOLOGISK VURDERING WHITE OUT DIALYSE VED ECMO INTENSIVSYKEPLEIE VED ECMO ECMO PLEIEPLAN GASSVEKSLING OG OKSYGENFORBRUK HEMOLYSE, CLOTTING OG NYRESVIKT BLØDNING RELATERT TIL HEPARIN-INFUSJON OG TROMBOCYTOPENI ENDRET SIRKULASJON RELATERT TIL ECMO-BEHANDLING FARE FOR LUFTEMBOLI UNDER ECMO-BEHANDLING INFEKSJONSRISIKO BEGRENSET EGENOMSORG HOS DEN KRITISK SYKE PASIENT UNDER ECMO-BEHANDLING...42

3 SYKEPLEIERPROSEDYRER VED SKIFTE AV ECMO-KRETS AVVENNING FRA ECMO, WEANING : LITTERATUR:...45 VEDLEGG 1: FYSIOTERAPI TIL PASIENTER SOM BEHANDLES MED ECMO, OUS, RIKSHOSPITALET...47 VEDLEGG 2. PAKKELISTE VED ECMO-HENTING FRA EKSTERNT SYKEHUS. PERFUSJONIST...50 VEDLEGG 3. INNLEGGELSE AV VENO-ARTERIELL ECMO HOS BARN < 1,5 ÅR PÅ HENVISENDE SYKEHUS (OPERASJONSSYKEPLEIER)...51 VEDLEGG 4. ETABLERING AV ECMO VED HENVISENDE SYKEHUS, VOKSNE PASIENTER (OPERASJONSSYKEPLEIER)...53 VEDLEGG 5. VENEKANYLER OG TRYKK VS FLOW...54 VEDLEGG 6. VALG AV DOBBEL LUMEN KANYLE IFT STØRRELSE...55

4 ECMO NØDPROSEDYRE VED ALVORLIGE TEKNISKE FEIL PÅ SLANGER, SENTRIFUGALPUMPE ELLER OKSYGENATOR: 1. SETT TANG PÅ ARTERIESLANGEN. 2. SETT TANG PÅ VENESLANGEN. 3. SKRU RPM TIL 0 PÅ SENTRIFUGAL-PUMPEN. 4. STENG SWEEPGASSEN TIL OKSYGENATOREN. 5. TILKALL 1. PERFUSJONIST: callingnr: HJERTEKIRURG: callingnr: ANESTESILEGE: callingnr: 6. VENTILER MED 100 % OKSYGEN. 7. START HJERTEKOMPRESJON VED SIRKULASJONSSTANS. Hvis kanylen suger seg fast: Skru RPM rolig ned inntil venekanylen slipper. 1. Tilkall vakthavende perfusjonist, kirurg og anestesilege. 2. Behandle ut fra årsak (hypovolemi, arytmi etc). NB. Ved bruk av Cardiohelp ECMO kan sugealarm nivå stilles inn og RPM går automatisk ned når denne overskrides. Det er ikke nødvendigvis nok til å forhindre at kanylen suger seg fast.

5 ECMO VED RIKSHOSPITALET Bakgrunn: ExtraCorporeal Membrane Oxygenation er en liten forenklet hjertelungemaskin som kan tilkobles større barn og voksne med perkutan teknikk eller via et lite inngrep på halsen/sternumsplitt hos nyfødte og mindre barn. En annen betegnelse for ECMO er ECLS ( ExtraCorporeal Life Support). ECMO-programmet ved Rikshospitalet ble startet med behandling av lungesvikt i 1990 og utvidet til å omfatte hjertesvikt i I 1996 ble ECMO tatt i bruk som kardiopulmonal support (CPS), eksempelvis ved drukning og hypotermi. I 1992 ble den første ECMO-behandlingen etablert ved eksternt sykehus og pasienten transportert til Rikshospitalet på ECMO i intensivambulanse. I 2000 tok man i bruk Hercules-fly for å transportere ambulanse med ECMOpasient fra eksternt sykehus. Per januar 2013 har 310 pasienter blitt ECMO behandlet med 59 % utskrevet fra sykehus i live. (data ELSO registeret pr. jan 2013) Denne protokollen brukes også ved ekstern VAD behandling.

6 SKJEMA FOR ANMODNING OM ECMO-BEHANDLING SKJEMA FOR ANMODNING OM LungeECMO- BEHANDLING RIKSHOSPITALET Fax: Anestesi og Intensivklinikken RH: Henvendelse Bakvakt: Barneanestesi: Thorax-anestesi: Via sentralbord Innleggende sykehus: Tlf. Fax: Dato: Klokkeslett: Pas. initialer: Kjønn: Født dato: Alder: Primærsykehus: Innlagt dato: Diagnose: Egen Helipad eller Nærmeste flyplass: Indikasjoner for henvendelsen: Kontraindikasjoner: Blodgruppe: Transportbehov ja/nei: Intensivambulanse: ja/nei Helikopter: Vekt: kg (spesifiser) med Herkules: ja/nei Fly: Høyde: cm BSA: Cerebral funksjon: CT: Ultralyd: EEG Respirasjon: Respiratorinnstilling (P plat <30cmH 2 O?) / oscillatorinnstilling: Vt 6ml/kg? Blodgass m utvikling: MAP: Rtg. thorax: Barotraume: NO: Bukleie? Cardiovasculært: Puls: Rytme: BT EKG EKKO/DOPPLER Vasoaktive medikamenter ja/nei ja/nei Abdomen: Hepar: Unormale forhold: Nyrefunksjon: Siste døgndiurese: Diurese ml/kg/t: Diuretika: Mannitol: Dialyse: Ur+: Kreatinin: Koagulasjonsstatus: Hb: HCT: Trc.: INR/APTT(Cepho.) : DIC Status: Infeksjonsstatus: Temp: Hvite: CRP Bakt. prøver Antibiotika: Monitorering: CVK: Art. line: PA-kateter/PICCO Inngått avtale: Dato: Kl.: Transport fra: til: Rikshospitalet Signatur:

7 SKJEMA FOR ANMODNING OM AVANSERT HJERTESVIKTBEHANDLING/VAD/HjerteECMO VED KAD/TKA, RIKSHOSPITALET Fax til Thoraxkirurgisk intensiv RH: Henv. sykehus Kontaktperson: Dato: Henvendelse Bakvakt TKA via sentralbord Sign: Telefon: Kl.slett: Pasientens navn: Fødselsdato: Innleggelsesdato: Diagnose: Årsak til henvendelse / sykehistorie: Tidl hjerteinfarkt : NEI Antall Kjent aorto-iliacal sykdom (spesifiser): ICD/pacemaker Cardiovaskulær status: EKG: AS AI MS MI TI SystoliskAP MAP CVP Ekko Doppler: EF LVEDD LVEDS CI PAP Monitorering: Arterietrykk Sentralt venetrykk PA-kateter/PICCO: Lyskepuls: JA NEI Perifert ødem JA NEI Inotrope infusjoner: Andre vasoaktive infusjoner: Sedasjon/smertestillende: Respirasjon: Nyrefuksjon: Urea: Kreatinin GFR Cerebral status: Egenrespirasjon Ventilasjonsstøtte Siste døgndiurese ml/kg/t Tidl. Cerebrovasculær hendelse JA NEI Hematologi (dato): Hb Hct Trc Leukocytter Rtg thorax: Diuretika: Leverstatus (dato): Bilirubin Alat LD Koagulasjonsstatus (dato): INR APTT(Cephotest) Fibrinogen D dimer APTT(Cepho) Marevan: JA NEI ASA: Plavix: Infeksjon (dato): Tidligere hjertekirurgi: Annen kirurgi: Temp CRP Antibiotika Komorbiditet: Konklusjon/videre avtale ( HVEM-HVA-HVOR-NÅR? ): Sign/dato:

8 4 RUTINER VED HENVENDELSE Utrykning for lunge-ecmo eller avansert hjertesviktbehandling/vad/hjerte- ECMO Rikshospitalet ønsker at det tas kontakt tidligst mulig i et sykdomsforløp hvor ECMO behandling / sirkulasjonstøtte er aktuell og øvrige behandlingsmuligheter er usikre. Det er i mange tilfelle mulig å overflytte pasient uten at slik behandling er initiert. Logistikken ved transport av ECMOpasienter er komplisert og i mange situasjoner kun mulig etter tidkrevende forberedelser. Overflytting av ECMO pasienter kan ikke alltid gjennomføres pga at komplikasjoner er inntrådt, pasienten er for ustabil, det er mangel på egnet transportmiddel eller at værforholdene begrenser mulighetene. Henvendelse fra sykehus: Rikshospitalet sentralbord Anmodning om lunge ECMO: Vakthavende anestesilege calling Anmodning om avansert hjertesviktbehandling/vad/hjerte-ecmo: Vakthavende thoraxkirurg calling ECMO-skjema faxes fra Rikshospitalet til rekvirerende avdeling for kompletterende opplysninger Lunge ECMO skjema returneres til fax nr (Akuttklinikkens ekspedisjon, D1). Hjerte-ECMO skjema returneres til fax nr (Base TKAI1). Ansvar for vurdering om ECMO / mekanisk sirkulasjonsstøtte: Lunge ECMO barn: Barneanestesi bakvakt Lunge ECMO voksen: Thoraxanestesi bakvakt Avansert hjertesviktbehandling/vad/hjerte-ecmo: Thoraxkirurg bakvakt VAD/ECMO/Tx. Beslutning om transport: Beslutning om transport og transportmiddel, med eller uten ECMO/sirkulasjonstøtte tas av Rikshospitalet ved anestesilege (barn, thorax) og thoraxkirurg bakvakt i samråd med Luftambulanselege (AMK Tlf: ) Utrykningspersonell: I tillegg til utrykning av kirurg og perfusjonist avklares øvrig personellbehov i hvert enkelt tilfelle. Pasientens tilstand og spesielle behov, reiseavstand(-tid) og transportmiddel (plass) er blant de momenter som vurderes. Vakthavende overlege VAD/ECMO/TX er ansvarlig for planleggingen av dette i samarbeid med luftambulanselege Utstyr som medbringes fra RH: Utstyrsliste konf. ECMO manual (vedlegg 2, 3, 4 s ) ACT-maskin Hemochron jr. med kuvette, heparin 5000IE/ml, ev Atenativ, ev utstyr til CVK og AK(barn)

9 Ansvar henvisende sykehus når utrykning for ECMO er besluttet: Nødvendig utstyr og personellbehov avtales av thoraxkirurg. Blodprodukter til priming av ECMO kretsen: (ECMO manual s ). Blodprøve av mor til forlik dersom barn under 3 mnd. 5 INDIKASJONER FOR ECMO VED LUNGESVIKT 5.1 NYFØDTE og SPEDBARN (<1 år) Lungesvikt pga: Persisterende føtal sirkulasjon (PPHN) Mekoniumaspirasjon Kongenitalt diafragmahernie / Sepsis / Pneumoni / ARDS Aspirasjon Annet Forventet mortalitet med konservativ behandling >80 %. Indikasjoner Minst et av følgende inklusjonskriterier må være oppfylt: 1. Oxygenation index (OI) > 40 i 1 time OI = MAP x FiO 2 x100/ PaO 2 post ductalt i mmhg (MAP = mean airway pressure i cm H 2 O) 2. Barotraume (4 kriterier nødvendig): Interstitielt emfysem Pneumothorax Pneumoperitoneum Pneumopericardium Vedvarende luftlekkasje > 24 timer Kontraindikasjoner Gestasjonsalder < 35 uker Fødselsvekt < 2000 gram Letal kromosomfeil Irreversibel alvorlig hjerneskade Intrakraniell blødning (2.grad eller mer) Alvorlig koagulopati Respiratorbehandling > 1 uke (nyfødte), (relativ kontraindikasjon)

10 Relativ kontraindikasjon foreligger hos pas. med stor sannsynlighet for dårlig prognose. Det vil alltid kunne oppstå situasjoner hvor det ikke er tid til fullstendig evaluering av prognose før ECMO- behandling startes. Hvis man etter diskusjon og evaluering likevel ikke finner at ECMO-behandling er til det beste for pasienten, bør ECMO-behandling avsluttes. 5.2 BARN OG VOKSNE Forutsetninger Akutt, alvorlig lungesvikt med utilstrekkelig effekt av optimal respiratorbehandling, forslagsvis i form av: Tidalvolum V t 6ml/kg predicted body weight (http://www.ardsnet.org/node/77460) P plateau < 30cmH 2 O PEEP titrert opp til høyeste nivå uten samtidig overskridelse av grense for V t eller P plat. Bukleie kan eventuelt forsøkes. Det forutsettes antatt reversibel lungesvikt, alternativt at pasienten er akseptert for ECMO som bro til lungetransplantasjon. Indikasjoner Hypoksi: ECMO kan være indisert ved ARDS med alvorlig oksygeneringssvikt og Murray score 3 tross maksimal og optimal respiratorbehandling. The Berlin Definition of Acute Respiratory Distress Syndrome (JAMA. 2012;307(23): ) Timing Within 1 week of a known clinical insult or new or worsening respiratory symptoms Chest imaging Bilateral opacities not fully explained by effusions, lobar/lung collapse, or nodules Origin of oedema Oxygenation Mild Moderate Severe Respiratory failure not fully explained by cardiac failure or fluid overload Need objective assessment (eg, echocardiography) to exclude hydrostatic edema if no risk factor present 26 kpa < PaO2/FIO2 <= 40 kpa with PEEP or CPAP >5 cm H2O 13,3 kpa < PaO2/FIO2 <= 26,6 kpa with PEEP > 5 cm H2O PaO2/FIO2 < 13,3 kpa with PEEP >5 cm H2O (http://cesar.lshtm.ac.uk/murrayscorecalculator.htm)

11 Indikasjoner, relative Alvorlig barotraume Hyperkapni, ukompensert, med ph < 7.20 Kontraindikasjoner, absolutte Irreversibel skade på sentralnervesystemet Nylig gjennomgått CNS blødning Pågående blødning i CNS Det vil alltid kunne oppstå situasjoner hvor det ikke er tid til fullstendig evaluering av prognose før ECMO- behandling startes. Hvis man etter diskusjon og evaluering likevel ikke finner at ECMO-behandling er til det beste for pasienten, bør ECMO-behandling avsluttes. (http://www.elsonet.org). Kontraindikasjoner, relative Respiratorbehandling med FiO 2 <0.9 og Pplat>cmH 2 O i dager gir dårligere prognose. Ingen aldersmessig kontraindikasjon, men risikoen ved behandlingen øker ved alder. Ved høy vekt kan tilstrekkelig flow være vanskelig å oppnå. Kronisk systemsykdom

12 INDIKASJONER FOR ECMO VED HJERTESVIKT Gjelder alle aldersgrupper Postkardiotomisvikt Postinfarktsvikt Bro til Tx Bro til bro Bro til recovery Akutt myokarditt Kardiomyopati Hjertestans Linker til indikasjoner for V-A ECMOved andre tilstander: (Under utarbeidelse pr sept 2013) Hypotermi Drukning Pulmonal hypertensjon Lungeemboli Indikasjoner Under forutsetning av adekvat kirurgi ved hjerte-lungemaskin og adekvat farmakoterapi, evt. anvendelse av IABP-assistanse i minimum 1 time: MAP<60mmHg eller SAP <90mmHg, Wedge >25mmHg Cardiac index <2 liter/minutt/m 2 SVRI over 2400 dyn.sek/cm 5 /m 2. Ta hensyn til preoperativ funksjon, rehabiliteringspotensiale og om pasienten er VAD/TX-kandidat. Kontraindikasjoner Alvorlig cerebral dysfunksjon Multiorgan failure (MOF) Alvorlige blødningsproblemer Ukontrollert infeksjon Høy alder Tilleggslidelser som sterkt begrenser leveutsikter (http://www.elsonet.org).

13 ECMO TYPER Veno-venøs ECMO foretrekkes ved lungesvikt hos voksne og større barn når det ikke er behov for sirkulasjonsunderstøttelse. Unntak: Nyfødte, spedbarn og barn < 7 år. Av tekniske årsaker brukes det her veno-arteriell ECMO. Ved hjertesvikt brukes alltid veno-arteriell ECMO. 7.1 VENO-VENØS ECMO Kanylering: A. Til vena jugularis interna (spissen av kanylen i høyre atrium) fra vena femoralis/iliaka. Sjekk posisjon evt. på røntgen. Bruk perkutan innleggelse hvis mulig. B. Fra vena jugularis interna (spissen av kanylen i høyre atrium) til vena femoralis/iliaca. Sjekk posisjon evt. på røntgen. Bruk percutan innleggelse hvis mulig. C. V-VA kanylering der VV support ikke er tilstrekkelig for å bedre kardial funksjon hos pasient med respirasjonssvikt. se side 14. (ref: ELSO pat spec suppl to the ELSO gen guidelines 2009, s 16) D. Dobbel lumen kanyle i vena jugularis interna. Veno-venøs ECMO (A)

14 Veno-venøs ECMO (B) Veno-ven venøs ECMO Oxygenator Centrifugal pump O Meter 2 Flow Meter O 2 CO 2 Oxygenator H 2O Temperature Control Oksygeneringen er ikke alltid så god som ved veno-arteriell ECMO. Anbefalt flow: så høy som mulig forutsatt at negativt trykk på venesiden ikke overskrider grensene. V-VA ECMO (C) Hvis oksygenering sentralt etter perifer eller sentral VA ECMO er dårlig, kan det legges inn en ekstra kanyle til høyre atrium med oksygenert blod (Eksempelvis med 20% av flow). Dette kan reguleres med evnt klemme og flowmålerprobe på denne slangen. Andre årsaker til å vurdere V-VA ECMO er utilfredstillende hemodynamikk og venedrenasje. (1,2 ). V-VA ECMO To arteriekanyler, en til a.femoralis og en til høyre atrium via v.femoralis

15 Fr 20Fr til høyre atrium Ca 20% av totalflow til høyre atrium Partiell avklemming av slangen til HA Flowmåling Dobbel lumen kanyle fra hals (D) Må legges inn under under gjennomlysning eller transøsofagal ekko. 7.2 VENO-ARTERIELL ECMO Veno-arteriell ECMO brukes alltid hos nyfødte/spedbarn og mindre barn. Veno-arteriell ECMO brukes hos eldre barn og voksne når man trenger sirkulasjonsunderstøttelse. Kanylering hos nyfødte, spedbarn og småbarn: Fra vena jugularis interna (spissen av kanylen i høyre atrium) til arteria carotis communis (spissen av kanylen i aortabuen). ECMO Kanylering hos større barn og voksne: Fra vena jugularis interna eller vena femoralis / iliaca til arteria femoralis/iliaca eller subclavia. Ved kanyle i arteria femoralis anbefales shunt distalt for å sikre perifer sirkulasjon. OBS: Fare for arterielle embolier og perifere sirkulasjonsforstyrrelser.

16 Veno-arteriell ECMO kan være et alternativ til ventricular assist devices (VAD). Anbefalt flow 80 % av normal cardiac output. Veno-arteriell - ECMO (Shunt) Oxygenator Centrifugal pump O Meter 2 Flow Meter O 2 CO 2 Shunt Oxygenator H 2 O Temperature Control Teknikker/kirurgi ved shunt V-A ECMO Guidewire distalt i a.femoralis/superficialis Guidewire proximalt Kanyle proximalt Kanyle distalt Koble sammen Shuntstørrelse 5mm eller 6mm. Super Arrow flex. Evt.kan det sys på et graft på arterien før kanylering (i graftet). 7.3 ALTERNATIV ECMOKJØRING: Hybrid ECMO VA-ECMO kombineres med annet pumpesystem for avlastning av venstresiden for å unngå lungeødem. Eks: Impella 2,5 eller 5.0

17 UTSTYR, PRIMING og back-up VED ECMO 8.1 VENO-ARTERIELL BYPASS: Barn < 7 år og sirkulasjonsassistanse Vekt: 2-3 kg 3 5 kg 5-6 kg 6-7 kg Slanger 1/4" 1/4" 1/4" 1/4" Pumpehode Rotaflow Rotaflow Rotaflow Rotaflow Oksygenator: Quadrox ID ped Quadrox ID ped Quadrox ID ped Quadrox ID ped Priming * : 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas Kanyler(min.størrelse): V: 8 V: 8 10 V: 10 V: Blodprodukter: A: 6 A: 8 A: 8-10 A:10 Ved ECMO-start: 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 SAG Tilgjengelig fra 1-2 Trc 1-2 Trc 1-2 Trc 1-2 Trc blodbanken Blod i reserve: 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 SAG OBS! Ved sirkulasjonsassistanse på barn < 7 år kan sternumsplitt og åpen kanylering som ved vanlig CPB (X-corp) være et alternativ. BARNEPRIMING: (Barn < 15 kg) ved bruk av Rotassist BLODPRIMING: 1 Sag tilsatt 800 i.e. Heparin 1 Octaplas 20 ml Natriumhydrogenkarbonat (500 mmol/l) ca. 100 ml Ringer Acetat KLAR PRIMING: (Hvis man ikke rekker å få tak i blodprodukter) Mannitol; 3 ml pr. kg kroppsvekt 20 ml Natriumhydrogenkarbonat (500 mmol/l) Vekt <7,5 kg: Albumin 12 ml pr. kg kroppsvekt Vekt >7,5 kg: Macrodex; 10 ml pr. kg kroppsvekt Ringer Acetat til total primingvolum ca. 560 ml

18 VENO-ARTERIELL BYPASS: Barn > 7 år og voksne Vekt: Slanger Pumpehode 8-15 KG KG KG + 35 KG 1/4" 3/8 3/8" 3/8" Rotaflow HLS HLS HLS Oksygenator: Quadrox ID ped QUADROX HLS QUADROX HLS QUARDOX HLS Priming * : 1 SAG Ringer Acetat # Ringer Acetat # Ringer Acetat # 1 Octaplas Kanyler (min.størrelse): Blodprodukter: Ved ECMO-Start: V: 12 V: V: V: A: 10 A: 12 A: A: 19 1 SAG 1 SAG 2 SAG 2 SAG 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas Tilgjengelig fra blodbanken 1-2 Trc 1 2 Trc 3 Trc 3 Trc Blod i reserve: 1 SAG 1 SAG 2 SAG 2 SAG Typiske kanyler brukt til ECMO (Voksne): Biomedicus percutane kanyler (15-23 Fr) eller Edwards percutane kanyler (24-28 Fr). Kanylene legges inn med Seldinger teknikk og hvis mulig under gjennomlysing. (http://www.elsonet.org). Heparin 800 E pr. enhet SAG i priming. 8.3 VENO-VENØS BYPASS: Barn > 7 år og voksne Vekt: Kg Kg + 35 Kg Slanger 3/8 3/8" 3/8" Pumpehode HLS HLS HLS Oksygenator: Quadrox HLS Quadrox HLS Quadrox HLS Priming * : Ringer Acetat # Ringer Acetat # Ringer Acetat # Kanyler: V: V: V: A: A: A: Blod i reserve: 1 SAG 2 SAG 2 SAG Tilgjengelig fra blodbanken 1 2 Tc 3 Tc 3 Tc

19 Heparin 800 E pr. enhet SAG i priming. Når voksensett anvendes bør man regne ut forventet Hct hos pasienten etter tilkobling til ECMO-krets. Dersom forventet Hct blir lav bør man konferere med kirurg/anestesilege om eventuelt å tilsette Sag i primingen. Forventet Hct regnes ut med følgende formel: Hct (på ECMO) = Hct (før ECMO) *(BV)/(BV + PV) BV = pasientens blodvolum (vekt[kg] * 75[ml/kg])[ml] PV = primingvolum [ml] ECMO Flushinger BARN: ( NB: VED CARDIOHELP BRUKES IKKE FLUSHING I KRETSEN ) ECMO unit: Flushing inn og ut på oxygenator, men bare èn ad gangen. Heparin 1E/m på sprøytepumpe: 1ml/tl: 3 ml/t Flushing på sugesiden før pumpehodet: Heparin1E/ml: 1,5 ml/t ECMO unit gir til sammen 2,5 E/t = 2.5 ml/t Art.line: 5 E/t < 5 kg > 5 kg 10 E/t CVP line: 5 E/t < 5 kg > 5 kg 10 E/t Videre Heparininfusjon avhengig av ACT. < 10 kg: Heparin 50 E/ml > 10 kg: Heparin 100 E/ml BEREGNING AV FLOW: VOKSNE: BSA = (Høyde + Vekt 60) / 100 Flow = BSA x 2,4 BARN: BSA = [(Vekt x 4) + 7] / (90 + Vekt) Flow = BSA x 2,4

20 STARTPROSEDYRE FOR CARDIOHELP ECMO (Se foto neste side) Fyll softbagen med priming Voksne: 2000 ml Ringer-acetat tilsatt 2000 i.e. heparin (1 ie/ml) Barn: 1 Sag tilsatt 800 i.e. heparin 1 Octaplas 20 ml Natriumhydrogenkarbonat 500mmol/l Ca. 100 ml Ringer-acetat Åpne bøylen og monter HLS-modulen i konsollen Monter på 3 stk. 3-veiskraner; på begge sider av toppen på oksygenatoren (til ev. bruk av Aquarius) og på outlet fra oksygenatoren (til blodgassprøver) Koble sensorkabel på HLS-modul og konsoll og lukk bøylen Fest flow-/boblesensoren på arterieslangen Slå på CardioHelp og aktiver Global Override Nullstill trykkene (pven, pint og part) Koble til softbag og prime kretsen; Passivt Start pumpen og kjør med RPM=3000 i 2 min, så med RPM= 4000 i 1 min Kontroller innstillinger; Grenser Mode i OR Husk å velge RPM som styringsmodus på pumpen Stopp pumpen, sett klemmetenger på begge sider av flowproben, nullstill Monter venøs måleprobe Reset boblealarmen Slå av Global Override (Vær sikker på at den virkelig er slått av) Sett på gul propp på utluftingsporten på HLS-modulen Start datainnsamling Koble fra softbagen - DET ER KLART

21 CardioHelp - Oppstart Fyll primingbag med 2. Monter HLS- modul 3. Plasser sensorkabelen på ca.1,5 l Ringer Acetat. (med tre stk.3-veis- HLS-modulen (1000 i.e. Heparin kraner) på CardioHelp i hver pose (1 l) RA) Plasser flow-/boblesensoren 5. Slå på CardioHelp 6. Aktiver Global Override - på arterieslangen modus 7a 7b 8a 8b 7(a og b). Start dataopptak 8(a og b). Nullstill trykkene (pven, pint og part)

22 CardioHelp - Oppstart 9a 9b 10a 10b 9(a og b). Koble til primingbag 10(a og b). Prime med 3000 rpm i 2 min., og med 4000 i 1 min. 11a 11b 11c 12 11(a, b og c). Fjern primingbag 12.Sjekk flow nullstill om nødvendig 13 14a 14b 14c 13.Monter den venøse proben 15 14(a, b og c) Reset boblealarm Deaktiver Global Override -modus (Hold inne i 5.sek.) 16.Sett på gul luer på utluftningsport

23 FORBEREDELSER TIL ECMO BEHANDLING (Gjelder både ved innleggelse i post og operasjonsstue) Blodbestilling Blodprøver Rtg og andre undersøkelser 10.1 BLODBESTILLING Det bestilles etter skjema: Priming dersom dette er forordnet Infusjon Back-up blod. Bestilling av "priming"-blod og Octaplas; Se tabell s 18. Priming-blodlappene skal merkes Priming og klistres på blodarket, men skal ikke regnes i pasientens væskebalanse. Til små barn og nyfødte: bestill nytappet fullblod til hjertebarn (etter forordning thoraxkirurg), småposer av SAG og Octaplas og/eller volumkonsentrerte trombocytter. Ekstracellulær kalium stiger i bankblod når det lagres. Backup blod skal være < 3 dager gammelt for nyfødte, for øvrig < 5 dager gammelt. Blodprodukter forordnes avthoraxkirurg/ anestesilege, utføres av operasjonssykepleier eller pasientansvarlig intensivsykepleier.

24 BLODPRØVER FØR OPPSTART Pretransfusjonsprøve Hb Na Bilirubin HCT K ASAT Tromb Urea ALAT Kreatinin Hvite Mg LD CRP Ca CK CKMB ACT Kreat Fritt Hb i plasma Blodgass Ur + Koagulasjonsstatus m/at 10.3 RTG OG ANDRE UNDERSØKELSER. Rtg.thorax Urin elektrolytter Dersom pasienten ikke har ferske svar på bakteriologi, tas dette av Blod, urin, expectorat, evt fra steder med sekresjon Etter forordning: Ultralyd caput/abdomen hos nyfødte Ekko cor E.E.G CT caput Prosedyrer som medfører blødningsfare (f.eks innleggelse av CVK) gjøres før heparinisering.

25 MOTTAK I INTENSIVAVDELING 11.1 FORBEREDELSER Bemanningsnorm sykepleier: pasient er 2:1. Tiltak: Rommet: Enerom eller stor sengeplass. Minst mulig gjennomgangstrafikk Sengen: Intensivseng eller seng med Tempurmadrass Til barn: Antidecubitusmadrass spesielt beregnet på barn. Evt gelepute må varmes Nyfødt: Åpen kuvøse eller juniorseng Større barn: Junior eller voksen seng Kommentar: Det skal være plass til mye utstyr, maskiner og mennesker. Redusere infeksjonsfare, mest mulig ro. Gelering til hodet Utstyr i tillegg til en komplett intensivsengeenhet ACT-maskin m/kuvetter. Infusjon med standard blanding Heparin: NaCl 9 mg/ml 49 ml Heparin 5000 IE/ml 1 ml ):Heparin 100 IE/ml Lukket sugesystem Trykk-manometer til bag`en Lommelykt Styres etter ACT-verdiene. Forordnes daglig NB. Til barn under 10 kg blandes Heparin til 50 IE/ ml. Hvis pasienten er spesielt utsatt for barotraume. Til å oppdage klotting ved å lyse over oksygenatoren og mellomstykkene. ECMO-skjema Skjema F2.05 Klargjøre rekvisisjoner for ett døgn Til lab, rtg og bakt tom kl 1200 dagen etter. Temp. mål Ikke rectalt pga blødningsfaren v/heparinisering. Bruk SG eller blæretemperatur Blodvarmer Ekstra overtrykksmansjett Til blodtransfusjoner.

26 BEREDSKAP VED START (etter forordning) Medikamenter CaCl 2 Atropin Katastrofeadrenalin Sedasjon/smertestillende Akutt-tralle m/ Rescusiterings-plate Defibrillator Overtrykksmansjett tilkoblet 1 SAG klar til infusjon.

27 Etter oppstart AB-profylakse: Analgetika: Sedasjon: Cefalotin (Keflin) barn: 30 mg/kg x 3 iv voksne: 2 g x 3. Ketorax /Morfin/Fentanyl ved behov eller kontinuerlig infusjon (4, s 509) Midazolam ved behov eller kont.infusjon; evt Propofol; evt Dexdor. Vasodilatasjon/inodilatasjon: Ernæring: Fettstoffer: Nitroprussid/ Simdax/ NO. Total parenteral ernæring til pasienten er stabil og kan starte opp med enteral ernæring, evt en kombinasjon. Må vurderes etter klinisk tilstand. (3, 4 s 493) Kan gis så lenge det ikke settes i kretsen rett oksygenator (brukermanual Maquet) RESPIRATOR INNSTILLING Ved lunge-ecmo behandling brukes respirator i trykk-kontroll- eller trykkstøttemodus Veiledende innstilling: Nyfødt og spedbarn: FiO ( ) Luftveistrykk til cm H 2 O Respiratorfrekvens: 10-15/min PEEP: 4cmH 2 O Barn: FiO Peak luftveistrykk 15-20cm H 2 O Respiratorfrekvens: /min PEEP 5cmH 2 O Voksne: FiO Peak luftveistrykk cmh 2 O Respiratorfrekvens: /min PEEP10-15cmH 2 O MÅL: Sa O 2 > 70 % PaO 2 > 7 kpa

28 Ved lunge-ecmo og white out -situasjon på retur, kan man forsiktig øke respiratorinnsatsen. Videre kan man vurdere behandling med surfactant til nyfødte (100mg/kg). Inhalasjonsterapi kan vurderes. NO-behandling ved pulmonal hypertensjon. NB! Under veno-arteriell ECMO blir pasienten vanligvis alkalotisk. Etter start av ECMO blir gjerne lungene helt hvite (white-out). Ved hjerte-ecmo vurderes respiratorbehandling ift den enkelte pasient. Noen er helt selvpustende under pågående behandling. 13 MONITORERING ved ECMO-behandling 13.1 ANTIKOAGULASJON OG BLODPRØVER: Antikoagulasjon: Gi initialt Heparin 100 E / kg kroppsvekt iv (v kanylering) Ønsket ACT: sekunder. Antikoagulasjon styres etter ACT verdi. (5) Ved ACT < 150 sekunder gi umiddelbart Heparin som bolus: Voksne: 15 E/kg Barn:10 E/kg Kontroller deretter ACT verdien etter 1 time. Korriger infusjonshastigheten på Heparininfusjonen. Veiledende mål blodverdier: Hb: g/dl hos nyfødte, > 12 g/dl hos voksne og barn. Trombocytter: > 100x Antitrombin (AT): > 60 % (>80 % hos nyfødte/ barn), ved lave verdier skal det gis Atenativ. AntiFXa >0,1 (helst 0,2-0,6) Ved <0,1 dannes lett tromber. AntiFXa er et mål for Heparinmengden i blodet. APTT (Cephotest): sek. Fritt Hb i plasma: <0,07 g/dl. Vurder å skifte ECMO-krets hvis fhb >0,1 g/dl.

29 Prøver, observasjoner og dokumentasjon: Hver time; ACT OG BLODGASS (VURDERE HYPPIGHET NÅR HELT STABIL ECMO-KJØRING) Diurese SaO 2 (Kontinuerlig), pulsoksymeter. SvO 2 (Kontinuerlig), Oksysat online, inlet Respirator innstilling Arterietrykk, puls, CVP Temperatur (ikke rektum p.g.a. blødningsfare) NIRS ECMO parametre: Negativt trykk i venøs linje Barn 0 til 50 mmhg Voksne 0 til 100 mmhg Trykk før oksygenator Trykk etter oksygenator p H/C Temperatur O 2 % på Oksygenmikser Sweep-gass Rpm Flow Hver 4. time: Trombocytter Daglig: Blodprøver: Hb, Hct, Tc, Hvite, CRP, Procalcitonin, fritt Hb, Haptoglobin, Na, K, ion-ca, P, Mg, Ur+, Kreatinin, Tot.protein, Albumin, Bilirubin, Glucose, ASAT, ALAT, LD, Amylase Pro-BNP, CK og CK-MB. hos hjertepasienter. Koagulasjonsstatus inkludert AT (Antitrombin), APTT (Cephotest) og AntiFXa Gjenta prøver kl 14 etter forordning; hvis ECMO møte ettermiddag Blodgasser fra oksygenator (perfusjonist) Stix på blod i urin Bakteriologi etter protokoll for intensivpasient Ultralyd caput (før ECMO og dagl. hos barn med åpen fontanelle), EKKO-cor behov på indikasjon. Bronkoskopi på indikasjon. Tverrfaglig ECMO-møte hver morgen; ettermiddag etter behov og initiativ fra pasientansvarlig personale. Strategi/Mål for neste 24 t (evt 12 t hvis ettermiddagsmøte) dokumenteres på ECMO-skjema.

30 Cerebral evaluering av nyfødte og små barn med åpen fontanelle Pre ECMO: På ECMO: Ultralyd caput Daglig ultralyd caput NIRS monitorering anbefales (Near infrared spectroscopy) Før utskriving, bør det gjøres cerebral CT eller cerebral MR 13.3 Radiologisk vurdering WHITE OUT Pulmonalt ødem ( white-out ) pga høyt trykk i venstre atrium ved V-A ECMO: 4-5% av pasientene (personlig meddelelse fra Ali El-Banayosu 2010) Årsaker: mitralinsuffisiens aortainsuffisiens bronkial returblod redusert venstre ventrikkelfunksjon økt afterload volum overload vasopressor Hva kan gjøres for å unngå dette? adekvat størrelse på venøs inflow kanyle behold pre ECMO IABP ved post-kardiotomi ECMO, anlegg drenasje/ kanyle i fra venstre atrium via øvre høyre lungevene til venstre atrium med drenasje til venekanylen hold diastolisk pulmonaltrykk lavt (< mmhg, Swan-Ganz kateter) ikke stopp inotropi raskt etter oppstart ECMO Hvis pulmonalt ødem oppstår ved perifer V-A ECMO: -avlastning av venstre hjertehalvdel: atrial septostomi ved ballong/ kutt, evnt med atrial septal stent direkte kanylering med drenasje av venstre ventrikkel via liten venstresidig thorakotomi i 6. interkostalrom perkutan direktekanylering via atrieseptum egen kanyle ( Tandemheart ) tilleggsbruk av pumpe gjennom aortaklaffen for å avlaste venstre ventrikkel; ( Impella ) hybrid ECMO

31 DIALYSE VED ECMO Innleggelse av dialysekateter bør vurderes før oppstart av ECMO-behandling ved behov for CRRT (kontinuerlig dialysebehandling, men CRRT kan også gjennomføres ved å koble dialysemaskin til ECMO-kretsen på venøs side. Separat dialysekateter anbefales der det er planlagt weaning fra ECMO i løpet av 1-2 dager. Det er vanlig å koble en kontinuerlig dialysemaskin på følgende måte: Blod tas ut etter oksygenator, og gis tilbake rett før oksygenator (etter pumpe). Perfusjonist deltar ved oppkobling av kontinuerlig dialysemaskin i ECMOkretsen.

32 INTENSIVSYKEPLEIE VED ECMO For pasienter på ECMO-behandling gjelder prosedyrer og prinsipper som til enhver intensivpasient. Dokumentet tar for seg det som er spesielt for denne typen behandling. Det forventes at sykepleiere som betjener ECMO-pasienten har god kunnskap om generell sykepleie til den kritisk syke pasient, barn og voksen. Dette blir derfor ikke berørt i denne pleieplanen. Behandlingstilbudet omfatter både hjerte- og lunge- ECMO. Prosedyrer og sykepleieplaner er felles for begge behandlingstyper, men grunnlidelsene er forskjellige ECMO pleieplan Utvidet og revidert utgave av intensivsykepleiere ved Thoraxkirurgisk intensivavdeling, TKA, Generell intensiv og Barneintensiv, Akuttklinikken* Gro Sørensen, Per Kristian Lundin*, Edith Slaastad*, Beryl Wilhelmson og,inger Kristin Andresen* 15.2 Gassveksling og oksygenforbruk Utilfredsstillende O 2 /CO 2 -utveksling i lungene relatert til reversibel lungesykdom Mål Kortsiktig: sikre gassutveksling for å normalisere O 2 /CO 2 -innholdet i pasientens blod. Langsiktig: lungene heles og gjenopptar sine funksjoner. Kunnskaper Indikasjon for ECMO-behandling for barn og voksne er en reversibel lungesykdom med forventet mortalitet >80 % ved konservativ behandling. Mange pasienter har ARDS som medfører: Plasmaexudat i lungevevet. Dette fortykker alveolærveggen og øker diffusjonsbarrieren. Gassutvekslingen blir redusert.

33 Shunting i lungene. Det er misforhold mellom ventilerte og perfunderte lungeavsnitt. Pulmonal hypertensjon kan oppstå i de områder hvor po 2 og ph er lav. Kapillærene kontraheres. Nedsatt compliance. Pasientens oksygenering er avhengig av Hb, da dette transporterer O 2 til vevet. Tiltak Observere klinikken. Dokumentere respiratorinnstillingene og aktuell ventilasjon inklusive compliance, lungenes elastisitet. Ta blodgasser minimum hver 4. time. Overvåk SpO 2 og SvO 2 nøye. Obs sentralvenøs metning ved V-V ECMO. Kanyleplassering kan gi høy verdi i kretsen. Det behøver ikke bety høy verdi generelt.. Vurder om pasienten tåler en sugeprosedyre. Lukket sugesystem benyttes. Vis varsomhet. Pasienten er heparinisert. Blødning kan derfor lett oppstå fra slimhinnene. Regelmessig leieforandring og lungefysioterapi vurderes etter pasientens oksygenstatus. Administrere SAG etter Hb. Teknisk Kontinuerlig SvO 2 måling har batteridrift og batteriet må skiftes regelmessig. Sykepleier bytter batteri. Dette gjelder gammelt system som fortsatt kan være i bruk på barn.

34 Utilfredsstillende O 2 /CO 2 -utveksling relatert til nedsatt flow i ECMO-kretsen Mål Kortsiktig: gassutveksling sikres for å normalisere O 2 /CO 2 -innholdet i pasientens blod. Langsiktig: lungene heles og gjenopptar sine funksjoner. Kunnskaper Så lenge pasienten er avhengig av ECMO-maskinen for gassutveksling er det viktig at det går en kontinuerlig flow gjennom maskinen. Når pasientens lunger er inaktive vil lav flow i maskinen gi nedsatt O 2 tilbud. Årsaker til nedsatt flow: Klotting Knekk på en ECMO-slange Arytmi ECMO-kanylen kan suge seg fast i karveggen på grunn av pasientens leie (spesielt høyre side) hypovolemi. Dårlig venøs flow gir dårlig flow i kanylen. ECMO slangen slår. Stress hos pasienten. Tiltak Observer flow på maskinen. Se etter tegn til klotting. Se punkt Stabiliser kanylene. Unngå knekk eller drag på slangene. Observer sugetrykk, SpO 2, SvO 2 og flow på maskinen ved snuing, stell og fysioterapi. Administrer plasma og væske etter ønsket CVP verdi. Observer hvor mye stress pasienten tåler før fall i saturasjon. Hvis kanylen suger seg fast, skru RPM rolig ned inntil venekanylen slipper. Tilkall vakthavende perfusjonist, kirurg og anestesilege. Behandle ut fra årsak (hypovolemi, arytmi etc) Økt oksygenforbruk relatert til stress hos pasienten Mål Pasientens stress blir holdt innenfor området som sikrer adekvat oksygenering og adekvat saturasjon. Kunnskap Stress øker kroppens oksygenforbruk. Stress kan gi økt muskelaktivitet i thorax, og kan medføre mottrykk mot ECMOflow som igjen kan føre til nedsatt saturasjon. Dette vil skje når pasientens

35 lunger er dårligst. Når lungene friskner til, vil saturasjon øke som følge av økt thoraxaktivitet. Ved både veno-venøs og veno-arteriell ECMO, utvikles noen ganger lungesvikt, hvite lunger ( white-out ). Tiltak Planlegg prosedyrer nøye. Administrer smertestillende/sederende medikamenter ved behov. Gi adekvat informasjon til pasienten. Sørg for å gi pasienten perioder med total hvile, tilstreb døgnrytme. Sørg for rolige omgivelser rundt pasienten. Sedering hos enkelte pasienter ut fra klinisk vurdering og sedasjonsverktøy Økt oksygenforbruk relatert til temperaturforandringer hos pasienten Mål Adekvat oksygenering sikres ved forandringer i pasientens kroppstemperatur. Kunnskap Økt temperatur øker O 2 -forbruket. Lav temperatur kan gi muskelskjelvinger som igjen øker O 2 -forbruket. Pasienten blir utsatt for avkjøling, da en stor del av blodvolumet sirkulerer utenfor kroppen i ECMO-slangene. Varmeveksler koblet til ECMO-kretsen kan regulere pasientens temperatur, kan både heve og senke temperaturen og kan kamuflere feber. Hos noen pasienter blir senking av kroppstemperaturen brukt som behandling for å senke O 2 -forbruket. Tiltak Observer pasientens temperatur, anvend blærekateter, evt blodtemperatur på Swan Ganz kateter. Observer eventuelle skjelvinger, administrer sedativa / muskelrelaksantia ved behov. Unngå unødig varmetap, ikke utsett ECMO-slangene for avkjøling. Samarbeid med perfusjonistene om å regulere pasientens temperatur via varmeveksleren på ECMO-kretsen Fare for barotraume relatert til stive lunger og høye inspirasjonstrykk Mål Pneumothorax forebygges. Kunnskap Pasientens lungesykdom medfører ofte nedsatt compliance.

36 Respiratorbehandling med høye luftveistrykk kan gi pneumothorax. Ved ECMObehandling blir inspiratorisk topptrykk forsøkt redusert. Tegn på pneumothorax ved ECMO-behandling: nedsatt SpO 2 nedsatt ekspirert minuttvolum økt topptrykk nedsatt BT, bradycardi økt CVP endrede respirasjonslyder asymmetriske thoraxbevegelser. Hos enkelte pasienter er tidalvolumet så lite at thoraxbevegelser er vanskelig å observere. Tiltak Observer luftveistrykk, minutt- og tidalvolum og compliance. Konferer med anestesilege om pasient tåler bagging. Bruk manometer ved bagging. Observer etter tegn på pneumothorax og rapporter straks til ansvarlig lege Hemolyse, klotting (trombosering) og nyresvikt Hemolyse, klotting og nyresvikt relatert til hypovolemi Mål Pasienten er hemodynamisk stabil under ECMO-behandlingen. Kunnskaper Sugetrykket i venøs slange er det negative trykket som må til for å suge blodet ut av pasienten. Sugetrykket varierer sterkt hos forskjellige pasienter. Retningsgivende bør ikke sugetrykket hos barn være mer negativt enn 50 mmhg. Hos voksne ikke mer enn -100 mmhg. Ved hypovolemi kan sugetrykket bli mer negativt. Det økte negative trykket kan skade blodlegemene og føre til at de sprekker; hemolyse utvikles. Splittproduktene vil sette seg fast i oksygenatoren med fare for klotting (koagulering, tilstopping) eller i nyrene med fare for nyresvikt. Se punkt Tiltak Observer sirkulasjonen nøye: hemodynamiske målinger, perifer sirkulasjon, urinproduksjon, væskebalanse minimum x 1 pr. vakt, oftere på barn. Administrere væske og blodprodukter. Se etter tegn på klotting slik: lys med lommelykt over oksygenatoren og mellomstykkene. Koaglene sees som mørke flekker.

37 Obstruksjon av ECMO-kretsen relatert til klotting Mål Obstruksjon forebygges i ECMO-kretsen. Kunnskaper ECMO-kretsen er en fremmed overflate hvor trombocytter, fibrin og splittprodukter fra en evt. hemolyse vil aggregere. Oksygenatoren er det trangeste og mest sårbare partiet. For å møte dette problemet brukes heparincoated utstyr. Gode observasjoner og rask reaksjon ved tegn til klotting (trombosering) er viktig for å sikre optimal flow og oksygenering. Tegn til klotting økende gradient over oksygenatoren, det vil si økt differanse mellom trykket før og etter oksygenatoren ( p). stigende D-dimer, som måles daglig. mørke flekker i oksygenatoren og/eller mellomstykkene. Tiltak Sykepleiere gjennomgår ECMO nødprosedyre på hver vakt, og signerer for gjennomgått prosedyre. Ta daglig koagulasjonsstatus inkludert AT. Være orientert om koagulasjonsstatus. Fritt Hb i plasma: Ref.verdi <0,07 g/dl. Vurder å skifte ECMO-kretsen hvis verdien>0,1 g/dl. Observer trykkene i ECMO-kretsen. Rapporter uventet støy fra ECMO-kretsen til perfusjonist. Perfusjonist kobler opp eventuelle infusjoner i ECMO-krets. ECMO-kretsen skiftes ved behov Utvikling av nyresvikt relatert til hemolyse Mål Hemolyse forebygges. Diurese som sikrer vekt= Tørrvekt +/- 5% Kunnskaper Økende sugetrykk skader blodlegemer og gir hemolyse. Splittproduktene setter seg fast i nyrearterioler. Tegn på hemolyse: +++ blod på urin-teststrimmel rødlig evt. grønlig utseende urin stigende fritt Hb i plasma. Normalverdi er <0,07 g/dl. stigende LD. fall i haptoglobin i plasma. Normalverdi g/l stigende bilirubin

38 Innleggelse av dialysekateter bør vurderes før oppstart av ECMO-behandling ved behov for CRRT (kontinuerlig dialysebehandling, men CRRT kan også gjennomføres ved å koble dialysemaskin til ECMO-kretsen på venøs side. Separat dialysekateter anbefales der det er planlagt weaning fra ECMO i løpet av 1-2 dager. Det er vanlig å koble en kontinuerlig dialysemaskin på følgende måte: Blod tas ut etter oksygenator, og gis tilbake rett før oksygenator (etter pumpe). Perfusjonist deltar ved oppkobling av kontinuerlig dialysemaskin i ECMOkretsen. Tiltak Observere diurese og urinens utseende. Ta urinstix på blod daglig. Rapporter avvik i sugetrykket. Rett på opplagte årsaker til økt sugetrykk: for eksempel kanyleposisjonering, leie og hypovolemi. Følg med på daglig fritt Hb i plasma, haptoglobin og LD. Administrer volum og diuretika. Erfaringsmessig kan det bli store driftsproblemer og trykkalarmer i dialyseapparatkretsen når flow i ECMO-kretsen overstiger 3.5l/min Blødning relatert til Heparin-infusjon og trombocytopeni Mål En minimal blødningsrisiko. Koagulasjonsparametre og ACT holdes innenfor fastsatte verdier. Kunnskaper Antikoagulasjon er nødvendig for at blodet ikke skal koagulere i ECMO-kretsen. Ved bruk av Cardiohelp er det rapportert om Heparinfri kjøring i opptil 72 timer ved blødningsproblemer, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle (med ekstrem blødning). Effekten av Heparin-behandlingen er avhengig av: metabolismen: nedbrytes i leveren nyrefunksjonen: utskilles via nyrene(obs ved nyresvikt, mindre heparin behov) Antitrombin (AT) er co-factor til Heparin, og økt mengde AT øker heparineffekten. trombocytter: når trombocyttallet øker, øker Heparin behovet. infusjoner som inneholder koagulasjonsfaktorer (Atenativ, blod, plasma) NB. Trombocytopeni

39 Trombocytter forbrukes i ECMO-kretsen. Selv om det anvendes Heparincoated utstyr i kretsen vil trombocytter sette seg på alle fremmede flater. Tiltak Måle ACT hver time, og reguler Heparin-infusjonen etter retningslinjer. Ved ACT < 150 gi en intravenøs injeksjon med voksne 15 IE/ kg, barn 10 IE/ kg kroppsvekt, og juster Heparin infusjonen. Heparin standardblanding er 100 IE/ml. Se side Administrer blodprodukter etter retningslinjer. Mål AT i serum, AntiFXa og Cefotest daglig. Mål trombocytter hver fjerde time (varighet vurderes av ansvarlig lege) Stabiliser alle kanyler og invasive innganger. Observer blødning og blødningstegn fra: innstikksted for kanyler slimhinner cerebral blødning pupiller, blodtrykk, fontanelle urinveier, hematuri unngå å påføre pasienten blødning under prosedyrer: bruk munnstellsett m sug, evt babytannbørste vær svært forsiktig ved suging i munn, nese, lunger og magesonde anvend blære- eller SG blodtemperatur, ikke rectal temperaturmåling barber med forsiktighet ikke plukking på skorper Mål blodtap, inkludert blodprøver. Vei kompresser. Bruk eventuelt Surgicel kompress for å stoppe sivblødning. Sjekk at det finnes Atenativ i avdeling IE for voksne og 500 IE for barn. Sjekk at det finnes riktig mengde backup blod i avdeling på hver vakt. Husk holdbarhet for blodprodukter! Ved mistanke om HIT må alternativ til Heparin vurderes som antikoagulasjonsbehandling: for eksempel bivaluridin (Angiox ) eller argatroban (Novastan ) Endret sirkulasjon relatert til ECMO-behandling - forandringer i pasientens Cardiac Output (CO) Mål Et adekvat sirkulerende blodvolum, en adekvat perifer sirkulasjon og et adekvat CO opprettholdes.

40 Kunnskaper Ved veno-arteriell ECMO går størstedelen av blodstrømmen gjennom ECMOmaskinen, mens blodstrømmen gjennom hjertet og lungene blir redusert. Størstedelen av pasientens CO går gjennom maskinen for oksygenering. Ved ECMO hos nyfødte og små barn blir tilførende kanyle lagt i arteria carotis og blokkerer denne. Barnet får sitt cerebrale blodflow fra andre arterier. Dette gjelder både ved hjerte- og lunge indikasjon. NB: ved samtidig monitorering med Swan Ganz (pulmonal) kateter vil kun SvO 2 vise korrekt verdi.co; SVRI etc vil være misvisende. CO kan ikke beregnes som summen av ECMO flow og beregnet flow via pulmonalkateter. Ved veno-venøs ECMO går bare en del av pasientens sirkulerende blodvolum gjennom maskinen. Blodet fra maskinen blir tilført på venesiden, vena femoralis eller vena iliaca, med fare for stuvning i lever. Store kanyler reduserer blodflow til kroppsdeler distalt. Ved hjerte-ecmo er det ofte i tillegg lagt inn IABP via lysken. Det legges shunt distalt fra arteriekanyle for å bedre perifer sirkulasjon.. Tiltak Kontinuerlig hemodynamisk overvåkning og nøye observasjon av væskebalanse. Administrer infusjoner, blod og evt. vasoaktive medikamenter for å holde trykkgrenser. Obs faren for compartment-syndrom. Observer perifer sirkulasjon i ekstremiteter: hudtemperatur, kapillær fylning og perifer puls hver time. Ved kanyle i arteria carotis, barn: stabiliser hodet i midtstilling for å holde uhindret flow i kar. Stabiliser alle kanyler Fare for luftemboli under ECMO-behandling Mål Prosedyrer kvalitetssikres slik at luft ikke slipper inn i systemet. Kunnskaper Ved veno-venøs ECMO virker membran i oksygenator delvis som filter, men ved veno-arteriell ECMO har luft direkte adgang til hjernen via den arterielle ECMO-slangen i arteria carotis eller retrosternal kanylering (barn), via arteria femoralis eller retrosternal kanylering (voksne). VIKTIG: Til dels store mengder luft kan suges inn fra CVK/dialysekateter eller andre utette kanyler til venekanyle og gi en obstruerende luftlås i systemet. Det er bobblesensor både på venekanyle og arteriekanyle. Bobblesensor på venesiden vil stoppe kretsen hvis den senser en boble >1 ml. En kan velge å overkjøre, trykke reset, alarmen og lufte ut boblen i oksygenator. Hvis dette gjentar seg flere ganger vil oksygenator ikke kunne håndtere mer luft og bidra til klotting i oksygenator.

41 På arteriesiden er bobblesensor svært sensitiv og kan bidra til at krets stopper selv om vi ikke har observert luft i systemet; ved mikrobobbler. Innleggelse av CVK/dialysekateter under ECMO-kjøring er potensielt risikabelt. En må vurdere å redusere flow. Pasienten leires med senket hodeende. OBS nærhet mellom CVK/dialysekateter og venekanyle høyt sugetrykk i venekanylen defekt CVK, kran eller intravenøs sett evt. defekt i koblingen mellom de ulike deler av systemet Både forsert ventilasjon og hikke gir økt fare for luft i ECMO-kretsen via utette koblinger, på grunn av undertrykk i thorax. Tiltak Kjenne ECMO-nødprosedyre. For skifte av krets; se p 16. Observere ECMO-enheten nøye med tanke på lekkasje, defekte slanger, koblinger og luftbobler. Bobblesensor på venøs side skal ligge høyt ift venekanyle slik at luft samles ved sensor og ikke går opp igjen i pasienten. Fjern all luft fra kanyler, slanger og treveiskraner før tilkobling til pasient ved intravenøs administrering. All manipulering av treveiskraner på ECMO-krets som eksponeres for luft, utføres av perfusjonist. Bruke ventil hvis blodprodukter eller væske skal gis via krets. Behandle hikke Infeksjonsrisiko Mål Pasienten holdes fri for infeksjoner Kunnskaper ECMO-kanyler og annet invasivt utstyr disponerer for infeksjon. Bruk av varmeveksler i ECMO-kretsen kan kamuflere feber hos pasienten. ECMO pasient som er kandidat for Hjerte- eller lungetransplantasjon samt immunsupprimerte pasienter er ekstra sårbare for infeksjoner. Tiltak Anvend aseptisk teknikk i arbeidet med invasivt utstyr. God håndhygienehos personell og familiemedlemmer, informer pårørende om krav til hygiene. Observer pasient for tegn på sepsis: ustabil sirkulasjon, fylningstrykk, hjertefrekvens, SVR, varm/rød hud, uro, behov for vasopressor, volumbehov. Ta bakteriologiske prøver etter retningslinjer for intensivpasienter. Unngå mye trafikk på rommet.

42 Begrenset egenomsorg hos den kritisk syke pasient under ECMO-behandling Mål Det tilstrebes størst mulig velvære for pasienten under ECMO-behandlingen. Ivareta pasientens integritet. Kunnskaper ECMO-behandling involverer mange personer og mye utstyr. Dette kan medføre økt stress for pasienten, men er nødvendig for å kvalitetssikre behandlingen. Teamsykepleie er ønskelig. Pasienten bør være mest mulig våken med tanke på å: Bruke egne respirasjonsmuskler for å holde flest mulig lungeavsnitt åpne og for å løsne slim. Produsere egne katekolaminer med gunstige virkninger på sirkulasjonen. Forebygge ekstravasal væskeopphopning. Observere pasientens cerebrale tilstand. Gjennom døgnet observerer sykepleieren hva pasienten tåler av stress og påkjenninger. Uhensiktsmessig stress kan medføre synkende saturasjon, se punkt 1.3. Noen pasienter må derfor sederes i perioder. Tiltak Unngå unødig trafikk og møtevirksomhet på pasientrommet. Tilrettelegg for normal døgnrytme: våken pasient på dagtid, sovende på natten. Planlegg dagens aktiviteter med tanke på at pasienten skal ha perioder med ro. DAGSPLAN Tilrettelegg for samvær med pårørende. Administrer smertestillende og sederende medikamenter for å holde et hensiktsmessig stressnivå hos pasienten. Anvend klinisk vurdering og sedasjons-og smertevurderingsverktøy.

43 Sykepleierprosedyrer ved skifte av ECMO-krets ECMO-kretsen skiftes ved behov 1. dårlig funksjon vises ved: pao2, paco2, evt synlig lekkasje 2. klotting vises ved: stigende gradient over oksygenatoren, dvs. større forskjell mellom avlest trykk inn og ut på oksygenatoren og/eller ved visuell koagel i oksygenator/kobling. Bruk lommelykt. 3. hemolyse vises ved: misfarget urin, brun/rødlig Hb i plasma, LD, Haptoglobin, Bilirubin blod +++ på urinstix 4. luft vises ved: synlig luft i kretsen. bobblealarm venekanyle eller arteriekanyle. Beslutningen om å skifte ECMO-kretsen tar ansvarlige leger (anestesilege og thoraxkirurg) og perfusjonist. Vurder å skifte krets hvis verdi av fritt Hb i plasma er > 0,1 g/dl. Kretsen skiftes av perfusjonist/kirurg med assistanse av operasjonssykepleier. Steril oppdekning. Et nytt oppsett kan være klart på 30 minutter hvis perfusjonist er på huset. Det kan være aktuelt å ha ferdig krets gående ved mistanke om behov for skifte i det kommende døgnet. Avgjørelse tas av thoraxkirurg. Sykepleierens oppgave er: Sjekke at riktig mengde backup blod finnes. Se skjema for bestilling av blod i forberedelse til ECMO". Bestille "priming"-blod og Octaplas, se samme skjema. Ha klar akutt-tralle m/ defibrillator, resuciteringsplate og opptrukne aktuelle medikamenter (etter forordning av ansvarlig anestesilege/thoraxkirurg): Atropin, Katastofeadrenalin, CaCl2, Morfin og Pentothal. Dersom det er blod i primingen, (tilsatt heparin) skal heparininfusjonen stenges under skiftingen. Perfusjonist gir beskjed om tidspunktet for skiftingen. Infusjonen startes igjen når ACT når idealverdi ( ). Pasientansvarlig sykepleier er tydelig på delegering av arbeidsoppgaver til kolleger; hvem gjør hva.

ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET

ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON 2010-2011 Redigert av: J L Svennevig, K Wagner*, H M Karlsen, R W Østbakk og G Sørensen Utgiver: Thoraxkirurgisk avdeling og Akuttklinikken*, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Legeforordninger ved CRRT Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Viktige spørsmål Skal pasienten dialyseres? Når skal vi starte? Hvilken dialysemodalitet? GFR Kriterier Urin Output

Detaljer

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Jan Erik Nilsen SAM 2013 (Deler av teksten og noen bilder er oversendt fra seksjonsoverlege Liv Berit Stenseth, LA avdeling, OUS) Utvikling av spesialiserte

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Hjertesvikt 2014. LAT-dagene 4.februar 2014

Hjertesvikt 2014. LAT-dagene 4.februar 2014 Hjertesvikt 2014 LAT-dagene 4.februar 2014 Overlege Bård Rannestad Seksjon for luftambulanse Seksjon for hjerteanestesi Universitetssykehuset Nord Norge Agenda Behandling av avansert hjertesvikt Torvind

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Gyldig fra: 18.06.2009

Gyldig fra: 18.06.2009 Sertifisering og dokumentasjon av kunnskapsnivå COUGH ASSIST og manuell hostestøtte Kunnskapskrav Avdelingsnr: 15071, 15072, 15074 Avdelingsnavn: Akuttdivisjonen (int2, PO, int3) Dokument-ID: - Første

Detaljer

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning FORMÅL OG OMFANG Gir en forenklet innføring i bruk av CADD Legacy - PCA smertepumpe modell 6300. For fullstendig informasjon henvises til CADD-Legacy

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Postpartum blødning - anestetisk håndtering

Postpartum blødning - anestetisk håndtering Postpartum blødning - anestetisk håndtering Alnsf årsmøte 5. sept.2015 Kjersti Bergjord, overlege anestesiavd. Ålesund sjukehus Hva er målet? Gjenopprette eller vedlikeholde sirkulerende blodvolum unngå

Detaljer

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også

Detaljer

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03.

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03. 1 Hensikt 2 Omfang 3 Grunnlagsinformasjon 4 Før bestilling av blodprodukter 5 Bestilling av blodprodukter 6 Utlevering av blodprodukter 7 Mottak av blodprodukter 8 Kontroll før transfusjon starter 9 Transfusjon

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Preventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre.

Preventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre. Preventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre. Marit Elisabeth Moe Fagutviklingssykepleier Dialyse dagpost Sykehuset Østfold,

Detaljer

Blodprodukter. Transfusjoner

Blodprodukter. Transfusjoner Undervisning Infusjonskurs Blodprodukter Anvendelse Blodsett/ Hastighet Oppbevaring/holdbarhet Transfusjoner Sykepleieoppgaver Liv Johansen, Sykepleier Enhetsleder Blodbanken, Avdeling for laboratoriemedisin

Detaljer

VÆSKE- OG ELEKTROLYTTBEHANDLING FOR BARN

VÆSKE- OG ELEKTROLYTTBEHANDLING FOR BARN VÆSKE- OG ELEKTROLYTTBEHANDLING FOR BARN Baard Ingvaldsen Anestesiavdelingen Ullevål sykehus 2007 2 NYTTIGE NORMALDATA Hos nyfødte utgjør totalt kroppsvann hele 75% av vekten, og ECV utgjør 40% av vekten,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital Trombelastografi Reviewartikkel ACTA 2010; 54: 1039-1049 Management of major blood loss: An update, P.I Johansson et.al,

Detaljer

Kort brukermanual LTV 1200

Kort brukermanual LTV 1200 Kort brukermanual LTV 1200 A Valg modus velg ventilasjonsmodus. B On/Standby Button skru ventilatoren På eller til Standby. C Kontroll innstillinger velger og viser ventilasjonsparameter. D - Display vindu

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Kort om Kongsberg sykehus

Kort om Kongsberg sykehus 03.10.15 Intensivtransport, bruk av sjekklister Vestreviken HF, Kongsberg sykehus Ved intensivsykepleiere Jørn Ravnås og Henning Hallerud 1 Kort om Kongsberg sykehus 275 år med sykehus i Kongsberg Pr.tid

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur

Detaljer

Akutt og kronisk leversvikt

Akutt og kronisk leversvikt Akutt og kronisk leversvikt Nasjonalt Fagmøte Lillehammer 2009 Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Hva skal vi gjøre ved leversvikt? Akutt leversvikt Rask utvikling av syntesesvikt i lever med signifikant

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7 Prosedyre Dokument ID: Gyldig til: 28.11.2015 Side 1 av 6 ENDRING FRA FORRIGE VERSJON: Ny. Tilpasset foretaksovergripende prosedyrer for blodbestilling. HENSIKT Gi brukere av InterInfo en generell informasjon

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

DONOR PÅ OPERASJONSSTUEN. FAGDAGER NOROD 7. 8. SEPTEMBER 2015 Operasjonssykepleier Vivi Bull Stubberud Operasjonssykepleier Rannei Lien

DONOR PÅ OPERASJONSSTUEN. FAGDAGER NOROD 7. 8. SEPTEMBER 2015 Operasjonssykepleier Vivi Bull Stubberud Operasjonssykepleier Rannei Lien 1 DONOR PÅ OPERASJONSSTUEN FAGDAGER NOROD 7. 8. SEPTEMBER 2015 Operasjonssykepleier Vivi Bull Stubberud Operasjonssykepleier Rannei Lien 2 Donorer ved OUS/ utenfor Oslo Befinner donor seg på et av sykehusene

Detaljer

Mann 42 år. Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag?

Mann 42 år. Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag? Mann 42 år Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag? Treating hyponatremia: damned if we do and damned if we don't. Utredning S-Na s-osmolalitet s-k+

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Mottak av det kritisk syke barn Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Dødsfall blant barn 1-17 år 2004 Årsak Antall Totalt 190 Infeksjoner 6 Medfødte misdannelser 19 Kreft

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe?

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Foredragsholder Nils Petter Oveland Stipendiat Norsk Luftambulanse Luftambulanselege Stavanger Universitetssjukehus Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer