ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET"

Transkript

1 ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON Redigert av: J L Svennevig, K Wagner*, H M Karlsen, R W Østbakk og G Sørensen Utgiver: Thoraxkirurgisk avdeling og Akuttklinikken*, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Nettutgave: Revisjonsansvar: Thoraxkirurgisk avdeling. Neste revisjon: november Tegninger: Michael Bjaanes, Rikshospitalet Siste godkjenningsdato: november 2010

2 Innholdsfortegnelse SKJEMA FOR ANMODNING OM ECMO-BEHANDLING 4 HUSKELISTE 6 ECMO VED RIKSHOSPITALET 7 INDIKASJONER FOR ECMO VED LUNGESVIKT 8 BARN OG VOKSNE PULMONAL ECMO 9 INDIKASJONER FOR ECMO VED HJERTESVIKT 10 ECMO TYPER 11 TEKNISKE DETALJER VED ECMO 14 PRIMING AV ECMO-SETT 17 RESPIRATOR INNSTILLING 18 MONITORERING UNDER ECMO 19 CEREBRAL EVALUERING AV NYFØDTE OG SMÅ BARN MED ÅPEN FONTANELLE 20 ECMO NØDPROSEDYRE 21 HVIS KANYLEN SUGER SEG FAST 21 AVVENNING FRA ECMO, "WEANING" 22 SYKEPLEIEPLAN 23 INTENSIVSYKEPLEIE VED ECMO 23 FORBEREDELSER TIL ECMO BEHANDLING 24 FORBEREDELSER TIL MOTTAK I INTENSIVAVDELING 26 Siste godkjenningsdato: november

3 BEREDSKAP VED START 28 SYKEPLEIEPROSEDYRER VED SKIFTING AV ECMOKRETS 29 ECMO-PLEIEPLAN Utilfredsstillende O 2 /CO 2 -utveksling i lungene relatert til reversibel lungesykdom Utilfredsstillende O 2 /CO 2 -utveksling relatert til nedsatt flow i ECMO-kretsen Økt oksygenforbruk relatert til stress hos pasienten Økt oksygenforbruk relatert til tempraturforandringer hos pasienten Fare for barotraume relatert til stive lunger og høye inspirasjonstrykk Hemolyse, clotting og nyresvikt relatert til hypovolemi Obstruksjon av ECMO-kretsen relatert til clotting Utvikling av nyresvikt relatert til hemolyse. Dialyse (Aquarius) Endret sirkulasjon relatert til ECMO-behandling - Cardiac Output (CO) Fare for luftemboli under ECMO-behandling Blødning relatert til Heparin-infusjon og trombocytopeni Infeksjonsrisiko Begrenset egenomsorg hos den kritisk syke pasient under ECMO-behandling 38 FYSIOTERAPI UNDER ECMO VED LUNGESVIKT 39 Siste godkjenningsdato: november

4 SKJEMA FOR ANMODNING OM ECMO- BEHANDLING SKJEMA FOR ANMODNING OM ECMO-BEHANDLING RIKSHOSPITALET Fax: Anestesi og Intensivklinikken RH: Henvendelse Bakvakt: Barneanestesi: Thorax-anestesi: Via sentralbord Innleggende sykehus: Tlf. Fax: Dato: Klokkeslett: Pas. initialer: Kjønn: Født dato: Alder: Primærsykehus: Innlagt dato: Diagnose: Egen Helipad eller Nærmeste flyplass: Indikasjoner for henvendelsen: Kontraindikasjoner: Blodgruppe: Transportbehov ja/nei: Intensivambulanse: ja/nei Helikopter: Vekt: kg (spesifiser) med Herkules: ja/nei Fly: Høyde: cm BSA: Cerebral funksjon: CT: Ultralyd: EEG Respirasjon: Respiratorinnstilling/oscillatorinnstilling: Blodgass: Utvikling av blodgassverdier: MAP: Rtg. thorax: Barotraume: NO: Cardiovasculært: Puls: Rytme: BT EKG EKKO/DOPPLER Vasoaktive medikamenter ja/nei ja/nei Abdomen: Hepar: Unormale forhold: Nyrefunksjon: Siste døgndiurese: Diurese ml/kg/t: Diuretika: Mannitol: Dialyse: Ur+: Kreatinin: Koagulasjonsstatus: Hb: HCT: Tc.: INR/APTT(Cepho.) : TT/NT: DIC Status: Infeksjonsstatus: Temp: Hvite: CRP Bakt. prøver Antibiotika: Monitorering: CVK: Art. line: Swan Ganz: Inngått avtale: Dato: Kl.: Transport fra: til: Rikshospitalet Signatur: Siste godkjenningsdato: november

5 Skjema for anmodning om avansert hjertesviktbehandling/vad/hjerte-ecmo ved HMA/TKA, Rikshospitalet. Henv. sykehus Kontaktperson: Dato: Henvendelse Bakvakt TKA via sentralbord Returfax til Thoraxkirurgisk intensiv: Sign: Telefon: Kl.slett: Pasientens navn: Fødselsdato: Innleggelsesdato: Diagnose: Årsak til henvendelse / sykehistorie: Tidl hjerteinfarkt : NEI Antall Kjent aorto-iliacal sykdom (spesifiser): Lyskepuls: JA NEI Perifert ødem JA NEI Cardiovaskulær status: EKG: AS AI MS MI TI SystoliskAP MAP CVP Ekko Doppler: EF LVEDD LVEDS CI PAP Monitorering: Arterietrykk Sentralt venetrykk SG/PICCO: Inotrope infusjoner: Andre vasoaktive infusjoner: Sedasjon/smertestillende: Respirasjon: Nyrefuksjon: Urea: Kreatinin GFR Cerebral status: Tidl. CVA JA NEI Hematologi (dato): Hb Hct Trc Leucocytter Infeksjon (dato): Tidligere hjertekirurgi: Annen kirurgi: Egenrespirasjon Ventilasjonsstøtte Siste døgndiurese ml/kg/t Rtg thorax: Diuretika: Leverstatus (dato): Bilirubin Alat LD Koagulasjonsstatus (dato): INR APTT(Cephotest) Fibrinogen D dimer APTT(Cepho) Temp CRP Antibiotika Komorbiditet: Marevan: JA ASA: Plavix: NEI Konklusjon/videre avtale ( HVEM-HVA-HVOR-NÅR? ): Sign/dato: Siste godkjenningsdato: november

6 HUSKELISTE for ansvarlig anestesilege ved ECMO-transport Henvendelse fra rekvirentsykehus: ECMO-skjema (B2.011) faxes til rekvirerende avdeling Innhente opplysninger Gi informasjon internt Forhåndsvarsling til AMK Tlf: Fax: Vakthavende overl. thoraxanestesi eller overl.barneanestesi må konferere med vakth. overl. thoraxkirurgi Beslutning: (ja, nei, avvente, transportere til Rikshospitalet uten ECMO for vurdering og behandling her. Oppdrag besluttet: Transport ut: (personell og utstyr): Ved transport ut disponerer pr august 2010 AMK-sentralen følgende: Intensivambulansen med rekkevidde max Trondheim Helikopter er klarert for ECMO-transport i hele SØR-Norge Ambulansefly kan også benyttes (nye Beech fly) Hercules er ennå ikke ferdig klarert for ECMO-transport SeaKing er p.t. ikke klarert for ECMO-transport Hvem som reiser ut på oppdrag utover kirurg og perfusjonist avklares i hvert enkelt tilfelle og er bl.a avhengig av reiseavstand(-tid) og transportmiddel (plass). Siste godkjenningsdato: november

7 ECMO VED RIKSHOSPITALET Kortfattet protokoll ved: J. L. Svennevig, O. R. Geiran, H. M. Karlsen, M. Dragsund S. Sponheim, K. Wagner, R. Wolden Østbakk, E. Seem Bakgrunn: ECMO-programmet ved Rikshospitalet ble startet med behandling av lungesvikt i 1990 og utvidet til å omfatte hjertesvikt i I 1996 ble ECMO tatt i bruk som kardiopulmonal support (CPS), eksempelvis ved drukning og hypotermi. I 1992 ble den første ECMO-behandlingen etablert ved eksternt sykehus og pasienten transportert til Rikshospitalet på ECMO i intensivambulanse. I 2000 tok man i bruk Hercules-fly for å transportere ambulanse med ECMOpasient fra eksternt sykehus. Hittil er over 200 pasienter blitt ECMO behandlet med 59 % overlevelse (utskrevet fra sykehus i live.) ExtraCorporeal Membrane Oxygenation er en liten forenklet hjertelungemaskin som kan tilkobles større barn og voksne med perkutan teknikk eller via et lite inngrep på halsen/sternumsplitt hos nyfødte og mindre barn. (ECLS) Extracorporeal Life Support er det samme som ECMO ECMO brukes ved livstruende lungesvikt som komplikasjon til sykdommer, infeksjoner og skader livstruende hjertesykdom, etter operasjoner, ved betennelse i hjertemuskulaturen og ved hjerteinfarkt oppvarming av nedkjølte pasienter Siste godkjenningsdato: november

8 INDIKASJONER FOR ECMO VED LUNGESVIKT NYFØDTE (< 4 uker) og SPEDBARN (<1 år) Lungesvikt pga: Persisterende føtal sirkulasjon (PPHN) Meconiumaspirasjon Congenitalt diafragmahernie Sepsis / Pneumoni / ARDS Aspirasjon Annet Forventet mortalitet med konservativ behandling >80 %. Indikasjoner Minst et av følgende inklusjonskriterier må være oppfylt: 1. Oxygenation index (OI) > 40 i 1 time OI = MAP x FiO 2 x100/ PaO 2 post ductalt i mmhg (MAP = mean airway pressure i cm H 2 O) 2. Barotraume (4 kriterier nødvendig): Interstitielt emfysem Pneumothorax Pneumo-peritoneum Pneumo-pericardium Vedvarende luftlekkasje > 24 timer Kontraindikasjoner Gestasjonsalder < 35 uker Fødselsvekt < 2000 gram Letal kromosomfeil Irreversibel alvorlig hjerneskade (gjelder ikke Down syndrom) Intrakraniell blødning (2.grad eller mer) Respiratorbehandling > 1 uke (nyfødte), (relativ kontraindikasjon) Relativ kontraindikasjon hos pas. med stor sannsynlighet for dårlig prognose. Det vil alltid kunne oppstå situasjoner hvor det ikke er tid til fullstendig evaluering av prognosen. Hvis man etter diskusjon og evaluering likevel ikke finner at ECMO-behandling er til det beste for pasienten, bør ECMO-behandling avsluttes. Siste godkjenningsdato: november

9 BARN OG VOKSNE PULMONAL ECMO Lungesvikt som ansees reversibel innen 3 uker Sikker diagnose (om nødvendig lungebiopsi!) Forventet mortalitet med konservativ behandling > 80 % Indikasjoner 1. Forventet 50 % mortalitets risiko med konservativ behandling definert ved PaO 2 /FiO 2 <150 og FiO 2 >0,9 og/eller Murray score 2-3 ( 2. Forventet > 80 % mortalitets risiko med konservativ behandling definert ved PaO 2 /FiO 2 < 80 ved FiO 2 >0,9 og Murray score Akutt forverring: PaO 2 < 6,7 kpa i 2 timer ved FiO2=1,0 og PEEP> 5 cm H 2 O 4. Statisk lunge-compliance > 30 ml/cm H 2 O 5. Alvorlig barotraume 6. CO 2 retensjon (pco 2 > 10,7kPa) Kontraindikasjoner Respiratorbehandling >10-14 dager Alder >60 år (kan vurderes opp til 65 år), vekt >125 kg PCWP > 25 mmhg eller klinisk hjertesvikt (gjelder VV lunge- ECMO) Kronisk systemsykdom (relativ - ikke absolutt kontraindikasjon) Irrversibel skade på sentralnervesystemet, (gjelder ikke Down syndrom) Terminal cancer Store brannskader er en alvorlig, men ikke absolutt kontraindikasjon Pågående blødning (men ECMO brukes i andre land ved store traumer) Relativ kontraindikasjon hos pas. med stor sannsynlighet for dårlig prognose Det vil alltid kunne oppstå situasjoner hvor det ikke er tid til fullstendig evaluering av prognosen. Hvis man etter diskusjon og evaluering likevel ikke finner at ECMO-behandling er til det beste for pasienten, bør ECMO behandling avsluttes. (Gattinoni, JAMA 1986; 256: 881, ELSO Guidelines 2009: Siste godkjenningsdato: november

10 INDIKASJONER FOR ECMO VED HJERTESVIKT Postcardiotomisvikt Postinfarktsvikt Bridge to Tx Bridge to bridge Bridge to recovery Akutt myocarditt Cardiomyopati Annet Tekniske indikasjoner Under forutsetning av adekvat kirurgi ved hjerte-lungemaskin og adekvat farmakoterapi, evt. anvendelse av IABP-assistanse i minimum 1 time: MAP<60mmHg eller SAP <90mmHg, LAP >25mmHg Cardiac index <2 liter/minutt/m 2 SVRI over 2400 dyn.sek/cm 5 /m 2. Ta hensyn til preoperativ funksjon, god mobilitet og om pasienten er TXkandidat. Kontraindikasjoner Alvorlig cerebral dysfunksjon. Multiorgan failure (MOF) Alvorlige blødningsproblemer Ukontrollert infeksjon Siste godkjenningsdato: november

11 ECMO TYPER Veno-venøs ECMO foretrekkes ved lungesvikt hos voksne og større barn når det ikke er behov for sirkulasjonsunderstøttelse. Unntak: Nyfødte, spedbarn og barn < 7 år. Av tekniske årsaker brukes det her venoarteriell ECMO. Ved hjertesvikt brukes alltid veno-arteriell ECMO. 1. Veno-Venøs ECMO Veno-ven venøs ECMO (A) Oxygenator Centrifugal pump O Meter 2 Flow Meter O 2 CO 2 Oxygenator H 2 O Temperature Control Kanylering: A. Fra vena jugularis interna (spissen av kanylen i høyre atrium) til vena femoralis/iliaca. Sjekk posisjon evt. på røntgen. Bruk percutan innleggelse hvis mulig. B. Til vena jugularis interna (spissen av kanylen i høyre atrium) fra vena femoralis/iliaca. Sjekk posisjon evt. på røntgen. Bruk percutan innleggelse hvis mulig. En annen mulighet er dobbel lumen kanyle i vena jugularis interna. Siste godkjenningsdato: november

12 Veno-ven venøs ECMO (B) Oxygenator Centrifugal pump O Meter 2 Flow Meter O 2 CO 2 Oxygenator H 2 O Temperature Control Oksygeneringen er ikke alltid så god som ved veno-arteriell ECMO. Anbefalt flow: så høy som mulig forutsatt at negativt trykk på venesiden ikke overskrider grensene. Siste godkjenningsdato: november

13 2. Veno-arteriell ECMO Veno-arteriell ECMO brukes alltid hos nyfødte/spedbarn og mindre barn. Veno-arteriell ECMO brukes hos eldre barn og voksne når man trenger sirkulasjonsunderstøttelse. Kanylering hos nyfødte, spedbarn og småbarn: Fra vena jugularis interna (spissen av kanylen i høyre atrium) til arteria carotis communis (spissen av kanylen i aortabuen). ECMO Kanylering hos større barn og voksne: Fra vena jugularis interna eller vena femoralis / iliaca til arteria femoralis/iliaca eller subclavia. Ved kanyle i arteria femoralis anbefales shunt distalt for å sikre perifer sirkulasjon. OBS: Fare for arterielle embolier og perifere sirkulasjonsforstyrrelser. Veno-arteriell ECMO kan være et alternativ til ventricular assist devices (VAD). Anbefalt flow 80 % av normal cardiac output. Veno-arteriell ECMO (Shunt) Oxygenator Centrifugal pump O Meter 2 Flow Meter O 2 CO 2 Shunt Oxygenator H 2 O Temperature Control Siste godkjenningsdato: november

14 TEKNISKE DETALJER VED ECMO Typiske kanyler brukt til ECMO (Voksne): Biomedicus percutane kanyler (15-23 Fr) eller Edwards percutane kanyler (24-28 Fr). Kanylene legges inn med Seldinger teknikk. Priming: Se tabell side: 14 og 15 Mål: Hb: g/dl hos nyfødte, > 12 g/dl hos voksne og barn. Trombocytter: > 100x Antitrombin (AT): > 60 % (>80 % hos nyfødte/ barn), gi evt. Octaplas eller Atenativ (Antitrombin). AntiFXa >0,1 (helst 0,2-0,6) Ved <0,1 dannes lett tromber. AntiFXa er et mål for Heparinmengden i blodet. APTT (Cephotest): sek. Fritt Hb i plasma: <0,07 g/dl. Vurder å skifte ECMO-krets hvis Fritt Hb >0,1 g/dl. Antikoagulasjon: Gi initialt Heparin 100 IE / kg kroppsvekt iv Ønsket ACT: sekunder. ACT holdes på 1,5 normalverdien for det ACT apparatet som benyttes (Hemochrom jr). Ved ACT < 150 sekunder gi umiddelbart Heparin som bolus: Voksne: 30 IE/kg Barn: IE/kg Kontroller deretter ACT verdien. Korriger infusjonshastigheten på Heparininfusjonen. AB-profylakse: Cefalotin (Keflin) 30 mg/kg x 3 iv. Analgetika: Sedasjon: Vasodilatasjon: Ernæring: Ketorax /Morfin/Fentanyl ved behov eller kont.infusjon. Midazolam ved behov eller kont. Infusjon; evt Propofol. Nitroprusside. Total parenteral ernæring med glukose og aminosyrer (unngå lipider) Siste godkjenningsdato: november

15 Slanger, priming volum og kanyler ved ECMO VENO-ARTERIELL BYPASS: Barn < 7 år og sirkulasjonsassistanse Vekt: 2-3 kg 3 5 kg 5-6 kg 6-7 kg Slanger 1/4" 1/4" 1/4" 1/4" Pumpehode Rotaflow Rotaflow Rotaflow Rotaflow Oksygenator: Lilliput 2 ECMO Lilliput 2 ECMO Lilliput 2 ECMO Lilliput 2 ECMO Priming * : 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas Kanyler(min.størrelse): V: 8 V: 8 10 V: 10 V: A: 6 A: 8 A: 8-10 A:10 Blodprodukter: Ved ECMO-start: 1 SAG 1 SAG 1 SAG 1 SAG Tilgjengelig fra 1-2 Tc 1-2 Tc 1-2 Tc 1-2 Tc blodbanken Vekt: Slanger Pumpehode 8-15 KG KG KG + 35 KG 1/4" 3/8 3/8" 3/8" Rotaflow Rotaflow Rotaflow Rotaflow Oksygenator: Lilliput 2 ECMO QUADROX QUADROX QUARDOX Priming * : 1 SAG Ringer Acetat # Ringer Acetat # Ringer Acetat # 1 Octaplas Kanyler (min.størrelse): Blodprodukter: Ved ECMO-Start: V: 12 V: V: V: A: 10 A: 12 A: A: 19 1 SAG 1 SAG 2 SAG 2 SAG 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas 1 Octaplas Blod i reserve: 1 SAG 1 SAG 2 SAG 2 SAG Tilgjengelig fra blodbanken 1-2 Tc 1 2 Tc 3 Tc 3 Tc *: Heparin 800 IE pr. enhet SAG i priming. OBS! Ved sirkulasjonsassistanse på barn < 7 år kan sternumsplitt og åpen kanylering som ved vanlig CPB være et alternativ. Siste godkjenningsdato: november

16 VENO-VENØS BYPASS: Barn > 7 år og voksne Vekt: Kg Kg + 35 Kg Slanger 3/8 3/8" 3/8" Pumpehode Rotaflow Rotaflow Rotaflow Oksygenator: Quadrox Quadrox Quadrox Priming *: Ringer Acetat # Ringer Acetat # Ringer Acetat # Kanyler: V: V: V: A: A: A: Blodprodukter: Blod i reserve: 1 SAG 2 SAG 2 SAG Tilgjengelig fra blodbanken 1 2 Tc 3 Tc 3 Tc *: Heparin 800 IE pr. enhet SAG i priming. # : Når voksensett anvendes bør man regne ut forventet Hct hos pasienten etter tilkobling til ECMO-krets. Dersom forventet Hct blir lav bør man konferere med kirurg/anestesilege om eventuelt å tilsette Sag i primingen. Forventet Hct regnes ut med følgende formel: Hct (på ECMO) = Hct (før ECMO) *(BV)/(BV + PV) BV = pasientens blodvolum (vekt[kg] * 75[ml/kg])[ml] PV = primingvolum [ml] ECMO Flushinger BARN: ECMO unit: Flushing inn og ut på oxygenator, men bare en ad gangen. Konc. 1 IE/ml: 3 ml/t Flushing på sugesiden før pumpehodet: Konc 1 IE/ml: 1,5 ml/t ECMO unit gir 4,5 IE/t Art.line: 5 IE/t < 5 kg Større barn 10 IE/t CVP line: 5 IE/t < 5 kg Større barn. 10 IE/t Videre Heparininfusjon avhengig av ACT: Små barn: Heparin 50 IE/ml Større barn: Heparin 100 IE/ml Siste godkjenningsdato: november

17 PRIMING AV ECMO-SETT 1. Ferdig oppkoblet ECMO-krets flushes med CO 2 (1 L/min) i minimum 2 minutter. NB! Husk at gul propp på venøs side av Quadrox -oksygenator skal være på under flushing, denne skal tas av før priming. 2. Sett tang på cardiotomireservoirets utgang 3. Fyll cardiotomireservoiret med: Voksensett 1,5 L Ringer Acetat(RA) tilsatt 1000 IE Heparin pr. liter RA Barnesett 1 Sag tilsatt 800 IE Heparin 1 Octaplas Mannitol 15%, 3 ml/kg Buffre med 5 ml THAM (150 mmol/50ml) eller 22 ml Natriumhydrogenkarbonat(500 mmol/l) til fysiologisk ph/be (Husk å ta blodgass) 4. Fyll ECMO-settet passivt fra reservoiret 5. Fest pumpehodet til external drive på pumpen 6. Resirkuler med minst full flow tilpasset aktuell pasient, luft (FiO 2 =0.21), blodflow:gassflow 1:1 7. Resirkuler til synlig luft er fjernet, dunk lett i oksygenator for å løsne eventuelle bobler 8. ECMO-settet er nå klart til å tilkobles pasienten Stopp pumpen Sett to tenger på slanger på hver side av cardiotomireservoiret. Klipp mellom tengene på hver side av cardiotomireservoiret slik at kretsen frigjøres. Arterie- og veneslange leveres sterilt i operasjonsfeltet. OBS: Pass på å få riktig slangelengde og å få riktig slange tilbake. Siste godkjenningsdato: november

18 RESPIRATOR INNSTILLING Ved lunge-ecmo behandling brukes trykk-kontrollert respiratorinnstilling. Veiledende innstilling: Nyfødt og spedbarn: FiO ( ) Luftveistrykk til cm H 2 O Respiratorfrekvens: 10/min PEEP: 4cm H 2 O Barn og voksne: FiO Peak luftveistrykk cm H 2 O Respiratorfrekvens: /min PEEP 10cm H 2 O MÅL: Sa O 2 > 70 % PaO 2 > 7 kpa Hvis pasienten er på lunge-ecmo og så snart man ser at white out - situasjonen er på retur, kan man forsiktig øke respiratorinnsatsen. Videre kan man vurdere behandling med surfactant til nyfødte (100mg/kg). Inhalasjonsterapier kan også være aktuelt. NO-behandling ved pulmonal hypertensjon. NB! Under veno-arteriell ECMO blir pasienten vanligvis alkalotisk. Etter start av ECMO blir gjerne lungene helt hvite (white-out). Ved hjerte-ecmo vurderes respiratorbehandling ift den enkelte pasient. Noen er helt selvpustende under pågående behandling. Siste godkjenningsdato: november

19 MONITORERING UNDER ECMO Hver time; ACT Diurese SaO 2 (Kontinuerlig), pulsoksymeter. Teknisk: Negativt trykk i venøs linje Barn 0 til 50 mmhg Voksne 0 til 100 mmhg Trykk før oksygenator Trykk etter oksygenator H/C Temperatur SvO 2 (Kontinuerlig), Oksysat online, inlet Respirator innstilling Arterietrykk, puls, CVP Temperatur (ikke rectum p.g.a. blødningsfare) Blodgasser fra oksygenator daglig O 2 % på Oksygenmikser Sweep-gass Rpm Flow Daglig: Blodprøver: Hb, Hct, Tc, Hvite, CRP, PCT, LD, ASAT, ALAT, fritt Hb, Bilirubin Na, K, ion-ca, P,Mg, Ur+, Kreatinin, Tot.protein, Albumin, Bilirubin, Glucose, ASAT, ALAT, LD, Amylase Pro-BNP og CK-MB, CK hos hjertepas. Koagulasjons status med AT, APTT (Cephotest). AntiFXa (hver morgen) Urin elektrolytter Stix på blod i urin Fra 2006 er ref.verdien for fritt Hb i plasma <0,07 g/dl. Vurder å skifte kretsen hvis verdien > 0,1 g /dl. Ultralyd caput (før ECMO og dagl. hos barn med åpen fontanelle), EKKO-cor ved behov. Bronchoskopi. Siste godkjenningsdato: november

20 CEREBRAL EVALUERING AV NYFØDTE OG SMÅ BARN MED ÅPEN FONTANELLE Pre ECMO: På ECMO: Ultralyd caput Daglig ultralyd caput NIRS monitorering anbefales (Near infrared spectroscopy) Før utskriving, bør det gjøres cerebral CT eller cerebral MR Siste godkjenningsdato: november

21 ECMO NØDPROSEDYRE VED ALVORLIGE TEKNISKE FEIL PÅ SLANGER, SENTRIFUGALPUMPE ELLER OKSYGENATOR: 1. SETT TANG PÅ ARTERIESLANGEN. 2. SETT TANG PÅ VENESLANGEN. 3. STOPP CENTRIFUGAL-PUMPEN. 4. STENG SWEEPGASSEN TIL OKSYGENATOREN. 5. TILKALL 1. PERFUSJONIST: callingnr: 2. ANESTESILEGE: callingnr: 3. HJERTEKIRURG: callingnr: 6. VENTILER MED 100 % OKSYGEN. 7. START HJERTEKOMPRESJON VED SIRKULASJONSSTANS. Hvis kanylen suger seg fast: Skru RPM rolig ned inntil venekanylen slipper. 1. Tilkall vakthavende perfusjonist, kirurg og anestesilege. 2. Behandle ut fra årsak (hypovolemi, arytmi etc). NB. Ved bruk av Cardiohelp ECMO kan sugealarm stilles inn og RPM går automatisk ned når denne overskrides. Siste godkjenningsdato: november

22 AVVENNING FRA ECMO, Weaning : Det anbefales å skifte trachealtube og rense luftveiene før weaning. Weaning fra veno-arteriell ECMO: Når ECMO-flow reduseres holdes ACT over 200 sekunder. ECMO-flow reduseres gradvis til minimum flow * i samråd med kirurg/anestesilege. Ta jevnlig blodgass fra oksygenator under weaning for å sikre at kretsen gir fysiologisk PaO 2 og PaCO 2. Øk respiratorinnsatsen slik at PaO 2 er tilfredsstillende. Sjekk blodgass og hemodynamikk. Ekko av hjertet. Stans ECMO helt. Sett tenger på inn- og utkanyler. Fjern vene- og arteriekanyler og komprimer, evt. reparer kanyleringsstedet. *Minimum flow: Bør ikke kjøres mer enn 2 timer for Lilliput 2 : 0,2 l/min for Quadrox : 0,5 l/min Weaning fra veno-venøs ECMO: FiO 2 på sweep-gass reduseres gradvis og gassen stenges etter hvert av samtidig som ECMO-flow opprettholdes (Flow kan eventuelt reduseres noe, men bør holdes så høy at man kan beholde ACT på ). Sjekk jevnlig at PaCO 2 er tilfredsstillende hos pasienten. Øk respiratorinnsatsen til tilfredsstillende PaO 2. Stans ECMO-kretsen hvis blodgass og hemodynamikk er tilfredsstillende. Sett tenger på inn- og utkanyler. Fjern vene- og arteriekanyler og komprimer kanyleringsstedet. Weaning fra veno-venøs ECMO kan godt gå over flere timer uten å gi problemer for kretsen dersom flow opprettholdes. Siste godkjenningsdato: november

23 SYKEPLEIEPLAN Utvidet og revidert utgave av intensivsykepleiere ved Thoraxkirurgisk intensivavdeling og Generell intensivenhet/anestesi- og Intensivavklinikken: Mona Benterud, Per Kristian Lundin, Kari Mittet, Mari Ranneberg-Nilsen, Yngvild Skjellum, Gro Sørensen INTENSIVSYKEPLEIE VED ECMO ECMO-behandling har vært et tilbud ved Rikshospitalet siden For å kvalitetssikre behandlingen til ECMOpasienten ble det utarbeidet en håndbok for ECMO bestående av: indikasjoner, kontraindikasjoner, metoder, sykepleie og fysioterapi. Dette dokumentet består av: 1. forberedelser til ECMO/ forberedelser til mottak 2. sykepleieprosedyrer/oppgaver ved skifte av ECMO-krets 3. sykepleieplan 4. vedlegg Bemanningsnorm sykepleier: pasient er 2:1. Det optimale er primærsykepleie. For pasienter på ECMO-behandling gjelder prosedyrer og prinsipper som til enhver intensivpasient. Dokumentet tar for seg det som er spesielt for denne typen behandling. Det forventes at sykepleiere som betjener ECMO-pasienten har god kunnskap om generell sykepleie til den kritisk syke pasient, barn og voksen. Dette blir derfor ikke berørt i denne spesielle ECMO-pleieplanen. Behandlingstilbudet omfatter både hjerte- og lunge ECMO. Prosedyrer og sykepleieplaner er felles for begge behandlingstyper, men grunnlidelsene er forskjellige. ExtraCorporeal Membrane Oksygenation er en liten forenklet hjertelungemaskin som kan tilkobles større barn og voksne med perkutan teknikk eller via et lite inngrep på halsen/sternumsplitt hos nyfødte og mindre barn. ECMO brukes ved: livstruende lungesvikt som komplikasjon til sykdommer, infeksjoner og skader livstruende hjertesykdom, etter operasjoner, ved betennelse i hjertemuskulaturen og ved hjerteinfarkt oppvarming av nedkjølte pasienter Hjerte-ECMO (veno-arteriell) blir behandlet ved thoraxkirurgisk intensivenhet. Siste godkjenningsdato: november

24 Hjerte-ECMO er ofte akutt, hjertet heles raskt (der recovery er forventet), behandlingen er som regel kortvarig. Lunge-ECMO (veno-venøs) blir behandlet ved generell intensivenhet/anestesi- og Intensivklinikken. Lunge-ECMO er i de fleste tilfeller planlagt. Lungene heles langsomt, det er en langvarig behandling. Barn med lungesvikt, enten veno-arteriell eller veno-venøs ECMO, behandles på Barneintensiv, Anestesi- og Intensivklinikken. FORBEREDELSER TIL ECMO BEHANDLING 1 Blodbestilling 2 Blodprøver 3 Rtg og andre undersøkelser 1. Blodbestilling Du bestiller etter skjema: 1. Priming dersom dette er forordnet 2. Infusjon 3. Back-up blod. Priming-blodlappene skal merkes Priming og klistres på blodarket, men skal ikke regnes i pasientens væskebalanse. Til små barn og nyfødte: bestill nytappet fullblod, småposer av SAG og Octaplas og/eller volumkonsentrerte trombocytter Ekstracellulær kalium stiger i bankblod når det lagres. Backup blod skal være < 3 dager gammelt for nyfødte, forøvrig.< 5 dager gammelt. Bestilling av "priming"-blod og Octaplas Se tabell s Forordnes av anestesilege, utføres av operasjonssykepleier eller pasientansvarlig intensivsykepleier. Siste godkjenningsdato: november

25 2 Blodprøver før oppstart Pretransfusjonsprøve Hb Na Bilirubin HCT K ASAT Tromb Urea ALAT Kreatinin Hvite Mg LD CRP Ca CK CKMB ACT Kreat Fritt Hb i plasma Blodgass Ur + Koagulasjonsstatus m/at 3 Rtg og andre undersøkelser. Rtg.thorax Urin elektrolytter Dersom pasienten ikke har ferske svar på bakteriologi, tas dette av Blod, urin, expectorat, evt fra steder med sekresjon Etter forordning: Ultralyd caput/abdomen hos nyfødte Ekko cor E.E.G CT caput prosedyrer som medfører blødningsfare (f.eks CVK) gjøres før heparinisering. Siste godkjenningsdato: november

26 FORBEREDELSER TIL MOTTAK I INTENSIVAVDELING Tiltak: Rommet: Enerom eller stor sengeplass. Minst mulig gjennomgangstrafikk Sengen: Intensivseng med Tempurmadrass Til barn: Antidecubitusmadrass spesielt beregnet på barn. Evt gelepute må varmes Kommentar: Det skal være plass til mye utstyr, maskiner og mennesker. Redusere infeksjonsfare, mest mulig ro. Gelering til hodet Nyfødt: Åpen kuvøse med gelering til hodet Større barn: Junior eller voksen seng Utstyr i tillegg til en komplett intensivsengeenhet ACT-maskin m/kuvetter. Infusjon med standard blanding Heparin: NaCl 9 mg/ml 49 ml Heparin 5000 IE/ml 1 ml ):Heparin 100IE/ml Styres etter ACT-verdiene. Forordnes daglig NB. Til barn under 10 kg brukes Heparin 50 IE/ ml. Lukket sugesystem Trykk-manometer til bag`en Lommelykt Lukket sugesystem brukes til pasienter som ikke tåler å bagges Hvis pasienten er spesielt utsatt for barotraume. Til å oppdage clotting ved å lyse over oksygenatoren og mellomstykkene. ECMO-skjema Skjema F2.05 Klargjøre rekvisisjoner for ett døgn Temp. mål Ekstra overtrykksmansjett Til lab, rtg og bakt tom kl 1200 dagen etter. Ikke rectalt pga blødningsfaren v/hepariniseringen. Bruk SG eller foleykat Til blodtransfusjoner. Siste godkjenningsdato: november

27 OBS luftbobler v/veno-arteriell kjøring. Vær spesielt nøye med å fjerne luft fra sprøytespisser, treveiskraner og koblinger før bruk. Sjekk at vi har nok Antithrombin (Atenativ) Innkvartering av pårørende til barn Informasjon til pårørende Finnes i kjøleskapet på med.rom. Barnedose 500 I.E/døgn Voksendose 1500 I.E/døgn Brukes vanligvis ikke første døgn, døgnbehovet kan variere sterkt. Se avdelingens rutiner for dette. Faste kontaktpersoner som gir jevnlig informasjon.sykepleier er med på informasjonssamtaler og refererer i Doculive. Siste godkjenningsdato: november

28 BEREDSKAP VED START Medikamenter CaCl 2 Atropin Katastrofeadrenalin Sedasjon/smertestillende Akutt-tralle m/ Rescusiterings-plate Defibrillator Overtrykksmansjett tilkoblet 1 SAG klar til infusjon. AKTUELLE PRØVER OG U.S ETTER OPPSTART Rtg.thorax. Blodprøver: Hb, Hct, tc, Na, K, Ca, ion-ca, Albumin, Tot. prot, bl.s, blodgass, ACT Hver time: Hver 4.time ACT, blodgass Trombocytter PRØVER OG UNDERSØKELSER DAGLIG Prøvetakingstid for hovedprøver: kl Etter forordning også kl 14 hvis ECMO møte på ettermiddagen. Hb, Hct, tc, Hvite, CRP, PCT, fritt Hb, Na, K, ion-ca, P, Mg, Ur +, Kreatinin, Tot. protein, Albumin, Bilirubin, ASAT, ALAT, LD, Glucose, Amylase Koagulasjonsstatus m/at, Cephotest og AntiFXa. Ved hjerteecmo også: CK, CKMB og ProBNP Urin elektrolytter+ stix på blod. Rtg-thorax. Ultralyd caput hos nyfødte og barn med åpen fontanelle Evt. ultralyd abdomen/cor. CT caput. EEG. Bakteriologi etter retningslinjer for intensivpasienter. Pretransfusjonsprøve etter retningslinjer Tverrfaglig ECMO-møte hver morgen, ettermiddag etter behov og initiativ fra pasientansvarlig personale. Siste godkjenningsdato: november

29 SYKEPLEIEPROSEDYRER VED SKIFTING AV ECMOKRETS ECMO-kretsen skiftes ved behov 1. dårlig funksjon vises ved: pao2, paco2, evt synlig lekkasje 2. clotting vises ved: stigende gradient over oksygenatoren, dvs. større forskjell mellom avlest trykk inn og ut på oksygenatoren og/eller ved visuell koagel i oksygenator/kobling. Bruk lommelykt. 3. hemolyse vises ved: misfarget urin, brun/rødlig Hb i plasma, normalt <0,07g/dL blod +++ på urinstix Beslutningen om å skifte ECMO-kretsen tar ansvarlige leger (anestesilege og thoraxkirurg) og perfusjonist. Vurder å skifte krets hvis verdi av fritt Hb i plasma er > 0,1 g/dl. Kretsen skiftes av perfusjonist/kirurg med assistanse av operasjonssykepleier. Steril oppdekning. Sykepleierens oppgave er: Sjekke at riktig mengde backup blod finnes. Se skjema for bestilling av blod i forberedelse til ECMO". Bestille "priming"-blod og Octaplas, se samme skjema. Ha klar akutt-tralle m/ defibrillator, resuciteringsplate og opptrukne aktuelle medikamenter: Atropin, Katastofeadrenalin, CaCl 2, Morfin og Pentothal. Dersom det er blod i primingen, (tilsatt heparin) skal heparininfusjonen stenges under skiftingen. Perfusjonist gir beskjed om tidspunktet for skiftingen. Infusjonen startes igjen når ACT når idealverdi ( ). Et nytt oppsett kan være klart på 30 minutter. Vi konsentrerer oss best når det er færrest mulig folk til stede. Kun personer med definerte oppgaver skal være tilstede. Siste godkjenningsdato: november

30 ECMO-PLEIEPLAN 1.1. Utilfredsstillende O 2 /CO 2 -utveksling i lungene relatert til reversibel lungesykdom Mål Kortsiktig: sikre gassutveksling for å normalisere O2/CO2-innholdet i pasientens blod. Langsiktig: lungene heles og gjenopptar sine funksjoner. Kunnskaper Indikasjon for ECMO-behandling for barn og voksne er en reversibel lungesykdom med forventet mortalitet >80 % ved konservativ behandling. Mange pasienter har ARDS som medfører: 1. Plasmaexudat i lungevevet. Dette fortykker alveolærveggen og øker diffusjonsbarrieren. Gassutvekslingen blir redusert. 2. Shunting i lungene. Det er misforhold mellom ventilerte og perfunderte lungeavsnitt. 3. Pulmonal hypertensjon kan oppstå i de områder hvor po2 og ph er lav. Kapillærene kontraheres. 4. Nedsatt compliance. Se punkt 1.5 Pasientens oksygenering er avhengig av Hb, da dette transporterer O2 til vevet. Tiltak Observere klinikken. Dokumentere respiratorinnstillingene og aktuell ventilasjon inklusive Compliance, lungenes elastisitet. Ta blodgasser minimum hver 4. time. Overvåk SpO 2 og SvO 2 nøye. Vurder om pasienten tåler en sugeprosedyre. Lukket sugesystem benyttes. Vis varsomhet. Pasienten er heparinisert. Blødning kan derfor lett oppstå fra slimhinnene. Regelmessig leieforandring og lungefysioterapi vurderes etter pasientens oksygenstatus. Administrere SAG etter Hb. Teknisk Kontinuerlig SvO 2 måling har batteridrift og batteriet må skiftes regelmessig. Sykepleier bytter batteri. Siste godkjenningsdato: november

31 1.2. Utilfredsstillende O 2 /CO 2 -utveksling relatert til nedsatt flow i ECMO-kretsen Mål Kortsiktig: Langsiktig: sikre gassutveksling for å normalisere O 2 /CO 2 -innholdet i pasientens blod. lungene heles og gjenopptar sine funksjoner. Kunnskaper Så lenge pasienten er avhengig av ECMO-maskinen for gassutveksling er det viktig at det går en kontinuerlig flow gjennom maskinen. Når pasientens lunger er inaktive vil lav flow i maskinen gi nedsatt O 2 tilbud. Årsaker til nedsatt flow: 1. Clotting. Se punkt Knekk på en ECMO-slange. 3. ECMO-kanylen kan suge seg fast i karveggen på grunn av: - pasientens leie - hypovolemi. Dårlig venøs flow gir dårlig flow i kanylen. ECMO slangen slår. 4. Stress hos pasienten. Tiltak Observer flow på maskinen. Se etter tegn til clotting. Se punkt 1.7. Stabiliser kanylene. Unngå knekk eller drag på slangene. Observer sugetrykk, SpO 2, SvO 2 og flow på maskinen ved snuing, stell og fysioterapi. Administrer plasma og væske etter CVP. Observer hvor mye stress pasienten tåler før fall i saturasjon Økt oksygenforbruk relatert til stress hos pasienten Mål Pasientens stress blir holdt innenfor området som sikrer adekvat oksygenering og adekvat saturasjon. Kunnskap Stress øker kroppens oksygenforbruk. Stress kan gi økt muskelaktivitet i thorax, og kan medføre mottrykk mot ECMO-flowen som kan føre til nedsatt saturasjon. Dette vil skje når pasientens lunger er dårligst. Når lungene friskner til, vil saturasjon øke som følge av økt thoraxaktivitet. Ved hjerte ECMO, veno-arteriell ECMO, utvikles noen ganger lungesvikt, hvite lunger. Siste godkjenningsdato: november

32 Tiltak Planlegg prosedyrer nøye. Administrer smertestillende/sederende medikamenter ved behov. Gi adekvat informasjon til pasienten. Sørg for å gi pasienten perioder med total hvile, tilstreb døgnrytme. Sørg for rolige omgivelser rundt pasienten. Sedering hos enkelte pasienter ut fra klinisk vurdering Økt oksygenforbruk relatert til tempraturforandringer hos pasienten Mål Sikre adekvat oksygenering ved forandringer i pasientens kroppstemperatur. Kunnskap Økt temperatur øker O 2 -forbruket. Lav temperatur kan gi muskelskjelvinger som igjen øker O 2 -forbruket. Pasienten blir utsatt for avkjøling, da en stor del av blodvolumet sirkulerer utenfor kroppen i ECMO-slangene. Varmeveksler koblet til ECMO-kretsen kan regulere pasientens temperatur, både heve og senke temperaturen. Hos noen pasienter blir senking av kroppstemperaturen brukt som behandling for å senke O 2 -forbruket. Tiltak Observer pasientens temperatur, anvend blærekateter, evt blodtemperatur på SwanGanzkateter. Observer eventuelle skjelvinger, administrer sedativa / muskelrelaksantia ved behov. Unngå unødig varmetap, ikke utsett ECMO-slangene for avkjøling. Samarbeid med perfusjonistene om å regulere pasientens temperatur via varmeveksleren på ECMO-kretsen Fare for barotraume relatert til stive lunger og høye inspirasjonstrykk Mål Forhindre pneumothorax. Kunnskap Pasientens lungesykdom medfører ofte nedsatt compliance. Respiratorbehandling med høye luftveistrykk kan gi pneumothorax. Ved ECMO-behandling blir inspiratorisk topptrykk forsøkt redusert. Tegn på pneumothorax ved ECMO-behandling: Siste godkjenningsdato: november

33 - nedsatt SpO 2 - nedsatt ekspirert minuttvolum - økt topptrykk - nedsatt BT, bradycardi - økt CVP - endrede respirasjonslyder - asymmetriske thoraxbevegelser. Hos enkelte pasienter er tidalvolumet så lite at thoraxbevegelser er vanskelig å observere. Tiltak Observer luftveistrykk, minutt- og tidalvolum og compliance. Konferer med anestesilege om pasient tåler bagging. Bruk manometer ved bagging. Observer etter tegn på pneumothorax og rapporter straks til ansvarlig lege Hemolyse, clotting og nyresvikt relatert til hypovolemi Mål Pasienten er hemodynamisk stabil under ECMO-behandlingen. Kunnskaper Sugetrykket i venøs slange er det negative trykket som må til for å suge blodet ut av pasienten. Sugetrykket varierer sterkt hos forskjellige pasienter. Retningsgivende bør ikke sugetrykket hos barn være mer negativt enn 50 mmhg. Hos voksne ikke mer enn -100 mmhg. Ved hypovolemi kan sugetrykket øke. Dette økte negative trykket kan skade blodlegemene og føre til at de sprekker; hemolyse utvikles. Splittproduktene vil sette seg fast i oksygenatoren med fare for clotting eller i nyrene med fare for nyresvikt. Se punkt 1.7. Tiltak Observer sirkulasjonen nøye: hemodynamiske målinger, perifer sirkulasjon, urinproduksjon, væskebalanse minimum x 1 pr. vakt, oftere på barn. Administrere væske og blodprodukter. Se etter tegn på clotting slik: lys med lommelykt over oksygenatoren og mellomstykkene. Koaglene sees som mørke flekker Obstruksjon av ECMO-kretsen relatert til clotting Mål Optimal flow i ECMO-kretsen. Kunnskaper ECMO-kretsen er en fremmed overflate hvor trombocytter, fibrin og splittprodukter fra en evt. hemolyse vil aggregere. Oksygenatoren er det Siste godkjenningsdato: november

34 trangeste og mest sårbare partiet. For å møte dette problemet brukes coated utstyr. ECMO-kretsen skiftes ved behov. Gode observasjoner og rask reaksjon ved tegn til clotting er viktig for å sikre optimal flow og oksygenering. Tegn til clotting økende gradient over oksygenatoren, det vil si større differanse mellom trykket før og etter oksygenatoren. stigende D-dimer, som måles daglig. mørke flekker i oksygenatoren og/eller mellomstykkene. Tiltak Sykepleiere gjennomgår ECMO nødprosedyre på hver vakt, og signerer for gjennomgått prosedyre. Ta daglig koagulasjonsstatus inkludert AT. Være orientert om koagulasjonsstatus. Fritt Hb i plasma: Ref.verdi <0,07 g/dl. Vurder å skifte ECMO-kretsen hvis verdien>0,1 g/dl. Observer trykkene i ECMO-kretsen. Rapporter uventet støy fra ECMO-kretsen til perfusjonist. Perfusjonist kobler opp eventuelle infusjoner i ECMO-krets. Sykepleier manipulerer kun treveiskoblingene som måler trykket inn og ut av oksygenatoren Utvikling av nyresvikt relatert til hemolyse Mål Unngå hemolyse. Opprettholde god urinproduksjon. Kunnskaper Økende sugetrykk skader blodlegemer og gir hemolyse. Splittproduktene setter seg fast i nyrearterioler. Tegn på hemolyse: +++ blod på urin-teststrimmel rødlig evt. grønlig utseende urin stigende fritt Hb i plasma. Normalverdi er <0,07 g/dl (ny analysemetode) stigende LD Dialysemaskin kan evt. kobles til ECMO-kretsen på venøs side. Bruksanvisning i manualen for CRRT. Det er vanlig å koble til Aquarius på følgende måte: Blod tas ut etter oksygenator, via Aquarius og tilbake før oksygenator. Tiltak Observere diurese og urinens utseende. Ta urinstix på blod daglig. Siste godkjenningsdato: november

35 Rapporter avvik i sugetrykket. Rett på opplagte årsaker til økt sugetrykk: for eksempel kanyleposisjonering, leie og hypovolemi. Følg med på daglig fritt Hb i plasma og LD. Administrer volum og diuretika Endret sirkulasjon relatert til ECMO-behandling - Forandringer i pasientens hjerteminuttvolum, Cardiac Output (CO) Mål Opprettholde et adekvat sirkulerende blodvolum, en adekvat perifer sirkulasjon og et adekvat CO. Kunnskaper Ved veno-arteriell ECMO går størstedelen av blodstrømmen gjennom ECMO-maskinen, mens blodstrømmen gjennom lungene blir redusert. Størstedelen av pasientens CO går gjennom maskinen for oksygenering. Ved ECMO hos nyfødte og små barn blir tilførende kanyle lagt i arteria carotis og blokkerer denne. Barnet får sitt cerebrale blodflow fra andre arterier. Dette gjelder både ved hjerte- og lunge ECMO. Ved veno-venøs ECMO går bare en del av pasientens cardiac output gjennom maskinen. Blodet fra maskinen blir tilført på venesiden, vena femoralis eller vena iliaca, med fare for stuvning i lever. Store kanyler reduserer blodflow til kroppsdeler distalt. Ved hjerte- ECMO er det ofte i tillegg lagt inn IABP via lysken. Tiltak Kontinuerlig hemodynamisk overvåkning og nøye observasjon av væskebalanse. Administrer infusjoner, blod og evt. vasoaktive medikamenter for å holde trykkgrenser. Obs faren for compartment-syndrom. Observer perifer sirkulasjon i ekstremiteter: hudtemperatur, kapillær fylning og perifer puls hver time. Ved kanyle i arteria carotis, barn: stabiliser hodet i midtstilling for å holde uhindret flow i kar. Stabiliser alle kanyler Fare for luftemboli under ECMO-behandling Mål Kvalitetssikre prosedyrer slik at luft ikke slipper inn i systemet. Siste godkjenningsdato: november

36 Kunnskaper Ved veno-venøs ECMO virker lungene som filter, men ved veno-arteriell ECMO har luft direkte adgang til hjernen via den arterielle ECMOslangen i arteria carotis (barn), eller arteria femoralis (voksne). Hikke gir økt fare for luft i ECMO-kretsen via utette koblinger, på grunn av undertrykk i thorax. Plasten i pumpehodet kan slå sprekker i kontakt med sprit. Tiltak Kjenne ECMO-nødprosedyre. Observere ECMO-enheten nøye med tanke på lekkasje, defekte slanger, koblinger og luftbobler. Fjern all luft fra kanyler, slanger og treveiskraner før tilkobling til pasient ved intravenøs administrering. All manipulering av treveiskraner på ECMO-krets som eksponeres for luft, utføres av perfusjonist. Behandle hikke. Teknisk Pumpehodet er CAVE SPRIT. Ikke anvend sprit i nærheten av ECMO-kretsen Blødning relatert til Heparin-infusjon og trombocytopeni Mål En minimal blødningsrisiko. Opprettholde normale koagulasjonsparametre og hemostase funksjon. Holde ACT innenfor fastsatte verdier. Kunnskaper Antikoagulasjon er nødvendig for at blodet ikke skal koagulere i ECMOkretsen. Effekten av Heparin-behandlingen er avhengig av: metabolismen: nedbrytes i leveren nyrefunksjonen: utskilles via nyrene(obs ved nyresvikt, mindre heparin behov) Antitrobin (AT) er co-factor til Heparin, og økt mengde AT øker heparineffekten. trombocytter: når trombocyttallet øker, øker Heparin behovet. infusjoner som inneholder koagulasjonsfaktorer (Atenativ, blod, plasma) Trombocytter forbrukes i ECMO-kretsen. Selv om det anvendes Heparincoated utstyr i kretsen vil trombocytter sette seg på alle fremmede flater. Siste godkjenningsdato: november

37 Tiltak ACT- maskin er Hemochron Jr./ Testkuvette er LR (low range) Måle ACT hver time, og reguler Heparin-infusjonen etter retningslinjer. Ved ACT < 150 gi en intravenøs injeksjon med voksne 30 IE/ kg, barn IE/ kg kroppsvekt, og juster Heparin infusjonen. Heparin standardblanding er 100 IE/ml. Se side 25. Administrer blodprodukter etter retningslinjer. Mål AT i serum, AntiFXa (en gang) og Cefotest daglig. Mål trombocytter hver fjerde time i begynnelsen av ECMO-kjøringen. Observer blødning og blødningstegn fra: innstikksted for kanyler slimhinner cerebral blødning pupiller, blodtrykk, fontanelle urinveier, hematuri Ikke plukk vekk skorper uten indikasjon. Stabiliser alt utstyr. Ikke påfør pasienten blødning under prosedyrer: utfør munnstell uten tannbørste; evt bløt babytannbørste. vær svært forsiktig ved suging i munn, nese, lunger og magesonde anvend blære- eller SG blodtemperatur, ikke rectal temperaturmåling barber med forsiktighet Vei kompresser. Mål blodtap, inkludert blodprøver. Bruk eventuelt Surgicel kompress for å stoppe sivblødning. Sjekk at det finnes Atenativ i avdeling IE for voksne og 500 IE for barn. Sjekk at det finnes riktig mengde backup blod i avdeling på hver vakt. Husk holdbarhet for blodprodukter! Infeksjonsrisiko Mål Holde pasienten fri for infeksjoner Kunnskaper ECMO-kanyler og annet invasivt utstyr disponerer for infeksjon. Bruk av varmeveksler i ECMO-kretsen kan kamuflere feber hos pasienten. Tiltak Anvend aseptisk teknikk i arbeidet med invasivt utstyr. God håndhygiene hos personell og familiemedlemmer, informer pårørende om krav til hygiene. Siste godkjenningsdato: november

38 Observer pasient for tegn på sepsis: ustabil sirkulasjon, fylningstrykk, hjertefrekvens, SVR, varm/rød hud, uro, behov for vasopressor, volumbehov. Bruk silikon urinkateter. Ta bakteriologiske prøver etter retningslinjer for intensivpasienter. Ta blodkultur ved innkomst, og deretter ved tegn til sepsis. Unngå mye trafikk på rommet Begrenset egenomsorg hos den kritisk syke pasient under ECMO-behandling Mål Tilstrebe størst mulig velvære for pasienten under ECMO-behandlingen. Ivareta pasientens integritet. Kunnskaper ECMO-behandling involverer mange personer og mye utstyr. Dette kan medføre økt stress for pasienten, men er nødvendig for å kvalitetssikre behandlingen. Primærsykepleie er ønskelig. Pasienten bør være mest mulig våken med tanke på å: bruke egne respirasjonsmuskler for å holde flest mulig lungeavsnitt åpne og for å løsne slim. produsere egne katekolaminer med gunstige virkninger på sirkulasjonen. observere pasientens cerebrale tilstand. Gjennom døgnet observerer sykepleieren hva pasienten tåler av stress og påkjenninger. Uhensiktsmessig stress kan medføre synkende saturasjon, se punkt 1.3. Noen pasienter må derfor sederes i perioder. Tiltak Unngå unødig trafikk og møtevirksomhet på pasientrommet. Tilrettelegg for normal døgnrytme: våken pasient på dagtid, sovende på natten. Planlegg dagens aktiviteter med tanke på at pasienten skal ha perioder med ro. Tilrettelegg for samvær med pårørende. Administrer smertestillende og sederende medikamenter for å holde et hensiktsmessig stressnivå hos pasienten. Siste godkjenningsdato: november

39 FYSIOTERAPI UNDER ECMO VED LUNGESVIKT Kortfattet protokoll ved: Kirsten Aarvaag Storaker Nyfødte og småbarn Målsetting: Primært vedlikehold og bedring av lungefunksjonen. Starte fysioterapi så snart pasienten er stabil på ECMO. Behandling hver annen time. I utgangspunktet dag-/kveldstid, med utvidelse til behandling på natt ved spesielle indikasjoner. Behandlingen skal først og fremst bestå av lette vibreringer på thorax, samt bagging / drypping, helst i begge sideleier. OBS! Begrensninger i behandling i henhold til trykk og oksygeneringsgrenser. Ved lengre respiratorbehandling før / på ECMO kan også annen behandling være aktuell: o o o o Intercostale strykninger for respirasjonsstimulering. Lokal sirkulasjonpåvirkning for å ivareta thorax plastisitet. Mobilisering av columna totalis, spesielt thoracalis og costo transversalledd. Stimulering av tarmfunksjon. Fysioterapeuten skal også bidra med: Råd om posisjonering/stillingsforandringer. Ekstremitetsbevegelser. Hvis behov påvirke tonusfordeling Større barn og voksne Målsetting: Primært vedlikehold og bedring av lungefunksjonen. Starte fysioterapi så snart pasienten er stabil på ECMO. Behandling hver annen time. I utgangspunktet dag- /kveldstid med utvidelse til behandling på natt ved spesielle indikasjoner. Behandlingen skal først og fremst bestå av vibreringer på thorax, samt bagging / drypping, helst i begge sideleier. OBS! Begrensninger i behandling i henhold til trykk og oksygeneringsgrenser. Ved lengre respiratorbehandling før / på ECMO kan også annen behandling være aktuell: Siste godkjenningsdato: november

40 o o o o o o Intercostale strykninger for respirasjonsstimulering. Lokal sirkulasjonspåvirkning for å ivareta thorax plastisitet. Mobilisering av columna totalis, spesielt thoracalis og costo transversalledd. Ekstremitetsøvelser, fortrinnsvis ledet aktive, for å hindre muskelatrofi og kontrakturer. Stimulering av tarmfunksjon. Fysioterapeuten skal også bidra med: o Råd om posisjonering/stillingsforandringer. FYSIOTERAPI UNDER ECMO VED HJERTESVIKT Målsetting: Ivareta leddbevegelser, hindre bløtdelskontrakturer, vedlikeholde og bedre lungefunksjonen. Fysioterapi starter når henvisning foreligger og følger protokollen for fysioterapi under ECMO for lungesvikt. Behandlingshyppighet vurderes i hvert enkelt tilfelle ut i fra pasientens tilstand. Siste godkjenningsdato: november

41 Siste godkjenningsdato: november

ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON 2013-2015

ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON 2013-2015 ECMO-BEHANDLING VED RIKSHOSPITALET VERSJON 2013-2015 Revidert av: G Sørensen, K Wagner*, H Norum*, Andreas Espinoza*, R W Østbakk og A Fiane Utgiver: Thoraxkirurgisk avdeling og Akuttklinikken*, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Legeforordninger ved CRRT Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Viktige spørsmål Skal pasienten dialyseres? Når skal vi starte? Hvilken dialysemodalitet? GFR Kriterier Urin Output

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt

Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Intensivtransport av nyfødte med kritisk organsvikt Jan Erik Nilsen SAM 2013 (Deler av teksten og noen bilder er oversendt fra seksjonsoverlege Liv Berit Stenseth, LA avdeling, OUS) Utvikling av spesialiserte

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling Donorpreservasjon Bjørn Benterud Anestesiavd, OUS Mål Opprettholde organfunksjoner før, under og etter tap av hjernesirkulasjonen Krever full intensivmedisinsk innsats Emosjonell

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

KAPITTEL: SPRØYTEPUMPE IVAC SIDE:1

KAPITTEL: SPRØYTEPUMPE IVAC SIDE:1 MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF BARNEKLINIKKEN 3D KAPITTEL: SPRØYTEPUMPE IVAC SIDE:1 REVISJON: 13 10 2005 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG: GRETHE NORDBØ OG SIRI ROALKVAM ERSTATTER:

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Sjokk Typer og Behandling

Sjokk Typer og Behandling Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig 1 S 104 -teamet Tiltakene vi har testet ut: Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine Enersen Måleansvarlig Vegard

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o

4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o Dokumentansvarlig: Geir Kleppe Dokumentnummer: PR34370 Godkjent av: Geir Tollåli Gyldig for: Helse Nord 1. Hensikt Sikre en felles forståelse av komplikasjoner og tiltak i forhold til disse under en dialysebehandling.

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Helikopter transport sett med en perfusjonists øyne

Helikopter transport sett med en perfusjonists øyne Helikopter transport sett med en perfusjonists øyne Omfattende revisjon av intrahospital ECMOprotokoll 2013, mini-hta tranpsport-ecmo 2014 Målsetting: Å kunne gjennomføre ECMO-etablerings og -transportoppdrag

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Postpartum blødning - anestetisk håndtering

Postpartum blødning - anestetisk håndtering Postpartum blødning - anestetisk håndtering Alnsf årsmøte 5. sept.2015 Kjersti Bergjord, overlege anestesiavd. Ålesund sjukehus Hva er målet? Gjenopprette eller vedlikeholde sirkulerende blodvolum unngå

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

BEP, bleomycin/cisplatin/etoposid

BEP, bleomycin/cisplatin/etoposid Veileder for medikamentell kreftbehandling: Urologi 024 BEP, bleomycin/cisplatin/etoposid Indikasjon Brukes ved cancer testis, i henhold til SWENOTECA (www.swenoteca.org) Kurmatrise Virkestoff Grunndose

Detaljer

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse

Detaljer

Hemostatisk nødkirurgi

Hemostatisk nødkirurgi Hemostatisk nødkirurgi «Damage control surgery» Siri Lereim Storli Anestesisykepleier, St Olavs Hospital Massiv blødning Alvorlig skadde pasienter som står i fare for å dø Massiv blødning Fortsatt fremste

Detaljer

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03.

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03. 1 Hensikt 2 Omfang 3 Grunnlagsinformasjon 4 Før bestilling av blodprodukter 5 Bestilling av blodprodukter 6 Utlevering av blodprodukter 7 Mottak av blodprodukter 8 Kontroll før transfusjon starter 9 Transfusjon

Detaljer

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital Trombelastografi Reviewartikkel ACTA 2010; 54: 1039-1049 Management of major blood loss: An update, P.I Johansson et.al,

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Urologi 024 BEP, bleomycin/cisplatin/etoposid

Urologi 024 BEP, bleomycin/cisplatin/etoposid Veileder for medikamentell kreftbehandling: Urologi 024 BEP, bleomycin/cisplatin/etoposid Indikasjon Brukes ved cancer testis, i henhold til SWENOTECA (www.swenoteca.org) Kurmatrise Virkestoff Grunndose

Detaljer

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5 Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR18408 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt mål. Behandlingsplan:

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi

Detaljer

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål

Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Mild Terapautisk Hypotermi Trinn 2, 2018 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 2500-3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse overlevde

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Pasienter som blør Blødningsovervåkning. Tor Hervig Blodbanken Haukeland universitetssjukehus

Pasienter som blør Blødningsovervåkning. Tor Hervig Blodbanken Haukeland universitetssjukehus Pasienter som blør Blødningsovervåkning Tor Hervig Blodbanken Haukeland universitetssjukehus Takk til Rolf Størkson, Blodbanken, HUS (flere slides laget av ham, brukt med tillatelse) Per Johansson, Blodbanken,

Detaljer