Vedtak i klagesak som gjelder oppføring av fritidsbolig på gbnr. 19/147 i Sogndal kommune

Transkript

1 Saksbehandler: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: / Deres dato Deres referanse / Advokatfirmaet Harris v/advokat Kamilla Hessevik Paulsen Postboks FØRDE Vedtak i klagesak som gjelder oppføring av fritidsbolig på gbnr. 19/147 i Sogndal kommune Fylkesmannen er ved e-post den fra Sogndal kommune, oversendt klagesak som gjelder oppføring av fritidsbolig på eiendommen gbnr. 19/147 i Sogndal kommune. Det er klaget innen fristen, og vilkårene for å ta klagen til behandling er oppfylt. Saken har blitt gammel hos oss, og dette beklager vi. Klagen blir ikke tatt til følge. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak den i sak 299/14, slik at det blir gitt dispensasjon fra Detaljregulering for Hodlekve gbnr. 64/5 m.fl. Sakens bakgrunn Den gav kommunen rammeløyve til bygging av hytte på gbnr. 19/147 i Hodlekve. Ansvarlig søker var Fjord og fjellhytter AS, på vegne av Knut Rundhovde. Samtidig med rammeløyvet gav kommunen også dispensasjon fra maksimum tillatt planeringshøgde i reguleringsplanen for området, Detaljregulering for Hodlekve gbnr. 64/5 m.fl. I forbindelse med opparbeiding av hyttetomt og bygging av ringmur mottok kommunen merknader til byggearbeidet fra nabo og klager Arnor Foss, eier av eiendommen gbnr. 19/58. Foss viste til at planeringen av tomten ikke var i samsvar med reguleringsbestemmelsene om maksimum tillatt planeringshøgde. Foss og andre naboer hadde kun blitt varslet om byggesøknaden, ikke om dispensasjonssøknaden. Kommunen la til grunn at dette var en saksbehandlingsfeil, og gav tiltakshaver og ansvarlig søker stoppordre. Den søkte Fjord og fjellhytter AS om dispensasjon fra reguleringsplanen for tillatelse til å etablere en planeringsflate mer enn en meter over naturlig terreng. Søknaden er grunngitt med et behov for å plassere hytten på kote 554,75 (overkant ringmur) for å unngå for høg mur mot naboeiendommen, gbnr. 19/146, og en for bratt adkomstveg ned til hytten. I søknaden blir det vist til at høgdedifferansen mellom gulvet på hytten til Arnor Foss og grunnmuren til omsøkte hytte er på 6,3 meter. Ettersom hyttens mønehøgde skal være cirka 5,1 meter over gulvnivå, medfører dette at gulvnivået på hytten til Arnor Foss vil være cirka 1,2 meter over mønet på den omsøkte hytten. Søker hevder derfor at hyttens omsøkte plassering og høgde ikke vil medføre en vesentlig reduksjon i nabo Arnor Foss utsikt. Søker kan heller ikke se at tiltakets plassering vil føre til andre nevneverdige ulemper for Foss, som har en hytte cirka 30 meter fra omsøkte hytte. Søker viser til at det ved planeringen i svært stor grad er tatt hensyn til det opprinnelige terrenget. Noe av bakgrunnen for at det er søkt dispensasjon fra planen er også at vegen som går mellom eiendommene gbnr. 19/147 og gbnr. 19/58 er kommet 1-1,5 meter lengre innpå Hovedkontor Landbruksavdelingen E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

2 2/8 gbnr. 19/147 enn anslått i plan. Forekomsten av slike avvik er tatt høgde for i planen, jf. planens fellesbestemmelser punkt om bruk av terreng. Vegen ligger også på et høgre nivå enn forutsatt i første søknad. Årsaken til dette kan være feil i kartgrunnlaget eller bygging av veg høgre enn forutsatt i planen. Vegendringene har ifølge ansvarlig søker virket inn på plasseringen av hytten på gbnr. 19/147, ved at hytten må plasseres lenger fremme på tomten. Sammenlignet med det som opprinnelig var omsøkt har terrenget også blitt hevet 0,5 meter mer enn det som først var omsøkt. Arnor Foss kom med merknader til tiltaket i skriv den og senere den om at han ikke ville akseptere planert høgde på gbnr. 19/147. Foss ytret også et ønske om å delta på en eventuell befaring. Under byggetilsyn den ble det påvist avvik mellom prosjektert og faktisk plassering av hytten i plan. Møneretningen var avvikende, både sammenlignet med omsøkt plassering og regulert møneretning. Søker viser til at dette er et mindre avvik som er gjort for å unngå å måtte grave hytten lenger inn i terrenget, noe som enten ville medført en høg forstøtningsmur eller ytterligere heving av hytta. Søker har anført at fordelene med en slik justering er vesentlig større enn ulempene. Den , sak 299/14, vedtok kommunen å gi dispensasjon fra detaljreguleringsplanens bestemmelse om tillatt planeringshøgde i punkt og fra regulert møneretning. I sin vurdering la kommunen vekt på at tilkomstveien til hytten ville bli svært bratt og dårlig og at det ville bli nødvendig med støttemurer både mot veg og mot gbnr. 19/146, dersom hytten skulle bygges i tråd med reguleringsplanen (senkes 1-2 meter). Slike eventuelle støttemurer ville måtte bli større enn reguleringsplanen åpner for, og ville etter kommunens vurdering gitt en dårligere landskapstilpasning enn omsøkte løsning. Tilsvarende konsekvenser ville en få ved å snu hytten inn mot adkomstveien, for å oppnå en møneretning i samsvar med planen. Videre skriver kommunen i sin saksutredning at formålet med reglene om maksimal høgde er å oppnå god terrengtilpasning, noe som ikke vil oppnås ved å senke hytten. Formålet med regulert møneretning er ensartet hovedretning på bygningene. Kommunen mener at det ikke er grunnlag for å hevde at Foss utsikt blir vesentlig redusert, men at han kanskje vil miste utsyn til deler av skogen nedenfor. Ellers vil han beholde det meste av utsikten nedover dalen. For tiltakshaver vil plassering av hytten som omsøkt gi bedre landskapstilpasning, mindre behov for støttemurer, bedre og sikrere adkomst og mindre utfordringer med snømengder mellom hytten og vegen. Vedtaket ble påklaget av advokat Kamilla Hessevik Paulsen, på vegne av Arnor Foss, i skriv datert Hovedpunktene i klagen er at hensynene om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i plan- og bygningsloven settes til side ved dispensasjonen. Det samme gjelder de konkrete og generelle hensynene bak reguleringsplanen. Dispensasjonsvedtaket gir også uheldige presedensvirkninger for bygging i området. Videre vil klagers eiendom påføres et klart utsiktstap om det gis dispensasjon, og dispensasjonen synes å være en følgefeil av at vegen mellom hyttebebyggelsen har blitt høgre enn planlagt. Dispensasjonen medfører også at fremtidige bygninger på tiltakshavers eiendom, for eksempel garasje, samt bygninger på naboeiendommer, må bygges i samme høgde. Dette vil føre til ytterligere utsiktstap for klager. Det blir også kommentert at Foss ikke fikk anledning til å være til stede under byggetilsynet den Klagen er gitt utsettende virkning etter forvaltningsloven 42. I brev til klager av orienterte kommunen om at de hadde opplyst om feil høgde på vegen mellom gbnr. 19/147 og 19/58. På grunn av en skrivefeil var avviket fra plan oppgitt til å være 2,9 meter, mens det faktiske avviket er på 0,6-0,9 meter. Kommunen bad

3 3/8 om tilbakemelding på om klagen fremdeles gjøres gjeldende, siden dette var et vesentlig punkt i klagen. Klager kommenterte opplysningene fra kommunen og bekreftet at klagen fortsatt gjelder, i skriv den Foss mener fortsatt at vegen har fått en annen utforming enn den som var tiltenkt i planen, og at dette avviket får negative konsekvenser for hans eiendom. Ansvarlig søker skriver i brev datert i kommentar til klagen at det etter deres vurdering ikke er lagt frem nye opplysninger i saken. De opprettholder argumentasjonen om adkomst og høydeplassering av hytten, og viser til at hytten er lavere enn planen åpner for. Hytten er 5,1 meter og ikke 6 meter som lagt til grunn i klagen. Tiltakshaver kommenterte årsakene til den vesentlige masseutskiftningen, plasseringen av fremtidig carport og valg av møneretning i brev Tiltakshaver viste også til en gjennomgang av byggearbeidene med Arnor Foss ved oppstart av gravearbeid på tomten. Advokat Hessevik Paulsen sendte på vegne av klager inn tilleggsopplysninger til klagen, i brev Det ble sendt inn en skisse og foto som skal illustrere dispensasjonsvedtakets virkninger for gbnr. 19/58. Skissen er utformet etter målinger med GPS på stedet. Skissen viser at ved bygging i tråd med reguleringsplanen kan ringmur plasseres på kote 552,5. Klager viser til at etablert ringmur ligger på kote 554,5, og at en hytte med mønehøyde 6 meter vil ligge på kote 560 ved mønet, mot kote 558 dersom hytten blir bygget i tråd med planen. Dispensasjonen åpner derfor opp for at hytten bygges 2 meter høgre i terrenget enn det planen åpner for. Forvaltningsutvalget tok stilling til klagen i møte den , sak 69/14. Kommunen kunne ikke se at det forelå grunnlag for å endre det påklagde vedtaket og saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. I sin vurdering skriver kommunen at det regulerte hytteområdet i Hodlekve ligger i skrånende terreng, og at det er gitt flere dispensasjoner fra planbestemmelsen om tillatt høgde på planeringsflate. Fordelene med å dispensere har etter kommunens vurdering vært klart større enn ulempene i disse tilfellene. Hytteområdet i Hodlekve er i tillegg et tett utbyggingsområde, der det er lite igjen av tidligere vegetasjon og urørt mark, etter fjerning av skog og opparbeiding av infrastruktur som veger, vann og avløpsanlegg etc. Klager har i skriv til Fylkesmannen datert kommet med ytterligere merknader til saken. Det presiseres at det er behov for en befaring i saken, og at denne bør gjennomføres før første snøfall. Skissen som Foss sendte til kommunen i forbindelse med dispensasjonsvedtaket, ble ikke tatt hensyn til i kommunens saksbehandling. Det bes om at Fylkesmannen tar hensyn til brevet datert og skissene, i sin behandling av saken. I tillegg benytter klager anledningen til å kommentere brevet fra tiltakshaver til kommunen av Det blir mellom annet vist til Fylkesmannens vedtak av i sak 2014/2491, der Fylkesmannen omgjorde kommunen sitt vedtak, slik at det ikke ble gitt dispensasjon fra det lovbestemte avstandskravet i plan- og bygningsloven Fylkesmannen kontaktet kommunen den , for nærmere informasjon om kommunens dispensasjonspraksis i denne typen saker. Kommunen kunne, i e-post samme dag, opplyse om at det i samme hytteområde er gitt dispensasjon i 11 av 15 byggesaker, derav 10 dispensasjoner fra bestemmelsen om tillatt planeringshøgde. De aktuelle dispensasjonene gjelder gbnr. 19/139 (fyllingshøgd), gbnr. 19/134 (fyllingshøgd), gbnr. 19/119 (støttemur), gbnr - 19/131 (fyllingshøgd), gbnr - 19/126 (fyllingshøgd), gbnr - 19/127

4 4/8 (fyllingshøgd), gbnr. - 19/123 (fyllingshøgd), gbnr - 19/121 (fyllingshøgd), gbnr. 64/448 (fyllingshøgd) og gbnr. 64/441 (fyllingshøgd). Fylkesmannen kontaktet også Norconsult den , for deres opplysninger om kotehøgder på opprinnelig terreng. I e-post svarte Norconsult at kotehøgde på opprinnelig terreng i senterpunkt for bygd grunnmur er 553 meter. Kotehøgde på midtpunkt i grensen mot sør er 549 meter, og på midtpunkt i tomtens nordlige grense er kotehøgden på 556 meter. Kotehøgden på vegkanten er 557,5 meter midt på den nordlige grenselinjen til gbnr. 19/147. Regelverk Fylkesmannens kompetanse Fylkesmannen har delegert myndighet til å avgjøre klager som gjelder enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, se plan- og bygningsloven 1-9 femte ledd og rundskriv T-2/09 fra Klima- og miljødepartementet. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skal som klageinstans se til at kommunen under saksbehandlingen har fulgt de lovene, forskriftene og saksbehandlingsreglene som gjelder på området. Fylkesmannen kan under klagebehandlingen prøve alle sider ved vedtaket, også de skjønnsmessige vurderingene kommunen har gjort, jf. forvaltningsloven 34. Ved prøving av det kommunale skjønnet skal Fylkesmannen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Tillatelse til bygging Tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven kan bare settes i verk dersom de ikke er i strid med loven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd. Dispensasjon Kommunen har en begrenset adgang i plan- og bygningsloven 19-2, til å dispensere fra det som er bestemt i lov, forskrifter eller planer gitt i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt, jf andre ledd. I tillegg må fordelene med å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 32 ( ) er sagt følgende om avvik fra arealplaner: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene.» Detaljreguleringsplan for Hodlekve gbnr 64/5 m.fl. Detaljreguleringsplanen for Hodlekve gbnr. 64/5 m.fl. (sist revidert ) er en

5 5/8 detaljering av feltene H1, H2, H3 og H10 i Reguleringsplan for Hodlekve Stedjekammen ( ). Formålet med detaljreguleringsplanen er hovedsakelig å regulere området til bygging av fritidsboliger med tilhørende infrastruktur, grøntområder og LNF-områder. Under 3.4 om grad av utnytting og høgder, er det i punkt og gitt bestemmelser om høgder: «3.4.2 Hytter og uthus/anneks/garasje/carport skal ha grunnmur maks 0,5 meter. Hytter og uthus/anneks/garasje/carport skal ha planeringsflate maks 1 meter over naturleg terreng Hytter og uthus/anneks/garasje/carport skal ha maks mønehøgd 6,0 meter frå grunnmur.» Bindende møneretning mot sørøst er angitt på plankartet. Fylkesmannens vurdering Vi har vurdert behovet for en befaring i forbindelse med klagesaken, men kommet til at saken er godt nok opplyst til at vi kan behandle klagen. Det er dispensasjonsvedtaket av som er gjenstand for Fylkesmannens behandling. Vi vil derfor ikke ta stilling til klagers kommentarer som knytter seg til tidligere forhold i byggesaken eller kommentarer som knytter seg til bygging av garasje på den samme tomten. Dispensasjon fra detaljreguleringsplanen Det er søkt dispensasjon fra bestemmelser i detaljreguleringsplanen for Hodlekve gbnr. 64/5 m.fl. om tillatt makshøgde på planert terreng og fra bindende møneretning i plankartet. Spørsmålet til vurdering er om dispensasjonen medfører en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak det som er bestemt i plan om høgde på planert terreng og møneretning. Bestemmelsen om maks tillatt høyde på planert terreng er gitt i kapittelet om grad av utnytting og høgder i detaljreguleringsplanen. Hensikten med bestemmelsene om høgde i planen er ifølge kommunen å oppnå god terrengtilpasning. God terrengtilpasning ved at hyttene ikke ligger for høgt i terrenget er viktig både av hensyn til landskapet, og av hensyn til omkringliggende bebyggelse. I vår vurdering vil det derfor være avgjørende om, og i hvilken grad, dispensasjonen medfører at tiltaket passer dårligere inn i landskapet, både av hensyn til natur- og kulturlandskapet og andre hytteeiere i området, enn om tiltaket ble utbygget i tråd med plan. Det er viktig å huske på at området er regulert til hyttebygging, og at en utbygging i tråd med formålet forutsetter at det blir gjort inngrep i naturen. Terrenget på gbnr. 19/147 og i området er skrånende. Det medfører at terrenget må planeres før tomten kan utbygges. Alternativene til dette vil ifølge kommunen og ansvarlig søker og tiltakshaver være å grave hytten inn i terrenget og støtte opp med murer. Planen tillater at terrenget kan heves 1 meter ved opparbeiding av planeringsflate. I følge Norconsults målinger var opprinnelig gjennomsnittlig terrenghøgde på tomten ca. 552,5 meter over havet. Opprinnelig terrenghøgde i senterpunkt for bygd grunnmur var 553 meter over havet. Klager viser til at det i tråd med planen kan bygges på kote 552,5. Dette forutsetter at opprinnelig gjennomsnittlig terrenghøgde var på 551,5 meter over havet. Dispensasjonen

6 6/8 åpner for at det kan bygges ca. på kote 554, altså 1,5 meter høgre enn om det hadde blitt bygget i tråd med planen etter klagers beregninger. Kommunen har også i sin saksbehandling lagt til grunn at det er snakk om en høydeforskjell på 1-2 meter. Avviket fra plan, som er det som er gjenstand for vurdering, vil derfor bli på ca. 1,5 meter. Oppå den planerte flaten kommer en grunnmur på 0,5 meter og en hytte med mønehøgde på 5,1 meter. Selve hytten med mur skal derfor ha en høgde på 5,6 meter. Hytten er da bygget med en mønehøgde som er 0,9 meter lavere enn det som er tillatt i plan. Oppsummert vil tiltaket som omsøkt ha en mønehøgde som ligger på kote 559,6. Ved bygging av den samme hytten i tråd med plan ville tiltakets mønehøgde ha ligget på kote 558,1. Til sammenligning ville tiltaket, dersom det ble bygget med maks mønehøgde i tråd med planen, ha hatt en mønehøgde liggende på kote 559. Det er 0,6 meter lavere enn det som nå er omsøkt. Forskjellen for klager, hva gjelder innvirkning på utsikt, sol og lysforhold, er derfor ikke større enn ca. 0,6 meter fra den høgden et tiltak kunne fått med hjemmel i plan, dersom det hadde blitt bygget med maks tillatt mønehøgde. Dette tilsier at dispensasjonen ikke kan medføre at klager mister mye mer av sin utsikt enn om tiltaket hadde vært i tråd med planen, men det er klart at utsikten vil bli endret som følge av utbyggingen. Vi kan ikke se at en dispensasjon fra maks tillatt planeringshøgde medfører en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bestemmelsen om terrenghøgde planen. Spørsmålet er videre om dispensasjonen medfører en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bindende vedtatt møneretning. Formålet med en ensartet møneretning er først og fremst at utbyggingen skal ha et helhetlig uttrykk i landskapet. En ensartet møneretning vil også kunne virke inn på utsyns-, innsynsog siktforhold. På plankartet er møneretningen oppgitt til å skulle være i sørøstlig retning. Den nå oppsatte grunnmuren peker fortsatt i sørøstlig retning, men en god del mer i sørlig retning. Klager har anført at om det gis dispensasjon fra regulert møneretning, vil hans utsiktstap mot sørøst bli større. Fylkesmannen er enig i at utsiktstapet kan bli noe større på grunn av den endrede møneretningen, og at endringen ikke er uvesentlig. Avviket kan likevel vanskelig sies å medføre en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak planen og den regulerte møneretningen. Muligheten til å gjøre unntak fra det som er bestemt i planen er videre avhengig av at det er knyttet fordeler til dispensasjonen som er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Klager viser til ulemper som redusert utsikt på bakgrunn av at terrenget blir hevet og møneretningen endret. Vi viser her til drøftelsen over av hvor stort avvik fra plan den totale høgden på tiltaket gir. Her har vi kommet frem til at avviket fra det planen tillater er på cirka 0,6 meter. Videre er klagers hytte opplyst å ligge 30 meter bak omsøkte hytte, og det er gjort beregninger som viser at gulvet på klagers hytte vil ligge 1,2 meter høgre enn omsøkte tiltaks mønehøgde. Høydeforskjellen vil selvsagt være noe mindre fra klagers uteplass, som er opplyst å ligge lengre nede på klagers tomt. Kommunen har lagt vekt på fordeler ved dispensasjonen som at det ikke er behov for å grave hytten lengre inn i terrenget med høge støttemurer eller høgere hytte, dersom

7 7/8 terrenget kan heves som omsøkt. Det er blant annet vist til at det ikke vil være behov for støttemur mot naboeiendommen gbnr. 19/146. Videre at det er mulig å lage en adkomstvei ned til tomten som ikke er for bratt. Etter kommunens vurdering ville slike eventuelle støttemurer gitt en dårligere landskapstilpasning enn omsøkte løsning. Tilsvarende konsekvenser ville en få ved å snu hytten inn mot adkomstveien, for å oppnå en møneretning i samsvar med planen. Formålet med planen er å åpne opp for bygging av fritidsboliger i området. I dette tilfellet kan det virke som at det i planen ikke er tatt nok hensyn til naturlige variasjoner i terreng, og konsekvensen av at tomteareal avsatt til bygging skal kunne brukes i forbindelse med bygging av veg. En hensiktsmessig utnytting av arealet i tråd med det overordnede formålet med planen tilsier derfor at det i konkrete tilfeller kan være behov for å dispensere fra bestemmelser som kan hindre en slik hensiktsmessig utnytting av tomten. I slike tilfeller vil ikke hensynet til planen som informasjons- og beslutningsgrunnlag veie like tungt som ellers. Etter en samlet vurdering mener vi at fordelene med å dispensere er klart større enn ulempene. I klagen blir det også anført at dispensasjonsvedtaket vil skape en uheldig presedens for bygging i området, og at den planstyrte prosessen blir underordnet. På generelt grunnlag presiserer vi at det i seg selv er uheldig å dispensere fra planer, siden disse er resultatet av en omfattende og demokratisk prosess, og siden de skal fungere som informasjons- og beslutningsgrunnlag og gi forutberegnelighet for de planen gjelder. Dersom planen det dispenseres fra kan tenkes å hindre en hensiktsmessig utnytting av det regulerte arealet i tråd med arealformålet, vil de nevnte hensynene ikke veie like tungt i en dispensasjonsvurdering. Kommunen viser til at de fra denne konkrete planen har gitt dispensasjon i 11 av 15 byggesaker. Ti av disse gjaldt dispensasjon for samme eller tilsvarende forhold som i denne konkrete saken. Der vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 for å dispensere er oppfylt, vil prinsippet om lik behandling av like saker tilsi at kommunen også må gi dispensasjon i tilsvarende saker. Vi kan derfor ikke se at dette konkrete dispensasjonsvedtaket vil skape presedens for en ny og uheldig dispensasjonspraksis i området. Vi kan heller ikke se at hensynet til denne konkrete planen som informasjons- og beslutningsgrunnlag blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjonen. Saksgangen I klagen blir det vist til at byggesaksprosessen ikke har vært i tråd med hensynene bak planog bygningsloven om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter, jf. plan- og bygningsloven 1-1 fjerde ledd. Forut for dispensasjonsvedtaket som er tema i denne konkrete klagesaken, hadde kommunen utstedt byggetillatelse til tiltaket som omsøkt. Det var også gitt dispensasjon fra maks tillatt høyde på planeringsflate, uten at naboer til tiltaket var varslet. Kommunen ble gjort oppmerksom på denne feilen, og opphevet sitt eget vedtak på grunn av saksbehandlingsfeilen. Etter det vi kan se er feilen som heftet ved det tidligere vedtaket nå reparert, ved at kommunen krevde ny søknad og behandlet saken på ny etter at nabovarsel var sendt ut.

8 8/8 Klager viser også til at denne konkrete klagesaken har vært for dårlig opplyst, og at det på bakgrunn av lite konkrete nabovarsel har vært vanskelig å vurdere hvordan dispensasjonen ville virke inn på hans eiendom. Klager ble heller ikke gitt anledning til å delta på kommunens befaring på eiendommen, og hans skriv med tilleggsinformasjon datert ble ikke tatt med i sakstilfanget. Klager mener derfor at han har blitt avskåret fra å medvirke også i denne saken. I klagesaken for Fylkesmannen har vi gjort en grundig vurdering av alle tilgjengelige opplysninger i saken, inkludert klagers skriv datert , og vi har vurdert saken som godt nok opplyst til at vi kunne vurdere de omstridte forholdene. Derfor vil den feilen som eventuelt heftet ved kommunen sin behandling av saken på dette punktet være rettet opp gjennom vår klagebehandling. Vedtak Klagen blir ikke tatt til følge. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak den i sak 299/14, slik at det blir gitt dispensasjon fra Detaljregulering for Hodlekve gbnr. 64/5 m.fl. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Anne Kristin Eitungjerde juridisk sjef Signe Rauboti rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til Hilde og Knut Rundhovde Hylkjevegen HYLKJE Sogndal kommune Postboks Sogndal Fjord og Fjellhytter AS Svaneholmen SANDNES