TEMARAPPORT. E6 Fåvang kirke - Elstad Kommunedelplan med KU. Tema Naturressurser. Ringebu kommune

Transkript

1 TEMARAPPORT E6 Fåvang kirke - Elstad Kommunedelplan med KU Tema Naturressurser Ringebu kommune Region øst Prosjekt Biri - Otta 01. desember 2015

2

3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Rapporttittel: Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn temarapport naturressurser Oppdrag: E6 Kommunedelplan med KU Fåvang krk - Elstad Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud): Kommunedelplan med KU Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Konsekvensutredninger Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Jørund Aasetre og Nils-Ener Lundsbakken Oddmund Wold

4 2 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Ringebu kommune utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Fåvang krk - Elstad. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Ringebu kommune i mai Denne temautredningen er basert på foreliggende planmateriale med plankart datert 01. desember 2015 som viser alternative veglinjer på strekningen. Temarapporten er utarbeidet som et selvstendig dokument der beslutningsrelevant materiale er overført til hoveddokumentet/planbeskrivelsen. Sammen med med øvrige utredninger vil denne danne grunnlaget for en beslutning for valg av alternativ og videre bearbeiding i neste planfase. Resultatene fra denne og andre temautredninger er sammenstilt i hovedrapporten for kommunedelplanen. Eventuelle spørsmål til planen og konsekvensutredningen kan rettes til: Ringebu kommune v/ Wenche Dale tlf: Hanstadg. 4, 2630 Ringebu wenche.dale@ringebu.kommune.no Statens vegvesen Region øst v/bjørn Hjelmstad tlf: postboks 1010, 2605 Lillehammer bjorn.hjelmstad@vegvesen.no Lillehammer,

5 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag Tiltaksbeskrivelse alternativet (dagens situasjon) Beskrivelse av tiltaket Om temautredningen Avgrensing av tema Overordnede føringer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Beskrivelse og verdi Omfang og Konsekvens Sammenstilling Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak Kilder Vedlegg...50 Statens vegvesen Region øst

6 4 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Avgrensning av tema og metode Temaet naturressurser omhandler konsekvenser for jord- og skogbruk, vann-, grus- og pukkressurser innenfor influensområdet. Konsekvensutredningen for naturressurser er basert på vurderinger av eksisterende datagrunnlag, kvalitetssikring av eksisterende data, samt faglig skjønn. Det er gjennomført befaring i området i august 2013 og det er gjennomført medvirkningsmøte med berørte grunneiere den 24. september Jordklassekart fra Skog og landskaps database «kilden» er benyttet som grunnlag for verdivurdering av dyrka mark. Informasjon om grus-, pukk- og vannressurser er hentet fra databaser hos Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Naturressursene i området Jordbruksarealene innenfor influensområdet domineres av dyrka mark på elvesletta ved Lågen. I en lokal målestokk har disse arealene en stor verdi ved at de har en større verdi enn jordbruksarealer i høyereliggende deler av kommunen. Utfordringer knyttet til drenering og flom er en begrensende faktor for jordbruket i influensområdet. Det er registrert flere grus- og pukkressurser i området. Planen berører i liten grad arealer med produktiv skog. Kleivberga fjelltak mellom Fåvang og Elstad er registrert i kategorien regionalt viktig i NGUs (2013) grus- og pukkdatabase. Tiltaket vil i første rekke påvirke tidspunkt for uttak av masser, samt eventuelle privatrettslige forhold, og er ikke vurdert til å påvirke muligheten for å utnytte naturressursene i fjelltaket. Konsekvensvurdering Resultatet fra konsekvensutredningen er sammenstilt i tabellen under. Som det fremgår av tabellen vil alternativene der E6 etableres som flomvern samlet ha en positiv konsekvens for temaet naturressurser. Det er spesielt redusert avlingssvikt i år med storflom som ligger til grunn for dette resultatet. Denne effekten er vurdert til å veie opp for arealbeslaget som tiltaket medfører i dyrka mark for disse alternativene. Ytre alternativer over Trøståker, alternativ C1, C2 og C3, vil trolig også ha en viss flomdempende effekt for jordbruksarealene, selv om E6 etableres som permeabel voll. Disse alternativene er likevel totalt sett vurdert til å ha negativ konsekvens på grunn av det totale inngrepet i dyrka mark.

7 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 5 Sammenstilling av resultater fra vurdering av verdi, omfang og konsekvens for alle delstrekninger og traséalternativer. Delstrekning Verdi Alternativ Omfang Konsekvens A Fåvang krk.- nordre grense naturreservatet Middels A1 vest Lite/middels Middels negativ (--) negativt A2 øst Middels negativt Middels negativ (--) B Nordre grense naturreservatet Åttekanten A1 vest tett Lite positivt Liten positiv (+) flomvoll A2 øst, tett flomvoll Lite positivt Ingen/liten positiv (0/+) Stor B Lite negativt Liten negativ (-) B - tett flomvoll Lite positivt Middels positiv (++) C Åttekanten - Elstad Middels/stor C1 Lite negativt Liten negativ (-) C2 Lite/middels Liten/middels negativ negativt (-/--) C3 Middels negativt Middels negativ (--) C4 Middels negativt Middels negativ (--) C5 Middels negativt Liten/middels negativ (-/--) C6 Middels negativt Middels negativ (--) C7 Middels negativt Middels negativ (--) C8 C1 tett flomvoll C2 tett flomvoll C3 tett flomvoll Middels/stort Stor negativ (---) negativt Lite/middels Liten/middels positiv positivt (+/++) Lite positivt Liten/middels positiv (+/++) Lite positivt Liten positiv (+) Tiltakets inngrep i dyrka mark er beregnet for hvert traséalternativ og er en sentral faktor i fastsettelse av omfang og konsekvens i konsekvensutredningen. En sammenstilling av beregnet arealinngrep i dyrka mark for alle alternativer er vist i figuren under. På delstrekning A vil det vestlige alternativet (A1) medføre noe mindre inngrep i dyrka mark enn det østlige alternativet (A2). Forskjellen er imidlertid ikke stor nok til at dette gir utslag i fastsatt konsekvens som for begge alternativer er satt til middels negativ. For delstrekning C er inngrepet størst med alternativ C8 som blant annet innebærer relativt store inngrep i dyrka mark ved Trøståker. Alternativ C1 og C2 innebærer at ny E6 etableres på flomvollene vest for jordbruksarealene på Trøstakervollene. Disse alternativene innebærer minst inngrep i dyrka mark på denne delstrekningen. Statens vegvesen Region øst

8 6 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Isolering Lokalveg Ny E6 5 0 Beregnet arealinngrep i dyrka mark (daa) for hvert alternativ. Inngrepet er beregnet gjennom en GIS-analyse der ny veg + skråningsutslag + 1 m for etablering av viltgjerde er lagt til grunn for inngrepet. Jordbruksarealer som trolig vil tas ut av drift som følge av bortfall av adkomst er vist for aktuelle alternativer. Beregningen tar ikke høyde for indirekte inngrep som følgeav nødvendig forskyvning av grøfter og kanaler ved jordbruksarealene. Avbøtende tiltak Det er foreslått avbøtende tiltak som vil kunne bidra til å redusere negative konsekvenser. Aktuelle tiltak er blant annet istandsetting av anleggssoner i dyrka mark etter endt anleggsfase, tiltak for å motvirke pakking av jorda i anleggsfase, gjennomføring av nydyrking og jordforbedringstiltak som f.eks. å tilføre masser for å heve jordbruksarealene for å unngå flom.

9 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 7 1 TILTAKSBESKRIVELSE alternativet (dagens situasjon) Vegstrekningen mellom Fåvang kirke og Elstad er bygget ut i flere etapper i perioden Vegbredden varierer mellom 8,5 og 9,5 m. Horisontalkurvaturen på deler av strekningen er ikke tilfredsstillende. Det er ett planskilt kryss og to kryss i plan samt noen direkte avkjørsler på strekningen. Deler av E6 ligger lavt i forhold til flomsoner for Lågen. Det er etablert vegbelysning på deler av strekningen. Tromsnesvegen er en lokalveg som går parallelt med E6 mellom Fåvang kirke og Åttekanten kro. Denne vegen har stedvis dårlig standard og liten bredde. Lokalvegen vil i praksis ikke kunne fungere som en fullverdig omkjøringsveg når E6 er stengt uten at det gjennomføres tiltak. Tromsnesvegen har status som kommunal veg mellom Fåvang kirke og Fåvang sentrum. Fra Fåvang sentrum til Åttekanten kro har den status som fylkesveg. Den gjennomsnittlige trafikken på E6 på strekningen ligger på ca kjøretøy per døgn sør for krysset ved Fåvang, og ca nord for krysset. Sommerdøgntrafikken er betydelig høyere og i juli overstiger trafikken kjøretøy per døgn i de mest belastede perioder. Totalt seks personer har mistet livet i trafikken på strekningen i perioden Beskrivelse av tiltaket Det skal etableres tofeltsveg med midtrekkverk og strekningsvise forbikjøringsfelt etter H5 standard. Kryss på E6 skal være planskilte (dvs. kryssing over eller under E6) og det legges opp til kun ett fullverdig kryss på strekningen lokalisert ved dagens kryss ved Fåvang sentrum. Det etableres fullverdig toplanskryss her slik som i dag, men ny vegprofil og flomsikring av E6 vil kreve ombygging av krysset. Av framkommelighets- og beredskapshensyn dimensjoneres E6 til å tåle flom med gjentaksintervall på 200 år. Høyde på E6 planlegges med en sikkerhetsmargin på 1 meter over dette nivået. Planen legger til rette for etablering av et tilfredsstillende lokalvegsystem på deler av strekningen og det skal tilrettelegges for viderekobling mot framtidig lokalveg sør for krysset ved Fåvang kirke. Dagens gang- og sykkelveg langs Tromsnesvegen fra Fåvang sentrum vil bli forlenget med en bred skulder for gang- og sykkeltrafikk sørover til Fåvang kirke. Denne løsningen vil også bli benyttet for strekninger der dagens E6 blir omgjort til lokalveg Veg i dagen E6 skal etableres med et tverrsnitt som normalt er 13,5 meter bredt. Det skal etableres en sikkerhetssone på ca. 8 meter til hver side. Alternativt må objekter i denne sonen skjermes med oppsetting av rekkverk på vegens skulder. Midtdelerbredden er økt med én meter i tråd med vedtatt standard på strekningen Ringebu Otta. Statens vegvesen Region øst

10 8 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Figur 1-1: Normalprofil E6 med vegbredde 13,5 meter og midtdeler Tunnel Tunneltverrsnittet på strekningen vil være T10,5 med en samlet bredde på 10,5 meter. Ved behov for etablering av havarilommer utvides profilet til 13,5 meter. Av hensyn til krav om snumuligheter i tunnel etableres ikke rekkverk i tunneler med trafikk i begge retninger. Dette øker risiko for møteulykker. Planforslaget tilrettelegger for en framtidig utbygging til to løp, der kun det ene etableres i første fase («Øyer modellen»). Figur 1-2: Normalprofil E6 i tunnel Lokalveg og gang- og sykkelveg Lokalvegnettet skal bygges etter dimensjoneringsklasse Sa3 med en samlet bredde på 8,5 meter. Som det fremgår av normalprofil i Figur 1-3 vil det bli etablert gangfelt på utvidet skulder på 1,5 m. Dagens veg vil enten bli utbedret eller erstattet av ny veg. Fotgjengere og syklister skal som utgangspunkt benytte lokalvegen. Det vil gjøres nærmere vurderinger av tilbudet for gående og syklende i neste planfase.

11 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 9 Figur 1-3: Normalprofil lokalveg med gangfelt på utvidet skulder Flomsikring Det forutsettes at dagens flomvern opprettholdes på strekningen. Det er ikke tatt stilling til om E6 skal bygges som tett flomvoll opp til 200-års flomnivå, men kommunestyret i Ringebu har vedtatt at de ytre alternativene skal utredes som tett flomvoll. Det er gjennomført vannlinjeberegninger som viser konsekvensen av en slik etablering på strekningen (se temarapport for vannlinjeberegninger). En prinsippskisse for hvordan ny E6 kan utformes som tett flomvoll er vist i Figur 1-4. Figur 1-4: Prinsippskisse for etablering av ny E6 som tett flomvoll mot Lågen. Kulverter i flomvoll kan utstyres med flomporter for å holde vann ute. Et annet alternativ er lokalt å bygge flomvollen bak selve undergangen og føre veg eller sti over flomvollen. Vollen utstyres med kulverter/renner for å ivareta bekkegjennomløp i normalsituasjon. Gjennomløpene må utstyres med tilbakeslagsventiler som hindrer gjennomstrømning i flomsituasjon. Oppsamling av vann på baksiden i flomperioder må pumpes ut i hovedvassdraget. Det er ikke gjennomført vurderingen av konsekvenser for elvestrekninger sør og nord for planområdet. Statens vegvesen Region øst

12 10 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Tiltak mot viltulykker Planområdet er en av strekningene som er mest utsatt for viltulykker i Gudbrandsdalen. Tiltak mot viltulykker er ikke innarbeidet i den juridisk bindende delen av kommunedelplanen, men aktuelle tiltak som viltgjerder er skissert i temarapport for naturmiljø. Planbestemmelsene inneholder krav til nærmere utredning av temaet i reguleringsplanfasen Overvannshåndtering Det legges opp til diffus avrenning av overflatevann fra vegoverflater. Ved behov vil det bli etablert overvannsystem med kummer og langsgående overvannsystem som slipper overflatevann ut til bekker eller elver. Ved eventuelt etablering av tunneler må det i neste planfase detaljeres løsninger for oppsamling av spylevann fra anleggs- og driftsfasen med mulighet for sedimentering og eventuell rensing. Tilsvarende må det planlegges for oppsamling og rensing av spylevann fra vasking av sprengstein tenkt benyttet i vassdrag som for eksempel stein til plastring Beskrivelse av alternativer I arbeidet med konsekvensutredningen er parsellen mellom Fåvang kirke og Elstad delt i følgende tre delstrekninger som vist i Figur 1-5: A. Fåvang kirke til naturreservatets nordre grense B. Naturreservatets nordre grense til Åttekanten C. Åttekanten til Elstad Figur 1-5: Kart over planområdet med ulike alternativer for fremføring av ny trasé for E6. Inndeling i delstrekningene A, B og C fremgår av kartet. For hver delstrekning er det utredet ulike traséalternativer som er beskrevet under. Valg av alternativ for den enkelte delstrekning kan gjøres uavhengig av hvilket alternativ som velges på de andre delstrekningene. Alle ytre alternativer for E6 utredes sin både permeabel og tett flomvern. Med tett flomvern vil veganlegget ha en teknisk utforming som gjør det mulig å forsinke/redusere gjennomtrenging av vannmasser inntil et nivå på 1 m over 200-års flom. Det vil bli etablert løsninger ved underganger og stikkrenner som stopper/reduserer vanngjennomstrømming ved flom.

13 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 11 Delstrekning A Figur 1-6: Oversiktskart med planstrekning A, vestlig alternativa1 med rød strek, østlig alternativ A2 med grønn Alternativ A1 Alternativet forutsetter en utvidelse av dagens E6 mot vest inn i Fåvang naturreservat. Det vil bli etablert forbikjøringsfelt på strekningen, et i sørgående og et i nordgående retning. For nordgående retning vil forbikjøringsfeltet starte ved Kjerringvåkke og stoppe noe sør for Fåvangkrysset. For sørgående felt planlegges forbikjøringsstrekningen å starte noe sør for Kjerringvåkke og avsluttes noe sør for Nedre Løsnes. Eksisterende lokalveg fra dagens avkjøring sør for Fåvang fram til Vangenfeltet breddeutvides og etableres med utvidet skulder for gående og syklende mellom Fåvang kirke og Vangenfeltet. Ved dagens avkjørsel i sør bygges undergang for landbruket. Eksisterende landbruksundergang ved Løsnes erstattes med ny. Løsningen vurderes også etablert som flomvern. Alternativ A2 Alternativet skiller seg fra A1 ved at E6 utvidelsen i hovedsak skjer østover og vekk fra naturreservatet. Fra Kjerringvåkka og nordover vil det bli foretatt en justering av reservatgrensen. For alternativ A2 bør denne endelig fastsettes etter at trasé for ny E6 er valgt slik at det sikres tilstrekkelig plass til tiltaket. For øvrig er alternativet som A1. Statens vegvesen Region øst

14 12 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Delstrekning B Figur 1-7: Oversiktskart med planstrekning B Det fremmes kun ett alternativ for E6 og kryssløsning ved Kvitfjelltunet. Ny E6 ligger i hovedsak i eksisterende trasé, men legges noe øst for eksisterende veg fra eksisterende kryss ved Kvitfjelltunet og nordover. Dette primært for å kunne etablere et kryss omtrent ved dagens kryss uten å måtte bygge ny bru over Lågen. Det er samtidig ønskelig å kunne etablere ny bru over Tromsa mens trafikken i anleggsperioden avvikles på eksisterende veg. Fylkesvegen gjennom Fåvang inngår i lokalvegnettet og vil kun bli punktvis utbedret i tråd med trafikksikkerhetsanalyse av strekningen. Løsningen vurderes også etablert som flomvern. Figur 1-8: Nytt kryss vest for Kvitfjelltunet

15 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 13 Nytt kryss etableres sør for dagens lokalvegtrasé. E6 etableres rett øst for dagens trasé. Det bygges ny lokalvegbru over ny E6 trasé som heves med ca 1,5 meter for å tilfredsstille kravene til flom. Over Tromsa etableres ny bru rett øst for den eksisterende. Forskyving av både lokalvegen og E6 er et grep for å kunne bygge disse samtidig med at trafikken kan avvikles på eksisterende veg. Nord for lokalvegen reetableres tilbud for gående og syklende inntil lokalvegen. Delstrekning C Figur 1-9: Oversiktskart med planstrekning C På delstrekning C utredes i alt åtte ulike linjer mellom Åttekanten og Elstad. Fra Åttekanten til massetaket ved Kleivberga er det i hovedsak to ulike løsninger. Et ytre alternativ mot Lågen vurderes både som tett voll og som permeabel løsning. I tillegg foreslås en østre linje som i hovedtrekk følger dagens E6. Mellom massetaket og Elstad utredes det en vestre linje med dagløsning på hele strekningen. De øvrige alternativene har tunnel på deler av strekningen. Alternativ C1 Figur 1-10: Alternativ C1 Alternativet innebærer at E6 i sin helhet bygges som dagløsning og store deler av E6 må fylles ut i Lågen mellom Kleivberga og Elstad. Mellom Åttekanten og Kleivberga vil eksisterende veg fungere som lokalveg. Videre nordover vil eksisterende veg fungere som lokalveg delvis i kombinasjon med opparbeidelse av ny veg parallelt med E6. E6 vurderes også etablert som flomvern mellom Åttekanten og Kleivberga. Alternativ C2 Figur 1-11: Alternativ C2 Statens vegvesen Region øst

16 14 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Mellom Åttekanten og Kleivberga er alternativet identisk med alternativ C1. Videre nordover fra nordenden av det regulerte området i massetaket i Kleivberga legges E6 i en ca 1,5 km lang tunnel som munner ut ved eksisterende rasteplass. Lokalvegen følger i hovedtrekk dagens veg på strekningen, og krysser under E6 ved Kleivberga og sør for Elstad camping. Forbi Elstad camping bygges ny lokalveg øst for E6. Campingområdet gis tilknytning til lokalvegnettet via undergang under E6. Alternativ C3 Figur 1-12: Alternativ C3 Alternativet er i hovedtrekk som alternativ C2, men med tunnel som munner ut rett sør-øst for Elstad camping. Tunnellengden for denne løsningen er ca 2 km. Figur 1-13: Alternativ C3, C6 og C8. Detaljer ved Elstad. Ved Elstad camping legges lokalvegen under ny trasé for E6. Tiltaket forutsetter at Brandstadelva senkes med ca 2 meter der ny bru for lokalvegen anlegges. Adkomst til Elstad camping skjer via eksisterende E6 og bru over Brandstadelva. Elstad gård m.fl. tilknyttes lokalvegen på østsiden av E6. Alternativ C4 Figur 1-14: Alternativ C4

17 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 15 Alternativet viser en dagløsning på hele strekningen. E6 følger dagens trasé frem til Kleivberga med ny lokalveg på østsiden. Mellom Kleivberga og Elstad legges ny E6 på vestsiden av dagens E6. Dagens E6 omgjøres til lokalveg. Alternativ C5 Figur 1-15: Alternativ C5 Alternativet er en kombinasjon av østre linje mellom Åttekanten og Kleivberga i kombinasjon med tunnel med lengde ca 1,5 km fra massetaket i Kleivberga. Lokalvegen vil følge E6 parallelt på østsiden mellom Åttekanten og Kleivberga og krysse under ny veg rett sør for massetaket. Videre nordover legges lokalvegen i dagens trasé og krysser tilbake til østsiden med undergang nord for tunnelpåhugget ved rasteplassen. Adkomst til Elstad anlegges i undergang under ny E6. Alternativ C6 Figur 1-16: Alternativ C6 Alternativet er identisk med alternativ C5 fram til tunnelpåhugg i sør. Løsningen skiller seg fra alternativ C5 ved at tunnelen bygges ca. 500 meter lengre og munner ut rett sør for Elstad camping. Lokalvegsystemet løses som for alternativ C3 (se Figur 1-13). Alternativ C7 Figur 1-17: Alternativ C7 Alternativet innebærer at E6 etableres langs dagens trasé ved Trøstakervollene og føres videre i tunnel med påslag mellom gårdstunet på Trøståker gård og dagens E6. Tunnelen vil ha en lengde på ca. 2 km og kommer ut ved dagens rasteplass ved Elstadkleiva. Dagens E6 vil endre status til lokalveg mellom Trøståker og Elstad. Mellom Åttekanten og Trøståker vil det bli etablert ny lokalveg øst for dagens E6. Statens vegvesen Region øst

18 16 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Alternativ C8 Figur 1-18: Alternativ C8 Alternativet er identisk med C7, med unntak av at tunnelåpningen ved Elstad etableres rett sør for Brandstadelva. Tunnelen vil ha en lengde på ca. 2,5 km. Av hensyn til kurvaturen vil det måtte påregnes noe inngrep i arealer ved Elstad camping.

19 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 17 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensing av tema Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser (Statens vegvesen 2006). 2.2 Overordnede føringer Stortingsmeldinger I stortingsmelding nr. 9 ( ) har Stortinget vedtatt en målsetting om å begrense den årlige omdisponeringen av dyrka mark til 6000 daa. I nasjonal transportplan for perioden , St. meld , har Stortinget vedtatt målsettinger for å begrense inngrep i dyrka mark som følge av vegutbygging. For NTP-perioden er det estimert et årlig inngrep i dyrka mark på 750 daa, som følge av veg- og jernbaneprosjekt. Regjeringen ønsker å «ta hensyn til jordvern ( ) ved valg av vegstandard og trasé, og synliggjøre alternativer til inngrep i dyrket jord». I stortingsmeldingen vises det også til muligheten for å benytte kompensasjon som tiltak i tilfeller hvor omdisponering ikke kan unngås Jordloven Jordlovens (1995) formålsparagraf inneholder følgende bestemmelse med hensyn til arealforvaltning: «Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» (Jordloven 1) 2.3 Planprogrammet Planprogrammet sier følgende om innholdet i temautredningen om naturressurser: Grunnvannsforekomster, drikkevannsanlegg og brønner må kartlegges og må vurderes med hensyn på konsekvens. Hensiktsmessige avbøtende tiltak må vurderes og foreslås. Problemstillinger for Ringebu kommunes grunnvannsanlegg i Brauta (Fåvang vannverk) skal utredes dersom det i forbindelse med ny planlagt veg legges masser ned mot Lågen. De ulike vegalternativene skal gis et eget arealregnskap for beslag av produktive jordog skogbruksarealer. Dette skal også presenteres på ortofoto i stort format. Det skal lages arealregnskap for arealer som går ut av bruk pga arrondering. Dette skal også presenteres på ortofoto i stort format. Arealbeslag og driftsulemper for nye landbruksatkomster må også vurderes. Driftsmessige ulemper på overordnet nivå beskrives sammen med planens øvrige konsekvenser for landbruk. Også avbøtende tiltak for landbruket skal vurderes i planen. Herunder utredes muligheten og effekten av et eventuelt samferdselsjordskifte derigjennom etablering av en mer effektiv Statens vegvesen Region øst

20 18 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU arrondering av jordbruksarealer. Der hvor det legges opp til alternativ som tar dyrka jord, skal det om mulig, utredes alternativ som ikke medfører omdisponering av dyrka jord. Fjellmassen sine egenskaper til bruk i vegoverbygning skal vurderes. 2.4 Metode og datagrunnlag Datagrunnlag Konsekvensvurderinger som er knyttet til naturressurser er basert på vurderinger av eksisterende datagrunnlag/kartlegging, kvalitetssikring av eksisterende data, samt faglig skjønn. Det ble gjennomført medvirkningsmøte med berørte grunneiere som besitter landbruksarealer den 24. september Det er utarbeidet et notat med oppsummering av innspill som fremkom på møtet. Nedenfor gis en oversikt over kilder som er benyttet: Grunnvannsressursene er vurdert ut i fra Norges geologiske undersøkelses (NGU) hydrogeologiske database Granada (NGU 2013a). Databasen viser registrerte brønner (og sonderboringer) i løsmasser og fjell, samt kilder (oppkommer) innenfor området. Databasen er mangelfull med hensyn til brønnregistreringer og det bør gjøres ytterligere innhenting av datagrunnlag for temaet i reguleringsplanfasen. Databasen er knyttet opp mot NGUs kartdatabase for løsmasser og berggrunnsgeologi. Informasjon om overflatevann er hentet fra Norges vassdragsog energidirektorats (NVE) database, NVE-atlas (NVE 2013a). «Vann-nett» (NVE 2013b) er også brukt for å framskaffe informasjon om grunnvann og overflatevann (fra kartlegging i forbindelse med EUs vanndirektiv). Geologiske forhold er vurdert ut i fra tilgjengelig kartgrunnlag for berggrunn og løsmasser. Det er foretatt vurderinger av grus- og pukkressurser basert på tilgjengelig informasjon fra NGUs pukk- og grusdatabase (NGU 2013b). Det er også innhentet opplysninger om mineralressurser via NGUs databaser. Flyfoto fra «Norgei3D» er benyttet for å gi et supplement til digitale databaser og trykte kart. Vannverksdata er innhentet fra Mattilsynets sider. Jord og skogbruksressurser er kartlagt ved bruk av flere typer data. Disse er: o Skog og landskap sin webkartportal: Gjennom kartportalen ble en rekke kartfestede data angående skogbruk og jordbruk lastet ned. Dette gjelder: Jordkvalitet, Drifttekniske begrensinger, Drenering, Dybde til fjell, Jordsmonn, Skogbonitet, samt treslag og skogvolum (SAT-SKOG/Skog og Landskap). Jordkvalitetskart er brukt som grunnlag i temakart for dyrka mark i vedlegg 1 og kart som viser dreneringsforhold og dybde til fjell er vist i vedlegg 6. o Landbruksplan, dvs. Handlingsplan for landbruket i Midt-Gudbrandsdalen. o Befaring. Det er gjennomført befaring i planområdet den 23. august o Møte med berørte grunneiere den 24. september 2013.

21 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Generelt Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesens håndbok 140 om Konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). I følge håndbok 140 består en slik KU av følgende trinn: Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, Trinn 2 er omfangsvurdering og Trinn 3 er konsekvensvurderinger Delområder/-strekninger Temarapporten forholder seg til følgende delstrekninger som er vist i Figur 1-5: A. Fåvang krk nordre grense naturreservat B. Nordre grense naturreservat Åttekanten C. Åttekanten Elstad Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er tredelt fra liten til stor som vist under. Liten Middels Stor Verdien av delområdene blir fastsatt langs en trinnløs skala Vurdering av verdi er basert på kriterier i Statens vegvesen håndbok 140. Et utdrag av de relevante kriteriene er vist i tabellen under. Tabell 1: Kriterier for å bedømme verdi for naturressurser (fra Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng Jordbruksarealer i kategorien poeng Skogbruksområder - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Områder med bergarter/ malmer Små forekomster av egnete bergarter/ malmer som er vanlig forekommende Større forekomster av bergarter/ malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/ byggeråstoff (pukk) Store forekomster av bergarter/ malmer som er av nasjonal interesse Statens vegvesen Region øst

22 20 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Områder med løsmasser Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse Områder med overflate vann/grunnvann - Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet - Vannressurser som er egnet til energiformål - Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/ gårder - Vannressurser som er godt egnet til energiformål - Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området - Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Jordbruksarealenes verdi er fastsatt på grunnlag av modell for beregning av jordbruksarealenes verdi i håndbok 140 (som vist under) og ved bruk av kart fra Skog og landskaps kartdatabase over jordsmonn og jordkvalitet; «kilden». Følgende kart er benyttet fra databasen: jordkvalitet, dreneringsforhold og driftstekniske begrensninger. Jordbruksarealene er vurdert på en nasjonal/regional målestokk. Tabell 2: Modell for beregning av jordbruksarealenes verdi (fra Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (6-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Beskrivelsen av jordbruksverdiene er i tillegg basert på innspill fra grunneiere i influensområdet i medvirkningsmøte som ble avholt den 24. september Utreder har også vært i kontakt med fagpersoner hos Norsk landbruksrådgivning og Bioforsk i forbindelse med utredningen (se kildekapittelet) Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 som er dagens situasjon. Omfangskriterier er knyttet til ressursens mengde og kvalitet.

23 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Kriterier for konsekvens Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å fastsette samlet konsekvens. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere konsekvens ut fra verdi og omfang fremgår av Figur 2-1. Konsekvensvifta (Statens vegvesen 2006) Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 2-1: Modell for å utlede konsekvenser basert på verdi- og omfangsvurderinger. Statens vegvesen Region øst

24 22 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Influensområde Definisjon Influensområdet for temaet naturressurser er definert som arealer som inneholder naturressurser som kan påvirkes av tiltaket planen åpner for. Det fokuseres på områder der hvor ressursgrunnlaget vil kunne bli svekket som følge av tiltaket. Avgrensning Gitt definisjonen over er det utredet konsekvenser for dyrka mark som vil bli berørt av tiltaket i anleggs- og driftsfase. I praksis er jordbruksarealene på elvesletta på østsiden av Lågen vurdert i verdivurderingen. Ved fastsettelse av omfang og konsekvens for de ulike alternativene er det kun permanente virkninger av tiltaket som er vektlagt. Konsekvenser i anleggsperioden er beskrevet i kapittel 6. Som grunnlag for omfangsvurderingen er det gjennomført en arealberegning av inngrep i dyrka mark (vedlegg 1). Beregningen er utført som en overlappsanalyse i GIS der tiltaket som er beregnet er definert som ny veg + fylling/skjæring og ytterligere 1 meter fra fyllingsfot. Dette tilsvarer en aktuell løsning for E6 som tar høyde for oppføring av viltgjerder. Det er forutsatt at adkomst for drifting (reparasjon ved skader ol.) av viltgjerder vil kunne foregå over dyrka mark og ikke vil medføre ytterligere inngrep ved etablering av driftsveg. Det presiseres at løsninger for viltgjerder ikke er detaljert fastsatt i kommunedelplanen og at dette vil bli nærmere utredet i reguleringsplanfasen. Konsekvenser av etablering av viltovergang/- undergang er ikke medregnet i arealberegningene. For grus- og pukkressurser og vannressurser er forekomster som er registrert i databaser, og som vil bli berørt av tiltaket, vurdert Usikkerhet I verdivurderingen av dyrka mark vil det være en viss usikkerhet knyttet til datagrunnlaget som er benyttet. Skog og landskaps jordklassekart er basert på befaringer ved det enkelte jorde, men forholdene i området kan ha endret seg siden registreringstidspunktet, som følge av f.eks. erosjon og flom. Det kan også forekomme unøyaktigheter mht. avgrensning av lokaliteter eller andre feil i datagrunnlaget. Det er spesielt knyttet usikkerhet til vurderinger av konsekvenser av alternativer med og uten etablering av E6 som tett flomvoll. Dette skyldes først og fremst usikkerhet relatert til hvor hyppig flom som fører til avlingstap inntreffer, samt hvor store tapene er for jordbruket i år med flom. Det er også noe usikkerhet knyttet til hvilke effekter en tett flomvoll vil få for flomsituasjonen på østsiden av E6, spesielt med hensyn til flom i sidevassdrag. Det er forutsatt i konsekvensutredningen at flomsituasjonen på østsiden kan reguleres med porter og spjeld i underganger og stikkrenner. Permanente konsekvenser for dyrka mark som utsettes for kjøring og pakking av jordmasser i anleggsfasen er vurdert. Det vil imidlertid være en viss usikkerhet knyttet til hvordan anleggsarbeidet vil fordele seg på strekningen, samt til hvilken reell påvirkning/begrensning anleggsarbeidet vil medføre for videre drift av jordbruksressursene. Det er en viss usikkerhet mht. hvordan etablering av eventuell tunnel vil påvirke brønner i nærområdet som følge av endringer i grunnvannsnivået. Dette vil uansett kun berøre et fåtall brønner og forutsettes håndtert gjennom undersøkelser i senere faser.

25 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 23 3 BESKRIVELSE OG VERDI Definisjon av begreper Definisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i rapporten: Fulldyrka jord jord som kan benyttes til åkervekster eller til eng og kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord jord som for det meste er rydda og jevna i overflata slik at maskinell høsting er mulig. Bonitet uttrykk for markas evne til å produsere trevirke. Boniteten er inndelt i fem bonitetsklasser fra lav (I) til høy (V) bonitet. Matjord den øverste delen av jordsmonnet i dyrka mark. Blir også referert til som A- sjiktet. Matjordlaget har en tykkelse som ofte tilsvarer dybden av ploglaget. B-sjikt sjiktet under matjordssjiktet (A-sjiktet) som er under innflytelse av jordsmonndannende faktorer Overordnet beskrivelse Jordbruk Planområdet ligger innenfor jordbruksregionen som av Puschmann m. fl. (1999) er definert som «Sør-Norges dalog fjellbygder» (se figur 3-1). Kun seks prosent av regionens totale landareal er dyrka mark. Vekstsesongen varierer mellom 130 døgn i fjellbygdene til 170 døgn i de lavestliggende og sørligste dalbygdene. Grasproduksjon på elveslettene i regionen er en vesentlig forutsetning for jordbruksproduksjonen og det er gjennomført et stort arbeid med rydding, grøfting og terrengtilpasning i disse arealene i nyere tid. Grasproduksjon til slått og beite dekker ca. 72 prosent av regionens jordbruksarealer, mens korn dekker ca. 20 prosent av dyrkingsarealet. Planområdet ligger i Ringebu kommune som er en allsidig jordbrukskommune med et samlet jordbruksareal på daa i 2008, noe som er en nedgang fra 2006 da tilsvarende areal var daa. Imidlertid har jordbruksarealet holdt seg relativt konstant med enkelte variasjoner. Det totale jordbruksarealet var i 2008 eksempelvis større enn i 1999 (Handlingplan for landbruket i Midt-Gudbransdalen ). Antall driftsenheter har hatt en nedadgående trend. I 1999 hadde Ringebu 335 driftsenheter, mens tallet i 2008 var 257, med en årlig nedgang for hvert av de mellomliggende årene. Arealet per driftsenhet har derimot hatt en økende utvikling, noe som må sees i sammenheng med Figur 3-1: Utbredelse av jordbruksregionen "Sør-Norges dal- og fjellbygder" (Puschmann m. fl. 1999). Statens vegvesen Region øst

26 24 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU reduksjonen i antall driftsenheter samtidig som det totale jordbruksarealet oppredholdes (Handlingplan for landbruket i Midt-Gudbransdalen ). Samlet sett benyttes størsteparten av jordbruksarealene i Ringebu til produksjon av grovfôr (totalt dekar i 2008), mens mesteparten av de resterende arealene brukes til kornproduksjon (1586 dekar i 2008) (Handlingplan for landbruket i Midt-Gudbransdalen ). Influensområdet utgjør et begrenset område i dalbunnen på østsiden av Lågen mellom Elstad og Fåvang kirke. Slik sett domineres landbruksarealene i influensområdet av elvesletta på østsiden av Lågen. På en lokal målestokk har disse arealene en større verdi enn jordbruksarealer i høyereliggende deler av kommunen. Utfordringer knyttet til drenering og flom er en begrensende faktor for jordbruket i influensområdet. Som beskrevet av Nyborg og Olsen (2013) har imidlertid rundt 60 prosent av landets dyrka mark naturgitte dreneringsbehov. Beregninger for Oppland viser at ca. 17 prosent av jordbruksarealene har et potensielt grøftebehov (Nyborg og Olsen 2013). I årene 1995, 2011 og 2013 har store deler av jordbruksarealet vært utsatt for flom av et omfang som har medført avlingssvikt i influensområdet. Dokumentasjon av jordkvalitet, dreneringsforhold og driftstekniske begrensninger i influensområdet er hentet fra Skog og landskaps database «Kilden», og foreligger som vedlegg 1 til rapporten. Sommeren 2013 er det gjennomført et prosjekt for å avdekke forekomster av potetsystenematode i Oppland, og innenfor planområdet er det tatt prøver av jorder ved Åttekanten og i området sør for Ringebu. Det ble ikke avdekket forekomst av potetsystenematode ved disse prøvestedene eller andre steder i Ringebu kommune (pers. medd. John Bye). Det er dokumentert forekomster av floghavre i området (Midt- Gudbrandsdal landbrukskontor 2006). Skogbruk Tiltakets influensområde omfatter i liten grad arealer med produktiv skog siden arealene på elvesletta ved Lågen i stor grad er dyrka opp eller bygget ned. I området mellom Kleivberga og Elstad, hvor det er aktuelt å etablere tunnel er skogarealene dominert av gran og furu og er registrert med middels bonitet (Skog og landskap 2013). Bonitetskart for skogarealer i influensområdet foreligger som vedlegg 5. Berggrunn Planområdet ligger omtrent midt i Sparagmittområdet, som i grove trekk utgjør den nordre halvdelen av Oppland og Hedmark fylker, og består av ulike varianter av sandstein, leirskifer og kalkstein, ofte i blanding. Den internasjonalt betegnelsen på sparagmitt er arkose. Berggrunnskart for utredningsområdet er vist i Figur 3-2. Bergrunnskartet viser at berggrunnen i østre dalside fra nord består av en lys grå kvartsitt med noen få tynne lag av fylitt/glimmerskiffer. I denne kvartsittformasjonen er det nylig etablert uttak av masser ved Kleivberga, da kvaliteten til bygningsformål er meget god. Videre finner en fra Trøståker til Fåvang sentrum en blanding av sandstein og skifer i den såkalte Brøttumsformasjonen (som i Øyer- og Hundorp tunnelene). Lengst sør fra søndre del av Fåvang sentrum og videre sørover til Fåvang kirke består bergrunn av Biskopåskonglomerat. En skjematisk oversikt over bergrunnen i området er vist i Tabell 3-1 hvor tallene henviser til lokaliteter i bergrunnskartet som er vist i Figur 3-2.

27 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 25 Tabell 3-1: Bergrunn i utredningsområdet. Lokalitetsnummer henviser til nummerering i berggrunnskart i Figur 3-2. Lokalitet Hovedbergart Bergart 1 Metasandstein, glimmerskifer (Elstadformasjonen) 2 Sandstein (Brøttumformasjonen) 3 Konglomerat, sedimentær breksje (Biskop-åskonglomerat) Arkose (Sparagmitt), lys grå, kvartsitt, kvartsskifer i øvre del Sandstein, mørk grå, feltspafførende, i veksellag med skifer Konglomerat, grå, grovkornet, med boller av ulike bergarter 0-60m Figur 3-2. Bergrunnskart for utredningsområdet (Kilde NGU.no/arealis). Løsmasser Løsmassene i influensområdet er vist i Figur 3-3. I influensområdet er det i hovedsak elveavsetninger fra Kleivberga og sørover. Nord for dette er det i hovedsak randmorene. Landskapet der er også grunnlent, og bonitetskartet viser områder med lav bonitet, eller uproduktiv skog i skråningen ned mot Lågen. Øst for Fåvang i dalen der Tromsa renner er Statens vegvesen Region øst

28 26 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU det også breelvavsetninger, men dette er i hovedsak øst for planområdet. Det er også breelvavsetninger i vestre dalside tvers overfor Fåvang tettsted. Elveavsetninger domineres av sand og grus, mens breelvavsetninger varierer i størrelse fra sand til grus og blokk. Både elve- og breelvavsetninger kan utgjøre viktige sand- og grusressurser. Figur 3-3. Løsmassekart for influensområdet (Kilde: NGU.no/arealis). Verdivurdering av grus- og pukkressurser NGU sitt verdikart for grus- og pukkressurser gir en oversikt over ressursene i området (se temakart i vedlegg 3). I influensområdet er det avmerket flere grus- og pukkressurser. De fleste av disse er løsmasseressurser, dvs. elve- eller breelvavsetninger. I tillegg til en pukkressurs som i dag drives i et brudd i Kleivberga. Av disse er det bare ressursen i Kleivberga som regnes som viktig (regionalt viktig). De ulike ressursene er vist med navn og verdivurdering i Tabell 3-2 fra syd (Fåvang kirke) til nord (Elstad). Også noen ressurser i utkanten av planområdet er tatt med.

29 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 27 Tabell 3-2: Grus og pukkressursene i området med NGUs verdivurdering (Kilde: NGU.no/Arealis). Lokalitet Verdi Ressurs Merknad Sand- og grusforekomst ; Fåvang kirke Lite viktig Sand og grus Elveavsetning Sand- og grusforekomst ; Tromsnes Sand- og grusforekomst ; Fåvang Sand- og grusforekomst Trøstaker Lite viktig Sand og grus Elveavsetning; Omfatter Fåvang sentrum. Lite viktig Sand og grus Breelvavstning øst for influensområdet Lite viktig Sand og grus Bereelvavsetning (esker); Nedlagt massetak i området Pukkforekomst Kleivberga fjelltak Regionalt viktig Sedimentær berg-art (Sparagmitt/ Arkose) Massetak i drift. Sand- og grusforekomst Brandstadflata Lite viktig Sand og grus Breelvavsetning Nedlagt massetak. Sand- og grusforekomst Brandstadelva Ikke vurdert Sand og grus Elve- og breelv-avsetninger; Nedlagt massetak Som det fremgår av tabellen er det bare pukkforekomsten i Kleivberga fjelltak som er gitt høyere verdi enn lite viktig. Massene fra fjelltaket vil kunne brukes til vegutbygging. Forekomst Fåvang vurderes som viktig, men ligger strengt tatt øst for influensområdet. Forekomst Brandstadelva er ikke verdivurdert, men har sannsynligvis heller ikke høyere verdi en de andre løsmasseressursene i influensområdet. Vedlegg 2 gir en nærmere presentasjon av de ulike grus og pukkressursene i området. Temakart med lokaliteter fra NGUs database og ulike alternativer for nye traseer for E6 og lokalveg er vist i vedlegg 3. Fjelltaket i Kleivberga ligger i den såkalte «Elstadformasjonen» bestående av arkose (Sparagmitt), lys grå, kvartsitt, med kvartsskifer i øvre del. Avgrensningen av denne bergarten er vist i berggrunnskart (Figur 3-2) og kartet og topografien viser ressursens utstrekning. Videre utvinning vil kunne gjennomføres østover og nordover. Et søk i NGUs databaser for malm, industrimineraler og naturstein ga ingen oppslag for Ringebu kommune. Vannressurser Grunnvannspotensial Grunnvannspotensialet i området er vist i temakart i vedlegg 4. Som det fremgår av kartene er det grunnvannsressurser med både begrenset og betydlig potensial innenfor influensområdet. Arealene med betydlig potensial er i hovedsak områder med elveavsetninger og breelvavsetninger. Områder med begrenset potensial er områder med tykk morene. Slik sett er det en nær sammenheng mellom løsmassekart og grunnvannspotensial. Statens vegvesen Region øst

30 28 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Brønner I vedlegg 3 er også brønner og boringer avmerket. Som en ser av kartet finner en disse øst for eksisterende E6 fra Fåvang sentum og sørover. De fleste av brønnene ligger over elvesletta og høyere i terrenget enn influensområdet. Elvevannforekomster De tre største elvene i området er vist i kart for vannressurser i vedlegg 4. Den største sideelva til Lågen på strekningen er Tromsa. I tilllegg er Nera ved Fåvang kirke, og Brandstadelva ved Elstad vist i kartet. Det er for øvrig tre bekker/elver som renner ut i Lågen på strekningen mellom Kleivberga og Elstad. Fåvang Vannverk Fåvang vannverk ligger ved Moselva på vestsida av Lågen sør for Fåvang sentrum. Beregninger av vannstand og vannhastighet viser at etablering av ny E6 ikke vil påvirke strømningsforholdene i dette området i en grad som medfører konsekvenser for vannverket Verdivurdering Delstrekning A. Fåvang krk. nordre grense naturreservatet Jord- og skogbruk Delstrekningens influensområde består av jordbruksarealer med noe skog i kantsonene. Skogarealene er mindre løvskogsarealer mellom jorder og veger, og har liten verdi som tømmerskog. Jordbruksarealene er fulldyrket og er egnet for dyrking av gras og korn. Fåvang krk. Figur 3-4: Flybilde over søndre deler av delstrekningen Fåvang krk. - nordre grense naturreservatet. Bildet er tatt mot nord. Jordene i området har en arrondering og tilgjengelighet som tilsier middels til gode driftsforhold, og som det fremgår av temakart i vedlegg 1 er jordsmonnet registrert med

31 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 29 overveiende god kvalitetet. Et lite areal ved Løsnes er registrert med svært god jordkvalitet, mens et areal lengre nord har mindre god jordkvalitet i Skog og landskaps jordkvalitetskart. I det sistnevnte arealet er stor helning en begrensende faktor. For øvrig har jordbruksarealene en flat topografi og krever grøfting. Jordbruksarealene ved Lågen er svært utsatt for flom og enkelte år vil dette føre til redusert avling. Arealene mellom E6 og Tromsnesvegen ved Fåvang kirke har et potensial for nydyrking gjennom grøfting og tilføring av masser 1. Samlet vurderes jord- og skogbruk til å ha en middels verdi på delstrekningen. Grus-, pukk- og vannressurser Dette området er preget av elveavsetninger på østre bredd av Lågen. Utenfor er det også øyer/grusører i Lågen. Berggrunnen består av Biskopåskonglomerat. NGUs registreringer viser en sand- og grusressurs på en elvevifte i området rundt Fåvang kirke (se temakart i vedlegg 2). Ressursen er vurdert å ha liten verdi. Områdene med elveavsetninger på østsiden av Lågen har også betydlige grunnvannsressurser. Det er registrert grunnvannsbrønner i området, men disse er vurdert til å ligge utenfor tiltakets influensområde. Samlet sett vurderes området til å ha liten verdi for grus-, pukk- og vannressurser. Hovedvekten i vurderingen her er da lagt på bergunn- og løsmasseressursene. Samlet vurdering Delområdet har middels verdi for jord- og skogbruk og liten verdi for grus-, pukk- og vannressurser. Samlet vurderes delområdet å ha en middels verdi for temaet naturressurser. Liten Middels Stor Delstrekning B: Nordre grense naturreservatet Åttekanten Jord- og skogbruk Influensområdet i delområdet består av jordbruksarealer med god og svært god jordkvalitet i henhold til Skog og landskaps jordkvalitetskart (se vedlagte temakart). Jordene ved Tromsnes, mellom Fåvang sentrum og Åttekanten, er registrert med svært høy jordkvalitet uten driftstekniske begrensninger. Jordbruksarealene på delstrekningen er svært godt egnet til grasproduksjon og godt egnet til kornproduksjon. Ved Tromsnes er det store sammenhengende arealer med god arrondering og gode driftsforhold. Disse jordbruksarealene er registrert som de mest verdifulle jordbruksarealene i hele planens influensområde i Skog og landskaps jordklassekart. 1 Det kan nevnes her at arealet mellom dagens E6 og Fåvang kirke er registrert som en viktig naturtypelokalitet i temarapport for naturmiljø (Asplan Viak 2013).Gjennomføring av nydyrking i dette området vil være i konflikt med de registrerte naturverdiene. Statens vegvesen Region øst

32 30 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Figur 3-5: Flyfoto over delstrekningen mellom nordre grense naturreservat og Åttekanten. Bildet er tatt mot sør. Det er grøftebehov knyttet til arealene nærmest E6. Jordbruksarealene er svært utsatt for flom i år med storflom i Lågen. Flomsituasjonen fra våren 2013 fremgår av bildet under. Figur 3-6: Flomsituasjonen i mai Bildet er tatt mot sør. Bensinstasjonen ved Åttekanten nederst tilvenstre, og Fåvang sentrum skimtes i bakgrunnen. Det er noe skogarealer i kantsoner langs dagens E6 på delstrekningen. Skogarealene har relativt liten verdi som naturressurser. Samlet vurderes jord- og skogbruk til å ha en stor verdi på delstrekningen. Grus-, pukk- og vannressurser Delstrekning B domineres av elveavsettinger. Dette er også områder som inneholder sandog grusressurser, men disse er vurdert å ha liten verdi. Dette også fordi disse dekkes av Fåvang sentrum og ellers dyrket mark. Dette gjør det vanskelig å utnytte ressursene. Øst for Fåvang sentrum er det en breelvavsetning som er vurdert som viktig av Norges geologiske undersøkelser (NGU), men denne ligger strengt tatt utenfor influensområdet. I den nasjonale grunnvannsdatabasen «Granada» fremgår det at områdene vurderes til å ha et betydlig potensiale som grunnvannskilde. Det er også registrert enkelte grunnvannsbrønner i området øst for planområdet (og Fåvang sentrum). At området i stor grad er nedbygd medfører også at eventuelle ressurser er mindre tilgjengelig. Samlet sett

33 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 31 vurderes området til å ha liten verdi for grus-, pukk- og vannressurser. Hovedvekten i vurderingen er her lagt på berggrunn- og løsmasseressursene. Samlet vurdering Delområdet har stor verd for jord- og skogbruk og liten verdi for grus-, pukk- og vannressurser. Samlet vurderes delområdet til å ha en stor verdi for temaet naturressurser. Liten Middels Stor Delstrekning C: Åttekanten - Elstad Jord- og skogbruk Jordbruksarealene i delstrekningens influensområde er konsentrert rundt de to delområdene Trøstakervollene, nord for Åttekanten, og områdene ved Elstadkleiva, sør for Elstad camping. Som det fremgår av temakart i vedlegg 1 består jordbruksarealene på delstrekningen av fulldyrka mark av overveiende god jordkvalitet. Deler av jordbruksarealet nærmest Brandstadelva ved Elstad camping er definert til å ha mindre god jordkvalitet. Arealene benyttes til gras- og kornproduksjon. I dyrkingssesongen 2012 var anslagsvis 20 prosent av arealet på Trøstakervollene benyttet til kornproduksjon. Samtlige jordbruksarealer på vestida av dagens E6 på strekningen er registrert med grøftebehov. Jordbruksarealene øst for E6 ved gården Trøståker er definert til å være selvdrenert og deler av disse arealene er registrert i kategorien «svært god» jordkvalitet. Det er store dreneringsutfordringer knyttet til jordbruksarealene på Trøstakervollene vest for dagens E6, og det er derfor etablert et grøftesystem og en pumpestasjon her for å pumpe ut overskuddsvann. Pumpestasjon Trøstakervollene Figur 3-7: Jordbruksarealer med grøftesystem på Trøstakervollene. Bildet er tatt mot sør. Statens vegvesen Region øst

34 32 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Øst for E6 ved Trøstakervollene er det relativt store sammenehengende skogarealer med høy bonitet innenfor influensområdet. Skogarealene øst for E6 ved Elstad camping er registert med middels bonitet. Jordbruksarealene har for en stor del god kvalitet, men krever særskilte dreneringstiltak og er utsatt for flom. Skogarealene har stor verdi. Samlet vurderes verdien til å være middels til stor for jord- og skogbruk. Jord- og skogarealene på den sørlige halvdelen av delstrekningen, ved Trøstakervollene, større verdi enn arealene ved Elstad. Grus-, pukk- og vannressurser Trøstakervollene består av en elveslette med elveavsetninger langs Lågen. Innenfor denne finnes en mindre breelvavsetning i form av en esker, som er avmerket som en sand- og grusressurs. Ressursen er vurdert til å ha liten verdi. Det er et nedlagt massetak i denne ressursen. Løsmassene på Trøstakervollene består av elveavsetninger. Berggrunnen består delvis av sparagmitt og delvis av sandstein. Elvesletten vurderes til å ha betydlige grunnvansressurser, men det er ikke registrert brønner nær planområdet. Strekningen fra Kleivberga til Elstad er preget av arkose/sparagmitt i berggrunnen. Området har lite løsmasser og ingen eller begrensa grunnvansressurser (se vedlegg 4). Hovedressursen i området er knyttet til pukkressursene i Kleivberga og tilstøtende områder (se bilde under, samt vedlegg 2 og 3). Det er registrert forekomster av sand og grus i Elstadområdet, men disse er vurdert å ha liten verdi. Pukkressursen i området vurderes til å ha stor verdi, mens resten av områdene vurderes til å være av mindre verdi. Samlet vurderes delområdet å være av middels til stor verdi for grus-, pukk og vannressurser. Kleivberga Figur 3-8: Oversiktsbilde over Kleivberga fjelltak. Bildet er tatt fra sør-vest. Samlet vurdering Delområdet har middels til stor verdi for jord- og skogbruk og middels til stor verdi for grus-, pukk- og vannressurser. Strekningen fra Åttekanten til og med Kleivberga har en større verdi for naturressurser enn området ved Elstad og isolert sett har jordbruksarealene her en stor verdi. Samlet vurderes delområdet til å ha en middels til stor verdi for temaet naturressurser. Liten Middels Stor

35 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 33 4 OMFANG OG KONSEKVENS Delstrekning A: Fåvang krk nordre grense naturreservat Alternativ vest (A1) Alternativet innebærer en breddeutvidelse av dagens trasé for E6 mot vest. Etablering av veg og fylling her vil medføre arealbeslag i dyrka mark som er beregnet til 4,2 daa på strekningen. Jordbruksarealet som beslaglegges er registrert i kategorien «god jordkvalitet». En anleggssone på inntil 30 m fra vegen må påregnes. Her vil jordkvaliteten kunne bli noe redusert på grunn av pakking av jord ved kjøring i anleggsperioden. Breddeutvidelse av Tromsnesvegen forbi Fåvang kirke vil medføre inngrep i jordbruksarealer som er foreløpig beregnet til 3,5 daa. Det vil være størst inngrep i jordbruksarealer med god jordkvalitet ved lokalvegen. Tiltaket vil medføre inngrep i mindre skogarealer av liten verdi ved lokalvegen ved Fåvang kirke. Sand- og grusressursen på elvevifta i området ved kirka inngår i arealbeslaget for tiltaket. Lokaliteten er registrert med liten verdi. Området er registert med et betydelig grunnvannspotensial, men inngrepet i dette området vil ha liten/ingen påvirkning på grunnvannsressursene. Tiltaket vil medføre en reduksjon i ressursgrunnlaget i området, spesielt gjennom inngrep i jordbruksarealer. Tiltaket er vurdert til å ha et lite til middels negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels negativ (--) Alternativ vest (A1) med tett flomvoll Etablering av E6 som tett flomvoll på strekningen vil få positive konsekvenser for jordbruket i området ved Fåvang kirke. Risiko for avlingssvikt og erosjon ved flommer i Lågen opp til 200 års flomnivå vil bli redusert til et minimum for arealene øst for E6. Det er i alt ca. 70 daa jordbruksareal øst for E6 som vil få redusert risiko for flom som følge av tiltaket. Innspill fra grunneiere i møte den 24. september 2013 tilsier også at det foreligger planer om nydyrking innenfor de flomutsatte arealene øst for E6. Etablering av tett flomvoll vil ha svært små konsekvenser for avrenningsforhold og grunnvann bak flomvollene. Under flom vil grunnvannstrykket bak flomvollen være høyere med tett flomvoll enn med permeabel flomvoll. Statens vegvesen Region øst

36 34 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Etablering av tett flomvoll på delstrekningen vurderes her til å veie opp for arealinngrepet i dyrka mark som tiltaket medfører. Samlet vurderes tiltaket å ha et lite positivt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten positiv (+) Alternativ øst (A2) Alternativet innebærer en breddeutvidelse av dagens trasé for E6 mot øst. Etablering av veg og fylling her vil medføre et arealbeslag i dyrka mark som foreløpig er beregnet til 7,3 daa på strekningen. Den største andelen av jordbruksarealet som beslaglegges er registrert i kategorien «god jordkvalitet». En anleggssone på inntill 30 m fra vegen må påregnes. Her vil jordkvaliteten kunne bli noe redusert på grunn av pakking av jord ved kjøring i anleggsperioden. Breddeutvidelse av Tromsnesvegen forbi Fåvang kirke vil medføre inngrep i jordbruksarealer som er beregnet til 3,5 daa. Det vil være størst inngrep i jordbruksarealer med god jordkvalitet ved lokalvegen. Tiltaket vil medføre inngrep i mindre skogarealer av liten verdi ved lokalvegen ved Fåvang kirke. Sand- og grusressursen på elvevifta rundt Fåvang kirke vil inngå i arealbeslaget for tiltaket. Området er registert med et betydelig grunnvannspotensial, men inngrepet i dette området vil være av et omfang som ikke påvirker beslutningen om valg av alternativ. Tiltaket vil medføre en reduksjon i ressursgrunnlaget i området, spesielt gjennom inngrep i jordbruksarealer. Tiltaket er vurdert til å ha et middels negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels negativ (--) Alt øst (A2) med tett flomvoll Tiltaket vil utformes som beskrevet i omfangsvurderingen for delstrekning A over, men vil bygges som tett flomvoll. Etablering av tett flomvoll er ment å skulle sikre jordbruksarealene øst for E6 mot et flomnivå i Lågen tilsvarende 200-års flom. Dette vil redusere risiko for avlingssvikt på jordbruksarealene som følge av flom og vil følgelig ha et positivt omfang for landbruket i området. I år med stor flom i Lågen reduseres grasavlingene med ca. 60 prosent og kornavlingene vil normalt utgå på grunn av nedkorting av dyrkingssesongen (B. Lilleeng pers. medd.).

37 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 35 Etablering av tett flomvoll vil ha svært små konsekvenser for avrenningsforhold og grunnvann bak flomvollene. Under flom vil grunnvannstrykket bak flomvollen være høyere med tett flomvoll enn med permeabel flomvoll. Tiltaket vil samlet ha et positivt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Ingen/liten positiv (0/+) Delstrekning B: Nordre grense naturreservatet Åttekanten Ny E6 er i utgangspunktet planlagt som en breddeutvidelse av dagens E6 på delstrekningen. Ved krysset ved Kvitfjelltunet vil traseen legges ca. 10 m lengre øst enn dagens trasé. Dette vil medføre inngrep i jordbruksarealer knyttet til Tromsnes gård, nord for Tromsa. Det vil for øvrig være minimale inngrep i jordbruksarealer på strekningen siden breddeutvidelsen av E6 er planlagt gjennomført på vestsiden mot Lågen. Totalt arealbeslag i jordbruksarealer på delstrekningen er beregnet til 6,6 daa. Store deler av dette arealet er registrert med «svært god jordkvalitet» (Skog og landskap 2013). Inngrep i jordbruksarealer vil kun ramme randsonene av relativt store sammenhengende arealer og ingen arealer vil gå ut av drift på grunn av arronderingsendringer som følge av tiltaket. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog-, grus-, pukk- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er vurdert til å ha et lite negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten negativ (-) Alternativ med tett flomvoll (B) Tiltaket vil utformes som beskrevet i omfangsvurderingen for delstrekning B over, men vil bygges som tett flomvoll. Etablering av tett flomvoll er ment å skulle sikre jordbruksarealene mot et flomnivå i Lågen tilsvarende 200-års flom. Dette vil redusere risiko for avlingssvikt på jordbruksarealene som følge av flom og vil følgelig ha et positivt omfang for landbruket i området. I år med stor flom i Lågen reduseres grasavlingene med ca. 60 prosent og kornavlingene vil normalt utgå på grunn av nedkorting av dyrkingssesongen (B. Lilleeng pers. medd.). Statens vegvesen Region øst

38 36 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Tiltaket vil samlet ha et lite positivt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels positiv (++) Delstrekning C: Åttekanten Elstad Alternativ C1 Alternativ C1 innebærer at ny E6 legges ytterst på Trøstakervollene. Fra Kleivberga og nordover vil E6 følge dagens trasé, men innebærer en breddeutvidelse mot Lågen og mot Elstad camping. Dagens E6 vil bli omgjort til lokalveg mellom Åttekanten og Kleivberga. Nord for Kleivberga vil den legges inntil E6 på østsiden. For å unngå direkteavkjørsel til E6 åpner planen for etablering av en ny løsning for adkomst til jordbruksarealet sør for Elstad camping i form av bru over Brandstadelva. Totalt arealbeslag i registrerte jordbruksarealer på strekningen er beregnet til 4,5 daa, hvorav 3 daa skyldes inngrep som følge av ny adkomstveg til Elstad camping (se vedlagte temakart). Denne beregningen inkluderer ikke reduksjon i jordbruksarealer som følge av eventuelle forskyvninger av grøfter og kanaler. Tiltaket vil ikke endre adkomstmulighetene til de store sammenhengende jordbruksarealene på Trøstakervollene, men et jordbruksareal på ca. 5 daa ytterst mot Lågen vil bli isolert (arealet er vist i vedlegg 1). Dette arealet må regnes som tapt jordbruksareal. Det samlede arealinngrepet i dyrka mark vil derfor være 9,5 daa for dette alternativet. Etablering av lokalveg øst for E6 vil medføre små inngrep i pukkforekomsten i Kleivberga fjelltak. Inngrepet vil berøre de deler som er nærmest dagens E6. I denne delen av massetaket er massene i stor grad tatt ut. Tiltaket vil følgelig ikke ha store negative konsekvenser for massetaket eller fremtidig mulighet til å ta ut masser her. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er samlet vurdert til å ha et lite negativt omfang for naturressurser innenfor delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten negativ (-) Alternativ C1- tett flomvoll Tiltaket vil utformes som beskrevet i omfangsvurderingen for C1 over, men vil bygges som tett flomvoll på strekningen mellom Åttekanten og Kleivberga. Etablering av tett flomvoll er ment å skulle sikre jordbruksarealene på Trøstakervollene mot et flomnivå i Lågen tilsvarende 200-års flom. Dette vil redusere risiko for avlingssvikt på jordbruksarealene som følge av flom og vil følgelig ha et positivt omfang for landbruket i området. I år med stor flom i

39 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 37 Lågen reduseres grasavlingene med ca. 60 prosent og kornavlingene vil normalt utgå på grunn av nedkorting av dyrkingssesongen (B. Lilleeng pers. medd.). Tiltaket vil samlet ha et positivt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten til middels positiv (+/++) Alternativ C2 Alternativ C2 innebærer at ny E6 legges ytterst på Trøstakervollene. Videre nordover vil ny trasé gå inn i Kleivberga som tunnel ca. 300 m nord for dagens E6 ved Kleivberga fjelltak. Traseen går over til dagløsning i området ved dagens rasteplass ved E6 ved Elstadkleiva. Herfra og nordover følger ny E6 dagens trasé. Dagens E6 rundt Elstadkleiva vil endre status til lokalveg. Denne vil krysse under ny E6 ved dagens rasteplass ved Elstad og gå videre nordover på østsiden av ny E6. Tiltaket er beregnet til å ha et arealinngrep på 4,9 daa dyrka mark på strekningen og vil innebære betydelige inngrep i pukkressursen ved Kleivberga massetak (se Figur 4-1). Et jordbruksareal på ca. 5 daa ytterst mot Lågen vil i tillegg bli isolert og vil trolig ikke kunne drives videre. Store deler av pukkressursene i massetaket vil måtte tas ut før ny E6 kan etableres. Det forutsettes her at ressursen vil kunne utnyttes fullt ut og at tiltaket i så måte ikke vil redusere ressursgrunnlaget. Håndtering av eierskapet til ressursen, og løsning for uttak av masser i Kleivberga, forutsettes avklart i reguleringsplanfasen. Ved Elstad vil tiltaket medføre inngrep i sand- og grusressurser som er registrert med liten verdi (som vist temakart i vedlegg 3). C2, C3 C4 C5, C6 Figur 4-1: Inngrep i massetaket i Klevberga. Blå flate er lokalitet fra NGU. Areal avsatt til uttaksområde i reguleringsplan er vist med rød stiplet linje. Fullstendig temakart med målestokk er vist i vedlegg 3. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er vurdert til å ha et lite til middels negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Lite/middels negativ (-/--) Statens vegvesen Region øst

40 38 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Alternativ C2- tett flomvoll Tiltaket vil utformes som beskrevet i omfangsvurderingen for C2 over, men vil bygges som tett flomvoll på strekningen mellom Åttekanten og Kleivberga. Etablering av tett flomvoll er ment å skulle sikre jordbruksarealene på Trøstakervollene mot et flomnivå i Lågen tilsvarende 200-års flom. Dette vil redusere risiko for avlingssvikt på jordbruksarealene som følge av flom og vil følgelig ha et positivt omfang for landbruket i området. I år med stor flom i Lågen reduseres grasavlingene med ca. 60 prosent og kornavlingene vil normalt utgå på grunn av nedkorting av dyrkingssesongen (B. Lilleeng pers. medd.). Tiltaket vil samlet ha et lite positivt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten positiv (+) Alternativ C3 Med unntak av at tunnelen gjennom Elstadkleiva vil føres noe lengre mot nord er alternativet identisk med alternativ C2. Traseen går over til dagløsning rett sør for Brandstadelva og av hensyn til kurvaturen vil det måtte påregnes noe inngrep i arealer ved Elstad camping. Dagens E6 vil endre status til lokalveg. Ved Elstad vil lokalvegen krysse under ny E6 og føres videre nordover på østsiden av E6. Dette innebærer et arealinngrep for lokalvegen i dyrka mark som er beregnet til 7,7 daa, hvorav i underkant av 6 daa skyldes inngrep ved etablering av ny kryssløsning og lokalveg ved Elstad. Denne beregningen inkluderer ikke reduksjon i jordbruksarealer som følge av eventuelle forskyvninger av grøfter og kanaler. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er vurdert til å ha et lite til middels negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels negativt (--). Alternativ C3- tett flomvoll Tiltaket vil utformes som beskrevet i omfangsvurderingen for C3 over, men vil bygges som tett flomvoll på strekningen mellom Åttekanten og Kleivberga. Etablering av tett flomvoll er ment å skulle sikre jordbruksarealene på Trøstakervollene mot et flomnivå i Lågen tilsvarende 200-års flom. Dette vil redusere risiko for avlingssvikt på jordbruksarealene som følge av flom og vil følgelig ha et positivt omfang for landbruket i området. I år med stor flom i Lågen reduseres grasavlingene med ca. 60 prosent og kornavlingene vil normalt utgå på grunn av nedkorting av dyrkingssesongen (B. Lilleeng pers. medd.).

41 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 39 Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er samlet vurdert til å ha et positivt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten positiv (+). Alternativ C4 Alternativet innebærer at ny E6 etableres vest for og inntill dagens E6-trasé forbi Trøstakervollene. Det samme gjelder for strekningen mellom Kleivberga og Elstad der traseen vil bli etablert som en dagløsning på fylling i Lågen. Langs Trøstakervollene vil ny lokalveg etabelres øst for dagens E6-trasé. Fra Kleivberga vil lokalvegen følge dagens trasé for E6. Det er beregnet at tiltaket vil medføre arealinngrep i 14,2 daa dyrka mark på delstrekningen, i hovedsak som følge av omlegging av E6 ved Trøståker gård. Denne beregningen inkluderer ikke reduksjon i jordbruksarealer som følge av eventuelle forskyvninger av grøfter og kanaler. Det forutsettes her at det vil bli etablert hensiktsmessig krysningsmulighet under E6 for å sikre adkomst for landbruksmaskiner til Trøstakervollene. Ved Kleivberga Fjelltak vil ny E6 og lokalveg forskyves noe mot øst, sammenliknet med dagens situasjon. Dette innebærer et inngrep i pukkressursen ved Kleivberga massetak (se Figur 4-1). Det forutsettes her at ressursen vil kunne utnyttes fullt ut og at tiltaket i så måte ikke vil redusere ressursgrunnlaget. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er samlet vurdert til å ha et middels negativt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels negativt (--) Alternativ C5 Alternativet innebærer at ny E6 etableres vest for og inntill dagens E6 forbi Trøstakervollene. Traseen føres i tunnel gjennom Kleivberga massetak frem til området ved dagens rasteplass ved Elstadkleiva. Langs Trøstakervollene vil ny lokalveg etableres øst for dagens E6-trasé. Fra Kleivberga vil lokalvegen følge dagens trasé for E6. Statens vegvesen Region øst

42 40 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Ny E6 vil innebære et arealinngrep som er beregnet til 14,4 daa. Det vil være størst inngrep ved Trøståker gård. Ny E6 vil etableres som dagløsning gjennom Kleivberga massetak (se Figur 4-1). Store deler av pukkressursene i massetaket vil måtte tas ut før ny E6 kan etableres. Det forutsettes her at ressursen vil kunne utnyttes fullt ut og at tiltaket i så måte ikke vil redusere ressursgrunnlaget. Håndtering av eierskapet til ressursen, og løsning for uttak av masser i Kleivberga, forutsettes avklart i reguleringsplanfasen. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Tiltaket er samlet vurdert til å ha et lite til middels negativt omfang for naturressurser i delstrekningens influensområde. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Liten/middels negativt (-/--). Alternativ C6 Med unntak av at tunnelen gjennom Elstadkleiva vil føres noe lengre mot nord er alternativet identisk med alternativ C5. Traseen går over til dagløsning rett sør for Brandstadelva og av hensyn til kurvaturen vil det måtte påregnes noe inngrep i arealer ved Elstad camping. Etablering av ny lokalveg innebærer arealbeslag ved Trøståker gård og ved Elstad på til sammen 13,1 daa. Ny E6 innebærer arealbeslag som er beregnet til 5 daa i dyrka mark. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. På grunn av relativt store inngrep i dyrka mark, og betydelig inngrep i Kleivberga massetak, vurderes tiltaket til å ha et middels negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels negativt (--). Alternativ C7 Alternativet innebærer at E6 etableres langs dagens trasé ved Trøstakervollene og føres videre i tunnel med påslag mellom gårdstunet på Trøståker gård og dagens E6. Tunnelen kommer ut ved dagens rasteplass ved Elstadkleiva. Dagens E6 vil endre status til lokalveg og delvis legges om ved Trøståker gård. Totalt arealbeslag i dyrka mark er beregnet til 26,7 daa for alternativ C7. Det er spesielt arealer ved Trøståker gård som beslaglegges av ny E6 og lokalveg. Tiltaket innebærer inngrep i arealer hvor det er registrert sand- og grusressurser i kategorien «lite viktig» ved Elstad. De aktuelle arealene er i stor grad utbygd med boliger, veger og campingplass.

43 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 41 Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Samlet vurderes tiltaket til å ha et middels negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Middels negativt (--). Alternativ C8 Alternativet er identisk med C7, med unntak av at tunnelåpningen ved Elstad etableres rett sør for Brandstadelva. Av hensyn til kurvaturen vil det måtte påregnes noe inngrep i arealer ved Elstad camping. Samlet arealinngrep i dyrka mark er beregnet til 30,3 daa. Det er spesielt arealer ved Trøståker gård og ved Elstad som beslaglegges av tiltaket. Tiltaket innebærer inngrep i arealer hvor det er registrert sand- og grusressurser i kategorien «lite viktig» ved Elstad. De aktuelle arealene er i stor grad utbygd med boliger, veger og campingplass. Tiltaket vil ikke påvirke registrerte skog- eller vannressurser i influensområdet i en grad som er relevant for beslutningen. Samlet vurderes tiltaket til å ha et middels til stort negativt omfang for naturressurser. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Konsekvens: Stor negativ (---). Statens vegvesen Region øst

44 42 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 5 SAMMENSTILLING Resultatet fra konsekvensutredningen i kapittel 3 og 4 er sammenstilt i tabellen under. Som det fremgår av tabellen vil alternativene der E6 etableres som flomvern samlet ha en positiv konsekvens for temaet naturressurser. Det er spesielt redusert avlingssvikt i år med storflom som ligger til grunn for dette resultatet. Denne effekten er vurdert til å veie opp for arealbeslaget som tiltaket medfører i dyrka mark for disse alternativene. Ytre alternativer over Trøståker, alternativ C1, C2 og C3, vil trolig også ha en viss flomdempende effekt for jordbruksarealene, selv om E6 etableres som permeabel voll. Disse alternativene er likevel totalt sett vurdert til å ha negativ konsekvens på grunn av det totale inngrepet i dyrka mark. Tabell 3: Sammenstilling av resultater fra vurdering av verdi, omfang og konsekvens for alle delstrekninger og traséalternativer. Delstrekning Verdi Alternativ Omfang Konsekvens A Fåvang krk.- nordre grense naturreservatet Middels A1 vest Lite/middels Middels negativ (--) negativt A2 øst Middels negativt Middels negativ (--) B Nordre grense naturreservatet Åttekanten A1 vest tett Lite positivt Liten positiv (+) flomvoll A2 øst, tett flomvoll Lite positivt Ingen/liten positiv (0/+) Stor B Lite negativt Liten negativ (-) B - tett flomvoll Lite positivt Middels positiv (++) C Åttekanten - Elstad Middels/stor C1 Lite negativt Liten negativ (-) C2 Lite/middels Liten/middels negativ negativt (-/--) C3 Middels negativt Middels negativ (--) C4 Middels negativt Middels negativ (--) C5 Middels negativt Liten/middels negativ (-/--) C6 Middels negativt Middels negativ (--) C7 Middels negativt Middels negativ (--) C8 C1 tett flomvoll C2 tett flomvoll C3 tett flomvoll Middels/stort Stor negativ (---) negativt Lite/middels Liten/middels positiv positivt (+/++) Lite positivt Liten positiv (+) Lite positivt Liten positiv (+)

45 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 43 Tiltakets inngrep i dyrka mark er beregnet for hvert traséalternativ og er en sentral faktor i fastsettelse av omfang og konsekvens i konsekvensutredningen. En sammenstilling av beregnet arealinngrep i dyrka mark for alle alternativer er vist i Figur 5-1. På delstrekning A vil det vestlige alternativet (A1) medføre noe mindre inngrep i dyrka mark enn det østlige alternativet (A2). Forskjellen er imidlertid ikke stor nok til at dette gir utslag i fastsatt konsekvens som for begge alternativer er satt til middels negativ. For delstrekning C er inngrepet størst med alternativ C8 som blant annet innebærer relativt store inngrep i dyrka mark ved Trøståker. Alternativ C1 og C2 innebærer at ny E6 etableres på flomvollene vest for jordbruksarealene på Trøstakervollene. Disse alternativene innebærer minst inngrep i dyrka mark på denne delstrekningen Isolering Lokalveg Ny E6 5 0 Figur 5-1: Beregnet arealinngrep i dyrka mark (daa) for hvert alternativ. Inngrepet er beregnet gjennom en GISanalyse der ny veg + skråningsutslag + 1 m for etablering av viltgjerde er lagt til grunn for inngrepet. Jordbruksarealer som trolig vil tas ut av drift som følge av bortfall av adkomst er vist for aktuelle alternativer. Beregningen tar ikke høyde for indirekte inngrep som følge av nødvendig forskyvning av grøfter og kanaler ved jordbruksarealene. Tallmaterialet er presentert i vedlegg 1. En nærmere redegjørelse av forutsetningene for arelaberegningen foreligger i vedlegg 1. En arealberegning for inngrep i skogarealer er vist i Figur 5-2. Inngrep i skogarealer er tillagt mindre vekt i konsekvensutredningen enn inngrep i dyrka mark. Alternativene på delstrekning A innebærer tilnærmet like store inngrep i skogarealer og på delstrekning B vil det ikke være inngrep i produktiv skog. På delstrekning C vil alternativene som følger indre linje over Trøstakervollene innebære noe større inngrep i skogarealer enn ytre linje. Alternativene C4, C5 og C6 er beregnet til å ha større inngrep i produktiv skog enn alternativ C7 og C8. En fullstendig oversikt over beregnede arealinngrep i skogarealer, fordelt på lokalveg og E6, er vist i vedlegg 7. Statens vegvesen Region øst

46 44 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Lav Middels Høy 10 0 A1 A2 B C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 C8 Figur 5-2: Beregnet totalt arealinngrep (E6 og lokalveg) i skogarealer (daa) for hvert alternativ. Inngrepet er beregnet gjennom en GIS-analyse der ny veg + skråningsutslag + 1 m for etablering av viltgjerde er lagt til grunn for inngrepet. Kartgrunnlag fra Skog og landskap (AR 5) er brukt som beregningsgrunnlag for inngrep i skogarealer.

47 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 45 6 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN Konsekvenser for naturressurser vil i anleggsperioden være knyttet til arealinngrep, og eventuell fare for forurensning av vannressurser (drikkevann for dyr og mennesker). Avrenning fra anleggsmaskiner vil kunne innebære risiko også ved at det kan renne ut i dyrka mark og forurense avlinger. Det vil i utgangspunktet være behov for en anleggssone til hver side for ny E6 på anslagsvis 15 til 30 meter, med mulig unntak for arealer i Fåvang naturreservat. I temakart for dyrka mark er potensiell anleggssone vist med stipla linje 30 meter fra ny E6. Dette arealet vil ikke kunne dyrkes i anleggsperioden og vil kunne få en redusert verdi i etterkant på grunn av kjøring og pakking av jorda. Det er ikke fastlagt hvor riggområde, massedeponi, eventuelt midlertidig massedeponi, etc. skal lokaliseres. Denne rapporten beskriver derfor ikke konsekvenser av konkrete tiltak knyttet til anleggsperioden. Generelt kan slike tiltak gi store konsekvenser gjennom arealbeslag og forurensing. Det kan også påvirke adkomstmuligheter til jordbruksarealer, men dette forutsettes løst med midlertidige løsninger mens anleggsarbeidet pågår. Flere av traséalternativene for delstrekning C berører Kleivberga fjelltak. Det foreligger flere aktuelle løsninger for drift av fjelltaket i Kleivberga før, under og eventuelt etter anleggsperioden. Dersom det er aktuelt å drifte fjelltaket under og etter anleggsperioden for E6 vil anleggsarbeidet kunne medføre begrensninger på driften. Statens vegvesen Region øst

48 46 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 7 AVBØTENDE TILTAK Konsekvenser for naturressurser vil i hovedsak handle om arealbeslag, fare for forurensning og eventuelt forstyrrelser på virksomhet under anleggsperioden. Ut i fra dette kan følgende avbøtende tiltak gjennomføres for å redusere negative konsekvenser: Dyrka mark Det viktigste avbøtende tiltaket for dyrka mark vil være å minimere arealbeslaget av tiltaket og redusere utbredelsen av anleggssonen til et minimum. Dette er hovedfokuset internasjonalt for å oppnå målsetting om å redusere tapet av matjord. I land som Tyskland, Østerrike og Sveits er det også arbeidet med metoder for kompensasjon gjennom fysiske tiltak for å erstatte tapte arealer (Samferdselsdepartementet 2013). Aktuelle fysiske tiltak kan være tilrettelegging for nydyrking og tilføring av masser for å øke verdien av eksisterende jordbruksarealer. I Norge er det for tiden en aktiv diskusjon mht. metodikk for organisering og gjennomføring av fysisk kompensasjon som jordverntiltak. Statens vegvesen har blant annet startet prosjektet «Ny jord» knyttet til utbyggingen av E18 i Ås og Ski. En nærmere beskrivelse av metoder for kompensasjon av jordbruksområder er publisert av Samferdselsdepartementet (2013). I denne rapporten redegjøres det blant annet for kostnader og prinsipper for gjennomføring, samt erfaringer fra ulike jordvernmodeller og organisering i Norge og i flere andre land som Tyskland, Østerrike og Sveits. Haraldsen (2012) har gjennomgått erfaringsgrunnlaget for flytting av oppdyrket jordsmonn for etablering av jordbruksarealer. Prinsippene som er fremhevet i rapporten er relevant for flere E6-parseller i Gudbrandsdalen. Det er blant annet identifisert en rekke kriterier som er viktige for å oppnå et godt resultat. Bilder fra mellomlagring av masser i Nord-Fron er vist i Figur 7-1. Figur 7-1: Mellomlagring av jord fra ulike sjikt ved utbygging av E6 i Nord-Fron. Jord fra ulike eiendommer mellomlagres på, og tilbakeføres til, den respektive eiendommen. Foto: Ragnhild Sperstad. Aktuelle avbøtende tiltak ble diskutert med berørte grunneiere i planområdet i grunneiermøte den 24. september Det ble presentert forslag om avbøtende tiltak som nydyrking og jordforbedring og flere av grunneierene var positive til denne type tiltak. Det bør gjennomføres tiltak for å redusere risiko for jordkomprimering og verdiforringelse som følge av kjøring på dyrka mark i anleggsperioden.

49 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 47 Med utgangspunkt i redegjørelsen over foreslås følgende avbøtende tiltak for senere faser: Ved optimalisering av veglinja i reguleringsplanfasen bør det tas spesielt hensyn til dyrka mark. Det samme gjelder ved avsetting av anleggsbelte inntill ny E6 og eventuelle lokaliteter for riggområder og deponier. Anleggsbeltet kan snevres inn enkelte steder av hensyn til dyrka mark dersom det er mulig å «ta igjen» dette anleggsarealet andre steder i nærheten. Hensynet til dyrka mark i anleggsfasen bør innarbeides i rigg- og marksikringsplan for tiltaket. Anleggssoner i dyrka mark må istandsettes på en god måte etter endt anleggsperiode. Dette innebærer etablering av drenering, fjerning av stein og påkjøring av matjordslag. Det bør gjøres tiltak for å redusere sannsynlighet for forurensning av dyrka mark i anleggsperioden. Tiltak for å motvirke erosjon og næringsavrenning i jordbruksarealer i anleggsperioden bør vurderes. For å redusere pakking av jorda ved kjøring på dyrka mark i anleggsfasen bør det vurderes bruk av beltegående kjøretøy, og etablering av midlertidige anleggsveger til rigg- og deponiarealer. Dette er spesielt viktig på siltige og tette masser med høyt vanninhold. Det bør utarbeides en plan for gjennomføring av avbøtende tiltak i jordbruksarealer. Planen må utarbeides av fagfolk og bør blant annet omhandle følgende tema: o o o o o o Plan for gjennomføring av nydyrking innenfor berørte eiendommer Plan for gjennomføring av jordforbedringstiltak, herunder tiltak for å heve terreng på eksisterende jordbruksarealer over flomnivå og for arealer med tynt jorddekke, samt tiltak som innebærer flytting av matjord. Modell for ansvarsfordeling mellom Statens vegvesen og grunneiere, f.eks. at vegvesenet stiller masser til disposisjon mot at grunneiere selv står ansvarlig for å kjøre ut massene. Risiko for spredning av plantesykdommer, ugress og forurensing bør vurderes. Det kan med fordel kartlegges dyrkingshistorikk for siste fem år siden floghavrerisiko i teorien kan avskrives dersom det har vært dyrket gras på arealet i over fem år. Utredning av arealbehov til mellomlagring av masser og opplegg for gjennomføring av anleggsarbeidet Beskrive formell prosess med søknad om nydyrking og/eller bakkeplanering, samt eventuelle dispensasjonssøknader for flytting av masser (fra f.eks. forskrift om floghavre). Ved gjennomføring av arealkrevende tiltak bør det tas hensyn til områder med verdi for andre tema som f.eks. naturmiljø, friluftsliv og kulturmiljø. Ved arealbeslag i jordbruksarealer bør A-sjiktet (matjordslaget), og eventuelt B-sjiktet, benyttes til å forbedre gjenværende jordbruksarealer. Et slikt tiltak må gjennomføres med bistand fra fagfolk. Det bør ses til prinsipper for jordflytting i rapport fra Samferdselsdepartementet (2013) og konklusjoner fra Haraldsens (2012) gjennomgang av erfaringsgrunnlaget for denne type tiltak kan legges til grunn for videre planlegging av avbøtende tiltak. Tiltaket bør utredes nærmere i reguleringsplanfasen og det bør innhentes erfaringer fra tilsvarende prosesser ved andre vegprosjekter av tilsvarende format. Vannressurser Dersom et av tunnelalternativene velges vil dette kunne få konsekvenser for grunnvannsstanden i nærområdet og påvirke vanntilgangen i brønner i området. Det bør Statens vegvesen Region øst

50 48 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU gjennomføres en kartlegging av utsatte brønner og gjøres en vurdering av risiko for påvirkning. I tilfeller hvor brønner tørlegges som følge av tiltaket forutsettes det her at disse erstattes av tiltakshaver.

51 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 49 8 KILDER Haraldsen, T. K Flytting av oppdyrket jordsmonn for reetablering av jordbruksarealer. En oversikt over erfaringsgrunnlag og vurderinger av risiko for spredning av skadelige organismer. Bioforsk rapport nr. 181/ s. Mattilsynet Oversikt over vannverk. Lest. 8. mai Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor Floghavreliste. Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor. Handlingsplan for landbruket i Midt-Gudbrandsdalen. NGU. 2013a. Granada; Nasjonal grunnvannsdatabase. Lest 8. mai NGU. 2013b. Arealinformasjon. Lest 8. mai 2013 NVE. 2013a. NVE Atlas. Lest 8. mai NVE. 2013b. Vann-Nett. Lest 8. mai Nyborg, Å. og Olsen, H Dreneringsforhold på dyrka mark. Fakta fra Skog og landskap 09/13: 2 s. Puschmann, O., Hofsten, J. og Elgersma, A Norske jordbrukslandskap en inndeling i 10 jordbruksregioner. NIJOS-rapport 13/1999. Samferdselsdepartementet Kompensasjon av jordbruks- og naturområder: Litteraturstudie med anbefalinger og vurderinger av kostnader. Skog og landskap Web-kartportal: Statens Vegvesen Konsekvensanalyser Veiledning. Statens Vegvesen håndbok 140. Statens Vegvesen. Befaring Det ble gjennomført befaring i området den 23. august 2013 Personlige meddelelser Samtale med John Bye i Bioforsk den vedrørende kartlegging av potetsystenematode i Ringebu. Samtale med Bjørn Lilleeng i Norsk landbruksrådgivning den vedrørende avlingstap som følge av flom i Ringebu. Grunneiermøte Det ble avholdt møte med berørte grunneiere den 24. september Notat med oppsummering av innspill fra møtet foreligger. Statens vegvesen Region øst

52 50 Tema Naturressurser E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU 9 VEDLEGG Følgende dokumenter foreligger som vedlegg til rapporten: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Temakart dyrka mark Beskrivelse av grus- og pukkressurser Temakart grus- og pukkressurser Temakart vannressurser Bonitetskart for skog Kart for dreneringsforhold og jordtykkelse for dyrka mark Arealberegninger for inngrep i skogarealer

53 VEDLEGG 1 Inngrep i dyrka mark Kart for inngrep i dyrka mark er basert på datasettet jordkvalitet fra Skog og landskaps database «kilden» ( I datasettet er jordbruksarealene gitt verdi på en tredelt skala fra svært god til mindre god jordkvalitet. Datasettet er utarbeidet på grunnlag av informasjon i andre datasett som igjen er utarbeidet etter befaring i felt der det er tatt jordprøver og registrert egenskaper ved det enkelte jordbruksareal. Det tas forbehold om mindre avvik mellom registrerte/digitaliserte jordbruksarealer og den reelle utbredelsen av jordbruksarealer i terrenget. Temakartet som er vedlagt er fremstilt i ArcGIS. En potensiell anleggssone på 30 m til hver side av ny E6 er vist med svart stiplet linje i kartet. Alle jordbruksarealer som faller innenfor denne sonen er vist med farge i kartet. Tiltakets arealbeslag i dyrka mark er beregnet gjennom en overlappsanalyse i GIS. Registrerte jordbruksarealer som overlapper med ny trasé for E6 og lokalveg, inkludert fyllinger, er tatt med i arealberegningen. For E6 er det lagt til ytterligere 1 meter utenfor fyllingsfot i arealberegningen for å ta høyde for etablering av viltgjerde. Arealbeslaget for anleggssonen er ikke beregnet. På enkelte strekninger er det en viss usikkerhet knyttet til grunnforholdene som igjen legger føring for om det vil bli etablert fjellskjæring eller fylling i løsmasser. Dette gjelder f.eks. for lokalvegstrekningen forbi Løsnes der det er forutsatt fjellskjæring i grunnlaget for arealberegningene. Dersom det viser seg å være løsmasser i grunnen her vil dette føre til et større arealbeslag i dyrka mark enn det som nå fremgår av arealberegningen. For enkelte strekninger der lokalvegen ligger inntil E6 på delstrekning C er arealbeslaget definert som beslag som følge av E6 i beregningen. Gårds- og bruksnummer er vist i kartet for eiendommer med jordbruksarealer som faller innenfor den potensielle anlegssonen på 30 meter fra ny E6. Samlet arealregnskap for inngrep i dyrka mark er vist i en tabell på neste side og inngrep for den enkelte delstrekning er vist i tabeller i temakartene.

54 Beregnet arealinngrep (daa) i dyrka mark er vist for alle delstrekninger og alternativer i tabellen under. De samme resultatene er vist i søylediagram i temarapporten (fig. 5.1). Det er vist egne kolonner for inngrep som følge av utvidelse av E6, utbygging av lokalveg og ved at arealer blir isolert ved at adkomstmuligheter stenges som følge av tiltaket. Alternativ Ny E6 Lokalveg Isolering SUM A1 4,2 3,5 0 7,7 A2 7,3 3,5 0 10,8 B 6, ,6 C1 1, ,5 C2 2, ,9 C3 1,9 5,8 5 12,7 C4 11, ,2 C5 5,5 8,9 0 14,4 C6 5 13,1 0 18,1 C7 15,6 11,1 0 26,7 C8 15,1 15,2 0 30,3

55 GNR132 / BNR78 GNR132 / BNR73 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ A1 DEL B DEL A Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Lokalveg (Daa) Svært god kvalitet 0,5 God kvalitet 4,2 2,5 Mindre god kvalitet 0,5 SUM 4,2 3,5 GNR136 / BNR1 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR137 / BNR7 GNR138 / BNR1 GNR187 / BNR11 GNR138 / BNR1 GNR138 / BNR4 GNR138 / BNR4 GNR138 / BNR4 GNR138 / BNR1 GNR142 / BNR2 GNR187 / BNR10 GNR138 / BNR4 GNR187 / BNR10 GNR143 / BNR23 GNR138 / BNR1 GNR138 / BNR1 GNR138 / BNR4 GNR143 / BNR1 GNR143 / BNR1 GNR143 / BNR Meter GNR144 / BNR1 GNR187 / BNR9 GNR143 / BNR4 Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5)

56 DEL B DEL A GNR132 / BNR78 GNR132 / BNR73 GNR132 / BNR83 GNR132 / BNR15 GNR131 / BNR26 GNR136 / BNR7 GNR136 / BNR1 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ A2 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Lokalveg (Daa) Svært god kvalitet 0,6 0,5 God kvalitet 6,7 2,5 Mindre god kvalitet 0,5 SUM 7,3 3,5 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR137 / BNR7 GNR138 / BNR1 GNR187 / BNR11 GNR138 / BNR1 GNR138 / BNR4 GNR138 / BNR4 GNR138 / BNR4 GNR138 / BNR1 GNR138 / BNR11 GNR142 / BNR2 GNR187 / BNR10 GNR138 / BNR4 GNR187 / BNR10 GNR144 / BNR1 GNR143 / BNR23 GNR138 / BNR1 GNR144 / BNR11 GNR138 / BNR8 GNR143 / BNR1 GNR143 / BNR1 GNR143 / BNR Meter GNR144 / BNR1 GNR187 / BNR9 GNR143 / BNR4 Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5)

57 DEL C DEL B GNR187 / BNR16 GNR96 / BNR167 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ B Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Lokalveg (Daa) Svært god kvalitet 5,6 God kvalitet 0,9 Mindre god kvalitet SUM 6,6 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR97 / BNR1 GNR96 / BNR1 GNR187 / BNR15 GNR129 / BNR3 GNR129 / BNR1 0 62, Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) DEL B DEL A

58 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C1 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Svært god kvalitet 0,2 God kvalitet 0,4 Mindre god kvalitet 0,9 SUM 1,5 GNR192 / BNR14 GNR65 / BNR9 Avsondret jordbruksareal (5 Daa) GNR66 / BNR Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) 0,7 3,0 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR65 / BNR4 0 Lokalveg (Daa) 2,3 DEL C DEL B

59 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C2 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 GNR192 / BNR14 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Svært god kvalitet 0,2 God kvalitet 0,1 Mindre god kvalitet 2,6 SUM 2,9 GNR65 / BNR9 GNR71 / BNR1 Avsondret jordbruksareal (5 Daa) GNR66 / BNR GNR66 / BNR5 Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) 0,7 3,0 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR65 / BNR4 0 Lokalveg (Daa) 2,3 DEL C DEL B

60 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 GNR192 / BNR14 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C3 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Lokalveg (Daa) Svært god kvalitet 1,8 3,3 God kvalitet 0,1 Mindre god kvalitet 0,0 2,5 SUM 1,9 5,8 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR71 / BNR1 Avsondret jordbruksareal (5 Daa) Meter GNR66 / BNR5 Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) DEL C DEL B

61 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C4 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Svært god kvalitet 3,9 God kvalitet 4,7 Mindre god kvalitet 2,6 SUM 11,2 GNR65 / BNR9 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) 0,7 3,0 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR65 / BNR4 0 Lokalveg (Daa) 2,3 DEL C DEL B

62 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 GNR192 / BNR14 GNR65 / BNR9 GNR65 / BNR4 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C5 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Lokalveg (Daa) Svært god kvalitet 1,0 6,0 God kvalitet 1,9 2,2 Mindre god kvalitet 2,6 0,7 SUM 5,5 8,9 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) DEL C DEL B

63 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C6 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 GNR192 / BNR14 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Svært god kvalitet 3,1 God kvalitet 1,9 Mindre god kvalitet SUM 5,0 Lokalveg (Daa) 8,1 2,2 2,8 13,1 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) DEL C DEL B

64 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C7 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 GNR192 / BNR14 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Svært god kvalitet 8,1 God kvalitet 4,9 Mindre god kvalitet 2,6 SUM 15,6 GNR65 / BNR9 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR65 / BNR4 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR9 GNR66 / BNR Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) Lokalveg (Daa) 5,1 5,2 0,7 11,1 DEL C DEL B

65 E6 Fåvang krk. - Elstad Alternativ C8 GNR65 / BNR1 GNR65 / BNR1 GNR187 / BNR24 GNR192 / BNR14 Jordkvalitet Ny E6 (Daa) Svært god kvalitet 10,2 God kvalitet 4,9 Mindre god kvalitet SUM 15,1 Lokalveg (Daa) 7,2 5,2 2,8 15,2 Eiendommer med jordbruksarealer som berøres av tiltaket er oppgitt med gårds- og bruksnummer i kartet. GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR1 GNR71 / BNR9 GNR66 / BNR Meter Datagrunnlag: Skog og landskap (AR5) DEL C DEL B

66 VEDLEGG 2 Grus- og pukkressurser i influensområdet Oversikt over grus og pukkressurser i Ringebu kommune, Oppland fylke. Oversikt hentet fra NGU.no/Arealis oppdatert 23.jul Ressurs Viktighet Materiale Sand- og grusforekomst Fåvang kirke Lite viktig Sand og grus Beskrivelse Forekomsten er en lav elvevifte ved Fåvang kirke. Rotpunktet er bebygd og mye er dyrket. Vifta ligger dessuten svært lavt over Lågen, så den er lite aktuell for uttak. I en skjæring ses en sortert lagpakke som består av finsand/silt med morene over. Lenger oppe langs elva ble det observert grus flere steder, men den ble også her brutt med mellomliggende partier med morene. Avsetning Type(r) Elveavsetning Form(er)Vifte Størrelse Mektighet 2.21 m. Areal m2. Volum m3. Ressurs Viktighet Materiale Konflikter Type(r) Sand- og grusforekomst Fåvang Viktig Sand og grus Bebyggelse; Institusjon; Vei Beskrivelse Forekomsten er ei breelvvifte som omfatter øvre deler av Fåvang sentrum. Selv om forekomsten inneholder utnyttbare sand- og grusressurser er uttak lite aktuelt i dagens situasjon. Type(r) Breelvavsetning Form(er) Vifte Mektighet 3.00 m. Areal m2. Volum m3.

67 Ressurs Viktighet Materiale Konflikter Type(r) Sand- og grusforekomst Tromsnes Lite viktig Sand og grus Bebyggelse; Jordbruk; Vei Beskrivelse Forekomsten er den ytre delen av vifta ved Fåvang sentrum. Forekomsten er bebygd og uaktuell for utnyttelse. Avsetning Type(r) Elveavsetning Form(er) Vifte Størrelse Mektighet 2.00 m. Areal m2. Volum m3. Sand- og grusforekomst Trøstaker Lokalisering Ressurs Viktighet Lite viktig Materiale Sand og grus Beskrivelse Forekomsten er en esker (slukås) som går på skrå ned lia. Materialet består av godt sortert grus og sand, som ser ut til å være dårlig rundet. Dette tyder på kort transport. Det er tidligere tatt ut noe masse fra forekomsten. Avsetning Type(r) Breelvavsetning Form(er) Esker Størrelse Mektighet 2.56 m. Areal m2. Volum m3. Arealbruk Kornfraksjoner Utdrevet massetak -7% Grus 50% Skog 93% Sand 50% Massetak 1 Viktighet Lite viktig Materiale Sand og grus Driftsforhold Nedlagt Uttak > t. Nei NB: Ligger øst av influensområdet.

68 Pukkforekomst Kleivberga fjelltak Ressurs Viktighet Hovedbergartstype Virksomhet Regionalt viktig Sedimentær bergart Brudd Dominerende bergart Arkose Beskrivelse Forekomsten ligger ved E6 3 km nord for Fåvang i steilt terreng opp fra veien. Steinbruddet har en 30 meter høy avtrappet bakvegg. Bergarten er en middels- til finkornet elstadsparagmitt. Dom. bergart Arkose Massetak 1 Driftsforhold I drift, Produsent : Erling Rolstad maskinent. Maskinvegen 1, 2640, Vinstra Uttak > t. Ja Beskrivelse Steinbrudd med to pallhøyder i en lys sparagmitt. Nye arealer avdekkes i dalsiden mot øst.

69 Ressurs Viktighet Materiale Konflikter Type(r) Sand- og grusforekomst Brandstadflata Lite viktig Sand og grus Bebyggelse; Jordbruk Beskrivelse Forekomsten består av usortert glasifluvialt materiale. Det er tatt ut masse på oversiden av veien. Morene av gråblå farge er blottet i foten av stuffen. Høyt innhold av skifrige korn og et siltinnhold på anslagsvis 5-10 %. Avsetning Type(r) Breelvavsetning Form(er) Andre Størrelse Mektighet 3.08 m. Areal m2. Volum m3. Arealbruk Kornfraksjoner Utdrevet masset. 2% Stein 5% Bebygd 11% Grus 30% Dyrka mark 23% Sand 65% Skog 65% Massetak 1 Viktighet Lite viktig Materiale Sand og grus Driftsforhold Nedlagt Konflikter Type(r) Bebyggelse; Jordbruk Beskrivelse Massene er anslått å inneholde 5% silt. Materialet har dårlig kvalitet.

70 Ressurs Viktighet Materiale Sand- og grusforekomst Brandstadelva Ikke vurdert Sand og grus Beskrivelse Forekomsten inneholder grus og sand som ligger over morene med svært varierende mektighet. Enkelte steder kan den være ganske mange meter, spesielt på sørsida av elva vest for Prestbakken. Avsetningen ser ut til å henge sammen med forekomst 40, Brandstadflata. Nord for elva mellom Godtnok og Elstad har elva skåret seg ned i løsmateriale og dannet en skråning på ca. 35 meter til fjell og videre erodert et gjel i fjellet på ca. 20 meter. Løsmassene i skråningen består av godt rundet stein, men virker moreneaktig Avsetning Type(r) Elveavsetning Form(er) Erosjonsrest Breelvavsetning Vifte Størrelse Mektighet 1.82 m. Areal m2. Volum m3. Arealbruk Kornfraksjoner Utdrevet masset. 1% Stein 15% Bebygd 15% Sand 35% Skog 23% Grus 50% Dyrka mark 61% Massetak 1 Viktighet Lite viktig Materiale Sand og grus Driftsforhold Nedlagt Uttak > t. Nei

71 D r st l e n ek De i ng re lst B i kn ng Hovde Ny E6, Fåvang kirke - Elstad Grus- og pukkressurser Delstrekning A A Kilde: Norges geologiske undersøkelse Lundstugua Lunde Viktig forekomst Ringebu kommune Lite viktig forekomst Teige Koordinatsystem: UTM SONE 32 Kartdatum: EUREF 89 Ikke vurdert A1 (vestre alternativ) A2 (østre alternativ) VEDLEGG Lokalveg - begge alternativer Hågå Hemrum Løysnes 303 Mjogdalen A Myra 496 Løysnes Bakke Oppsal Løysnes Fåvang kirke Trosvik Tvåjord Fåvang Dals- Nybakken egg Håmåren ka A1 Årnes Meter

72 Delstre Delstr Ny E6, Fåvang kirke - Elstad kning C ekning Grus- og pukkressurser Delstrekning B B Flye Kilde: Norges geologiske undersøkelse Viktig forekomst Lite viktig forekomst Delstrekning B (alle alt.) Koordinatsystem: UTM SONE 32 Kartdatum: EUREF Meget viktig forekomst Ringebu kommune Tromsnes Fåvang Alle alternativer Fåvang eim 0 62, De 250 Meter re t s l D kn g in tr s l e B ing n ek A

73 B Ny E6, Fåvang kirke - Elstad Brandstad Grus- og pukkressurser Kaus Delstrekning C 676 Kilde: Norges geologiske undersøkelse Lokalveg (C3,C6,C8) C8 Lia Lokalveg (C5,C6) C7 Åsheim Lokalveg (C1,C2,C5,C7) C6 Elstad- C5 kleiva C Lokalveg (C7,C8) Odlo Viktig forekomst C3 Lite viktig forekomst C1 Regionalt Sletta viktig forekomst Ikke vurdert C C1,C4 326 Rottås C2,C3 C5,C6 n g e L å Ringebu kommune Bråten moen bakken 642 Odlolia Koordinatsystem: UTM SONE 32 Kartdatum: EUREF 89 Brandstad- Rottås- 401 Granlia Regulert, råstoffutvinning Vardsvea Huslykkja C2,C5,C Elstad C3,C6,C8 Elstad Grønlund Kleivberga Rønningen C7,C8 Søre Kleiva Nygard 240 Strande Skrukkerud C1,C2,C Dokka C4,C5,C6,C7,C8 Krok vekkum Nordstrand ottan Trøståker svea Mælum Nyheim Hjelle Berge Myrlia Delstre Delstr Meter kning A ekning Åttekanten kro B Mytting Lindalen Flye Bergsvea

74 D r st l e n ek De i ng r lst B n ek i ng Ny E6, Fåvang kirke - Elstad Vannressurser Delstrekning A A Kilde: Norges geologiske undersøkelse/granada Brønn/boring Ringebu kommune Fjellbrønn Grunnvannspotensial Antatt betydelig grunnvannspotensial Koordinatsystem: UTM SONE 32 Kartdatum: EUREF VEDLEGG Begrenset grunnvannspotensial Ikke grunnvannspotensial i løsmassene e Låg n N er a A2 A Fåvang kirke e Låg n Meter

75 Delstrekning C Delstrekning B Ny E6, Fåvang kirke - Elstad Vannressurser Delstrekning B Kilde: Norges geologiske undersøkelse/ Granada Flye Brønn/boring Fjellbrønn Løsmassebrønn Grunnvannspotensial Ringebu kommune Koordinatsystem: UTM SONE 32 Kartdatum: EUREF Antatt betydelig grunnvannspotensial Ikke grunnvannspotensial i løsmassene Tromsnes Fåvang Tromsa Alle alternativer Fåvang Lågen im 0 62, Meter Delstrekning B Delstrekning A

76 B e Låg Elstad n Bra Ny E6, Fåvang kirkehuslykkja - Elstad Vannressurser Delstrekning C 676 Brandstad Elstad C3,C6,C8 Lia Kaus Kilde: Norges geologiske undersøkelse/granada nds tade lva Brønn/boring Fjellbrønn Åsheim Løsmassebrønn C2,C5,C7 Elstad- Grunnvannspotensial kleiva Antatt betydelig grunnvannspotensial Odlo Begrenset grunnvannspotensial Ikke grunnvannspotensial i løsmassene 405 Granlia Sletta 642 Vardsvea Odlolia C1,C Brandstadmoen Grønlund bakken Rønningen 612 C7,C8 e Låg Rottås- Kleivberga n C5,C6 n g e L å Bråten Søre C2,C Rottås Kleiva Nygard 240 Strande C1,C2,C3 Skrukkerud Dokka C4,C5,C6,C7,C8 Krok vekkum Nordstrand ottan Trøståker svea Mælum Nyheim Hjelle Myrlia Berge Delstre Delstr Meter kning A ekning Åttekanten kro B Mytting Lindalen Flye Bergsvea

77 VEDLEGG 5 Bonitetskart skog fra Skog og landskaps database «kilden»: Lokalisert her :

78 VEDLEGG 6 Dreneringsforhold i dyrkningsarealene på strekningen (kilde: skog og landskaps database "kilden")

79 Oversikt over dybde til fjell i dyrka mark på strekningen (kilde: skog og landskaps database "kilden")