NVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Kommunedelplan for E6 Fåvang kirke - Elstad til offentlig ettersyn - Ringebu kommune, Oppland

Transkript

1 Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 15/ Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Kommunedelplan for E6 Fåvang kirke - Elstad til offentlig ettersyn - Ringebu kommune, Oppland Vi viser til høringsdokument mottatt Bakgrunn Dette delstrekket av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen ligger i forlengelsen av allerede planlagte og delvis gjennomførte delstrekker fra (Elstad) Våla i Ringebu og sammenhengende helt til Kvam i Nord-Fron kommune. Det er videre lagd planer for ny E6 fra Kvam til Otta, men denne er ikke fullført. Videre er det bygd ny E6 i Øyer og gjennom Skarsmoen til Tretten. Denne er nå under oppstart for revisjon på grunn av behov for nytt tunnelløp (økning i ÅDT krever nytt løp). Lange strekker av planlagte og gjennomførte delstrekker på ny E6 ligger i strandsona og delvis ut i Gudbrandsdalslågen og en mengde større og mindre sideelver og bekker krysses. Vannhåndtering, flom, erosjon, massetransport og vassdragsmiljø er svært sentrale forhold som må ivaretas i alle planene, inkludert denne planen mellom Fåvang krk og Elstad i Ringebu kommune. Inngrep i vassdrag omfattes av vannressurslovens bestemmelser og konsesjonsplikt må vurderes basert på sum-effekter av belastningen på vassdragene. Vannressurslovens 20 åpner for at konsesjonspliktvurderinger kan tas som samordning etter annet lovverk her plan- og bygningsloven. Men dette kan bare skje på reguleringsplannivå. På kommunedelplannivå vil derfor konsesjonsplikt utløse innsigelse. Innsigelse kan også fremmes på grunn av uavklarte forhold knytta til allmenne interesser i vassdrag (jf vannressurslovens bestemmelser) og sikkerhet mot naturfare (jf byggteknisk forskrift og vannressursloven) I nær tilknytning til flom- og vassdragshensyn er det moment knytta til tilstrekkelig sikkerhet mot skred som er viktige å ivareta i planprosessen. Dette inkluderer konsekvenser for omkringliggende areal. Lange strekker på ny E6 ligger innenfor aktsomhetsområder for skred. Gjennom utarbeidelse av kommunedelplan for E6 Elstad - Frya er det framsatt et ønske fra lokale aktører om å gjennomføre tiltak på E6 mellom Fåvang og Elstad. Behovet for oppgradering av vegen er utløst av krav om flomsikring av E6 og ønsket om å få en mer trafikksikker veg. Kravet om at E6 skal tåle 200-års flom er ikke tilfredsstilt per i dag, men er lagt til grunn for kommunedelplanen. Det er videre en målsetting å etablere en sammenhengende lokalveg som vil fungere som omkjøringsveg ved eventuelt behov for stenging av E6. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Planprogrammet for kommunedelplan for E6 mellom Fåvang krk og Elstad ble vedtatt i mai I planprogrammet er det fremhevet at hensikten med planarbeidet er å komme frem til en kostnadseffektiv, trafikksikker og miljøtilpasset løsning for ny E6. Det er definert forslag til hvilke løsninger og konsekvenser som skal utredes videre, og hvilket detaljeringsnivå dette skal gjennomføres på. Vurderte alternativer på strekningen Fåvang krk - Elstad Tiltaket starter ved avkjørselen fra E6 sør for Fåvang kirke og avsluttes nord for Elstad camping, totalt er dette en strekning på ca. 10,5 km. Planområdet er delt inn i tre delområder som vist i illustrasjonen under. Delområde A strekker seg fra avkjørslene ved Fåvang kirke til nordre grense for Fåvang naturreservat og inneholder to traséalternativer. Delområde B mellom grensa for naturreservatet fram til Åttekanten inneholder ett traséalternativ. Strekningen mellom Åttekanten og Elstad, delområde C, inneholder åtte alternativer for fremføring av ny E6, hvorav seks av alternativene innebærer bygging av tunnel i Elstadkleiva. Oversikt over planområdet med inndeling i delstrekninger og alternativer (i ulike farger). Hovedrapport E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU Alle ytre alternativer for E6 er utredet som både permeabel og tett flomvern. Med tett flomvern vil veganlegget ha en teknisk utforming som gjør det mulig å forsinke/redusere gjennomtrenging av vannmasser ved flom. Det vil bli etablert løsninger ved underganger og stikkrenner som stopper/reduserer vanngjennomstrømming ved flom. Delstrekning A: Fåvang krk nordre grense Fåvang naturreservat Det er utredet to alternativer for strekningen som innebærer utvidelse av dagens trasé for E6 mot henholdsvis vest (A1) og øst (A2). Det vestlige alternativet vil innebære større inngrep i Fåvang naturreservat enn det østlige alternativet. Det østlige alternativet vil medføre større inngrep i dyrka mark. Det etableres bred skulder for gående og syklende langs eksisterende lokalveg fra avkjøring sør for Fåvang kirke og fram til Vangenfeltet. Delstrekning B: Nordre grense Fåvang naturreservat - Åttekanten Det fremmes kun ett alternativ for E6 og kryssløsning ved Kvitfjelltunet. Ny E6 ligger i hovedsak i eksisterende trasé, men legges noe øst for eksisterende veg fra eksisterende kryss ved Kvitfjelltunet og nordover (se illustrasjon under). Dette primært for å kunne etablere et kryss omtrent ved dagens kryss uten å måtte bygge ny bru over Lågen. Fylkesvegen gjennom Fåvang inngår i lokalvegnettet og vil kun bli punktvis utbedret i tråd med trafikksikkerhetsanalyse av strekningen.

3 Side 3 Nytt kryss ved Kvitfjelltunet. Ny E6 planlegges etablert noe øst for dagens trasé. Det bygges ny bru for fylkesvegen over ny E6 som heves med ca. 1,5 meter for å tilfredsstille kravene til flom. Over Tromsa etableres ny bru rett øst for den eksisterende. Forskyving av både fylkesvegen og E6 er et grep for å kunne bygge disse samtidig med at trafikken kan avvikles på eksisterende veg. Inntil fylkesvegen reetableres tilbud for gående og syklende. Tiltaket vil innebære et inngrep i et statlig sikra friluftslivsområde ved Kvitfjelltunet. Delstrekning C: Åttekanten - Elstad På delstrekning C utredes i alt åtte ulike traséalternativer mellom Åttekanten og Elstad som vist i figuren under hentet fra «Hovedrapport E6 Fåvang kirke Elstad, Kommunedelplan med KU». Åtte ulike traséalternativer for delstrekning C mellom Åttekanten og Elstad er vist med ulik farge. Tunnelstrekninger er vist med stiplet linje. Fra Åttekanten til massetaket ved Kleivberga er det i hovedsak to ulike løsninger. Et ytre alternativ mot Lågen. Dette vurderes både som tett voll og som permeabel løsning. I tillegg er det utredet en østre linje som i hovedtrekk følger dagens E6. Mellom massetaket og Elstad er det utredet dagløsning på hele strekningen. De øvrige alternativene har tunnel på deler av strekningen.

4 Side 4 Tunnelalternativene har ulik lengde med tunnelåpning mot sør enten ved Kleivberga massetak eller ved Trøståker gård. Nordlig tunnelåpning er lokalisert ved dagens rasteplass ved Elstadkleiva eller ved Elstad, sør-øst for Elstad camping. Tunnelalternativenes lengde varierer fra ca 1,5 til ca 2,5 km. Ved etablering av ettløps tunnel stilles det også krav om at det etableres rømningstunneler. Dagens E6 vil bli omgjort til lokalveg på strekningen. Med indre alternativ over Trøståker vil ny E6 etableres på vestsiden av dagens E6. Det samme gjelder for ytre alternativ mellom Kleivberga og Elstad der dette vil innebære at E6 etableres på fylling i Lågen. Variant på delstrekning C Av hensyn til å minimere inngrep i Kleivberga massetak, og etter innspill fra 1. gangs høring, er det utarbeidet en variant med et tunnelpåhugg som legges noe nærmere dagens E6. Denne varianten er aktuell for alternativene C2, C3, C5 og C6. Av hensyn til rasfare og manglende fjelloverdekning anbefales det ikke å forskyve tunnelinnslaget ytterligere mot nord utover det som er lagt til grunn i den aktuelle varianten. Variant med alternativt tunnelpåhugg ved Kleivberga massetak, for alternativene C2, C3, C5 og C6. SVV vurdering av E6 som flomvern og foreløpige anbefalinger for valg av løsning Ved kommunestyrets behandling av silingsdokumentet ble det vedtatt at «For alle ytre alternativ utredes E6 som flomvern». Statens vegvesen har fulgt opp dette vedtaket og utredet de aktuelle alternativene A1, A2, B, C1, C2 og C3 med E6 som tett flomvoll. I tillegg er det utredet løsning der E6 bygges på ordinær måte. Det er flere forhold som må tas i betraktning ved vurdering av E6 som flomvern: Bygging av E6 som en tett konstruksjon, som kan fungere som et fullverdig flomvern på hele strekningen, vil medføre betydelige merkostnader - foreløpig beregnet til ca. 150 mill. kroner. Det er planlagt en veg rundt sagbrukstomta, som også vil fungere som en flomvoll mot deler av Fåvang sentrum. Denne vegen er under bygging i Nytten av å sikre resterende arealer på strekningen (i hovedsak landbruksarealer) vil ikke stå i rimelig forhold til merkostnaden dersom E6 skal bygges som tett flomvoll. Vegvesenets rolle er å bygge om E6 til en trafikksikker veg, som også skal kunne fungere i perioder med stor flom i Lågen. Vegvesenet er ikke tillagt ansvaret for å flomsikre tilliggende arealer, og har ikke mottatt signaler fra overordnet myndighet om å ta dette samfunnsansvaret på denne strekningen. Dagens E6 er bygd som flomvern med tett vegfylling for en viss flomhøyde på strekningen mellom Kjerringvåkke og toplankrysset. E6 er planlagt hevet på strekningen for å ligge på et flomsikkert nivå. Nedre del av fyllinga (eksisterende E6 med tett kjerne) vil fortsatt kunne fungere som flomsikring. Ved flom over dette nivået vil øvre del av E6-konstruksjonen holde vannet tilbake ei stund, men vil ikke være tett over litt lengre tid. Det vil si at gjeldende vannhusholdning i stor grad opprettholdes.

5 Side 5 På denne bakgrunn kan ikke Statens vegvesen akseptere et krav om E6 som flomforbygning Konklusjon Statens vegvesen anbefaler kombinasjonen av alternativene A2, B og C5 for videre planlegging av E6 mellom Fåvang kirke og Elstad. Dette innebærer med andre ord østre alternativ mellom Fåvang kirke og naturreservatets nordre grense, og kombinasjonen med indre linje (dagens trasé) over Trøstakervollene og tunnel mellom Kleivberga og Elstad. Politisk behandling i Ringebu kommune Silingsdokumentet ble behandlet i Kommunestyret den 28. mai 2013 med følgende vedtak: For å begrense tapet av dyrka jord, skal vestre alternativ (ut i Fåvang naturreservat) på delstrekning 1 utredes. Alternativet kan kombineres med østre alternativ der dette ikke medfører betydelig tap av dyrka jord. For å begrense tapet av dyrka jord og av hensyn til friluftslivet ved Kvitfjelltunet tas østre alternativ ut av den videre planprosess på delstrekning 2. Det ytre alternativ (vestre alternativ, red. anm.) for delstrekningen Åttekanten til Kleivberga på utsiden av flomverket, utredes i kombinasjon med tunnel. For alle ytre alternativ (vestre alternativ, red. anm.) utredes E6 som flomvern. NVEs vurderinger av trasèvalg på delstrekkene Delstrekning A Denne strekningen har to alternativer, begge med utgangspunkt i dagens trasé. Det ene er en utvidelse av vegen mot vest (A1) og det andre er tilsvarende utvidelse mot øst (A2). Valg av det vestlige alternativet (A1) vil bety inngrep i et naturreservat som i tillegg til verneverdige naturtyper har viktige flomløp. I forbindelse med "Regional plan for Lågen" er det gjennomført en fiskeundersøkelse i dette området som har avdekket at dette flomløpet som blir berørt på delstrekning A1 har stor verdi som gyte- og oppvekstområde for karpefisk. Flomsletter er viktige i ulike deler av livssyklusen til mange fiskearter. Flere arter bruker disse områdene til gyting og som oppvekstområder. For elvelevende fisk er det vist at enkelte arter vil avta i tetthet hvis tilgangen til flomslettene blir begrenset. Det østlige alternativet (A2) vil ikke føre til inngrep i naturreservatet, men vil beslaglegge noe mer dyrka jord. Som kjent er store deler av strandsona til Lågen allerede påvirket av forbygging, veibygging og jernbane. Samtidig er Lågen den elva i Oppland som har de største naturverdiene knytta til vann og vassdrag. Det er derfor svært viktig å ta vare på de mer eller mindre naturlige elvekantene som er igjen. Inngrep her kan også komme i konflikt med målsettingene i vannforvaltningsplanene der en søker å få alle vannforekomster tilbake i god eller svært god miljøtilstand. Det er derfor viktig å ta vare på de få intakte evjene og flommarksskogen som er igjen i og langs Gudbrandsdalslågen og NVE mener at de traseer som i minst mulig grad vil berøre strandsonen bør velges. Oppsummering delstrekning A Statens vegvesen anbefaler utvidelse av eksisterende veg østover på denne delstrekningen (A2). NVE støtter denne anbefalingen, da vi mener hensynet til de viktige naturtypene i naturreservatet må hensyntas med bakgrunn i behovet for å se på sum-effekter av tiltak i Gudbrandsdalslågen. NVE fremmer innsigelse til alternativ A1 med bakgrunn i vannressursloven og hensynet til allmenn

6 Side 6 interesser i vassdraget (sum-effekter av E6 utbyggingen i Gudbrandsdalslågen). Alternativ A1 blir vurdert å ha store negative konsekvenser for den naturlige strandsona og vassdragsmiljøet. Og det finnes et annet godt alternativ som vil ivareta samfunnsnytten av ny E6. Alternativ A1 vil ikke kunne gis konsesjon etter vannressurslovens bestemmelser. Delstrekning B Delstrekningen er en forlengelse av delstrekning A i nordgående retning og omhandler bl.a. avkjøring og kryssløsning til Fåvang sentrum. Strekket vil følge dagens E6 i stor grad, med unntak av området ved Fåvangtunet/Tromsa. Her legges vegen noe lenger inn for å ivareta muligheten for benytte dagens bru over Lågen. Det viktig å ivareta utløpet av Tromsa slik tiltak ikke øker flom-, erosjons- og masseavlagringsfaren, samt hindrer fisk å gå opp i elva. Det er svært begrensa planbestemmelser knytta til kommunedelplanen, men det er stilt krav om utarbeiding av reguleringsplan(er) for hele strekket. Det som blir viktig å avklare i kommunedelplanen, er forhold som er avgjørende for trasèvalget og løsningene som ligger til grunn for planen. Dette kan for eksempel være vassdragstekniske krav knytta til høyde på bru over Tromsa. Oppsummering delstrekning B Det ligger ikke inne vassdragstekniske føringer for høyde bru i planbestemmelsene for kommunedelplanen som må tas med inn i det videre arbeidet med reguleringsplanen. NVE mener dette må på plass, da det ligger klare føringer og rammer for hva som må hensyntas i reguleringsplanprosessen, jf vannressurslovens bestemmelser og byggteknisk forskrift. NVE fremmer innsigelse til planen inntil man får på plass en planbestemmelse som setter krav til dimensjonering og utforming av ny bru over Tromsa som sikrer tilstrekkelig lysåpning ved flom og ivaretar både vassdragsmiljøet og behov for erosjonssikring og flomsikring. Delstrekning C Av hensyn til å minimere inngrep i Kleivberga massetak, og etter innspill fra 1. gangs høring, er det utarbeidet en variant med et tunnelpåhugg som legges noe nærmere dagens E6. Denne varianten er aktuell for alternativene C2, C3, C5 og C6. Ny variant kommer noe nærmere Lågen. I forhold til vannforvaltningsplanene og hensynet til vassdragsnaturen er det uheldig å velge en trase som medfører inngrep og utfylling ut i elva. Særlig gjelder dette alle tiltak som berører evjer. Disse er svært viktige i det økosystemet som Lågen er en del av, og som det ikke lenger er mange igjen av. Negativ påvirkning av vassdragsnaturen vil være enda større dersom vegen bygges som tett flomvoll. Det arbeides for tiden med en regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, der målsetningen med planen er å finne fram til tiltak som bør gjennomføres for å redusere flom- og skredskader, samtidig som natur- og friluftslivsverdier ivaretas. Dette er en regional plan der det er viktig at bygging av en ny E6 trase ikke kommer i strid med målsettingen om å redusere framtidige flomskader og samtidig ta vare på natur- og friluftslivverdiene langs Lågen. I forbindelse med planen for ny E6 på strekningen, er det gjennomført vannlinjeberegninger som sier noe om hvor høyt vannet vil nå ved ulik størrelse på framtidige flommer (Norconsult notat nr 246, oppdragsnr datert ). Det er beregnet at ny E6 vil øke vannstandene ved Gunstadmoen med cm og cm ved Elstad-Skjeggestad. Dette kan føre til økt flomfare for over 21 daa med dyrkamark allerede ved en tiårs flom, og 30 daa ved en 100 og 200-årsflom på

7 Side 7 strekningen Elstad Frya. For indre linje på strekningen Fåvang krk Elstad sammen med ytre linje strekningen Elstad Frya er vannstandsøkningen beregnet til å være mellom 0-6 cm. Det er gjort en grov vurdering av merkostnaden for opparbeidelse av ny E6 som tett flomvoll. Med de fyllingshøydene som er nødvendige for å forebygge 200-års flomnivå, vil kostnaden pr meter flomvoll beløpe seg til et sted mellom og kr / løpemeter voll (entreprisekostnad). Dette betyr mellom 100 og 150 mill. ekstra, avhengig av hvilke alternativ som velges. 100 til 150 mill. betyr en ekstrakostnad på ca. 10 prosent. I tillegg kommer det utstyr som er nødvendig for å føre grunnvann og øvrig overflatevann tilbake i hovedvannstrengen, dvs. pumper, gjennomløp med ventiler, evt. porter i underganger mv. Dette er en betydelig tilleggskostnad som det foreløpig ikke er tatt høyde for. Oppsummering delstrekning C: C1, C2, C3 og C4 betyr ny E6 ut mot lågen enten fra Åttekanten til Kleivberga (C2 og C3) eller fra Kleivberga til Elstad (C4) eller hele strekningen (C1). Mye av strandsonen i Gudbrandsdalslågen er allerede berørt av enten veg eller jernbaneutbygging, eller andre inngrep. Det er viktig å ta vare på de gjenstående strandsonene både ut fra flom- og vassdragsmiljøhensyn. NVE fremmer innsigelse til alternativene C1, C2, C3 og C4 på grunn av inngrep i Lågen (jf vannressurslovens bestemmelser, sum-effekter av E6 utbyggingen i Gudbrandsdalslågen ). Alternativene blir vurdert å ha store negative konsekvenser for den naturlige strandsona og vassdragsmiljøet. Og det finnes andre gode alternativ som vil ivareta samfunnsnytten av ny E6. Alternativene vil ikke kunne gis konsesjon etter vannressurslovens bestemmelser. Statens vegvesens konsekvensutredningen har lavest rangering på alternativene C1, C2 og C3 når både prissatte og ikke prissatte konsekvenser ses i sammenheng. I forbindelse med reguleringsplanprosessen for strekningen Elstad mot Vålebru blir det sett på muligheten for å restaurer flommarksområdet mellom rasteplassen og Elstad Camping, som kompensasjon for tap av viktige naturtyper lengre nord. Inntil det foreligger en konklusjon på om dette området kan restaureres og kompensere for tap av våtmarksområder i arbeidet med reguleringsplan for E6 fra Elstad og nordover, mener NVE at man bør unngå inngrep i dette området. NVE fremmer derfor innsigelse til alternativ C5 inntil det foreligger en konklusjon på om dette området kan restaureres og kompensere for tap av våtmarksområder i arbeidet med reguleringsplan for E6 fra Elstad og nordover. Dersom man enten justerer linja og/eller legger inn en planbestemmelse om at veglinja ved utløpet av tunnelen ikke skal berøre våtmarksområdet, kan innsigelsesgrunnlaget bortfalle. C6 og C8 følger begge indre trase/dagens trase fram til Kleivberga. C6 har tunellpåslag lengre nord enn C8 og C7, og har fordeler ved at tunellen blir noe kortere og dette alternativet ivaretar driften av massetaket bedre enn alternativ C8, da det er planer om utvidelse av massetaket. C8 har samme tunellpåslag i sør som alternativ C7. C6 og C8 har tunellpåslag i nord ved Elstad camping og ivaretar dermed strandsone og våtmarkshensyn bedre enn C7. Utfylling i Lågen unngås og gir samtidig bedre muligheter til å restaurere våtmarksområdene mellom rasteplassen og Elstad. C6 og C8 er bedre enn alle alternativene C1, C2, C4, C5 og C7 på dette. NVE fremmer innsigelse til alternativ C7 inntil det foreligger en konklusjon på om dette området kan restaureres og kompensere for tap av våtmarksområder i arbeidet med reguleringsplan for E6 fra Elstad og nordover. NVE mener man må unngå inngrep i dette området inntil dette er avklart. Dersom man enten justerer linja og/eller legger inn en planbestemmelse om at veglinja ved utløpet av tunnelen ikke skal berøre våtmarksområdet, kan innsigelsesgrunnlaget bortfalle. For varianten som er aktuell for alternativene C2, C3, C5 og C6, foretrekker NVE den opprinnelige varianten med innslag lengst bort fra vassdraget, men har ikke innsigelse til varianten dersom man

8 Side 8 beholder strandsona på strekningen og ikke legger ut fylling i Lågen. Vi mener imidlertid at dette må tas inn som en planbestemmelse og fremmer innsigelse til varianten for alternativ for C2, C3, C5 og C6 i planen inntil dette er tatt inn. NVE mener de beste alternativene er C6 og C8 som på best mulig måte ivaretar NVEs ansvarsområder knytta til vannressurslovens bestemmelser. NVEs vurdering av andre forhold gjeldene for hele planområdet Flomsikring NVE er statlig myndighet for blant annet flomkartlegging og flomsikring, vi har pr i dag ikke mandat eller midler til sikring av dyrka mark. SVV vil ikke benytte statlige midler til sikring av dyrka mark ved å bygge ny E6 flomsikker. Dette underbygges av de statlige føringene som pr i dag ligger inne i vedtatte kost/nytte vurderinger for statlig sikring mot flom. Skred Reell fare må avklares seinest på reguleringsplannivå. Vi mener imidlertid at man bør vise områder med potensiell skredfare og gi disse nødvendige planbestemmelser knytta vegvesenets egne sikkerhetskrav (for vegareal) og ev byggteknisk forskrift (byggeområder) om dette er aktuelt. Vassdrag Det renner i alle fall ett vassdrag av litt størrelse på tvers av E6 som ikke vises i plankartet. Alle vassdrag bør vises i plankartet. Konklusjon NVE anbefaler en ny E6 på strekningen basert på følgende delstrekninger: A2 - B C6 eller C8 Dersom C5 eller C7 justeres i nord (enten ved justering av linja eller ved konkrete planbestemmelser som setter krav til å unngå inngrep i våtmarksarealet) ved våtmarksområdet for mulig kompenasjonsareal for strekningen Elstad Våla vil disse også kunne aksepteres ut fra vassdragsmiljøhensyn (jf vannressurslovens bestemmelser). Innsigelse: Delstrekning A: NVE fremmer innsigelse til alternativ A1 med bakgrunn vannressursloven og hensynet til allmenn interesser i vassdraget (sum-effekter av E6 utbyggingen i Gudbrandsdalslågen). Alternativ A1 blir vurdert å ha store negative konsekvenser for den naturlige strandsona og vassdragsmiljøet. Og det finnes et annet godt alternativ som vil ivareta samfunnsnytten av ny E6. Alternativ A1 vil ikke kunne gis konsesjon etter vannressurslovens bestemmelser. Delstrekning B: NVE fremmer innsigelse til planen inntil man får på plass en planbestemmelse som setter krav til dimensjonering og utforming av ny bru over Tromsa som sikrer tilstrekkelig lysåpning ved flom og ivaretar både vassdragsmiljøet og behov for erosjons- og flomsikring.

9 Side 9 Delstrekning C: NVE fremmer innsigelse til alternativene C1, C2, C3 og C4 på grunn av inngrep i Lågen (jf vannressurslovens bestemmelser, sum-effekter av E6 utbyggingen i Gudbrandsdalslågen). Alternativene blir vurdert å ha store negative konsekvenser for den naturlige strandsona og vassdragsmiljøet, samt flom. Og det finnes andre gode alternativ som vil ivareta samfunnsnytten av ny E6. Alternativene vil ikke kunne gis konsesjon etter vannressurslovens bestemmelser. NVE fremmer derfor innsigelse til alternativ C5 inntil det foreligger en konklusjon på om dette området kan restaureres og kompensere for tap av våtmarksområder i arbeidet med reguleringsplan for E6 fra Elstad og nordover. Grunnlaget for innsigelsen kan bortfalle med justering av linje eller planbestemmelser som setter krav til linjeføring utenom dette arealet. NVE fremmer innsigelse til alternativ C7 inntil det foreligger en konklusjon på om dette området kan restaureres og kompensere for tap av våtmarksområder i arbeidet med reguleringsplan for E6 fra Elstad og nordover. Grunnlaget for innsigelsen kan bortfalle med justering av linje eller planbestemmelser som setter krav til linjeføring utenom dette arealet. Varianter på delstrekning C: NVE fremmer innsigelse til varianten for alternativ for C2, C3, C5 og C6 i planen inntil det er tatt inn en planbestemmelse i planen som setter krav til at det ikke skal fylles ut i Lågen og at det opprettholdes ei naturlig strandsone på strekningen selv om vegen legges lenger ut. Faglige råd: Flomsikring NVE er statlig myndighet for blant annet flomkartlegging og flomsikring vi har pr i dag ikke mandat eller midler til sikring av dyrka mark. SVV vil ikke benytte statlige midler til sikring av dyrka mark ved å bygge ny E6 flomsikker. Dette underbygges av de statlige føringene som pr i dag ligger inne i vedtatte kost/nytte vurderinger for statlig sikring mot flom. Skred Reell fare må avklares seinest på reguleringsplannivå. Vi mener imidlertid at man bør vise områder med potensiell skredfare og gi disse nødvendige planbestemmelser knytta vegvesenets egne sikkerhetskrav (for vegareal) og ev byggteknisk forskrift (byggeområder) om dette er aktuelt. Vassdrag Det renner i alle fall ett vassdrag av litt størrelse på tvers av E6 som ikke vises i plankartet. Alle vassdrag bør vises i plankartet. Med hilsen Petter Glorvigen regionsjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør

10 Side 10 Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Oppland - Samordning av statlige tjenester