NVEs innsigelse - Høring ifb. forslag til kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby - Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland

Transkript

1 Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 15/ Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs innsigelse - Høring ifb. forslag til kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby - Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland Vi viser til høringsdokument mottatt Bakgrunn Bakgrunn for planarbeidet er behovet for å bedre forholdene på E6 forbi Lillehammer. Dagens situasjon langs E6 er ikke tilfredsstillende med hensyn til sikkerhet og framkommelighet for trafikanter. Periodevis er det stor trafikk med begrensende framkommelighet. Trafikken er til hinder for reisende og utviklingen av næringslivet både i og utenfor regionen. På strekningen har det skjedd svært mange alvorlige trafikkulykker. For nærliggende boligområder gir stor trafikk på E6 betydelige miljøproblemer, hovedsakelig i form av støy. Lillehammer kommune har igangsatt arbeide med rullering av kommuneplanens arealdel. Som underlag og innspill til denne er det ønskelig med en avklaring av valg av ny korridor for E6. Kommunens planarbeid er noe forskjøvet i tid i forhold til planprosessen med E6 og vedtatt plan vil ventelig kunne inngå som en del av kommunens planarbeid. Etter at kommunedelplanen for E6 er vedtatt, vil Nye Veier as overta det videre planarbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan basert på prinsippløsningen vedtatt i kommunedelplanen samt gjennomføring av anlegget og drifting av E6. Planens ulike alternativer på de 3 delstrekkene omfatter nærføring til vassdrag både langs Vingromlandet fram til Øyre på delstrekning I (Mjøsa), alternativ II-A-1a, II-A-2a, II-A-2 berører Øyresvika og en relativt lang strekning langs Mjøsa før den kommer til Vingnes og krysser Lågen med bru. Disse alternativene kommer også i konflikt med Bulungbekken og Øyresbekken. II-A-2c og II-A-2d har tunellpåslag før Øyresbekken og kommer ikke i berøring med strandsona i Øyresvika. Disse alternativene har også bruløsning rett nord for dagens bru og følger dagens E6 nordover etter kryssing av Lågen. II-C-2a har kort tunell og bru lengst nord ved Våløya. Her er det konflikt både med Øyresbekken og Øyresvika. II-C-2b har lang tunell og bru ved Våløya. Dette alternativet er minst konfliktfylt med tanke på Øyresbekken, Øyresvika, samt allmennhetens tilgang til Mjøsa både på øst- og vestsida. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 II-C-2c har 2 korte tuneller og tar en del av strandsona på Vingnes, men bruløsning over Lågen ved Våløya. II-C-2d har lang tunell for E6 og unngår konflikt med Øyresbekken og Øyresvika. Den har tunnel mot Vingnes og tar strandsone der. For delstrekning III er det mindre konflikter knytta til NVEs ansvarsområder, men strekningen kommer i konflikt med kulturminner knytta til det elektriske ledningsnettet. Delstrekning III har ikke nærføring til Lågen, men vil på dagløsningene krysse sidevassdragene. Bruløsningene er vurdert md tanke på oppstuving og strømningsforhold gjennom en nokså grov beregning basert på endringer i ruhet og strømningsforhold (kun 1D). Beregningene sier noe om hvilke retning på konsekvensene av bruløsningene tar. Alle bruløsningene over Lågen vil berøre Lågendeltaet naturreservat. Det er skred- og flomfare på lange trekker av planområdet, se utsnitt fra NVE Atlas under. Det er vesentlig å hensynta 3dje part i denne sammenheng. Ved kryssing av Hovemoen kommer man i berøring med et stort grunnvannsreservoar. Dette er i planprogrammet satt på som vesentlig å få utredet i neste planfase. NVE minner om at påvirkning av slike reservoar kan berøres av vannressurslovens bestemmelser og vi vil kunne ha innsigelse til slike alternativ på et senere og mer detaljert plannivå.

3 Side 3

4 Side 4 Figur 1-4 Utdrag fra NVE Atlas som viser aktsomhetsområder for skred, vassdrag og faresone flom Utredningsalternativene på delstrekningene Delstrekning I: Figur 5 Delstrekning I mellom Vingrom og Øyresvika På strekningen mellom Vingrom og Øyre er det utredet kun et alternativ, I-A-1, dagløsning langs eksisterende E6, i hovedsak med utvidelse til fire felt mot Mjøsa og dimensjonert for 110 km/time. Løsningen knyttes til vedtatt plan for Biri Vingrom rett nord for krysset på Vingrom. Av dagens tilknytninger mellom fylkesveg 331 og Mjøsstranda opprettholdes kulverten ved Røine, og det etableres en ny forbindelse ved Vingrom kirke. Undergangen ved Ullhammeren forutsettes fjernet. I strandsonen etableres det en sammenhengende tursti på hele strekningen. Denne vil også fungere som adkomst til

5 Side 5 tekniske anlegg og fiskebruk i strandsonen. Ved dagens rasteplass ved Vingrom kirke etableres et fotopunkt med mulig stopp for nordgående trafikk. Delstrekning II: Figur 6 Delstrekning II Øyresvika - Storhove med alternativer øst og vest for Lågen Utredningen omfatter en rekke løsninger forbi Lillehammer. I hovedtrekk står valget mellom tre korridorer: 1. Østlig alternativ, utbygging langs eksisterende veg 2. Østlig alternativ med tunnel under Vingar 3. Vestlige alternativ med lang tunnel Variasjonene av alternativ innenfor de to sistnevnte korridorene er i hovedtrekk en konsekvens av ulike faktorer som: Plassering av tunnelpåhugg i Øyresvika Plassering av ny bru over Lågen Plassering og utforming av kryss i Øyresvika/Vingnes II-A-1: Østsidens alternativ II-A-1 er planlagt etter dimensjoneringsklasse H7 med fartsgrense 80 km/time. Alternativet følger i hovedtrekk dagens trasé, men det forutsettes etablert ny bru over Lågen oppstrøms og parallelt med eksisterende Lillehammer bru. Det etableres toplanskryss ved Mesna, Storhove og ved Sannom, mens dagens kryss på Vingnes knyttes ikke til ny veg. Gjennom Vingnes og Mosodden etableres miljøkulverter. Det foreslås ny gang- og sykkelveg mellom Vingnes og Storhove der eksisterende Lillehammer bru inngår. II-A-2-A, B, C og D: Østsidealternativene II-A-2-A, B,C og D er planlagt etter dimensjoneringsklasse H7 med fartsgrense 80 km/time. Forbi Vingnes er ny E6 lagt i tunnel. Tunnelportalene i sør er lagt sør på Riselandet eller i Øyresvika. I nord er tunnelportalen lagt til Vingnes eller Leirvika og krysser Lågen med ny bru. Videre fra Mesna følger alternativet i hovedtrekk dagens trasé, og er identisk med alternativ II-A-1 inklusive tunnel ved Mosodden, plassering og utforming av kryss og etablering av gang- og sykkelveg mellom Vingnes og Storhove. De fire alternativene med tunnel under Vingar har følgende variable: Tunnelinnslag sør for Vingnes Tunnelinnslag nord for Vingnes

6 Side 6 II-A-2-A Riselandet sør Vingnes nord II-A-2-B Riselandet sør Leirvika II-A-2-C Øyresvika Vingnes nord II-A-2-D Øyresvika Leirvika II-C-2-A, B, C og D: Vestsidealternativene II-C-2-A,B,C og D er dimensjonert for hastighet 110 km/t. Alternativene legges i lang tunnel mellom Vingnes og Trosset nordre. Videre krysser alternativene Lågen i bru meter over vannspeilet ved Våløya før de skjærer gjennom grusforekomstene i Hovemoen. Der er vegens høyde søkt tilpasset godkjent framtidig uttaksnivå for grusforekomsten. Alternativet knyttes til det sekundære vegnettet sør for Vingnes og nord for Lillehammer ved dagens kryss på Storhove. Det foreslås ny gang- og sykkelveg mellom Vingnes og Storhove der eksisterende Lillehammer bru inngår. De fire alternativene med lang tunnel mellom Vingnes og Trosset nordre har følgende variable: Tunnelinnslag sør for Vingnes Kryssløsning Vingnes/Vingnes sør II-C-2-A Riselandet sør Kryss i dagen i Øyresvika II-C-2-B Øyresvika Kryss i dagen i Øyresvika II-C-2-C Riselandet sør Adkomst til byen i tunnel under Vingar II-C-2-D Øyresvika Adkomst til byen i tunnel under Vingar Delstrekning III Figur 7 Delstrekning III Storhove Ensby Delstrekning III er utredet med tre alternativ. III-A-1: Alternativ III-A-1 er planlagt etter dimensjoneringsklasse H5 og 90 km/time og med fire felt. Alternativet følger i hovedtrekk eksisterende veg mellom Storhove og Ensby som en terrassert løsning forbi Fåberg. Det anlegges toplanskryss ved Ensby som i dag. Adkomst til Bessrudgrenda flyttes fra dagens overgangsbru til undergangen ved Nordhove med ny adkomstveg oppover lia. III-A-3 og III-B: Alternativene III-A-3 og III-B innebærer etablering av tunnel med 2 løp. Søndre tunnelpåhugg ligger vest for Høgskolen på Storhove og sør for fylkesvegen. Nordre påhugg ligger ved Fåberg for alternativ II-A-3 og ved Isakstuen sør for Ensby for alternativ III-B. Alternativene er planlagt

7 Side 7 etter dimensjoneringsklasse H8 og hastighet 110 km/time. Det anlegges toplanskryss ved Ensby som i dag. Lillehammer og Øyer kommunes anbefalinger og vedtak Kommunestyret i Øyer kommune vedtok planprogrammet uten tillegg i vedtaket. Vedtaket i kommunestyret i Lillehammer gjengis her: 1. Kommunestyret støtter vegvesenets forslag til alternativer som skal utredes i kommunedelplanen. 1. Kommunestyret slutter seg til at reguleringsplan for delstrekningen Vingrom Øyresvika utarbeides parallelt med kommunedelplanarbeidet for hele strekningen gjennom kommunen. Det forutsettes at det legges betydelige ressurser i etablering av nytt strandareal her med variert terreng og vegetasjon og gode muligheter for atkomst til og ferdsel langs stranda. 2. Fire felt på strekningen vurderes fremskyndet og startet opp i inneværende NTP. 3. Kommunestyret ser store betenkeligheter med alternativ II-A-1, det vil si å utvide dagens E6 gjennom Vingnes til fire felt. Det anses likevel som hensiktsmessig å ta med dette alternativet i arbeidet med kommunedelplanen for å vise behovet for tunnel under Vingar. Skulle det bli aktuelt å følge dagens trase gjennom Vingnes, forutsetter kommunestyret at omfattende miljøtiltak blir utredet, blant annet «miljølokk» over E6. Stedsanalyser vil gi verdifullt grunnlag for valg av løsning. 4. Kommunestyret kan akseptere at alternativ II-A-1 utredes videre som et nullalternativ for å gi et mest mulig komplett beslutningsgrunnlag. Kommunestyret mener samtidig at dette vil være et usannsynlig endelig valg, og forutsetter derfor at utredningen ikke medfører bindinger på arealer i tilknytning til denne traseen. 5. Kommunestyret ser også betenkeligheter med traséalternativer på vestsida nord for Vingnes. Betenkelighetene gjelder blant annet a. gjenværende trafikk på eksisterende veger og gater, b. byutvikling på lang sikt c. og Lågendeltaet naturreservat med tilliggende bolig- og naturområder. 4. Kommunestyret ser det likevel som hensiktsmessig å ta med vestside-alternativene II-C-1 og II- C-2 i arbeidet med kommunedelplanen blant annet for å få avkreftet eller bekreftet slike betenkeligheter. 6. Kommunestyret forutsetter også utredning av vesentlige miljøtiltak på strekningen mellom Mesnaelva og Korgen. Boligområder og friområder må skjermes vesentlig bedre mot støy enn i dag. Mosodd-tunnelen må forlenges som forutsatt i planprogrammet. 5. Konsekvenser for byens tilgjengelighet, næringsutvikling og byutviklingen på lang sikt må tillegges stor vekt i det videre planarbeidet.» Statens vegvesen anbefalinger for strekningene Delstrekning I: Kun ett alternativ lagt fram: I-A-1 Delstrekning II: E6 vest er dimensjonert for fartsgrense 110 km/t, noe som er en målsetting knyttet til nye motorveger. Ved E6 øst vil det ikke være forsvarlig med høyere fartsgrense enn 80 km/t, noe som er lagt til grunn for denne løsningen. Blant ikke-prissatte konsekvenser kommer østsidealternativet stort sett best ut. Forskjellene mellom E6 øst og vest er imidlertid ikke svært store. Innenfor enkelte delstrekninger vil det også være områder der E6 vest komme bedre ut enn E6 øst, men «gjennomsnittet» på hele strekningen Øyresvika-Storhove viser at E6 øst er bedre enn E6 vest. Kostnadsforskjellen er svært stor i favør av E6 vest, som også gir et bedre kost/nytte-forhold for vestalternativet. Fordelene knyttet til ikke-prissatte konsekvenser anses ikke å være så store at de kan oppveie for kostnadsforskjellen. E6 vest med et «3/4-

8 Side 8 kryss» i sør og et fullverdig kryss i nord koblet på eksisterende E6 vil gi en god tilknytning til byen, samtidig som at denne løsningen gir interessante muligheter for utvikling. SVVs anbefaling: II-C-2-A Delstrekning III: Tunnel-alternativene kommer best ut med hensyn til ikke prissatte konsekvenser, og lang tunnel vurderes som noe bedre enn kort tunnel. Begge tunnelalternativene vil imidlertid medføre forbedring av støysituasjonen på Fåberg, et forhold som mange er opptatt av. Lang tunnel er vesentlig dyrere enn dagløsning og kort tunnel, og løsningen anses derfor som mindre aktuell. Kort tunnel er noe dyrere enn dagløsningen, men forskjellen her er ikke så stor. Tunnelalternativene åpner også for at ny E6 kan gis fartsgrense 110 km/t, noe som er en målsetting knyttet til nye motorveger. SVVs anbefaling: II-A-3 SVVs anbefalinger for hele strekket samlet: I-A-1 + II-C-2-A + III-A-3 Oppfølging i reguleringsplanfasen Tiltaket som kommunedelplanen åpner for er utredet på et beslutningsrelevant nivå i denne planen. Enkelte forhold er ikke avklart i denne planfasen og det vil derfor være behov for ytterligere utredninger og vurderinger i reguleringsplanfasen. Det forutsettes at følgende utredes nærmere i reguleringsplanfasen: Utarbeide rutiner for overvåking og sikring av grunnvannsressursen på Hovemoen Detaljerte støyberegninger for kartlegging av innendørs og utendørs støynivå Overvannshåndtering, inkludert beregning av hvor mye forurensende stoffer som blir tilført vannforekomsten, vurdering av alternative renseløsninger, konsekvenser for naturressurser og naturmangfold, arealbehov og plassering av rensedammer mm Sårbarhetsanalyse gjennomføres etter vegvesenets rapport nr. 278 for berørte vannforekomster. Tiltak for å begrense viltulykker Lokalisering av rigg- og anleggsområder, samt anleggssone for E6. Det skal utarbeides en riggog marksikringsplan for tiltaket. Avbøtende tiltak for inngrep i dyrka mark Plan for ytre miljø (YM-plan) Supplerende grunnundersøkelser (som beskrevet i notat med geotekniske vurderinger) Kartlegge behov for kulturminneregistreringer Vurdere aktuelle erstatningsområder for friluftsliv, jf. føringer for dette i planprogrammet. Dette er spesielt aktuelt for inngrep i/ved Mosodden/strandsona på østsida av Lågen og for Hovemoenområdet. Krav til, og ev. gjennomføring av, prosess for å kompensere tap av arealer i Lågendeltaet naturreservat. NVEs vurderinger Allmennhetens tilgang til vassdrag NVE mener vestsidealternativene åpner muligheter for utvikling av Lillehammer ned mot vannet, potensialet for utvikling av friluftsområdene ved Mosoddenområdet og at et østsidealternativ vil virke

9 Side 9 motsatt ved å danne en barriere mellom byen og vannet, legge beslag på viktige areal for vannrelatert og bynært friluftsliv. Vassdrag Øyresbekken er gytebekk for aure fra Mjøsa, i tillegg til at den har en stedegen fiskestamme. Dersom bekken skal krysses med ny E6, lokalveier og gang og sykkelveg kan evt flomsikringstiltak føre til ødeleggelse av bekken som leveområde for fisk. For å ivareta bekken som fiskeførende kan det igjen føre til ekstra tiltak med usikkert resultat og ekstra kostnader. I Øyresvika drives det et kombinert fritidsog næringsfiske av lågåsild. Dette fisket er viktig å ta vare på, særlig ut fra historiske og friluftslivshensyn. Dersom nordre påhugg velges vil hele denne fiskeplassen og fisket forsvinne. Øyresbekken er en gytebekk og dersom en velger nordre påhugg ved en tunnel ved Øyresvika er NVE skeptisk til om det lar seg gjøre å bevare bekken som gyteelv og biotop for fisk. Dette fordi en må krysse Øyresbekken fire ganger med henholdsvis ny E6, lokalveger og gang og sykkelveger. Dette kan skape utfordringer i en flomsituasjon, og krever god dimensjonering og for å sikre at stor massetransport ikke skaper problemer for trafikkavvikling. I verste fall kan dette kreve en ekstra kostbar sikring av elva som vil kunne medføre store ekstrakostnader og driftskostnader i form av masseavlagringsbasseng etc. Det er flere mindre sidevassdrag på strekningen og det er vesentlig for å ivareta sikkerheten for 3dje part at det stilles klare bestemmelser/vilkår for utforming av kryssing av disse i tråd med byggteknisk forskrift. Bru over Lågen og andre vassdragstiltak Det er en klar forutsetning for valg av kryssløsninger over Lågen at det velges løsning som ikke gir fyllinger i vassdraget, færrest mulig pilarer i vassdraget og optimal vassdragsteknisk utforming, slik at en beholder lysåpning/strømningsarealet og hindrer økt flomfare (oppstuving), samt uønskede endringer i strømningsforhold (jf vannressursloven og byggteknisk forskrift kpt 7) slik at en ikke påfører negative konsekvenser for noen allmenne interesser. Dette gjelder også anleggsfasen. De foreløpige vannlinjeberegningene indikerer at tiltak i vassdrag gjennom nye bruløsninger kan gi økt flomfare (oppstuving). Beregningene er ikke gode nok til detaljvurderinger. Men de indikerer retning på konsekvenser. Det er vesentlig at man ikke legger opp til bruløsninger, både permanent og midlertidig, som kan påvirke allmenne interesser og sikkerhet for tredje part negativ. NVE mener derfor at man må ha tydeligere planbestemmelser knytta til inngrep om kan påvirke flom- og vassdragsforhold i Lågen, Gausa og Mesna. Planbestemmelsene må gi konkrete krav til hvilke vassdragstekniske og sikkerhetsmessige krav som skal gjelde for nye bruløsninger. Dette vil trolig kunne påvirke hvilke kryssingsløsninger man kan velge og dermed påvirke valg av løsninger totalt dett i de ulike trasèene. Som et eksempel: Slik vannlinjeberegningene nå fremstår, har ikke ny bru over Mesna med rampeløsning tilfredsstillende sikkerhet mot flom. Det er ikke heldig. NVE vil kunne ha innsigelse på et seinere plannivå dersom mer detaljerte planer og utredninger viser at tiltak påvirker allmenne interesser i vassdrag negativt (jf vannressurslovens bestemmelser og byggteknisk forskrift). Grunnvann Påvirkning av viktige grunnvannskilder og uttak fra disse omfattes av vannressurslovens bestemmelser. Det er i planbeskrivelsen gitt opplysninger om at dette er forhold som skal utredes i forbindelse med reguleringsplanprosesser. NVE vil påpeke at dersom det planlegges tiltak som kan påvirke grunnvannet negativt, vil vi kunne ha innsigelse til dette på et seinere plannivå. Ev konsesjonspliktige tiltak kan ikke

10 Side 10 benytte vannressurslovens 20 om samordning før på reguleringsplannivå. Detaljeringsgraden på en kommunedelplan er ikke god nok for slike vurderinger. Andre NVE tema Kraftledningen Nedre Vinstra-Oslo er valgt ut i NVEs temaplan «Kraftoverføringens kulturminner», med status statlig listeført. Dette innebærer at vi vil følge opp hensyn til ledningens kulturminneverdi i vår saksbehandling. Ledningen er definert til å ha nasjonal verdi, noe som vil innebære krav om avbøtende tiltak om den blir berørt. Nedre Vinstra-Oslo var landets lengste ledning da den ble satt i drift, og bruk av betongmaster på det uvanlig høye spenningsnivået er unikt for denne ledningen. Fåberg transformatorstasjon er listet opp som et viktig moment ved ledningen, og trukket fram som et godt eksempel på etterkrigstidens trafoarkitektur. Hvis mastene må flyttes, er det NVE som skal vurdere dette etter energiloven. Netteier må ev søke om endringer i trasé etter energiloven. Flytting av ledninger pga omlegging av vei må betales av den som utløser flyttingen. I et konsesjonsvedtak kan NVE sette vilkår om at tiltaket blir dokumentert med beskrivelse, kart og foto. Dokumentasjonen skal skje i samråd med NVE, og resultatene skal kunne lagres og brukes av NVE. Vi anbefaler at man tar kontakt med netteier i god tid, da det tar noe tid å utarbeide en søknad og få denne behandlet. Vi anbefaler at ledningen med trafo (på Hovemoen) vises som hensynssone c) med retningslinjer om å oversende reguleringsplan for uttalelse om kulturminneverdier på neste plannivå. Andre vassdragsrelaterte tema NVE forutsetter at hensynet til Lågendeltaet fuglefredningsområdet avklares etter gjeldene forskrift og med ansvarlig myndighet. Konklusjon NVE anbefaler at ny E6 på strekningen bygges på vestsiden og etter følgende trasevalg: (I-A-1) + (II-C-2-B) + (III-A-3). Dette fordi, ut fra framlagt dokumentasjon i kommunedelplanen, er det gjennomgående alternativet som etter vår mening kommer minst i konflikt med våre ansvarsområder, dersom man også stiller konkrete krav til utforming i reguleringsplanen for de ulike alternativene. NVE mener det er uheldig å velge kort tunell på delstrekning II, fordi det fort kan bli vassdragstekniske og miljømessige utfordringer knytta til dette. Noe som kan unngås ved å velge en lengre tunnel. Innsigelse: NVE har innsigelse til alternativ II-A-1a som legger beslag på hele strandsona fra Bulungbekken til og med Vingnes, samt fra Strandtorget til Korgen. Her finnes det flere andre og bedre alternativ for løsning som ikke tar strandsona og legger seg ut i vassdraget i samme grad (jf vannressurslovens 8). Planen berører NVEs ansvarsområder, men detaljeringsgraden er grov og man indikerer kun trasèvalg innenfor en korridor. Plassering, utforming og gjennomføring innenfor korridoren er vesentlig for å kunne ivareta våre ansvarsområder knytta til nasjonale og vesentlige regionale interesser totalt sett innenfor planområdet. Derfor mener vi overordna føringer for prinsippløsningene er viktige for neste planfase slik at våre ansvarsområder skal være ivaretatt og gi forutsigbarhet for neste planfase. NVE har innsigelse til planens planbestemmelser med følgende begrunnelse:

11 Side 11 NVE har innsigelse til 1.7: Her må det inn krav til konsekvensvurderinger for grunnvannsreservoar og detaljerte vannlinjeberegninger og miljøfaglige utredninger for alle vassdragskryssinger/vassdragsinngrep inkludert anleggsfasen (jf vannressurslovens 8 og 44, samt byggteknisk forskrift kpt 7). NVE har også innsigelse til at man ikke har regulert inn hensynssoner for skred (jf NVE Atlas aktsomhetsområder) og gitt nødvendige bestemmelser som ivaretar sikkerhetskrav/utredningskrav der dette er relevant, inkludert for 3dje part (jf byggteknisk forskrift kap 7). NVE har også innsigelse til at det ikke er gitt bestemmelser som setter minimumskrav knytta til vassdragstekniske og miljømessige krav for bruløsninger og vassdragsinngrep. NVE mener det må inn bestemmelser som sikrer dimensjonering for 200-års flom + klimapåslag + sikkerhetsmargin (jf vannressurslovens bestemmelser 8 og byggteknisk forskrift kpt 7). For sidebratte vassdrag med masseføring bør man derfor også vurdere massetransport og løsninger for å håndtere dette. Tilsvarende må det stilles konkrete krav til anleggsfasen som sikrer tilfredsstillende dimensjoneringskrav, sikkerhetskrav og beredskapsordninger ved flom, samt minimerer inngrep i vassdraget. Man bør legge til rette for bruløsninger som har minst mulig pilarer i vassdraget, og konstruksjonsløsninger som ikke krever massive inngrep og fyllinger i vassdraget fordi byggefasen er anslått til å vare i opptil 48 måneder. Dette gir helt andre krav enn løsninger som har kun 5 måneders byggetid. Den foreløpige vannlinjeberegningen indikerer også at endret ruhet kan gi økt flomfare og endringer i strømningsforhold og massetransport. Dette er med på å underbygge disse vurderingene og behov for krav knytta til neste planfase. NVE mener også at man må stille krav om en helhetlig overvannsplan i reguleringsplanfasen for hele planområdet samlet sett, der økt avrenning og oppsamling av tunellvann ikke skal gi forurensingsproblem i vassdrag/grunnvann og heller ikke påføre vassdrag eller tredje part økt flomfare (jf vannressursloven 8 og byggteknisk forskrift kpt 7). Faglig merknad: NVE vil kunne ha innsigelse på et seinere plannivå dersom mer detaljerte planer og utredninger viser at tiltak påvirker allmenne interesser i vassdrag negativt (jf vannressurslovens bestemmelser og byggteknisk forskrift). NVE vil påpeke at dersom det planlegges tiltak som kan påvirke grunnvannet negativt, vil vi kunne ha innsigelse til dette på et seinere plannivå. Ev konsesjonspliktige tiltak kan ikke benytte vannressurslovens 20 om samordning før på reguleringsplannivå. Detaljeringsgraden på en kommunedelplan er ikke god nok for slike vurderinger. Vi anbefaler at ledningen med trafo (på Hovemoen) vises som hensynssone c) med retningslinjer om å oversende reguleringsplan for uttalelse om kulturminneverdier på neste plannivå. Med hilsen Petter Glorvigen regionsjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør

12 Side 12 Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Oppland - Samordning av statlige tjenester