Lillehammer kommune og Øyer kommune kommunedelplan E6 Vingrom - Ensby høring

Transkript

1 Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Deres referanse 15/ Dato Vår referanse 2014/ OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf Lillehammer kommune og Øyer kommune kommunedelplan E6 Vingrom - Ensby høring Ny fire felts E6 på strekningen Vingrom - Ensby er et viktig prosjekt for berørte kommuner, regionen og Mjøsbyen. Mange interesser blir berørt og det må gjøres gode avveininger ved valg av trasealternativ. Fylkesmannen har innsigelser til planforslaget slik det nå er utformet. Flere av disse er knyttet til formelle feil og mangler som vurderes å være enkle å imøtekomme, andre innsigelser vil være mer krevende å løse. Ut fra et langsiktig byutviklings-perspektiv og en samlet faglig vurdering, anbefaler Fylkesmannen å arbeide videre med vestsidealternativet I-A-1 + II-C-2-D + III-B, forutsatt gode avbøtende tiltak. Vi viser til brev av 1. august 2017 hvor kommunedelplan E6 Vingrom Ensby er sendt på høring med høringsfrist 15. september GENERELT OM PROSESSEN Fylkesmannen mener det har vært lagt godt til rette for medvirkning i fasen før høring, med mange møter og informasjonstilbud både for allmennheten, foreninger og regionale myndigheter. Vi vurderer det imidlertid som uheldig at en stor og viktig plan for regionen legges på høring med minimumsfrist delvis i ferietiden. Dette reduserer allmennhetens mulighet for å engasjere seg og påvirke, og kan innebære innsigelser fra regionale myndigheter som ellers kunne vært unngått. For Øyers del var planen tilgjengelig i Innlandsgis fra 11. august mens for Lillehammers del var den ikke tilgjengelig før 22. august. Det har også skjedd oppdateringer i grunnlagsdokument under høringsperioden. Fylkesmannen forutsetter at Statens vegvesen og kommunene sikrer at planer for framtida ligger i Innlandsgis ved høringsstart. Statlige innsigelser blir ut fra dette samordnet etter høringsfristen, som et unntak fra innsigelsesforsøket i fylket. Statlige innsigelser til planen er å anse som foreløpige inntil samordning er avsluttet. PLANFORSLAGET Planstrekningen er delt inn i tre delstrekninger: Delstrekning I, Vingrom Øyre (ett alternativ) o I-A-1 (Utvidelse av dagens trase mot Mjøsa med etablering av turveg på utsiden) Anbefalt av vegvesenet Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 Delstrekning II, Øyre Storhove (9 alternativer, ett i dagens trase, fire med tunnelinnslag fra sør i Øyresvika og fire med tunnelinnslag fra sør på Riselandet) o II-A-1 (Følger dagens trase med miljølokk på Vingnes, utvidelse av miljøtunnel på Mosodden fra 200m til 370m, kryss: Mesna, Sannom og Storhove). o o o o o II-A-2-A (Østsiden av Lågendelta, kort tunnel forbi Vingnes, Bru parallelt med dagens, utvidelse av miljøtunnel på Mosodden fra 200m til 370m, kryss: Mesna, Sannom og Storhove) II-A-2-B (østsiden av Lågendelta, kort tunnel forbi Vingnes, bru over Leirvika, utvidelse av miljøtunnel på Mosodden fra 200m til 370m, kryss: Mesna, Sannom og Storhove) II-A-2-C (østsiden av Lågendelta, lang tunnel forbi Vingnes, bru parallelt med dagens, utvidelse av miljøtunnel på Mosodden fra 200m til 370m, kryss: Mesna, Sannom og Storhove). II-A-2-D (østsiden av Lågendelta, lang tunnel forbi Vingnes, bru over Leirvika, utvidelse av miljøtunnel på Mosodden fra 200m til 370m, kryss: Mesna, Sannom og Storhove) II-C-2-A (tunnel vestsiden av Lågendelta, kort tunnel innslag nord, dagens E6 som adkomst til Lillehammer forbi Vingnes, bru over Våløya, kryss: Øyresvika og Storhove). Anbefalt av vegvesenet. o II-C-2-B (tunnel vestsiden av Lågendelta, lang tunnel innslag syd, bru over Våløya, kryss: Øyresvika og Storhove, dagens E6 som adkomst til Lillehammer forbi Vingnes) o II-C-2-C (tunnel vestsiden av Lågendelta, kort tunnel innslag nord, bru over Våløya, kryss: Øyresvika og Storhove, adkomst til Lillehammer i tunnel forbi Vingnes) o II-C-2-D (tunnel vestsiden av Lågendelta, lang tunnel innslag syd, bru over Våløya, kryss: Øyresvika og Storhove, adkomst til Lillehammer i tunnel forbi Vingnes) Alle alternativene på delstrekning II innebærer etablering av turveg/gang- og sykkelvei langs strekningen. Delstrekning III, Storhove Ensby (3 alternativer) o III-A-1 (Følger i hovedsak dagens trase) o III- A-3 (tunnel mellom Storhove og Fåberg, 1,6km) Anbefalt av vegvesenet o III-B (tunnel mellom Storhove og Isakstuen, 3,6km) VURDERING OG MERKNADER TIL BESLUTNINGSGRUNNLAGET 2

3 I tillegg til hovedrapport med planbeskrivelse og konsekvensutredning er det utarbeidet en rekke temarapporter for ulike hensyn i planleggingen. Nedenfor vurderer Fylkesmannen planforslaget ut fra sine ulike ansvarsområder. Landskap Temarapport for landskap kombinert med hovedrapport og illustrasjoner på vegvesenets hjemmeside viser en rekke figurer/bilder, hovedsakelig fra 3D-modell av nytt veganlegg. Disse illustrerer godt hvordan utformingen av veganlegget er tenkt, men sier ikke så mye om hvordan veianlegget vil oppleves fra f.eks. Lillehammer by. Problemet med mange av illustrasjonene er at de er vist fra et fugleperspektiv. Dette er en svakhet ved utredningen og det bør gjøres et arbeid for å illustrere hvordan de ulike delene av veianleggene oppleves fra ulike ståsteder i Lillehammer og nærområdene rundt. Fylkesmannen mener nær- og fjernvirkning ikke er godt nok illustrert for de ulike alternativene. I forhold til medvirkning er det problematisk at ikke landskapsvirkningen av de forskjellige alternativene er illustrert på en bedre måte. Fylkesmannen er imidlertid enig i den rangeringen som gjøres i rapporten. På Vestsiden kommer alternativ II-C-2-D best ut, mens på østsiden kommer II-A-2-D best ut. I planbeskrivelsen er det gjort anslag for massebalanse i prosjektet. For hele strekningen er det et masseoverskudd i området 1 3 mill. m 3. Planbeskrivelsen sier det ikke er vurdert hvor det skal etableres deponier for massen. Det må for de ulike alternativene gjøres vurdering av hvor massene skal deponeres/brukes. Landskapsutredningene fokuserer en del på trafikantenes reiseopplevelse ved bruk av veien. Fylkesmannen har forståelse for at dette er et relevant forhold ved utredning av landskap, men mener dette får et for stort fokus. For denne aktuelle strekningen skal E6 føres forbi Lillehammer by og Fylkesmannen mener dette er tillagt for liten vekt i vurderingen av landskapsvirkinger. Når veien går gjennom en by, med tilliggende bebygde områder forventer Fylkesmannen at det i større grad legges vekt på opplevelsen av veianlegget i perspektivet fra byen og de bebygde områdene rundt byen og nærfriluftsområder. I planbeskrivelsen beskrives forskjellen mellom øst og vest: - Østsidealternativet vil utgjøre en kraftigere forsterking av den barrieren som E6 er i dag, og vil med fire felt og større kryssområder prege landskapsbildet på by-siden av Lågendeltaet. - Vestsidealternativet vil berøre nordre del av Lågendeltaet som i dag er uberørt, og brua vil være svært eksponert i dette landskapsrommet. Nærvirkning av tiltaket vil fra Lillehammer kunne oppleves som positiv, vurdert opp mot østsidealternativet... Med vestalternativet er det knyttet usikkerhet til hva slags tiltak man kan forvente på dagens veg. Potensielle forbedringer for landskapsbildet i vestalternativet avhenger i stor grad av byutvikling og andre hensyn enn landskapsbildet isolert. Ut i fra landskapshensyn anbefaler Fylkesmannen vestsidealternativ med adkomst til Lillehammer i tunell (alternativ II-C-2-D). Nærmiljø og friluftsliv Temarapport nærmiljø og friluftsliv vurderer konsekvenser for nærmiljø og friluftslivsområder langs de aktuelle områdene som blir berørt av vegalternativene. Rapporten vektlegger verdien av områdene rundt Vingnes og Hovemoen som større enn området Busmoen-Mosodden. Rapporten sier det ikke er stor forskjell i verdi mellom områdene. Fylkesmannen mener områdene har forskjellig kvaliteter og at det ikke er lett å sammenligne verdien av områdene. Fylkesmannen støtter imidlertid ikke vurderingen som konkluderer med at de negative konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv er mindre for alternativene som går på østsiden av Lågendelta (II-A-1, II-A-2-A, II-A-2-B, II-A-2-C og II-A- 3

4 2-D). Ut i fra hensynet til nærmiljø og friluftsliv mener derfor Fylkesmannen at det bør velges et vestlig alternativ. Av de vestlige alternativene mener Fylkesmannen at alternativet II-C-2-C er det beste for nærmiljø og friluftsliv. Dette på grunn av at trafikken til Lillehammer er lagt i tunnel forbi Vingnes og fordi det ikke blir utfylling i Øyresvika som er et lokalt friluftsområde og en del av naturreservatet. Temarapport nærmiljø og friluftsliv vektlegger verdien av friluftsområder på Hovemoen og Vingnes som viktigere enn områdene på Busmoen og Mosodden. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved denne vurderingen. Store deler av Hovemoen er allerede omdisponert til utbyggingsformål gjennom vedtatte reguleringsplaner og i kommuneplanens arealdel. Vingnes er et viktig område, men selv om Busmoen og Mosoddden er negativt påvirket av støy mener Fylkesmannen at dette området innehar kvaliteter det er vanskelig å finne alternativer til. Deler av området er også statlig sikret. Øyresvika er en del av Lågendelta naturreservat, men i tillegg har dette også en funksjon som friluftsområde for boligområder i nærheten av Øyresvika. Utredningen har vist at det er fullt mulig å unngå utfyllinger i Øyresvika og Fylkesmannen aksepterer derfor ikke at dette området bygges ned. Ny E6 kan medføre behov for å rive en rekke boliger. Dette er et forhold som burde omtales nærmere. Selv om det i kommunedelplanen ikke eksakt kan bestemmes hvor mange boliger som må rives bør det gjøres et anslag for de ulike alternativene slik at denne konsekvensen blir tydeliggjort. Turveger Det er foreslått å etablere turveg/gang- og sykkelveg på hele strekningen. I plankartet er traseen fra Vingnes til Storhove lagt inn øst for E6. Dette er bra. Det er også i planbeskrivelsen omtalt turveg på Busmoen som følger strandkanten til Mosodden. Vi kan ikke se at dette er sikret i plankart eller bestemmelsene. Vi stiller spørsmålstegn til om dette er mulig å gjennomføre og mener dette bør avklares på kommunedelplannivå. Dette er en av forutsetningene for å kunne vurdere konsekvensene av alternativene som ligger på østsiden. I bestemmelsene er det tatt inn rekkefølgebestemmelse om at gang-/sykkelveg og turveg skal være ferdig opparbeidet senest ett år etter at ny E6 er etablert Plankartene for vestsiden inneholder en turvegtrase/gang og sykkelvegtrase. Denne er hentet fra alternativet II-A-1-a. G/S-trase krysser over av- og påkjøringsramper i Mesnakrysset og videre over Mesnaelva. Det er positivt at det leggs opp til en løsning med gang- og sykkelveg, men løsning og trase er tilpasset en total ombygging av krysset ved Mesna. Fylkesmannen ber om at det heller utredes å bygge ny bru over Mesnaelva for både veitrafikk, gående og syklister. Det eksisterende krysset saneres og at det ses på en kryssløsning som er tilpasset lokalveg/miljøgate. Naturmiljø Temarapporten for naturmiljø konkluderer med at vestsidealternativene har de største negative konsekvensene fordi E6 krysser reservatet i et helt nytt område. Et landskapsrom som i større grad, enn ved kryssing i sør, er et mer naturpreget landskap. E6 på vestsiden representerer en ny barriere gjennom reservatet. Landskapsøkologi er kort omtalt i temarapporten for naturmiljø. Rapporten går ikke nærmere inn på å vurdere effekten av at reservatet fragmenteres. Det fokuseres en del på faren for at fugler skal kollidere med brukonstruksjonen. Fylkesmannen etterspør vurdering av om brukryssing ved Våløya vil medføre at fuglearter endrer på sin bruk av reservatet som følge av at det blir ytterligere fragmentert. I samme område som brua skal krysse Lågen går det i dag tre høyspentledninger. Det er nevnt som et mulig avbøtende tiltak å legge høyspentledningene i bakken for å redusere kollisjonsrisikoen for fugl. Fylkesmannen mener dette vil være en forutsetning hvis E6 skal legges i vest. 4

5 Det er listet opp en rekke avbøtende tiltak i rapporten. I bestemmelsene er dette i liten grad tatt inn som føringer. Fylkesmannen anbefaler at det i bestemmelsene settes krav om at det i reguleringsplanfasen skal følge opp forslag til avbøtende tiltak i kommunedelplanen. Alternativene II-A-2-C og II-A-2-A er beste kryssing for naturreservatet i henhold til temarapport naturmiljø. Dette er alternativer på østsiden. For vestsiden mener rapporten at det er alternativet II- C-2-D som er best. Dette alternativet berører imidlertid Øyresvika og naturreservatets sørlige del. Dersom dette kan unngås støtter Fylkesmannen dette alternativet i vest. Alternativet II-C-2-C berører her ikke reservatet, men har andre uheldige konsekvenser f.eks. for landskap. Avbøtende tiltak Utredninger gjort i forbindelse med kommunedelplanen kommer med forslag om avbøtende tiltak. Disse forslagene til avbøtende tiltak for naturmiljø (s. 99 i temarapport om naturmiljø) er i liten grad sikret i bestemmelsene. Bestemmelsene bør i større grad gi føringer om den fysiske utformingen av veganlegget: o Kraftledninger i bakken med vestsidealternativ o Utforming av bru (type og antall pilarer) o Erstatningsareal Byutvikling Lokale og regionale planer for utvikling av Lillehammer er nevnt som føringer for planarbeidet i planbeskrivelsen. Regional plan for attraktive byer og tettsteder og Byutvikling Strategi for areal og transportutvikling har mål om fortetting av byen som utbyggingsstrategi. Statlige planretningslinjer for Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er nasjonal føring om det samme. Konsekvensutredningen og temarapport om Lokal og regional utvikling- byutvikling konkluderer med at E6 på vestsiden best legger til rette for å utvikle 10-minuttersbyen. Fylkesmannen støtter denne vurderingen og mener derfor at vestsidealternativene i større grad støtter opp om nasjonale mål for samordnet areal- og transportplanlegging. Forurensning Støy I utredningen av de ulike alternativene er det utarbeidet støysonekart i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016. Dette er bra. I bestemmelse 1.3 er støy omtalt. Bestemmelsen legger opp til at T-1442 skal legges til grunn for gjennomføring av støyreduserende tiltak mot bebyggelsen. Fylkesmannen mener det er uheldig med kun en generell henvisning til støyretningslinjen og anbefaler at det gis mer konkrete bestemmelser 5

6 om hvordan støy skal utredes i forbindelse med reguleringsplanen. For eksempel at det skal vektlegges å skjerme støykilden framfor enkeltobjekter og at det også skal legges vekt på å skjerme viktige nærfriluftsområder. Videre vil Fylkesmannen påpeke at T-1442/2016 er gjeldene retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Plansaker går gjerne over mange år og vi anbefaler at det tas inn en formulering om at den til enhver tid gjeldene støyretningslinje skal legges til grunn ved utarbeiding av reguleringsplanen. Utenom bruene hvor det er lagt inn en betongkant på 0,9 meter er det ikke lagt inn støyskjerming i beregningene. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til effekten av støyskjermer fordi boligområdene ligger høyere enn veien. Kryssløsninger er vanskelig å skjerme. Støyskjermer vil også øke barrierevirkningen av tiltaket. For delstrekning II er vestsidealternativet II-C-2-D (275 boenheter) best og II-C-2-C som nummer to med 282 støyutsatte boenheter. På østsiden er det beste alternativet II-A-2-C med 415 støyutsatte boenheter. For delstrekning III er det alternativet III-B som skiller seg positivt ut i forhold til støy. Fylkesmannen anbefaler derfor strekningene II-C-2-D og III-B ut i fra hensynet til støy. Akseptable alternativer ut i fra støy. På delstrekning II og III har Fylkesmannen innsigelse til alle alternativer utenom II-C-2-C, II-C-2-D og III-B. Begrunnelsen for innsigelsen er vesentlige avvik fra T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging som gir grunnlag for innsigelse. Forhold som gir grunnlag for innsigelse er at planlagt arealbruk er i strid med retningslinjene og Fylkesmannen finner ikke at begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang. Luftforurensning Det er gjennomført beregninger og kartfesting av soner som viser forurensningsnivå langs ny veg. Sonene berører i liten grad eksisterende bebyggelse. Luftforurensing er avklart og innenfor akseptable grenseverdier for eksisterende boligbebyggelse. Kartleggingen er gjort i henhold til T Røde og gule soner for luftforurensning er beregnet. Retningslinjen gjelder også for turveger/grønnstruktur/idrettsanlegg som ligger innenfor sonene. Fylkesmannen ber om at det ses nærmere på i hvilken grad grenseverdiene overskrides for disse områdene innenfor planen. Lysforurensning Dersom E6 legges på vestsiden med kryssing av naturreservatet ved Våløya må det sikres at lysforurensning reduseres til et minimum. Dette av hensyn til naturreservatet og landskapsvirkning for omkringliggende bebyggelse og friluftsområder. Det må gis føringer om dette i bestemmelsene og at dette følges opp ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Forurenset grunn Dersom E6 legges på østsiden vil områder med forurenset grunn berøres. Dette er omtalt nærmere i planbeskrivelsen. Det er to områder Busmoen og Jeistad på Hovemoen hvor det er kjent forurenset grunn. Statens vegvesen har i forbindelse med konsekvensutredningen gjort sjakting for å finne ut hva slags forurensning grunnen inneholder og gjort et anslag av hvor mye av de forurensede massene som må byttes ut. Dette er en relevant og nødvendig utredning. I plankartene er det avsatt hensynsone for områder med forurenset grunn. Der veianlegget overlapper med forurenset grunn er det ikke lagt på hensynsone for forurenset grunn og tilhørende bestemmelser om forurenset grunn får dermed ikke virkning for de områdene der veien evt. skal bygges. Fylkesmannen har med bakgrunn i rundskriv T-2/16 om Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis innsigelse til manglede hensynssone om forurenset grunn ved Busmoen og Jeistad. Det må også sikres i rekkefølgebestemmelser at den forurensede massen er 6

7 skiftet ut før man begynner byggearbeidene på den aktuelle strekningen slik at en unngår å blande rene og urene masser. Utforming av veianlegget hensynet til naturreservatet, støy og landskapsvirkning Utforming av veganlegget kan være avgjørende for om de hensyn Fylkesmannen skal ivareta i planleggingen blir sikret. Fylkesmannen tenker spesielt på hvordan brua som er lagt inn i vestsidealternativene utformes. I planbeskrivelsen er brua vist som ei fritt frambygg bru. Det er også vist plassering av pilarer for brua. Dette er en brutype og plassering av pilarer som Fylkesmannen kan akseptere. Vi forventer likevel at det i reguleringsplanfasen ses nærmere på hvordan de negative konsekvensene for naturreservatet, støy og landskapsvirkning kan reduseres. Vi ber om at det i planbestemmelsene legges føringer for utforming av anlegget og viser til punkt 2 i plan- og bygningsloven. Vassdrag Strandsone Det er et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. På delstrekning I er det lagt opp til at dagens vei blir sørgående løp, mens veien utvides østover for nordgående løp og turvegtrase. Denne løsningen godtok Fylkesmannen da planprogrammet var på høring på grunn av ønsket om snarlig etablering av forbikjøringsfelt på strekningen som i framtiden blir en del av nye E6. Videre at det på vestsiden av veien er arealer med dyrka mark av god kvalitet. Fylkesmannen vil likevel minne om at man etter 1-8 i plan- og bygningsloven i 100-metersbeltet langs vassdrag har et særlig ansvar for å ta hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i planleggingen. For delstrekning I var det etter Fylkesmannens syn nødvending og mulig å nedprioritere hensynet til strandsona. På delstrekning II mener Fylkesmannen derimot at det er kvaliteter og potensial i strandsona som tilsier at dette hensynet må veie tungt for denne delstrekningen. Delstrekning II ligger nært by og tettsted og en nedbygging av strandsonen i dette området vil være irreversibel i overskuelig framtid. Å bevare strandsone for delstrekning II kan også være viktig i fokuset på å bygge opp under Mjøsbyen. I Hamar ses et tilsvarende ønske om at jernbanen ikke skal bli liggende som barriere mellom byen og Mjøsa. I Gjøvik har man den samme diskusjonen og ønsket om å legge om Rv. 4 slik at byen kan knyttes nærmere til Mjøsa. Fylkesmannen forutsetter at hensyn til vassdrag innarbeides i planen. Det er et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Vi forventer at det gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag jf. pbl nr. 5. Bredde på kantvegetasjonene bør fastsettes jf. vannressursloven 11. Ved kryssing av bekker med veg må det legges vekt på å ikke hindre vannlevende organismers vandringsmuligheter. Fortrinnsvis klopper/bruer fremfor kulverter. I planområdet er det flere mindre sidevassdrag i form av bekker, og det er viktig at tiltak som gjennomføres ikke hindrer fiskens frie gang eller medfører forringelse av gyte- og oppvekstområder. Vi ber om at det gis en bestemmelse om at arbeid som kan gi tilslamming av bekken/elva skal utføres i tidsrommet 15. juni 15. september. Mulige konsekvenser for naturmiljø ved ev. inngrep i vannstreng og kantvegetasjon må synliggjøres i planforslaget. 7

8 Omgjøring av eksisterende E6 til lokalveg Eksisterende bru over Lågen blir lokalveg og det er lagt opp til å utvide denne med gang- og sykkelveg slik at det blir sammenhengende gang og sykkelveg fra Vingnes til Storhove langs dagens E6. Dette ser Fylkesmannen positivt på som et ledd i å legge til rette for et mer miljøvennlig transportsystem. Hva som skal gjøres med eksisterende E6 når ny trase er bygd ut er i liten grad et tema i kommunedelplanprosessen. Det er i planbeskrivelsen diskutert for noen områder hvordan en kan se for seg ombygging av veien på et senere tidspunkt, men ikke som en del av dette utbyggingsprosjektet. Fylkesmannen mener dette er en for passiv holdning fra staten som veieier. Den aktuelle strekningen går forbi/gjennom Lillehammer by. Det bør være en selvfølge at det ryddes opp i veianlegg som ikke lenger har en funksjon som hovedvei. Hva slags status eksisterende vei skal ha, sanering av kryss som ikke lenger er nødvendige bør etter Fylkesmannens vurdering være en del av utbyggingsprosjektet med bygging av ny E6 på strekningen Vingrom Ensby. Dersom E6 legges på vestsiden må eksisterende vei bygges om til å være tilpasset bruken som lokalvei. Fylkesmannen tenker spesielt på at kryss ved Mesna og Sannom og bru over Mesnaelva bør saneres. Dette bør erstattes med rundkjøringer og en ny bru over Mesnaelva i tre i samme stil som foreslått for nye gangbru over Mesnaelva i figur Dette for å redusere de negative virkningene veien har gjennom området i dag. Å legge til rette for fartsreduserende tiltak og redusere omfanget av veianlegget, bidrar til mer attraktive byområder som kan fortettes ytterligere samtidig som det blir mer attraktivt å sykle og gå i hverdagen. Fylkesmannen har innsigelse til vestsidealternativ for E6 dersom det ikke tas inn i planforslaget på en juridisk forpliktende måte hvordan eksisterende veianlegg skal tilpasses bruken som lokalvei og bidra til en mer miljøvennlig byutvikling. Det med bakgrunn i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging punkt 3 om målsetting for planleggingen: Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Bo- oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser Tiltaket innbefatter områder som har stor verdi for bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og friluftsliv. Lågendeltaet og strandsonen langs Mjøsa har spesielt stor verdi. Det er både tilrettelagte og naturlige badeplasser i strandsonen. Aktuelle traseer for fremtidig E6 går gjennom, og strekningsvis tett på boligområder med tilhørende arealer for utendørs opphold, lekeplasser og møteplasser. Sør på Vingnes ligger Vingnesvika, dette er en mye besøkt badeplass. På vinteren brukes Mjøsisen til tradisjonelt friluftsliv som isfiske og turer til fots og på ski. Det etableres skøytebane i Vingnesvika, og området brukes også til ulike former for luftsport og vannsport. Langs stranda mot Lågen, forbi Lillehammer sentrum, er det etablert tilrettelagt tursti og flere badeplasser. Området omfatter friluftsområde på Busmoen, og Mosodden friluftsområde, som har status som statlig sikra friluftslivsområde. Sør for Strandtorget kjøpesenter ligger Strandpromenaden som er et attraktivt område for byens innbyggere, både med hensyn til aktivitet og rekreasjon. Hovemoen friluftsområde er et større skogsområde som ligger like nord for sentrum nær deler av bebyggelsen. Området er brukt til tur og trening. Delstrekning 1 Vingrom Øyresvika Denne delstrekningen er planlagt i dagens trase. Fylkesmannen har ingen kommentarer til denne strekningen innenfor temaene bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser. Delstrekning 2 Øyresvika Storhove Alternativene på østsiden av Lågen 8

9 Østsidealternativene vil alle ha en negativ konsekvens for delområdet Lillehammer vest/sentrum. Fylkesmannen vurderer at de positive konsekvensene for Vingnesområdet når det gjelder bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser ikke veier opp for dette. Vurderingene Fylkesmannen har gjort for delområdet som omfatter Mosodden og Busmoen når det gjelder bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser er: Østsidealternativene vil i betydelig grad avskjære kontakten til Mjøsa for innbyggerne i delområdet Lillehammer vest/sentrum. Tiltaket vil føre til at ny E6 oppleves som en betydelig barriere til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Tiltaket medfører økt støy på Busmoen. Tiltaket innebærer arealbeslag både øst og vest for E6 i friluftsområdet på Busmoen. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområder som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning, jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging punkt 5 d. Vi kan ikke se at det er avklart erstatningsareal i plankartet og planbestemmelser til kommunedelplanen. Vi er av den oppfatning at dette må avklares i kommunedelplanen og ikke i påfølgende reguleringsplaner. Fylkesmannen mener at å tillate arealbeslag både øst og vest for E6 i friluftsområdet på Busmoen, uten at erstatningsareal er angitt i plankart og planbestemmelser til kommundedelplanen er i strid med Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging punkt 5 d og fremmer derfor innsigelse. Det er ifølge Statens vegvesen ikke stor forskjell i fastsatt konsekvens for de ulike tunnelløsningene siden alle har positive og negative virkninger for nærmiljøet ved tunnelåpningene. Alternativene med tunnelåpning i Øyresvika er av Statens vegvesen rangert over alternativene med tunnel ved Riselandet siden disse alternativene vil kunne gi bedre muligheter for framtidig arealbruk mht. nærmiljø og friluftsliv i den sørlige delen av delområdet «Vingnes og Vingar». Fylkesmannen vurderer ut i fra fremlagte plandokumenter at tunnelåpning ved Øyresvika best vil kunne ivareta bo- og oppvekstmiljøer og nærmiljø. Tunnelåpning ved Øyresvika vil være tett på et mindre antall boliger, enn alternativene med tunnel ved Riselandet, hvor konsekvenser for bo- og oppvekstmiljø og nærmiljø vil være større. Alternativene på vestsiden av Lågen Vestsidealternativene vil medføre mindre støybelastning på Vingnes, mot Lillehammer sentrum og strandsonen langs Lågen. Inngrep i friluftsområdet på Busmoen unngås. Disse alternativene er likevel av Statens vegvesen samlet sett vurdert som noe mer negative for nærmiljø og friluftsliv på grunn av at ny E6 etableres over Hovemoenområdet, som er et viktig friluftsområde for befolkningen i Lillehammer. Vestsidealternativene vil ifølge Statens vegvesen føre til at et bynært friluftsområde med relativt uberørt strandsone langs Lågen blir utsatt for et tungt teknisk inngrep. Fylkesmannen kan se av plandokumentene at vestsidealternativene vil ha konsekvenser for Hovemoenområdet, som er brukt til tur og trening. Fylkesmannen vurderer ut i fra plandokumentene at det samlet sett vil være positive og negative konsekvenser av begge alternativer for bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unge interesser. Østsidealternativene vil redusere verdien av Busmoen, Mosodden og friluftsområdet mot Lågen betydelig, som vil gå på bekostning av bo- oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unge interesser. Østsidealternativene vil også medføre store negative konsekvenser for bo- og oppvekstmiljø og nærmiljø i anleggsfasen som følge av trafikk, støy, støv og midlertidige inngrep. Vestsidealternativene vil ha konsekvenser for Hovemoenområdet, men allikevel rangerer Fylkesmannen vestsidealternativene i hovedsak over østsidealternativene, med hensyn til bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn- og unges interesser. For vestsidealternativene er også alternativene med tunnelåpning i Øyresvika rangert over alternativene med tunnel ved Riselandet, med tilsvarende begrunnelse som er gjort for østsidealternativene. Alternativer med adkomst til byen i tunnel er rangert som bedre enn 9

10 alternativene som vil benytte dagens E6 som adkomstveg. Med hensyn til bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser oppfordrer Fylkesmannen til at Statens vegvesen utreder muligheten til å ha to tunnellinnslag ved Øyresvika, at tunnelåpning i Øyresvika også omfatter adkomst til byen i tunnel. Fylkesmannen mener at dette i større grad vil ivareta bo- oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser enn de alternativene som nå foreligger. Delstrekning III Storhove Ensby Det er tre alternativer for delstrekningen Storhove-Ensby. De tre alternativene på delstrekningen er av Statens vegvesen vurdert til å få lik konsekvens for Storhoveområdet. Det er kun mindre forskjeller i fordelingen av støybelastningen ved Storhove og Balberglia, som ikke gir utslag i fastsatt konsekvens for dette området. Det samme gjelder for delområdet Ensby. For delområdet Fåberg er det stor forskjell mellom alternativene. Utbygging av E6 i dagens trasé vil medføre at over halvparten av boligene i tettbebyggelsen i Fåberg vil havne innenfor gul støysone. Dette alternativet vil derfor være dårligere enn 0-alternativet. Alternativ III-B er rangert som det beste alternativet siden det vil fjerne E6 som støykilde til Fåbergområdet. Alternativ III-A-3 og III-B vil åpne for ny bruk av dagens E6-trasé forbi Fåberg og bedrer støyforholdene for brorparten av tettstedet Fåberg. Med hensyn til bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unge interesser mener Fylkesmannen at alternativ III-B er det beste alternativet fremfor alternativ III-A-1 og III-A-3. Naturressurser Temarapport for naturressurser tar for seg tiltakenes betydning for jord- og skogressursene, grus- og pukk samt grunnvann. Vi vil kommentere rapporten med hensyn på jord- og skogressursene. Stortinget vedtok i desember 2015 Nasjonal jordvernstrategi og et nytt jordvernmål. Det nye jordvernmålet innebærer en vesentlig innskjerping i omdisponering av dyrka jord da det innen 2020 ikke skal omdisponeres mer enn 4000 daa/år i Norge. Tidligere mål var 6000 daa/år. For Opplands del utgjør det nye målet en maks omdisponering på ca. 200 daa/år. Dette tilsier at en i all arealdisponering må ha sterkt fokus på jordvern og velge løsninger som minimerer omdisponering av dyrka jord. Temarapporten har fått med seg de nye nasjonale føringene i omtale, men det har ikke blitt med i hovedrapporten. Temarapporten tar for seg de arealbeslag tiltakene medfører og vurderer disse i utgangspunktet ut fra det direkte arealbeslaget av vegen inkludert topp skjæring bunn fylling. I tillegg er det i den totale omfangsvurderingen vurdert arronderingsmessige virkninger av tiltakene. I omfangstabellen er det ikke tatt med arealer som går med for omlegging av lokalveger, men det er angitt tall i teksten. Det er ikke gjort noen vurderinger av omfang av arealbeslag på de enkelte eiendommer som blir berørt eller hvilken virkning dette får for mulighetene til videre drift av eiendommene. Det har betydning i vurdering av konsekvenser av de ulike traseene og burde derfor vært gjort. Når det gjelder arealoppgavene så er det bare gitt sumtall for de ulike alternativer, og det er ingen figurer som viser hva som er tatt med i beregninger av direkte arealbeslag, areal som ikke kan drives lenger på grunn av arronderingsmessige følger eller midlertidig arealbeslag. Dette gjør at vurderingene er vanskelige å etterprøve. Det må lages et bedre grunnlag slik at det er mulig å se hvilke areal som er regna med. Dyrka jord ved Vormstuen er lagt ut til byggeområde i kommuneplanen og disse arealene burde vært særskilt merket da de ikke kan tillegges like stor vekt i vurderingen som areal som ligger til landbruksformål. Vi er også usikker på hva som er tatt med av areal ved kryssing av Våløya, og om dyrka areal under brua eventuelt kan drives. Dette burde vært omtalt konkret. 10

11 Alternativ II-A-1-A II-A-2-A II-A-2-B II-A-2-C II-A-2-D II-C-2-A II-C-2-B II-C-2-C II-C-2-D Fulldyrka jord Innmarksbeite Overflatedyrka jord Dyrka jord lokalveger Totalt dyrka jord Skog innkl. lokalveg Totalt jord og skog Tab: Arealbeslag i dekar (daa) for alternativer på delstrekning II Ut fra de foreliggende tallene er det for delstrekning II, å bygge vegen langs dagens trase alt. II-A1-A det absolutt beste i forhold til landbruksinteressene hvor jordvern veier tyngst. Videre følger østsidealternativene med tunnelpåhogg i sør, dvs. Øyresvika. Disse medfører daa mindre omdisponering av jordbruksareal enn østside-alternativene med påhogg nord på Riselandet. Østsidealternativene innebærer at det ikke er kryss sør for tunnelpåhogget. Dette er positivt både i forhold til det direkte beslaget av dyrka jord og det presset på arealene i området ett kryss vil få. Når det gjelder vestside-alternativene så er det beste alternativet II-C-2-D. Dette medfører imidlertid to tunnelpåhogg med tilhørende omdisponering av areal. Fylkesmannen ser potensiale for å redusere omdisponeringen av dyrka jord i sør vesentlig ved å få tilknytting til byen i tunnel. En ting er det direkte arealbeslaget, det andre er det påregnelige presset som vil komme om å omdisponere dyrka jord ved et kryss i sør. Erfaring tilsier at ved kryssetablering nær tettsteder som her så vil presset om å ta i bruk arealer bli så stort at det bør regnes med i vurderingen av alternativer. Når det gjelder alternative kryssløsninger i sør som krever mindre areal så burde det vært utredet dobbel tunnelløsning ved det sørlige påhogget tilsvarende det som er gjort ved det nordlige påhogget, jf. alt. II-C-2-C. Den kryssløsningen som det er lagt opp til ved å beholde dagens veg som atkomstveg mot til/fra Lillehammer sentrum er for arealkrevende i alternativ II-C-2-B. Ut fra jordvernhensyn har Fylkesmannen innsigelse til alternativene II-A-2-A og II-A-2-B da det finnes alternativer med vesentlig mindre beslag av dyrka jord. Ut fra jordvernhensyn har Fylkesmannen innsigelse til alternativ med kryss i sør, dvs. alt II-C-2-A, II-C- 2-B, samt alternativ II-C-2-C og II-C-2-D inntil det er utredet lokaltilknytting fra søndre tunnelpåhogg slik som i alt. II-C-2-C. Alternativt at det utredes kryss i fjell. Først når disse utredningene foreligger vil en ha tilstrekkelig grunnlag for en ny vurdering Alternativ I-A-1 III-A-1 III-A-3 III-B Fulldyrka jord Innmarksbeite Overflatedyrka jord Dyrka jord lokalveger Totalt dyrka jord Skog innkl. lokalveg Totalt jord og skog Tab: Arealbeslag i dekar (daa) for alternativer på delstrekning I og III Når det gjelder delstrekning III så er alternativet i dagen, III-A-1 klart det dårligste både i forhold til jordvern og i forhold til skogareal. Alternativ III-B er det klart beste. Fylkesmannen mener at når det er andre mulige alternativer så tilsier arealbeslaget for alternativ III-A-1 at det ut fra jordvernhensyn fremmes innsigelse til dette alternativet. 11

12 Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen mener at det er tatt hensyn til viktige samfunnssikkerhetsfaglige forhold i ROSanalysen både for anleggs- og driftsfasen. Det gjelder flom, skred, overvannshåndtering, Korgen vannverk og grunnforurensning. Det blir viktig å følge opp videre utredninger på reguleringsplannivå for alle alternative strekninger for temaene flom-, overvann og skredproblematikk. Dette er ivaretatt både i ROS-analysen og i planbestemmelsene. I denne sammenheng blir det viktig å vurdere konsekvenser for 3. part. som ligger i områder nedstrøms de ulike alternative strekningene. I plankartene for de ulike strekningene er det ikke tegnet inn aktsomhetskart for ulike typer skredfarer. Det må være en sammenheng mellom ROS-analyse, planbestemmelser og plankart. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen fordi den ikke i tilstrekkelig grad viser hensynsoner for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang - som har betydning for arealbruken. Grunnlaget for vår innsigelse er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelser kapittel 4. Kriterier for innsigelse under kommuneplanens arealdel. Vi viser også til krav i pbl ledd og bokstav a). De alternativene som Fylkesmannen anbefaler ut i fra en samfunnssikkerhetsfaglig vurdering er tunnelløsningen for strekning II-C-2-B på vestsiden av Lågen og tunnelløsningen for strekning III-B mellom Hove og Ensby. OPPSUMMERING AV INNSIGELSER Det hefter mange innsigelser ved planforslaget slik det nå er utformet. Flere er knyttet til formelle feil og mangler som vurderes å være enkle å imøtekomme, andre innsigelser vil være mer krevende å løse. Fylkesmannen har innsigelse til alle alternativer på delstrekning II. Fylkesmannen har en generell innsigelse til planen fordi det ikke er tatt inn hensynssoner for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Delstrekning I For delstrekning I er det kun ett alternativ. Fylkesmannen anbefaler at det gis klarere føring for hvordan strandsone med turveg og kantvegetasjon skal reetableres og at behovet for å sikre leveområder for krøkle på strekningen utredes nærmere. Delstrekning II Vestsiden Fylkesmannen har innsigelse til alle alternativene på vestsiden (II-C-2-A, II-C-2-B, II-C-2-C og II-C-2-D) begrunnet i: - Område ved Jeistad med kjent forurenset grunn er ikke vist som hensynssone etter plan- og bygningsloven 11-8 a og 12-6, jf. 4-3 eller på annen måte framgår av planen jf. også Planforslaget kommer i konflikt med Lågendelta naturreservat - verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V, jf. 77 og de verdier som vernet skal ivareta. - Planforslaget tar ikke godt nok hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser (jf. plan- og bygningsloven 1-8, første ledd) langs sjø og vassdrag. - Jordvernhensyn og manglende utredning av lokaltilknytting fra søndre tunnelpåhogg slik som i alt. II-C-2-C, ev. utredning av kryss i fjell. Først når disse utredningene foreligger vil det være tilstrekkelig grunnlag for en ny vurdering. 12

13 Østsiden I planbeskrivelsen oppsummeres det østlige alternativet blant annet på følgende måte: Fylkesmannen har innsigelse til alle alternativene på østsiden (II-A-1-A, II-A-2-A, II-A-2-B, II-A-2-C og II-A-2-D) begrunnet i: - Nærfriluftsområde langs vassdrag fra Strandtorget Busmoen Mosodden får sterkt redusert verdi. Planforslaget tar ikke særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser (jf. plan- og bygningsloven 1-8, første ledd) langs sjø og vassdrag. - Nærfriluftsområde langs vassdrag fra Strandtorget Busmoen Mosodden får sterkt redusert verdi. Dette er verdsatt som svært viktig eller viktig friluftslivsområde i henhold til Miljødirektoratets veileder M Område på Busmoen med kjent forurenset grunn ikke vises som hensynssone etter plan- og bygningsloven 11-8 a og 12-6, jf. 4-3 eller på annen måte framgår av planen jf. også Planforslaget avviker fra Statlig planretningslinje for bolig, areal og transportplanlegging. Planen legger opp til et utbyggingsmønster og transportsystemer som ikke fremmer kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål. - Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområder som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning, jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging punkt 5 d. Vi kan ikke se at det er avklart erstatningsareal i plankartet og planbestemmelser til kommunedelplanen. - Alternativene II-A-2-A og II-A-2-B kan av jordvernhensyn ikke aksepteres da det finnes alternativ med vesentlig mindre beslag av dyrka jord. Delstrekning III For delstrekning III forventer Fylkesmannen, ut i fra støyhensyn, jordvern, bo- og oppvekstmiljø, nærmiljø og barn og unges interesser og samfunnssikkerhetshensyn at alternativ III-B med lang tunnel velges. Alternativ med kort tunnel III-A-3, fører til støybelastning på Fåberg og bør unngås. Alternativ på delstrekning III som dagløsning alt. III-A-1 har store negative konsekvenser for både landskap, støy og jordvern og Fylkesmannen har derfor innsigelse til denne løsningen. KONKLUSJON Ny fire felts E6 på strekningen Vingrom - Ensby er et viktig tiltak for berørte kommuner, for regionen og for Mjøsbyen. Mange interesser blir berørt og det må gjøres gode avveininger ved valg av trasealternativ. Vi viser til oppsummeringen over. Ut fra et langsiktig byutviklings-perspektiv og en samlet faglig vurdering, anbefaler Fylkesmannen å arbeide videre med vestalternativet I-A-1 + II-C-2-D + III-B, forutsatt gode avbøtende tiltak: - Unngå inngrep i naturreservatet ved Øyresvika - Det må utredes en løsning med adkomsttunnel til Lillehammer ved siden av tunnelinnslaget for E6 tunnelen. Det burde alternativt utredes halvkryss inne i tunnelen - Med samlet tunnelinnslag i sør, bør det bygges kulvert for å redusere landskapsvirkning - Med adkomsttunnel til Lillehammer, må turveg Øyresvika-Vingrom legges på dagens E6 - Ved kryssing av Lågen nord i naturreservatet må eksisterende høyspentlinjer legges enten i bakken under elva eller i brukonstruksjonen - Erstatningsareal for naturreservatet sikres i bestemmelser og rekkefølgekrav - Planbestemmelser om type bruløsning med maks antall pilarer slik det er vist i planforslaget - Kart og planbestemmelser som sikrer tilbakeføring av dagens E6 til lokalveg, for å fremme bærekraftig byutvikling 13

14 Som ledd i innsigelsesforsøket som Fylkesmannens har ansvar for, tas konklusjonen med inn i samordningen av statlige innsigelser som i dette tilfellet starter nå. Statlige innsigelser til planforslaget er å anse som foreløpige inntil samordning er gjennomført. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Øyer kommune Kongsvegen Øyer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Lillehammer kommune Postboks Lillehammer 14