Gausdal kommune reguleringsplan Segalstad bru 2. gangs høring

Transkript

1 Gausdal kommune Vestringsvegen Østre Gausdal Att. Jon Sylte Deres referanse 18/ Dato Vår referanse 2014/ PME Saksbehandler Philip Mellison, tlf Gausdal kommune reguleringsplan Segalstad bru 2. gangs høring Kommunen har ved andre høring av områdereguleringsplan for Segalstad bru gjort flere positive endringer. Dette gjelder hensyn til vassdrag, samordnet bolig- areal og transportplanlegging, støy, samfunnssikkerhet og beredskap og hensynet til jordvern. Fylkesmannen mener likevel at kommunen burde ha sikret fortetting og transformasjon i indre sentrum bedre og at hensynet til jordvern ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Fylkesmannen har fortsatt innsigelser knyttet til jordvern, men peker i uttalelsen på mulige løsninger. Vi viser til epost av 19. juni med oversendelse av dokumenter for andre høring av områdereguleringsplan Segalstad Bru. Vi viser og til vår uttalelse av 1. september 2017 ved første høring av planen. Det har videre vært kontakt/møter etter første høring for å informere/drøfte ulike problemstillinger, seinest i regionalt planforum 28. august INNLEDNING Planforslaget har bl.a. som målsetting å styrke: et aktivt handelssentrum med torgområde universelt utformet sentrum bokvalitet og gode uteområder tilgjengelige arealer for barn og unge tilrettelegging langs elva redusert parkeringsareal sammenheng og utforming av «byrom» gang- og sykkelveiforbindelser Dette er gode målsettinger for en sentrumsplan. Fylkesmannen roser Gausdal kommune for å tenke helhetlig i sentrum og å utarbeide en sentrumsplan, noe som er et omfattende og krevende arbeid. Fylkesmannen ser at plankartet langt på vei har mange føringer som kan bidra til å nå disse målene. Samtidig mener Fylkesmannen at planen gir et noe høyt arealforbruk. FAGLIGE VURDERINGER Miljøhensyn Ved første høring hadde Fylkesmannen ut i fra miljøhensyn innsigelse til: lokalisering av formål for varehandel/boliger/forretninger/parkering/kontor begrunnet i hensyn til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 støy fordi planen la opp til utbygning i støyutsatte områder uten at avbøtende tiltak i henhold til støyretningslinje T-1442 var innarbeidet i planbestemmelser og kart. omlegging av Gausa på grunn av mangelfulle bestemmelser for å sikre miljøkvalitetene knyttet til Gausa. Kommunen har etter første høring gjort en rekke endringer i plankart og bestemmelser som følge av merknader og innspill. Samordnet bolig-, areal og transportplanlegging Kommunen har gjort flere endringer i plankartet som bedre ivaretar målsettingen i den statlige planretningslinjen for samordnet bolig-, areal, og transportplanlegging. Fylkesmannen ser at arealer for kontor og forretning er begrenset og anser nå planen å være i tråd med Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Annet areal for bolig og næring er også tatt ut av planen. Fylkesmannen har derfor ikke lenger innsigelse til planforslaget ut i fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen mener fortsatt at kommunen burde se på virkemidler for å styrke fortettingen i sentrum. Bygging i randsonen må ikke undergrave en fortetting og investering i kvaliteter for å gjøre Segalstad bru attraktivt. Kanskje kunne det være et alternativ med et rekkefølgekrav hvor en viss andel av boligbyggingen skal skje innenfor indre sentrum før nye utbyggingsområder tas i bruk i randsonen av planområdet. Støy Etter første høring har kommunen og Fylkesmannen hatt dialog blant annet om støy. Kommunen har gjennom bestemmelser og temakart sikret at støyretningslinjer T-1442 blir fulgt opp. Dette sikres blant annet gjennom krav til detaljregulering. Fylkesmannen har derfor ikke lenger innsigelse til planforslaget ut i fra hensyn til støy. Fylkesmannen registrerer imidlertid at det et kommet innspill om støy fra privatperson på Segalstad Bru. Uttalelsen dreier seg om at sagbruket ikke er tilstrekkelig støyskjermet. I følge støyretningslinjen skal anleggseiere på eget initiativ sende inn støykart for eksisterende anlegg til kommunen. Kommunen skal ta imot støykart fra anleggseiere og innarbeide disse i sine arealplaner. Fylkesmannen anbefaler derfor at det gjøres vurdering av støy fra sagbruket og ev. andre støyende virksomheter som grenser til sentrum. Omlegging av Gausa Kommunen skal gjennomføre en detaljregulering for omlegging av Gausa ved I-8. Vurderingen i rapporten «Elveomlegging Segalstad Bru fra Asplan Viak datert 2/ skal legges til grunn. I detaljplanprosessen skal elveomleggingen detaljprosjekteres av fagekspertise, med stor vekt på vassdragsteknikk og miljømessige hensyn, og i samråd med berørte fagmyndigheter. Fylkesmannen ser derfor at innsigelsen er imøtekommet og vi har ikke lenger innsigelse til planen på grunn av manglende hensyn til vassdrag. Landbruk og jordvern Ved første gangs høring hadde Fylkesmannen ut fra jordvernhensyn innsigelser til følgende forhold: BK1-2 BF1-2 FKI-9 I8 adkomstvei omlegging av Kanadavegen I tillegg hadde vi ut fra jordvernhensyn faglige råd om å ta ut området BF3 for å sikre dyrka mark 2

3 redusere arealbeslag for G/S-veg ved baklia og flytte bussholdeplass vekk fra dyrka mark I det forslaget som nå er på høring er noen av innsigelsene imøtekommet ved at arealene er tatt ut. De faglige rådene om å ta ut eller begrense omfanget av forbruk av dyrka jord til enkelte formål synes i liten grad å være fulgt opp. Samtidig er det lagt inn nye arealer. Noe av dette er akseptabelt, noe er etter Fylkesmannens vurdering ikke i tråd med nasjonal jordvernpolitikk. Av områdene som Fylkesmannen hadde innsigelse til ved første gangs høring er innsigelsen imøtekommet for områdene BK1 og BK2 ved at disse er tatt ut som byggeområder og lagt ut til LNFRformål. Det samme har skjedd med BF1 og størstedelen av BF2. BF2 har fått en ny utforming i det nye utkastet, samt at vegene i BF1-BF3 området er lagt noe om. Videre er område BK10 kommet inn. Ved vegomlegging er hovedatkomst til området lagt fra Baklivegen, fv. 315, på dyrka mark av svært god kvalitet. Så langt vi kan se, er ikke denne vegen konsekvensutredet, og det ser ikke ut som det er forsøkt å minimere arealbeslaget av vegen. Arealbeslaget kan reduseres ved at vegen legges helt inntil boligtomtene sør for vegen og eventuelt ved å vurdere en annen utforming av kjøreveg og g/sveg der dyrka jord blir beslaglagt. Den delen av atkomstvegen som går over dyrka jord legger beslag på 2,6 daa fulldyrka jord av svært god kvalitet. Vegene innenfor området synes delvis å være lagt slik at en får en svært dårlig arealutnytting. Blant annet gjelder dette atkomsten til B9-8 og B9-9 over gnr. 224 bnr. 9 og atkomsten rundt BF2 til BK10. Fylkesmannen mener at atkomsten mot BK10 må legges om og at BK10 bør utvides til å omfatte det som blir igjen av BF2 og at vegetasjonsskjerm/ grøntstruktur mot næringsområdene N6 og N2 reduseres. Fylkesmannen savner generelt en tydeligere dokumentasjon av behovet for de store vegetasjonssonene mot næringsområdene. Innsigelsen til BF2 ved første gangs høring er ikke fullt imøtekommet, men kan imøtekommes ved en omlegging av vegen slik at denne ikke berører innmarksbeite. Når det gjelder innsigelsene til områdene FKI9 og del av I8 så er disse imøtekommet. Det nye området N9 og N11 som grenser inntil tidligere område FKI9 har imidlertid en avgrensning som ikke kan aksepteres og Fylkesmannen har innsigelse til deler av N11 og N9. Fylkesmannen mener at den innringingen av dyrka marka som det legges opp til ikke er akseptabel da det vil legge et for stort press på seinere omdisponering av jordet som var nevnt FKI9 ved første høring. Videre tar N11 deler av et jorde på gnr. 148/14 og resten av jordet blir lagt ut som grøntområde/vegetasjonsskjerm, noe som også gir en dårlig arealutnytting. Fylkesmannen kan akseptere en avgrensing av N9 og N11 omlag slik som vist på fig under. 3

4 Nytt næringsområde N13 Dette er et område på 7 daa hvorav 1,5 daa er fulldyrka areal. I tillegg blir det liggende igjen 0,5 daa fulldyrka areal som ikke lenger kan brukes. Dette er etter vår vurdering en lite gjennomtenkt arrondering av arealer, som gir dårlig arealutnyttelse. Fylkesmannen mener at avgrensningen av dette området bør vurderes på nytt, og at dersom dyrka marka på den siden av vegen skal brukes til næringsformål, så bør hele arealet utnyttes slik at det ikke ligger igjen en bit som ikke kan drives lenger. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen fremmet innsigelse til planen ved første høring på følgende punkter: ROS: Fylkesmannen mener at skredvurderinger i ROS-analysen er mangelfull med tanke på vurderinger knytta til konsekvenser av tiltak utenfor planområdet, samt at slike tiltak i ytterste konsekvens kan påvirke sikkerheten for eksisterende- og ny bebyggelse innenfor planområdet. NVE fremmer derfor innsigelse til planen (jf. DSB krav til ROS-analyse, samt sikkerhetskrav gitt i byggteknisk forskrift). Hensynssoner flom: Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen fordi planen ikke entydig avklarer hensynet til sikkerhet mot flom. Det er brukt 2 ulike hensynssoner med ulike bestemmelser der det faglige grunnlaget for å vise faresonene er ulikt, uten at det er lett/mulig å se skillet mellom de 2 sonene i plankartet (200-års flom vs års-flom). Kommunen har sendt nytt planmateriale og det er foretatt følgende endringer: ROS: Det er gjennomført tilleggsanalyse av NGI, som sier at skred fra ovenforliggende områder ikke vil nå ned til ny boligbebyggelse (Fjerdumsenga). Dette er tatt inn i ROS-analysen. Ved ev. snauhogst i disse områdene må kommunen vurdere egne tiltak, bl.a. varsling for å sikre bebyggelse ovenfor planområdet. Hensynssoner flom: Asplan Viak har gjort et tilleggsarbeid slik at det nå er avgrenset en flomsone langs Gausa nord for Segalstad Bru, dimensjonert for 200-års flom + klimapåslag. Dette vises nå på kart som hensynssone. Fylkesmannen har med de endringer som nå er gjort i planen, ikke lenger innsigelse til områdereguleringsplan for Segalstad bru begrunnet i hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. KANADAVEGEN Kommunen har formulert følgende formål for utbedring av Kanadavegen: «Formålet med utbedring av Kanadavegen er å forbedre framkommeligheten for kjøretøy generelt og spesielt i forhold til tunge kjøretøy som krever mere plass og bedre stigningsforhold. I tillegg er det et mål å forbedre trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper. Myke trafikanter har ikke trygg ferdsel langs Kanadavegen og det er en viktig målsetting å etablere trygge løsninger for disse» Det er utarbeidet tre alternative forslag til utbedring av Kanadavegen. Alternativ 1 ny vei over jordet, alternativ 2 og 3 oppgradering av eksisterende vei. Fylkesmannen har i dialog med kommunen signalisert at alternativ 1 er best ut ifra en samfunnssikkerhetsfaglig vurdering. Det begrunnes med hensynet til beredskapsmessige forhold ved utrykning med brannog redningsressurser og spesielt under krevende forhold vinterstid. Trafikksikkerhetsmessig anses alternativ 1 også som den mest fordelaktige av hensyn til sikkerheten for myke trafikanter. Fylkesmannen har påpekt at det kan være en mulighet å legge alternativ 1 nærmere bekken i vest, dette må i tilfelle utredes videre i samarbeid med fagmyndigheten NVE. Når det gjelder faglige innspill til disse tre alternativene kan det ellers være nyttig å få innspill fra brannog redningsfaglig hold. 4

5 Fylkesmannen fremmet innsigelse til den omleggingen som var vist ved første gangs høring (alternativ 1) på grunn av at den var svært arealkrevende og medførte omdisponering av 9 daa fulldyrka jord av god jordkvalitet og ødelegger et greit arrondert jordstykke. Det forslaget som ligger inne i planen ved annen gangs høring er arealmessig litt mer omfattende enn det som var vist ved første høring (egne beregninger viser 9,8 daa fulldyrka mot 9,3 daa fulldyrka ved første høring, begge inkl. restareal). I tillegg er det gjort utredning av to andre alternativer, alternativ 2 og 3. Følgende oppstilling er gjort for alternativene: Ved andre høring er det lagt inn et alternativ som er dårligere ut fra jordvernhensyn enn ved første høring. Vegløsningen ser ut til å ta ca. 0,5 daa mer fulldyrka jord inkludert restareal, enn den som lå inne ved første høring. Når det gjelder trafikksikkerhet så er alternativ 1 best, men det skjer en betydelig forbedring også med alternativ 2. Dette alternativet beslaglegger vesentlig mindre dyrka jord, ca. 25% av alternativ 1 som er det som er lagt inn i planen. Ut fra jordvernhensyn opprettholder Fylkesmannen innsigelsen til alternativ for ny Kanadaveg slik den er lagt inn i planen ved andre høring. En utbedring av vegen som i alternativ 2 vil ut fra jordvernhensyn kunne aksepteres. Samlet vurdering av Kanadavegen Fylkesmannen ser positive sider ved kommunens forslag til omlegging av Kanadavegen, men ut ifra utredningen gjort for de ulike alternativene, mener Fylkesmannen at fordelene ved å velge alternativ 1 ikke oppveier for ulempen ved å beslaglegge vesentlig mer dyrket mark som dette alternativet innebærer. Dersom kommunen ønsker å gå videre med alternativ 1, mener Fylkesmannen det må ses på løsninger som kan redusere beslaget av dyrka mark vesentlig, og dette må utredes nærmere sammen med bl.a. NVE. Dersom kommunen vil gå videre med alternativ 2, må også dette alternativet utredes bedre, bl.a. av hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. KONKLUSJON Kommunen har etter første høring gjort en rekke endringer i planforslaget for Segalstad bru. Fylkesmannen har derfor ikke lenger innsigelser av hensyn til miljøforhold eller samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen mener fortsatt at forbruket av dyrka mark er for høyt og har derfor følgende innsigelser: - til deler av N11 og N9 - til alternativ for ny Kanadaveg slik det er lagt inn i planen ved andre gangs høring. Fylkesmannen kan akseptere alternativ 2 ut fra hensynet til jordvern samt barn og unge, men det må utredes om løsningen er forsvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen peker ellers på at det bør utredes om alternativ 1 kan optimaliseres slik at beslaget av dyrka mark blir langt mindre. En mulighet er å legge vegen helt i kanten av jordet og inn mot bekken. 5

6 faglig råd: - styrke fortettingen i sentrum gjennom rekkefølgekrav som sikrer at transformasjon og fortetting i den indre sentrumssonen skjer parallelt med utbygging i utkanten av sentrum. Fylkesmannen viser til ordningen med samordning av statlige innsigelser omtalt på Det er ved denne høringen fremmet innsigelse kun fra en statlig myndighet og samordning av statlige innsigelser er dermed ikke nødvendig. Innsigelsene fra Fylkesmannen er basert på nasjonale føringer om jordvern, som er henvist til ved første høring. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 6