Gran kommune reguleringsplan Brandbu sentrum sør/vest høring

Transkript

1 Gran kommune Rådhusvegen Jaren Deres referanse 16/00003 Dato Vår referanse 2011/ PME Saksbehandler Gaute Gangås, tlf: Gran kommune reguleringsplan Brandbu sentrum sør/vest høring Kommunen har lagt ned et omfattende planarbeid og Fylkesmannen slutter seg til intensjonen om å utvikle Brandbu som et trivelig og attraktivt lokalsentrum. Fylkesmannen mener planforslaget gir grunnlag for å finne omforente løsninger som ivaretar både flomsikkerhet og naturkvaliteter i Brandbu, men at planbestemmelsene må sikre miljøinteressene på en bedre måte. Fylkesmannen mener også at planen må inneholde krav om høy arealutnyttelse og konkrete bestemmelser om varehandel, for at den skal være framtidsrettet og i tråd med nasjonale og regionale føringer. Viser til brev datert 11. januar 2017, med områdereguleringsplan for Brandbu sentrum sør/vest til offentlig ettersyn og høring. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for gjennomføring av flomsikringstiltak og en framtidsrettet utvikling av Brandbu sentrum. Planområdet avgrenses i store trekk av Storlinna i nord/øst og Røykenviklinna (fv. 34) i sør vest. I nord omfattes Festningssvingen av planområdet, og i sør omfattes Bergstjernet. Planområdet omfatter også deler av gjeldende plan for Brandbu nord/øst, for å sikre areal for flomsikring av Eggeelva og omlegging av Gullåa. Kommunen har lagt ned et omfattende arbeid i forarbeidet til planen, og Fylkesmannen berømmer kommunen for intensjonen om å utvikle Brandbu som et trivelig og attraktivt lokalsentrum. Det er gjort gjennomgående grep for å legge føringer for utvikling av gate- og sentrumsområdet, og å gjøre Brandbu til et attraktivt og fremtidsrettet bo- og handelsområde. Fylkesmannen har imidlertid noen motforestillinger til enkelte vesentlige elementer i planen, som vi mener er i konflikt med vesentlige regionale eller nasjonale interesser. Vigga og flomsikring Et avgjørende punkt for å legge til rette for ønsket utvikling av Brandbu, er at det gjennomføres flomsikringstiltak knyttet til Vigga. Ved å avsette arealer langs elva til elvepark, legger planforslaget til rette for breddeutvidelser og omlegginger av Vigga gjennom planområdet. Planbeskrivelsen gir i grove trekk oversikt over hvilke typer tiltak i og i tilknytning til elva som er tenkt gjennomført for å kunne planlegge og etablere tilfredsstillende flomsikringstiltak. For at en løsning med senkning og omlegging av Vigga kan aksepteres, er det avgjørende at tiltaket totalt sett gjennomføres på en slik måte at hensynet til naturverdiene ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det er derfor utfordrende at arealdisponeringene som foreslås i områdereguleringsplanen forutsetter gjennomføring av tiltak i og i tilknytning i elva. Så lenge disse tiltakene ikke er avklart Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 gjennom relevante lovverk, kan det heller ikke fastsettes arealbruk på de flomutsatte områdene langs elva. Fylkesmannen ser de store samfunnsinteressene knyttet til å få til en god flomsikring i Brandbu, med påfølgende utvikling av sentrumsområdet. Vi mener ut i fra en miljøvernfaglig vurdering at det er praktisk mulig å få til omforente løsninger innenfor planområdet, som ivaretar både lokalmiljøets ønske om utvikling av sentrumsområdet, hensynet til samfunnssikkerhet og hensynet til viktige naturkvaliteter. Fylkesmannen er kjent med at det er i ferd med å bli utarbeidet både naturfaglig utredning og detaljplan for gjennomføring av tiltak, inkludert avbøtende tiltak. I og med at disse ikke foreligger samtidig med høring av områdereguleringsplanen, mener Fylkesmannen at planen slik den fremstår ikke ivaretar hensynet til nasjonale og vesentlige regionale naturverdier knyttet til Vigga på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen fremmer derfor på grunnlag av naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget), 9 (føre-var-prinsippet), 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) innsigelse til planforslaget. Innsigelsen kan imøtekommes på følgende måte: Det innarbeides planbestemmelser i reguleringsplanen som sikrer at miljøkvalitetene i Vigga ivaretas i videre detaljplanlegging av vassdragstiltakene. Dette kan enten være i form av krav i bestemmelsene om detaljreguleringsplan etter plan- og bygningsloven for arealet avsatt som hensynssone flom. Alternativt kan det innarbeides i planbestemmelsene at detaljplan for vassdragstiltak skal behandles og godkjennes etter relevant lovverk (vannressursloven/forskrift om fysiske tiltak i vassdrag), og at videre detaljplanlegging skal inneholde biologiske utredninger av hvordan tiltaket vil påvirke aurebestanden og øvrig naturmiljø, samt detaljerte beskrivelser av hva slags avbøtende tiltak som må gjennomføres. Det er også nødvendig å stadfeste vilkår som sikrer muligheten for oppfølgende overvåking og varig vedlikehold av biotoptiltak. Utfyllende merknader omkring vassdragslovgivning og saksbehandling Basert på de foreløpige beskrivelsene av tiltak som må gjøres for å oppnå tilfredsstillende flomsikring, mener vi skadevirkningene ved et slikt tiltak vil kunne utløse konsesjonsplikt etter vannressurslovens bestemmelser, med NVE som forvaltningsmyndighet. Alternativene til konsesjonsbehandling etter vannressurslovene er: - Tillatelse fra Fylkesmannen etter "Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag". NVE kan etter en behandling etter "Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag" velge å unnta tiltaket fra konsesjonsbehandling etter vannressursloven dersom de finner saken tilstrekkelig opplyst og avveid gjennom behandlingen etter den nevnte forskriften. - Detaljreguleringsplan for det relevante arealet etter plan- og bygningsloven kan erstatte konsesjonsbehandling etter vannressursloven, forutsatt at reguleringsplanarbeidet innarbeider faglige vurderinger, avveininger og avbøtende tiltak som er forutsatt for behandling etter vannressursloven. Fylkesmannen mener arealene som i planen er avsatt til elvepark og områder for bruk og vern av vassdrag i utgangspunktet er tilfredsstillende til å finne omforente løsninger for gjennomføring av tiltak i elva på et senere tidspunkt. Vi forutsetter at ansvarlig myndighet for flomsikring ivaretar arealbehovet for tilfredsstillende flomsikring. Vi mener derfor det i dette tilfellet er forsvarlig å gå videre med områdeplanen, selv om detaljer knyttet til flomsikringstiltak i og nær vassdraget ikke er avklart. Dette forutsetter imidlertid at områdereguleringsplanen klart og entydig gir føringer for hva og hvordan videre detaljplanlegging innenfor hensynssone flom skal foregå. Tettstedsutvikling / arealutnyttelse og jordvern Statlige planretningslinjer for samordnet areal- bolig og transportplanlegging legger blant annet føringer for tettstedsutvikling. Flere av hovedmålene i planretningslinjene dreier seg om å redusere

3 transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer, ved bl.a. å fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder. Det er et mål å utvikle tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål, og det skal legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Nye utbyggingsområder bør i hovedsak styres mot sentrumsnære områder, og potensialet for fortetting og transformasjon skal utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Områdereguleringsplanen fremmes med mål om å videreutvikle eksisterende særtrekk i Brandbu, og opprettholde landsbypreget med bla. lav bebyggelse. Fylkesmannen mener imidlertid planen i for liten grad vektlegger langsiktig god arealutnyttelse. Det er en vesentlig mangel ved planen at fortettingspotensialet ikke er bedre kartlagt og utnyttet før det fastsettes føringer for videre utbygging/regulering. Vi savner også en vurdering av arealbehovet for ny boligbebyggelse, også sett i sammenheng med tilgrensende reguleringsplan Brandbu sentrum nordøst. En områdereguleringsplan legger føringer for fremtidig detaljplanlegging, og Fylkesmannen ser det som naturlig at en slik samlet vurdering av utbyggingsbehovet legger grunnlag for prioritering og utnyttelse av utbyggingsområdene internt i planområdet. Eksempelvis bør en slik vurdering ligge til grunn for hvordan område BKS7 vurderes i planen. Vi viser til eget avsnitt for nærmere vurdering av BKS7 senere i vår uttalelse. Planområdet er generelt sett omgitt av jordbruksarealer av svært god eller god kvalitet. Når det gjelder foreslått boligområde BKS7 spesielt, ligger dette på jordbruksareal med nedlagt gartneritomt og dyrka areal mellom gartneriet og Bergstjern. Ved oppstart av planarbeidet viste Fylkesmannen bl.a. til St.meld. nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken og forventet ut fra jordvernhensyn at det ble lagt opp til høg arealutnyttelse. Stortinget vedtok 8. desember 2015 å forsterke nasjonal jordvernstrategi ved at mål om årlig omdisponering av dyrka areal reduseres gradvis til 4000 daa innen 2020, jf. Innst. 56 S ( ). I forbindelse med dette, pekte statsråden i brev av 8. mars 2016 på at både kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i å følge opp jordvernmålet i sin planlegging. Fylkesmannen viser igjen til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging som sier at i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkt bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Det blir videre sagt at potensialet for fortetting og transformasjon bør benyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Planforslagets planbestemmelser har ikke noe krav om høg arealutnytting innen planområdet. For de ulike bebyggelsesformål er det krav om maksimal %-BYA, men ikke krav til minimum BYA-%. Det er fastsatt maksimal gesimshøyde og mønehøyde, men ikke minimum gesimshøyde og mønehøyde. Det er eksempelvis heller ikke krav om minimum antall boenheter eller minimum boligareal innen de nye utbyggingsområdene. Med bakgrunn i Innst. 56 S ( ) og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging har Fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Innsigelsen begrunnes i at det ikke sikres høg arealutnyttelse på byggeområdene innenfor planområdet. Høg arealutnyttelse kan sikres ved å stille krav om minimum BYA-% og minste gesimshøyde og mønehøyde. Videre kan det kreves minimum antall boenheter eller minimum boligareal innenfor de nye utbyggingsområdene. Fylkesmannen vil i denne forbindelse peke på at maksimal %-BYA, maksimal gesimshøyde og maksimal mønehøyde synes være satt lavt og ber kommunen vurdere dette på nytt for de ulike byggeområdene. Boligområde BKS7 Som nevnt, består dette området av tomt til nedlagt gartneri og dyrka areal mellom gartneriet og Bergstjern. Måling av areal på området i InnlandsGis viser om lag 11 dekar, mens planbeskrivelsen viser til at omdisponering av jordbruksarealer på totalt 6 daa ved det nedlagte gartneriet.

4 Da området omfatter jordbruksareal, mener Fylkesmannen at andre boligområder innen planområdet må utbygges og tas i bruk før dette boligområdet tillates utbygd. Dette kan eksempelvis sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Sentrumsavgrensning og varehandel I følge Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, kan kommunen gjennom kommuneplanprosessen bestemme hvilke steder som skal ha status som lokalsenter ut fra prinsippene i regional plan. Gran kommune har ikke fastsatt senterstruktur i sin arealdel ennå. Da gjelder tabell 3.5 i regional plan som viser Brandbu som lokalsenter. Regional plan forutsetter videre at indre sentrumssone for alle sentra fastsettes gjennom kommuneplan- eller områdereguleringsprosess. Det hadde vært en fordel om kommunen gjennom denne områdereguleringsprosessen tok stilling til senterkategori og avgrensning av indre sentrumssone for Brandbu, i tråd med regional planbestemmelse. Dersom dette ikke blir gjort, må det som et minimum tas utgangspunkt i regional planbestemmelse 2e og f og gis planbestemmelser til byggeområder for varehandel, i tråd med regional planbestemmelse 3a-c, om arealgrenser for ulike typer varehandel. Dette betyr i praksis at dersom kommunen er innstilt på å videreføre Brandbu som lokalsenter må kommunen ta stilling til hvordan byggeområder for varehandel blir liggende i forhold til en sentrumssone med diameter på inntil 600 fra ytterkant til ytterkant og angi i planbestemmelsene hvilke typer varehandel og arealgrenser som skal gjelde for byggeområdene ut fra det. Fylkesmannen fremmer med utgangspunkt i Regional plan for attraktive byer og tettsteder innsigelse til planforslaget inntil det er utformet planbestemmelser til varehandelsområdene i tråd med regional planbestemmelse. Kantvegetasjon langs Vigga I planforslaget er det enkelte steder lagt inn bebyggelsesområder helt ned til elvestrengen, men med egen hensynssone med bestemmelser om at fastsetting av kantvegetasjon skal gjøres gjennom en egen plan for dette. Fylkesmannen mener dette er uheldig planlegging. Slik planen fremstår, er hovedformålet for arealbruken avsatt til ulike bebyggelsesformål, med krav om at kantvegetasjon skal vurderes. I henhold til vannressursloven skal det langs vassdrag opprettholdes kantvegetasjon. Dette kan, spesielt i sentrumsområder, fravikes. Men dette forutsetter at fraviket er begrunnet mot andre tungtveiende samfunnshensyn. Vi mener derfor at det i utgangspunktet må avsettes arealer til kantvegetasjon på alle arealene som grenser ned til vannstrengen. Kantvegetasjon kan avsettes som grøntområde. Dersom dette ønskes fraveket, må det foreligge gode begrunnelser for dette i planbeskrivelsen. Bergstjernet Rundt Bergstjernet er det avsatt en sone som naturområde (GN). Formålet med sonen er å legge til rette for tursti rundt vannet, og utvide sonen med vegetasjon rundt vannet. Planbeskrivelsen pkt Landbruk viser til at landbruksarealer rundt Bergstjern kan bli påvirket dersom planer om tursti langs dette tjernet blir en realitet. I planbeskrivelsen vises det til at stien vil bli liggende få meter fra vannkanten og at det et tvilsomt om stien vil medføre tap av dyrkbar mark. På plankartet går imidlertid sonen for naturområde godt inn på dyrket mark. Fylkesmannen mener både tursti og eventuell utvidet kantvegetasjon er positive tiltak i forhold til naturmiljøet og friluftsliv. Men Fylkesmannen mener også at jordvern er en så tungtveiende samfunnsinteresse, at det i dette tilfellet bør prioriteres i forhold til friluftsliv. Fylkesmannen forutsetter derfor at område GN reduseres, slik at det ikke omfatter dyrka areal.

5 Arealoppgave Fylkesmannen forutsetter at det i planbeskrivelsen lages et arealregnskap som viser omdisponering av fulldyrka areal, overflatedyrka areal og innmarksbeite samt dyrkbart areal, alle fordelt på ulike arealformål. Samfunnssikkerhet og beredskap Vi vil påpeke viktigheten av at overvannshåndteringen for hele planområdet blir sett i sammenheng med flomsikringsplanen, og viser i denne sammenheng til dekningskart for beregnede flomveier på Tilstrekkelig sikkerhet for samfunnskritiske funksjoner, som spesielt gjelder brannstasjonen, må ivaretas i planbestemmelsene. Bestemmelsene må sikre at det finnes utrykningsvei under anleggsfasen for flomsikringsarbeidet. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer