Gran kommune kommuneplan for Gran, arealdelen høring

Transkript

1 Gran kommune Rådhusvegen Jaren Deres referanse 16/ Dato Vår referanse 2007/ PME Saksbehandler Philip Mellison, tlf Gran kommune kommuneplan for Gran, arealdelen høring Til 2. gangs høring av kommuneplanens arealdel har kommunen fulgt opp noen av Fylkesmannen merknader og innsigelser fra 1. gangs høring. Men flere av de viktigste uenighetene om arealbruken gjenstår. Fylkesmannen opprettholder derfor innsigelse til planen for: o Mangelfull og ufullstendig ROS-analyse, og mangelfulle planbestemmelser til hensynssoner for ras- og skred samt flomfare. o Mangelfull oppfølging av jordvern i prioritering av utbyggingsområder o Mangelfull oppfølging av nasjonale mål om høy arealutnytting og fortetting før nye utbyggingsområder tas i bruk, med hensikt å redusere klimagassutslipp. o Mangelfull konsekvensutredning. Vi viser til oversendelse av 30. september 2016 med 2. gangs høring av kommuneplanens arealdel for Gran kommune. Vi viser også til vår uttalelse av 12. august 2015 i forbindelse med 1. gangs høring av arealdelen. Fylkesmannen merknader til kommuneplanens arealdel følger kapittelinndelingen i kommunens planbeskrivelse. 1. Innledning Kommunen har valgt fokusområdene for revidering av kommuneplanen: Befolkning, boligbygging og folkehelse Samordnet areal- og transportplanlegging og klimautfordringer Kommunalt tjenestetilbud Disse bygger på kommunens planstrategi og felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 2. Kommunens arealer og ressurser Det er gitt en oversikt over kommunens arealer, plansituasjon i kommunen og andre forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Blant annet budsjett og økonomiplan, Regional plan for Hadeland og arbeidet med kommunereform. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 2.3 Konsekvensutredninger og ROS-analyse Ved 1. gangs høring hadde Fylkesmannen innsigelse til mangelfull konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen viste til at kommuneplanens arealdel alltid skal konsekvensutredes, jf. forskrift om konsekvensutredning 2. Arealdel på 2. gangs høring inneholder en egen del med konsekvensutredning. Fylkesmannen mener konsekvensutredning av nye utbyggingsområder nå er tilfredsstillende. Når det gjelder eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områder som tegnes inn med sirkler på plankartet som eksisterende byggeområde for henholdsvis boliger og fritidsboliger, vurderer Fylkesmannen at konsekvensutredningen for hver enkelt bolig- og fritidseiendom er mangelfull. Se pkt Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene nedenfor. ROS- analyse Det er utarbeidet en ROS-analyse for arealdelen, som ikke kan anses som en fullverdig analyse. Den henviser stort sett til eldre rapporter av overvannsplaner og beskriver problemstillinger knyttet til økonomi ved utarbeidelse av flomsonekart, og er i liten grad analyserende. Temaet radon er imidlertid tilfredsstillende behandlet i analysen. Fylkesmannen har innsigelse til planens ROS-analyse med slik begrunnelse: A. Metodisk er ROS-analysen utilfredsstillende. Den mangler en systematisk gjennomgang av de punktene (fasene) en analyse består av. ROS-analysen nevner skred, flom, overvann og radon, som gjelder kjente risiko- og sårbarhetsforhold, som har vesentlig betydning for å forebygge risiko for tap av liv, helse, miljø, materielle verdier, kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Dette er Fylkesmannen enig i, men nevnte risiko- og sårbarhetsforhold må analyseres mht. årsaker og sannsynlighet, konsekvenser, risikovurdering og forslag til tiltak og oppfølging. B. ROS-analysen inneholder ikke endring av risiko- og sårbarhetsforhold som følge av utbygging, vurderinger av konsekvenser av klimaendringer, mulige konsekvenser av utbyggingen utenfor planområdet eller vurderinger av ny kunnskap om risiko- og sårbarhet for planområdet. Grunnlaget for innsigelsen er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse pkt.3. b. e. Innsigelsen kan imøtekommes ved å: A. Gjennomføre ROS-analysen etter en mer metodisk og systematisk måte, som ender opp med risikoreduserende tiltak og oppfølging av disse i planen. Vi viser til DSBs temaveileder: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 og kapittel 2. B. Vurdere de valgte temaene/hendelsene; skred, flom og overvann opp imot følgende forhold: 1. Endring av risiko- og sårbarhetsforhold som følge av utbygging 2. Konsekvenser i forhold til klimaendringene 3. Mulige konsekvenser utenfor planområdet (nabokommuner) 4. Ny kunnskap om risiko- og sårbarhet som ikke er tatt hensyn til Alle ovennevnte forhold B1-4 kan/bør ses i sammenheng avhengig av type utbygging og hvor det er planlagt utbygging om det er nye områder eller om det er fortetting i eksisterende bebyggelse. En utbygging vil medføre store tekniske inngrep som vil kunne endre risiko- og sårbarhetsforholdet. Her vil det komme inn vurderinger av f.eks økt fare for avrenning (overvann), erosjon, ustabile grunnforhold, er det sidevassdrag med fare for flom eller områder med jord- og flomskred som kan påvirke området? Disse vurderingene må ses i lys av klimaendringene som kan forsterke faren for uønskede hendelser. 2

3 Er det utbyggingsområder som kan ha negativ innvirkning på nabokommuner med f.eks økt fare for flom eller økt fare for forurensning av drikkevann, må det dokumenteres i analysen. Når det gjelderb4 som gjelder ny kunnskap om risiko- og sårbarhet som det ikke er tatt hensyn til i ROS-analysen, så ser vi ikke at det er benyttet dekningskart for beregnede flomveier for Gran kommune. Dette er et viktig verktøy i vurdering av overvann/flom. Informasjon om bruk av dekningskartet fås ved henvendelse til Fylkesmannens landbruksavdeling ved seniorrådgiver Espen Gudvang. Vi viser, som tidligere nevnt, også til Øyer- og Gjøvik kommunes ROS-analyse som et grunnlag. 3. Beskrivelse av planforslaget 3.1 Forholdet mellom samfunnsdelen og arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel, jf. plan- og bygningsloven 11-2 og 11-3 skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet. Det er derfor viktig at de arealdisponeringer som gjøres begrunnes ut i fra mål og strategier i samfunnsdelen. Gran kommune har i planbeskrivelsen for kommuneplanens arealdel valgt å fokusere på målene gitt i kapittel 5 i kommuneplanens samfunnsdel bosetting, tettstedsutvikling og infrastruktur. Fylkesmannen ser dette som viktige fokusområder for rulleringen av arealdelen. 3.2 Noen hovedpunkter for denne revisjonen Sammenlignet med arealdel på 1. gangs høring, er det tatt inn 4 nye hovedpunkter Hensynet til trivsel og valgfrihet tilsier et variert utbyggingsmønster. Byggeområder bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen, både sentralt og mindre sentralt, både leiligheter og eneboliger. Gran skal fortsatt ha stor grad av spredt bosetting og boligbygging. Hensynet til forsvarlig jordvern og arealdisponering og klima- og energihensyn gjennom samordnet areal- og transportplan, må ivaretas. Fylkesmannen ser positivt på at hensynet til jordvern/arealdisponering, samt klima- og energihensyn, skal ivaretas gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Vi vil imidlertid påpeke at stor grad av spredt bosetting og boligbygging vil kunne være vanskelig i forhold til målene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som bl.a. sier at utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Av retningslinjene framgår det videre at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Prinsippet i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er fortetting i sentrale kollektivknutepunkt. Utbygging kan vurderes foran vern, men det stilles krav om høy arealutnyttelse og at fortettingspotensialet er utnyttet. En slik knutepunktutvikling reduserer byspredningen og transportbehovet. På lang sikt vil det kunne redusere presset på dyrka jord. 3.3 Arealavklarte boligområder Ved de to foregående revisjonene av kommuneplanens arealdel for Gran kommunen i 2002 og 2011 har det vært fokus på boligområdene i kommunen. Et anslag i den forbindelse tilsa at det var plass nok til ca boenheter innenfor de arealavklarte områdene. I utredningsarbeidet i forbindelse med kommunereformen har en ut i fra mål om fortetting sett at de samme områdene minst kan romme boenheter. 3

4 I planbeskrivelsen er det ikke opplyst hvor store arealer som er satt av til bolig. Fylkesmannen stiller spørsmål om hva slags utnyttelsesgrad som ligger til grunn for antall boliger som kommunen mener det er plass til i de arealavklarte boligområdene. Fylkesmannen anbefaler at kommunen er mer konkret i forhold til fortettingspotensialet. Det bør gjøres en grundigere vurdering av dette i forbindelse med arealdelen. Vi viser til tidligere innspill både til reguleringsplaner, kommunedelplan for Gran sentrum og ved oppstart av arealdelarbeidet om at kommunen må arbeide med fortetting. Vi viser også til våre merknader nedenfor, til pkt. 4.5 om planbestemmelsene og utviklingsveileder for Gran sentrum. 3.4 Innspill fra regionale myndigheter Gir en gjennomgang av innspill fra regionale myndigheter til 1. gangs høring av planforslaget, med en oversikt over hvor i planarbeidet de har kommentert/fulgt opp innspillene. 4. Forslag til endringer 4.1 Områder som foreslås tatt ut av arealdelen Fylkesmannen ser at flere boligområder som ble foreslått tatt ut av arealdelen ved 1. høring, likevel beholdes i arealdel på 2. høring. Vi støttet kommunens forslag om å ta områdene ut av planen og mener det er uheldig at dette likevel ikke skjer. Ellers er det positivt at kommunen tilbakefører masseuttak ved Skjerva til LNF- område. 4.2 Forslag til nye utbyggingsområder Boligområde i Gullerudvika Planforslag ved 1. gangs høring inneholdt ikke boligområde i Gullerudvika, men det er tatt inn ved 2. gangs høring. Området omfatter et areal på 6 daa og ligger 7,3 km fra Brandbu sentrum og 7,7 km fra nye Brandbu barneskole. Området består hovedsakelig av dyrka mark av svært god/god jordkvalitet. I nord, vest og sør grenser området mot boligeiendommer, i øst grenser det mot veg og boligeiendom. Regjeringen har over flere år hatt et ambisiøst jordvernmål. I desember 2015 vedtok Stortinget å forsterke nasjonal jordvernstrategi ved at nasjonalt mål om årlig omdisponering ble redusert fra til 4000 dekar innen 2020, jfr. Innst. 56 S ( ). For Oppland sin del, svarer dette til et årlig mål på om lag 200 dekar. Dette betyr at det er det svært viktig å være restriktiv ved nedbygging av all dyrka/dyrkbar mark ved planlegging av utbyggingstiltak. Fylkesmannen vil understreke at dyrka jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyninga på kort og lang sikt. I planleggingen skal kommunene ta hensyn til ulike formål og samfunnsinteresser og balansere lokale ønsker mot nasjonale interesser og mål. Viktige jordbruksareal er en slik nasjonal interesse. Gran kommune har store arealavklarte områder som ikke er utbygd. I tillegg peker administrasjonen i kommunen i konsekvensutredningen på at det i skolekretsen finnes alternative områder som kan benyttes, og som ikke berører dyrka eller dyrkbar mark. Fylkesmannen vurderer dermed at behovet for nytt areal til boligformål ikke er av så stor samfunnsinteresse at omdisponering av dyrka areal av denne størrelse og kvalitet kan aksepteres. Området ligger også slik til at transporten til og fra boligene vil være bilbasert da det ligger langt fra tettsteder og skole. Fylkesmannen har ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 og med bakgrunn i jordvernstrategien i Meld. St. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken samt Innst. 56 S ( ) innsigelse til boligområde i Gullerudvika. 4

5 4.2.2 Boligområde i Julibakka Området ligger 3,2 km fra Brandbu sentrum og 2,6 km fra nye Brandbu barneskole. Det omfatter 7,8 daa areal hvorav 4,6 daa er dyrka mark, 1,5 daa er produktiv skog og 0,9 er daa uproduktiv skog. Teigen er delt i to av en privat veg og er del av større landbrukseiendom. Ved 1. gangs høring hadde Fylkesmannen samlet sett innsigelse til boligområdet Julibakka ut fra - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015, - jordvern- og kulturlandskapshensyn ifølge Prop. 127 S ( )Nasjonal jordvernstrategi, Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken og St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Planforslag ved 2. gangs høring av arealdelen omdisponerer fortsatt område Julibakka til boligområde. Av oppsummering og konklusjon i konsekvensutredning for området framgår at Gran kommune har så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Imidlertid har kommunen et ønske om å legge til rette for spredt boligutbygging og mindre boligfelt i grendelag. I konsekvensutredningen er de vist til at den dyrka jorda er av mindre god jordkvalitet. Ut fra landbruks- og jordvernhensyn alene vil derfor Fylkesmannen ikke gå imot avsetting av området Julibakka til boligformål. Fylkesmannen ga ved 1. gangs høring av arealdelen utrykk for skepsis til landskapsvirkning av utbygging på Julibakka. I konsekvensutredningen mener kommunen dette kan inngå som en naturlig del av eksiterende bebyggelse i området. Det er ikke gjort noen nærmere vurdering av området. Fylkesmannen mener det burde vært sett på avgrensning av området for å unngå den bratteste delen av området. Julibakka ligger langt fra tettsted og skole og transporten til og fra boligene vil være hovedsakelig bilbasert. Fylkesmannen har samlet sett ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 og med bakgrunn i jordvernstrategien i Meld. St. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken samt Innst. 56 S ( ) innsigelse til boligområde i Julibakka Boligområde ved Bilden Planforslag ved 1. gangs høring omfattet ikke boligområde Bilden, men det er tatt inn ved 2. gangs høring. Området ligger 3,9 km fra Brandbu sentrum og 4,3 km fra nye Brandbu barneskole. Det består av høgbonitets skog der en mindre del (1,5 daa) er dyrkbar. I nord grenser området mot boligfelt, ellers grenser det hovedsakelig mot skog. På vestsiden går det veg inntil området. Bilden ligger langt fra tettsted og skole og transporten til og fra boligene vil være hovedsakelig bilbasert. Ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging vil Fylkesmannen fraråde at kommunen bygger ut arealet. Dersom kommune velger å bygge ut arealet må det tas spesielt hensyn til landskapstilpasning av bebyggelse og det må settes av en god buffersone mot den dyrka marka. 5

6 4.2.4 Boligområde i Ringstad Området ligger 1,6 km fra Trintom skole og 2,5 km fra Gran sentrum. Det omfatter et areal på 15,9 daa hvorav 9,2 daa er dyrka mark. Arealet er avgrenset av boligfelt og bekk, men grenser ellers til dyrka areal. Ved 1. gangs høring hadde Fylkesmannen ut fra hensyn til jordvern og mangel på behov for nye boligområder, innsigelse til boligområde Ringstad. Det ble vist til - mål om å ta vare på dyrka mark i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015, - Prop. 127 S ( )Nasjonal jordvernstrategi, vedlegg 4, - Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken, - St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging. I tillegg viste Fylkesmannen til at forslaget var med i forrige runde med revisjon av kommuneplanens arealdel for Gran Fylkesmannen hadde da innsigelse pga. jordvernhensyn og saken gikk til Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet tok innsigelsen til følge og boligområdet ble ikke en del av arealdelen. Planforslag ved 2. gangs høring av arealdelen inneholder fortsatt område Ringstad avsatt til boligformål. Som vist til ovenfor, har Regjeringen et ambisiøst jordvernmål. Gran kommune har generelt store arealavklarte områder som ikke er utbygd. I tillegg peker administrasjonen i konsekvensutredningen på at det i Ringstadområdet er utlagt store arealer til boligformål, som ikke er utbygd. Fylkesmannen vurderer dermed at behovet for nytt areal til boligformål ikke er av så stor samfunnsinteresse at omdisponering av dyrka areal av denne størrelse og kvalitet kan aksepteres. Med bakgrunn i jordvernstrategien i Meld. St. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken samt Innst. 56 S ( ) har Fylkesmannen derfor innsigelse til boligområde i Ringstad. Boligområde i Geitryggen øst Planforslag ved 1. gangs høring omfattet ikke boligområde Geitryggen øst, men det er tatt inn ved 2. gangs høring. Området omfatter et areal på 40,5 daa hvorav ca. 10,4 daa er dyrka mark, 12,5 daa er dyrkbar mark, 1,4 daa er tun og resten er skogsareal av høg bonitet. Arealene er en del av eiendommen gnr. 156 bnr. 3, Gjerdingen, der ca. 27 daa tidligere er avsatt til utbyggingsformål i gjeldende reguleringsplan. Som vist til ovenfor, har Regjeringen et ambisiøst jordvernmål. Gran kommune har generelt store arealavklarte områder som ikke er utbygd. I tillegg peker administrasjonen i kommunen i konsekvensutredningen på at det i Jaren-området er svært store arealer som er avklart til boligformål. Fylkesmannen vurderer dermed at behovet for nytt areal til boligformål ikke er av så stor samfunnsinteresse at omdisponering av dyrka/dyrkbart areal av denne størrelse kan aksepteres. I følge konsekvensutredningen vil området være bilbasert på grunn av avstand og manglende gang og sykkelveier. Med bakgrunn i jordvernstrategien i Meld. St. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken samt Innst. 56 S ( ), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging og 6

7 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 har Fylkesmannen innsigelse til boligområde Geitryggen øst. Boligområde Lauvlia øst Planforslag ved 1. gangs høring omfattet ikke boligområde Laulia øst, men det er tatt inn ved 2. gangs høring. Området omfatter et areal på 75 daa med skoggrunn. Øst for området ligger det flere skogeiendommer som har eller bør ha sin adkomst via Lauvlia. Dersom området blir omdisponert til boligformål, forutsetter Fylkesmannen at det etableres landbruksveg gjennom feltet til østenforliggende skogarealer. I konsekvensutredningen er avstander langs bilveg fra Lauvlia Øst til noen viktige funksjoner beskrevet: - Moen skole: 1,5 km, Brandbu ungdomsskole (fra 2017): 5,3 km - Brandbu sentrum (torget): 5,7 km Gran sentrum (torget):6,1 km - Matvarebutikk Kiwi Jaren: 3,0 km. Rema. Andfossen: 3,2 km - Jernbanestasjon (Jaren): 4,9 km I følge konsekvensutredningen vil område være bilbasert på grunn av avstand og manglende gang- og sykkelvei. Etablering av et stort boligfelt med så stor avstand til sentrum, samtidig som det er store avklarte byggeområder i kommunen anser Fylkesmannen som svært konfliktfylt. Fylkesmannen har ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 innsigelse til boligområde i Laulia Øst Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene Gran kommune har mange boliger og fritidsboliger i LNF-områder som ikke er knyttet til stedbunden næring. Det er ikke beskrevet hvor mange dette er, men 54 % av boligene i Gran ligger i LNF områdene. Ytre tiltak på disse byggene er i strid med planformålet LNF og krever dispensasjon fra formålet. Det kan føre til mange dispensasjoner og mange vurderinger om dispensasjon. Det krever mye ressurser, både i kommunene og i statlige etater. Det er mer effektivt og også et mål i seg selv at flest mulige tiltak er avklart i og skjer i samsvar med plan. Ved 1. gangs høring av arealdelen la kommunen opp til å sette av eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene som eksisterende byggeområde for bolig og fritidsbolig. Dette ble gjort ved å markere dem med sirkler i henholdsvis gul og oransje farge. Da arealbruksendringen ikke var konsekvensutredet, hadde Fylkesmannen innsigelse til den løsningen kommunen hadde valgt. Fylkesmannen hadde anbefalinger for avsetting av arealformål og forslag til relevante tema i konsekvensutredning. Kommunens løsning for avmerking på plankartet er i hovedsak opprettholdt. Arealbruksendringen er etter Fylkesmannens syn ikke tilstrekkelig konsekvensutredet. Fylkesmannen har innsigelse til den løsningen kommunen har valgt. Fylkesmannen har forståelse for kommunens ønske om effektivisering, og ønsker å bidra til å finne løsninger som er i tråd med plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften, og som ivaretar nasjonale og viktige regionale hensyn. Fylkesmannen har sammen med fylkeskommunen utarbeidet et skriv som gjør rede for hvordan vi mener bebyggelse i LNF områdene bør ivaretas i kommuneplanens arealdel med tilhørende konsekvensutredning: 7

8 Dersom kommunen velger å opprettholde løsningen med å sette av boliger og fritidsboliger som byggeområder mener Fylkesmannen det må gjøres en konsekvensutredning for hver enkelt sirkel. Dette er gjennomført i andre kommuner og vi viser blant annet til kommuneplanens arealdel for Øystre Slidre og kommunedelplan for Synnfjell Syd i Nordre Land kommune. Fylkesmannen mener også at det i enkelte områder ikke skal settes av nye byggeområder og at det bør utarbeides noen silingskriterier for hvor boliger og fritidsboliger fortsatt bør ligge i LNF-formål. Fylkesmannen mener kommunen må sile ut områder som: Ligger nært viktig naturmangfold Ligger i byggeforbudssone mot vann og vassdrag Ligger nært dyrka mark - hensyn til landbruksdrift og jordvern Er støyutsatt Ikke er klarert for tema angående samfunnssikkerhet og beredskap Masseuttak ved Kortungen Fylkesmannen har ikke spesielle merknader til dette. 4.4 Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Fylkesmannen gjør ingen fullstendig kontroll av om bestemmelsene er i overenstemmelse med de hjemler plan og bygningsloven gir. Vi kommenterer imidlertid bestemmelsene der de berører fagområder vi er satt til å ivareta Utendørs leke-/oppholdsareal Vi ser at det er gjort endringer i planbestemmelsene knyttet til leke- og oppholdsarealer for boliger, men mener bestemmelsene med fordel kunne vært ytterligere konkretisert for å sikre kvalitet på og nærhet til lekearealer. Vi anbefaler også at det tas inn rekkefølgebestemmelser som sikrer samtidig ferdigstillelse av leke- og uteoppholdsarealer. Mer utfyllende generelle bestemmelser på dette området vil forenkle kommunens behandling av enkeltsaker. Slik det er omtalt i planbeskrivelsen er bestemmelsene i kommunedelplan for Gran sentrum innarbeidet i forslaget, og det påpekes at justeringene som er gjort av disse ikke innebærer vesentlige endringer. Slik vi leser bestemmelsene i forslaget er arealkravene knyttet til leke- og oppholdsarealer pr. boenhet betydelig redusert. Særlig når det gjelder sentrumsbebyggelse og blokker burde kravene fra tidligere kommuneplan vært opprettholdt, spesielt fordi kravet er at kun halvparten av arealet skal være samlet Parkering I Nasjonal transportplan oppfordres kommunene til å utvikle en helhetlig parkeringspolitikk. Nasjonal transportplan anbefaler følgende: «Parkeringsavgifter og tilgang til parkeringsplasser har stor betydning for bilbruken. Parkeringsbegrensning bør derfor i større grad brukes som trafikkregulerende virkemiddel. Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunene regulere antall parkeringsplasser i nye planer. Offentlige virksomheter bør være et forbilde ved å ha et begrenset antall og avgiftsbelagte parkeringsplasser til sine ansatte der kollektivtilbudet er godt.» Fylkesmannen mener det er problematisk at kommunen i planbeskrivelse har fokus på fortetting uten at parkering i nevneverdig grad følges opp med bestemmelser. Dette gjelder både parkering og annen utnyttelsesgrad i tettstedene i kommunen. Fylkesmannen viser til kapitel 3.6 i Utviklingsveileder for Gran sentrum. Her er det et mål å få et mer differensiert parkeringssystem som bidrar til en utvikling «..hvor ikke bilene får dominere bybildet totalt slik som i dag..» 8

9 Fylkesmannen anbefaler at kommunen gjør om kravene til parkering til maksimumskrav og at det åpnes opp for lavere minimumskrav. Særlig punktet om 1 plass per 25 m 2 forretningsareal med særlig trafikkskapende virksomhet anser vi å være i konflikt med målet om høy arealutnytting. Det er heller ikke definert hva slags handel som er særlig trafikkskapende. Vi anbefaler å se på parkeringsbestemmelser blant annet for Gjøvik og Vestre-Toten. Fylkesmannen ber også kommunen om å ta inn minimumskrav til sykkelparkering. Vi viser til forslag til normer i Statens vegvesen sykkelhåndbok Støy Kommunen har utarbeidet et aktsomhetskart for støy. Fylkesmannen anbefalte kommunen ved 1. gangs høring å gjøre dette juridisk bindende. Enten som hensynssone direkte i kommuneplankartet eller i juridisk bindende temakart. Videre må kommunen knytte bestemmelser til hensynssone for støy. Disse hjemles i pbl 11-8 a. Fylkesmannen anbefaler kommunen å se nærmere på bestemmelser for støy i kommuneplan for Gjøvik. Her er det flere spørsmål angående støy som er vurdert. Vi tenker spesielt på rekkefølgekrav og eventuelle avvikssoner som skal avklares i kommuneplanen. Fylkesmannen kan ikke se at dette er fulgt opp, men anbefaler fortsatt kommunen å utarbeide mer detaljerte føringer for støy i arealplanen Krav til risiko og sårbarhetsanalyse (Jf. PBL 11-9 pkt 8.): Vi har ikke registrert at sjekkliste for kommunen ved utarbeidelse av ROS-analyse er vedlagt planen. I denne sjekklisten som kommunen sender ut som vedlegg til kommuneplanen, som vi synes er meget positivt anbefaler vi at temaet overvannshåndtering tas med, fordi det har med vurderinger av den helhetlige vannhåndteringen å gjøre overvann og flom fra bekker i kombinasjon. Når det gjelder funksjonsrettede bestemmelser til overvann se Krav til grunnundersøkelser og flomsikringstiltak (Jf. PBL 11-9 pkt 8. og 28-1): Denne bestemmelsen bør omarbeides og ses i sammenheng med Vi anbefaler at begge disse bestemmelsene slås sammen til en bestemmelse under forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid og vi viser til 1.12 i planbestemmelsene for Ringebu kommunes arealplan som ett eksempel. 2.1 og 2.3 Eksisterende boligområde/fritidsbebyggelse Kommunen legger opp til at nye tomter kan være inntil 2000 m 2. Fylkesmannen mener 2000m 2 er en for dårlig arealutnytting og at en generell åpning for denne tomtestørrelsen ikke er i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen mener øvre grense for tomtestørrelse må være ca m 2. I følge Miljøverndepartementet har kommunen imidlertid ikke hjemmel til å fastsette tomtestørrelse i kommuneplanens arealdel. Se vår uttalelse til første gangs høring. Tomtestørrelse må eventuelt omtales under retningslinjer. Fylkesmannen har ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 innsigelse til bestemmelsen om tomtestørrelse på 2000m Kjøreveger Kjøreveier til godkjente byggeområder kan ikke gå gjennom LNF-områder uten at det avklares i plan eller gjennom dispensasjon. Kjøreveier til byggeområder er ikke i tråd med LNF-formålet. 6.1 Hensynssoner etter PBL 11-8 bokstav A: Planbestemmelsene er for upresise og det må settes tydeligere bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for det formålet hensynssonene er ment å skulle ha. Det må skilles mellom hensynssone med bestemmelser for ras- og skredfare og flomfare, fordi det er to forskjellige temaer med hver sin SOSIkode H310 for ras- og skredfare og H320 for flomfare. Det er fortsatt umulig å se hva som er 9

10 potensielle faresoner (aktsomhetskart) for ras- og skredfare og hva som er reelle faresoner for flomfare på plankartet. Innenfor områder med reell fare (som er kartlagt) bør det ikke bygges, og evt. byggetiltak krever tilstrekkelig sikring før bygging ev kan starte. Denne vesentlige forskjellen kommer ikke fram i planbestemmelsene/plankartet. Fylkesmannen er fornøyd med at det er utarbeidet tematiske kart for ras-og skredfare og flomfare som er juridisk bindende. Fylkesmannen har innsigelse til planens planbestemmelser/plankart med slik begrunnelse: 1. Planbestemmelsene er for upresise, og det må settes tydeligere bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for det formålet hensynssonene er ment å skulle ha. Det er forskjell på planbestemmelser/vilkår knyttet til potensielle faresoner i forhold til reelle faresoner. 2. Det må under hensynssoner i planbestemmelsene skilles mellom hensynssone for ras- og skredfare og flomfare. 3. Det må gå tydelig fram av plankartet hva som er potensielle faresoner for ras- og skredfare og hva som er reelle faresoner for flomfare. Grunnlaget for innsigelsen er; DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse pkt.4. a. Råd for å imøtekomme innsigelsene: 1. Vi viser til et godt eksempel fra Ringebu kommune. Se og i planbestemmelsene i Ringebu kommunes arealdel. 2. Ta inn hensynssone for ras- og skredfare med SOSI-kode H310 og hensynssone for flomfare med SOSi-kode H320 i planbestemmelsene. 3. Marker på plankartet hva som er potensielle faresoner for ras- og skredfare og hva som er reelle faresoner for flom med enten bokstaver eller tall. 6.4 Hensynssone etter pbl 11-8 bokstav f Kommunen har listet opp en rekke reguleringsplaner som skal gjelde foran kommuneplanens arealdel. Dette er vist som hensynssone i plankartet og er hjemlet i pbl 11-8 f. Ved bruk av denne hensynssonen skal kommunen vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser. Kommunen har nå gjort en slik vurdering Gran sentrum - Utviklingsveileder Kommunen har innarbeidet plankart og bestemmelser for kommunedelplan Gran sentrum inn i kommuneplanens arealdel. Kommunedelplanen ble revidert i Fylkesmannen understreket da behovet for en snarlig oppdatering av planen i forhold til nyere arealpolitikk. Gran kommune har etter dette som nevnt utarbeidet en Utviklingsveileder for Gran sentrum. Denne inneholder prinsipper, ambisjoner og retningslinjer for utforming av planer og tiltak i Gran sentrum, men er ikke juridisk bindene for arealbruken. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging forventes det at kommunene legger opp til høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon og at potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Fylkesmannen savner en oppdatering av bestemmelsene når det gjelder fortetting, både for arealdelen generelt og for Gran sentrum spesielt. Dette er etter Fylkesmannens vurdering nødvendig for å sikre høy arealutnytting, gode infrastrukturløsninger, samfunnssikkerhet/beredskap, parkering og kvalitet på uteoppholdsareal i tråd med nyere arealpolitikk. Vi viser til våre tidligere innspill ved høring av kommunedelplan for Gran sentrum 28. august 2013: 10

11 «Fortettingsstrategier med vekt på oppdatering av planbestemmelser for å sikre høy arealutnytting (inkludert krav til parkeringsløsninger i kjeller/flere plan), gode uteoppholdsarealer (størrelse, kvalitet og ferdigstilling) og høy andel tilgjengelige boenheter forventes innarbeidet. Ev. behov for nye gang- /sykkelvegforbindelser bør også være et prioritert tema. Det må også prioriteres å definere faresoner der utbygging/tiltak ikke skal skje og å utarbeide planer for overvannshåndtering.» Dette er etter Fylkesmannens vurdering ikke tilfredsstillende ivaretatt og vi fremmer innsigelse til planforslaget med henvisning til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Vi viser også til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging og St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1). Retningslinjer Retningslinjer angående dispensasjon må gjøre det klart at alle dispensasjoner må vurderes etter 19-2 i plan og bygningsloven. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar 11