Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Mal-dato: Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning 2 nye boligområder Rådmannens forslag datert

2 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING KONSEKVENSUTREDNING AV 2 NYE FORSLAG GENERELLE VURDERINGER TO NYE UTBYGGINGSOMRÅDER OVERSIKTSKART OVER TO NYE UTBYGGINGSFORSLAG KONSEKVENSUTREDNING TO NYE UTBYGGSFORSLAG Boligområde Geitryggen Øst Boligområde Lauvlia Øst

3 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 3 1. INNLEDNING Dette dokumentet er en del av rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel, og er tilknyttet forslaget til Planbeskrivelse og Konsekvensutredning og ROS-analyse, begge dokumentene er datert 26.februar Generelle opplysninger om kommuneplanens arealdel og planprosessen framgår av denne planbeskrivelsen og rådmannens saksframlegg, også datert 26.februar KONSEKVENSUTREDNING AV KONKRETE FORSLAG I AREALDELEN 2.1 GENERELLE VURDERINGER Generelle vurderinger og opplysninger vedr. konsekvensutredningen og ROS-analysen tilknyttet arbeidet med kommuneplanens arealdel, omtale av lovverk m.m. er tatt inn i dokumentet "Konsekvensutredning og ROS-analyse", datert 26. februar Her er også metodikk for konsekvensutredningene omtalt og konkrete temaer som jordvern, naturmangfold og samorednet areal- og transportplanlegging er beskrevet nærmere (kap. 2.2) I konsekvensutredningen datert 26. februar 2016 var det bare noen få konkrete nye utbyggingsområder som skulle konsekvensutredes, jfr. pkt i planbeskrivelsen: Boligområde i Gullerudvika Boligområde i Julibakka Boligområde ved Bilden Boligområde ved Ringstad Administrasjonen tok på denne bakgrunn utgangspunkt i et utvalg av konkrete faglige temaer, basert på en vurdering av hva som var de viktigste problemstillingene i disse områdene: Landbruk Kulturlandskap Naturmangfold Kulturminner Samfunnssikkerhet Samordnet areal- og transportplanlegging Et moment som måtte veies opp mot disse faglige temaene var det tydelige ønsket i Gran om å tilrettelegge for spredt boligbygging og boligfelt I grendene. Dette hadde bl.a. kommet til uttrykk gjennom følgende vedtak I planutvalgets møte :

4 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 4 Hensynet til trivsel og valgfrihet tilsier et variert utbyggingsmønster. Byggeområder bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen, både sentralt og mindre sentralt, både leiligheter og eneboliger. Gran skal fortsatt ha stor grad av spredt bosetting og boligbygging. Hensynet til en forsvarlig arealdisponering (jordvern vurdert etter bonitet og arondering, kulturlandskap mm.) klima- og energihensyn gjennom samordnetareal- og transportplan må ivaretas I tillegg ble det gjennomført en konsekvensutredning av den måten Gran kommune har foreslått å markere eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene på. 2.2 VEDTAK OM TO NYE UTBYGGINGSOMRÅDER I AREALDELEN Ved behandlingen av kommuneplanens arealdel i kommunestyrets møte 31. mars 2016 (sak 32/16) ble det vedtatt å ta ytterligere to nye boligområder inn i planen i Lauvlia og på Geitryggen. Dette var to helt nye utbyggingsforslag, som var fremmet av grunneierne i januar og februar I begge tilfellene har forslagsstillerne boligprosjekter under arbeid vest for de nye forslagene, og forslagene blir derfor benevnt hhv. Lauvlia Øst og Geitryggen Øst i det videre arbeidet. Etter kommunestyrets vedtak ble det avklart med ordføreren at kommunens administrasjon skulle konsekvensutrede forslagene før kommuneplanens arealdel ble lagt ut til offentlig ettersyn. De to forslagsstillerne ble kontaktet for at kommunen skulle få ytterligere opplysninger om forslagene, som grunnlag for arbeidet med konsekvensutredningene. Det tok noe tid å få inn dette materialet, som ble mottatt i mai og juni I konsekvensutredninger benyttes ofte en tallskala eller pluss- og minustegn, med f.eks. inntil 3 plusstegn og inntil 3 minustegn. På grunn av den oversiktlige situasjonen med så få områder og temaer har vi i denne konsekvensvurderingen valgt å ikke tallfeste konsekvensene, men beskrive dem og trekke konklusjoner i form av en anbefaling ut ifra dette. Konsekvensutredningen baserer seg på eksisterende og kjent dokumentasjon. Dette er offentlige opplysninger fra bl.a. kommunens webkart, Naturbasen, Artsdatabanken og NIBIO (Skog og landskap). I tillegg har kommuneadministrasjonens fagfolk bidratt med faglige vurderinger og faglig skjønn, basert på erfaringer fra saksbehandling og statlige og regionale retningslinjer, planer og utredninger m.m.

5 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse OVERSIKTSKART OVER 2 NYE UTBYGGINGSFORSLAG Lauvlia Øst Geitryggen Øst (Gjerdingen)

6 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse KONSEKVENSUTREDNING 2 NYE UTBYGGINGSFORSLAG BOLIGOMRÅDE GEITRYGGEN ØST Kartutsnitt foreslått boligområde Geitryggen: Dette utbyggingsforslaget ble fremmet av grunneier i januar 2016, og ved behandlingen av kommuneplanens arealdel i kommunestyrets møte 31. mars 2016 (sak 32/16) ble det vedtatt å ta området inn i planen. Etter kommunestyrets vedtak ble det avklart med ordføreren at kommunens administrasjon skulle konsekvensutrede forslaget før kommuneplanens arealdel ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Forslagsstiller ble kontaktet for at kommunen skulle få ytterligere opplysninger om forslagene, som grunnlag for arbeidet med konsekvensutredningene. Dette materialet ble mottatt i juni 2016.

7 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 7 På denne bakgrunnen er det foretatt følgende konsekvensutredning av området: Generelt / fakta Geitryggen Øst Gnr.156 bnr. 3, eiendommen Gjerdingen Landbruk Størrelse og arealfordeling: (Kilde Gardskart fra NIBIO) Eiendommen er totalt på 67,5 daa, hvorav 14,9 daa er dyrket mark og 50,8 daa produktiv skog. Av skogarealet er ca. 16 daa karakterisert som dyrkbar jord. I gjeldende reguleringsplan er ca. 27 daa av eiendommen, hvorav 4,5 daa er dyrket mark og 3,5 daa er dyrkbar mark, avsatt til utbyggingsformål. Dersom gjeldende reguleringsplan blir utbygd, som planen tilsier, vil det være igjen et restareal på ca. 2 daa dyrket mark ved tunet, som vil bli lite drivverdig. Utvidelse av planen som omsøkt, er totalt på ca. 40,5 daa, hvorav 10,4 daa er dyrket mark og 12,5 daa er dyrkbar mark, 1,4 daa tun og resten skogsmark av høg bonitet. Av den dyrkede marka som nå er foreslått tatt inn i planen, karakteriserer NIBIO ca. 2,7 daa til å bestå av jord av mindre god kvalitet og 7,7 daa av god jordkvalitet. Når det gjelder den dyrkede markas egnethet, karakteriseres ca. 2,5 daa av som godt egnet for korndyrking og 7,9 daa som dårlig egnet for korndyrking. Når det gjelder grasdyrking er 2,7 daa karakterisert som dårlig egnet og 7,7 daa som godt egent. NIBIO har også vurdert jordas driftstekniske begrensninger. De sier at 2,7 daa har store driftstekniske begrensninger, mens det ikke er driftstekniske begrensninger på 7,7 daa. Skogarealene på eiendommen består av 85,5 % høg bonitet og 14,5 % middels bonitet. I landbruksplanen er den dyrkede marka karakterisert som C-jord. Eier av arealet foreslår at det kan dyrkes opp arealer på annen eiendom, for å erstatte den dyrkede marka som eventuelt blir omdisponert. I denne forbindelse vil en vise til Rapport fra Bioforsk Vol. 7 Nr om flytting av oppdyrket jordsmonn for å reetablering av jordbruksarealer. Dersom det skal være aktuelt, må det dyrkes opp arealer som av NIBIO ikke er karakterisert som dyrkbar jord. Administrasjonen mener at en slik flytting av jord ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggingsformål. Omdisponering vil være i strid med stortingets vedtak av der det settes som mål at årlig omdisponering av dyrket mark skal være ned på 4000 daa innen I denne forbindelse vil også vise til brev, datert ,fra landbruks- og matministeren til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn om oppfølging av vedtatte nasjonale jordvernstrategi. Administrasjonen vil peke på at det i Jaren-området er svært store arealer som er arealavklart. Disse områdene bør bygges ut før en tar i bruk dyrket mark til utbyggingsformål. Sett i lys av de store arealene som er arealavklart, mener administrasjonen at flytting av oppdyrket jordsmonn ikke er en akseptabel løsning, vurdert opp mot ikke å omdisponere eksisterende dyrket mark. Kulturlandskap Området ligger ikke innenfor de mest verdifulle jordbrukslandskapene i kommunen. Det ligger omsluttet av skog og vegetasjon og vil bare være synlig for folk i nærområdet. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Etter et søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller

8 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 8 inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Det er heller ikke registrert rødlista arter eller kartlagte naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Dermed vil ikke 9 (føre-var prinsippet) gjøre seg gjeldende. Naturmangfoldlovens 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Området som her er planlagt til bolig er et areal i kanten av et stort sammenhengende skogsområde, i grensa mot bygda/kulturlandskapet. Ingen registreringer av naturmangfold av særlig verdi vil bli berørt, og vi anser derfor den totale belastningen på økosystemet som liten. Dermed vil ikke naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken. Kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner innenfor dette området, men det ligger i en sone i bygda der det har vært en del tidlig bosetting. Det er derfor generelt sett er et potensiale for kulturminner, og det må foretas undersøkelser i forbindelse med et eventuelt reguleringsplanarbeid. Samfunnssikkerhet Administrasjonen kjenner ikke til at det i dette området er spesielle grunnforhold, flombekker eller andre forhold som tilsier at det er spesielle utfordringer knyttet til naturskade og samfunnssikkerhet. I et eventuelt reguleringsplanarbeid må det vurderes behov for tiltak knyttet til mindre bekker, bratte partier m.m. Samordnet areal- og transportplanlegging Avstander langs bilveg fra Geitryggen Øst til noen viktige funksjoner: - Moen skole: 3,4 km, Brandbu ungdomsskole (fra 2017): 6,1 km - Brandbu sentrum (torget): 6,2 km Gran sentrum (torget):4,2 km - Matvarebutikk (Kiwi Jaren): 2,2 km - Jernbanestasjon (Jaren): 3,0 km Denne oversikten viser at området ligger langt fra barneskole, ungdomsskole og sentrumsfunksjoner. Det er ikke gang- og sykkelveger i området. Pga. avstander, trafikksikkerhet og høydeforskjeller vil beboerne i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i øvre del av Geitryggen-området. Mål om boligbygging i grendene: I Gran er det et ønske om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Vurdering: Det aktuelle utbyggingsforslaget vurderes som gunstig ut ifra en slik prioritering. Oppsummering og konklusjon: Som rådmannen har påpekt i dokumentet "Konsekvensutredning og ROS-analyse", datert 26. februar 2016 har Gran kommune så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Nesten alle disse arealavklarte områdene ligger langt mer sentrumsnært enn Geitryggen, og mange av dem ligger mellom Geitryggen og Jaren/ Brandbu. Rådmannen vil presisere at det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er spesielle utfordringer eller konflikter knyttet til et utbyggingsforslag.

9 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 9 I tabellen ovenfor er det redegjort for konsekvensene i forhold til viktige hensyn. Her er det spesielt jordvern og samordnet areal- og transportplanlegging som er problematiske. Etter rådmannens vurdering må det i dette tilfellet legges avgjørende vekt på dette områdets uheldige plassering, langt fra sentrumsområder, forretninger og skoler. Beboerne i dette området på Geitryggen vil bli svært bilavhegngige. Sett ut ifra ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut nye arealer for boligbebyggelse i dette området. Det avgjørende i denne saken blir dermed hvordan en skal veie hensynet til jordvern og reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. Kommunestyret har ønsket at dette området på Geitryggen blir tatt inn i arealdelen, men rådmannen mener dette vil være i klar konflikt med nasjonale hensyn slik det er redegjort for ovenfor BOLIGOMRÅDE LAUVLIA ØST Kartutsnitt foreslått boligområde i Lauvlia:

10 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 10 Dette utbyggingsforslaget ble fremmet av grunneier i februar 2016, og ved behandlingen av kommuneplanens arealdel i kommunestyrets møte 31. mars 2016 (sak 32/16) ble det vedtatt å ta området inn i planen. Etter kommunestyrets vedtak ble det avklart med ordføreren at kommunens administrasjon skulle konsekvensutrede forslaget før kommuneplanens arealdel ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Forslagsstiller ble kontaktet for at kommunen skulle få ytterligere opplysninger om forslagene, som grunnlag for arbeidet med konsekvensutredningene. Dette materialet ble mottatt i mai På denne bakgrunnen er det foretatt følgende konsekvensutredning av området: Generelt / fakta Lauvlia Øst gnr. 93 bnr. 6 Landbruk Størrelse og arealfordeling: (Kilde Gardskart fra NIBIO) Eiendommen er totalt på 283 daa, hvorav 80 daa er dyrket mark og 172,4 daa produktiv skog. Det er søkt om omdisponering av ca. 75 daa skoggrunn. I gardskart fra NIBIO er det ikke registrert hverken dyrket eller dyrkbar jord innenfor den delen av eiendommen som nå søkes omdisponert. Av arealet som nå søkes omdisponert er 61 daa karakterisert som mark av høg bonitet og 14 daa av middels bonitet, i følge NIBIOS gardskart. Det foreligger ikke skogbruksplan for eiendommen. Øst for omsøkte areal er det flere skogeiendommer som har eller bør ha sin adkomst via Løvlia. Omdisponering som omsøkt, vil kunne stenge denne muligheten til adkomst. Som et avbøtende tiltak bør det etableres en veg fra Løvlia gjennom feltet til østenforliggende skogareal. Vegen må tilfredsstille kravene i til landbruksveg kl.3. I enden av vegen, utenfor boligfeltet, må det etableres en tilstrekkelig stor snuplass/velteplass. Utformingen av denne må skje i samråd med Landbrukskontoret for Hadeland. Det må vurderes om det bør gjennomføres et jordskifte vedrørende rett til adkomst for flere av skogeiendommene sør for Skjerva, mot Emse. Det omsøkte areal henger sammen med de store skogområdene på Øståsen, som nyttes som utmarksbeite for ca storfe og ca sau/lam i Gran kommune. En er ikke kjent med at det er spesielle beiteinteresser i det området som nå omsøkes, ut over eventuell streifbeiting. Erfaring tilsier at det lett oppstår konflikter mellom beiteinteresser og eiere av boligeiendommer, der boligeiendommer grenser mot utmark som benyttes som utmarksbeite. Uten gjerder kan beitedyr komme inn på boligtomter, med de konsekvenser dette får for plener, blomster o.l. For å unngå slike konflikter, må det etableres gjerde rundt boligfeltet, mot utmark. Vurdering: I utgangspunktet har ikke landbrukskontoret innvendinger mot at omsøkte areal legges ut til utbyggingsformål, men det må settes vilkår: Det må settes vilkår om at utbygger må anlegge veg gjennom boligfeltet fra Løvlia, til østenforliggende skogarealer. Vegen må tilfredsstille kravene til landbruksveg kl.3. I enden av vegen, inne på skogarealet øst for utbyggingsområdet, må det etableres en snuplass/velteplass med tilstrekkelig størrelse. Utformingen av plassen gjøres i samråd med Landbrukskontoret for Hadeland. Veg og snuplass må være etablert før arealet kan bebygges. Det må settes vilkår om at utbygger må sørge for at det settes opp gjerde rundt boligområdet, mot utmark. Gjerde må være slik utformet at beitedyr, sau og storfe, ikke kommer inn på boligområde eller videre ned i bygda. Gjerdet må være på plass etter avskoging, men før utbygging starter. Der gjerdet krysser omtalte skogsbilveg, må det legges ned ferist i vegen. Utbygger må pålegges plikt til vedlikehold av gjerdet og ferist.

11 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 11 Kulturlandskap Området ligger ikke innenfor de mest verdifulle jordbrukslandskapene i kommunen. Men Lauvlia-området har tildels svært god utsikt og vil derfor også generelt sett være eksponert og godt synlig i øvre del av Moenområdet. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Etter et søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Dermed vil ikke 9 (føre-var prinsippet) gjøre seg gjeldende. Naturmangfoldlovens 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Området som her er planlagt til bolig ligger i sammenheng med et allerede regulert boligområde. Slikt sett blir den samlede belastningen på økosystemet i området, stadig større. Samtidig er det totale arealet lite i forhold til det gjenværende sammenhengende skogsområdet det grenser inn til. Siden det heller ikke er noen registreringer av naturmangfold av særlig verdi, anser derfor den totale belastningen på økosystemet som liten. Dermed vil ikke naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken. Kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner innenfor dette området, men det ligger i en sone i bygda der det har vært en del tidlig bosetting. Det er derfor generelt sett er et potensiale for kulturminner, og det må foretas undersøkelser i forbindelse med et eventuelt reguleringsplanarbeid. Samfunnssikkerhet Administrasjonen kjenner ikke til at det i dette området er spesielle grunnforhold, flombekker eller andre forhold som tilsier at det er spesielle utfordringer knyttet til naturskade og samfunnssikkerhet. I et eventuelt reguleringsplanarbeid må det vurderes behov for tiltak knyttet til mindre bekker, bratte partier m.m. Samordnet areal- og transportplanlegging Avstander langs bilveg fra Lauvlia Øst til noen viktige funksjoner: - Moen skole: 1,5 km, Brandbu ungdomsskole (fra 2017): 5,3 km - Brandbu sentrum (torget): 5,7 km Gran sentrum (torget):6,1 km - Matvarebutikk Kiwi Jaren: 3,0 km. Rema. Andfossen: 3,2 km - Jernbanestasjon (Jaren): 4,9 km Denne oversikten viser at området ligger langt fra ungdomsskole og sentrumsfunksjoner. Det er ikke gang- og sykkelveger i området, men det er mulig å gå relativt trafiikksikkert gjennom Lauvlia boligfelt. Pga. avstander og høydeforskjeller vil beboerne i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i Lauvlia-området. Mål om boligbygging i grendene: I Gran er det et ønske om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Vurdering: Det aktuelle utbyggingsforslaget vurderes som gunstig ut ifra en slik prioritering.

12 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 12 Oppsummering: Som rådmannen har påpekt i dokumentet "Konsekvensutredning og ROS-analyse", datert 26. februar 2016 har Gran kommune så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Nesten alle disse arealavklarte områdene ligger langt mer sentrumsnært enn Lauvlia, og mange av dem ligger mellom Lauvlia og Jaren/Brandbu. Rådmannen vil presisere at det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er spesielle utfordringer eller konflikter knyttet til et utbyggingsforslag. I tabellen ovenfor er det redegjort for konsekvensene i forhold til viktige hensyn. Her er det spesielt hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging som er problematisk. Etter rådmannens vurdering må det i dette tilfellet legges avgjørende vekt på dette områdets uheldige plassering, langt fra sentrumsområder, forretninger og skoler. Beboerne i dette området i Lauvlia vil bli svært bilavhegngige. Sett ut ifra ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut nye arealer for boligbebyggelse i dette området. Det avgjørende i denne saken blir dermed hvordan en skal veie hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. Kommunestyret har ønsket at dette området I Lauvlia blir tatt inn i arealdelen, men rådmannen mener dette vil være i klar konflikt med nasjonale hensyn slik det er redegjort for ovenfor.