Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Mal-dato: Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning og ROS-analyse Forslag vedtatt av Gran kommunestyret Kommuneplanens arealdel Dato: Saks-nr.: - Planutvalget: PLU 37/15 - Planutvalget: PLU 5/16 - Kommunestyret: KST 32/16

2 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING KONSEKVENSUTREDNING AV KONKRETE FORSLAG I AREALDELEN GENERELLE VURDERINGER Konsekvensutredning ROS-analyse METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGENE Konkrete temaer for konsekvensutredningen Oversiktskart over nye utbyggingsområder KONSEKVENSUTREDNING NYE UTBYGGSOMRÅDER Boligområde i Gullerudvika Boligområde i Julibakka Boligområde ved Bilden Boligområde i Ringstad EKSISTERENDE BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER I LNF-OMRÅDENE Forslag til endringer i bestemmelsenes kap. 2: Bebyggelse og anlegg KONSEKVENSUTREDNING AV EN SAMLET AREALDEL ROS-ANALYSE AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL SAMFUNNSSIKKERHET ROS-ANALYSE HADELAND ROS-ANALYSE AREALTEMAER Flom Ras og skred Radon VEDLEGG

3 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 3 1. INNLEDNING Dette dokumentet er en del av rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel, og er tilknyttet forslaget til planbeskrivelse, datert 26.februar Opplysninger om kommuneplanens arealdel og planprosessen framgår av denne planbeskrivelsen og rådmannens sakaframlegg, datert 26.februar KONSEKVENSUTREDNING AV KONKRETE FORSLAG I AREALDELEN 2.1 GENERELLE VURDERINGER Konsekvensutredning: PBL 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning: Ved offentlig ettersyn skal det foreligge en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Forslaget til kommuneplanens arealdel er vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriftens 3 og 4. I og med at det i liten grad er tatt inn nye forslag utbyggingsområder omfatter det alt vesentlige av planforslaget ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2. Planbeskrivelsens kap og kap. 4.2 omhandler hhv. forslag om å ta utbyggingsområder ut av kommuneplanens arealdel og forslag om å ikke ta innkomne forslag inn i planen. Ingen av disse forslagene krever konsekvensutredning. Men det er viktig å presisere at grunneiere og andre som har synspunkter på forslagene kan uttale seg om dette ved høring og offentlig ettersyn. De delene av forslaget til kommuneplanens arealdel som omfattes av konsekvensutredningsforskriften er behandlet i kap. 2.3 og 2.4. Jfr. omtale og oppsummering i planbeskrivelsens kap Øvrige forslag til mindre endringer og justeringer på plankartet er omtalt i planbeskrivelsens kap. 4.4 og endringer og justeringer i bestemmelsene og retningslinjene er omtalt i kap Disse forslagene anses heller ikke å ha vesentlig virkning for miljø eller samfunn og etter kommunens vurdering vil forslagene derfor ikke kreve konsekvensutredning. Det er i tillegg foretatt en vurdering av konsekvensene ved en samlet arealdel, jfr. PBL 4.2 annet ledd. Herunder konsekvensene ved utbygging av de byggeområdene som har ligget inne i kommuneplanens arealdel i mange år, se kap Temaene er bl.a. knyttet til samfunnssikkerhet, flom, ras m.m. jfr. også kapittel 3 om ROS-analyse.

4 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse ROS-analyse: PBL 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse: Planmyndigheten skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbygging, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av utbygging Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Med utgangspunkt i lovens krav og innsigelsene ved første høringsrunde er det naturlig å se på ROS-analysen for kommuneplanens arealdel som todelt, jfr. også omtalen av konsekvensutredninger i kap : - En generell og overordet ROS-analyse, spesielt knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap - En mer konkret omtale og analyse av temaer som flom, ras, overvann, radon m.m. 2.2 METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGENE I denne konsekvensutredningen er det bare noen få konkrete utbyggingsområder som skal konsekvensutredes, jfr. pkt i planbeskrivelsen: Boligområde i Gullerudvika Boligområde i Julibakka Boligområde ved Bilden Boligområde ved Ringstad Administrasjonen har på denne bakgrunn tatt utgangspunkt i et utvalg av konkrete faglige temaer, basert på en foreløpig vurdering av hva som er de viktigste problemstillingene i disse områdene: Landbruk Kulturlandskap Naturmangfold Kulturminner Samfunnssikkerhet Samordnet areal- og transportplanlegging Et moment som må veies opp mot disse faglige temaene er det tydelige ønsket i Gran om å tilrettelegge for spredt boligbygging og boligfelt I grendene. Dette har bl.a. kommet til uttrykk gjennom følgende vedtak I planutvalgets møte : Hensynet til trivsel og valgfrihet tilsier et variert utbyggingsmønster. Byggeområder bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen, både sentralt og mindre sentralt, både leiligheter og eneboliger. Gran skal fortsatt ha stor grad av spredt bosetting og boligbygging. Hensynet til en forsvarlig arealdisponering (jordvern vurdert etter bonitet og arondering, kulturlandskap mm.) klima- og energihensyn gjennom samordnetareal- og transportplan må ivaretas

5 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 5 Analysen av de konkrete utbyggingsforslagene (kap ) omfatter også en kort presentasjon av noen fakta, kartpresentasjon av forslaget og et oversiktskart som viser de fire områdene. I tillegg er det gjennomført en konsekvensutredning av den måten Gran kommune har foreslått å markere eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene på, se kap. 2.4, med samme tematiske inndelingen som i kap I vurderingen av konsekvensene ved utbygging av eksisterende byggeområder og de reguleringsplanenen som det foreslås at skal gjelde foran kommuneplanens arealdel i kap. 2.5 er det tatt en mer generelt og ikke tematisk utganspunkt. I konsekvensutredninger benyttes ofte en tallskala eller pluss- og minustegn, med f.eks. inntil 3 plusstegn og inntil 3 minustegn. På grunn av den oversiktlige situasjonen med så få områder og temaer har vi i denne vurderingen valgt å ikke tallfeste konsekvensene, men beskrive dem og trekke konklusjoner i form av en anbefaling ut ifra dette. Konsekvensutredningen baserer seg på eksisterende og kjent dokumentasjon. Dette er offentlige opplysninger fra bl.a. kommunens webkart, Naturbasen, Artsdatabanken og NIBIO (Skog og landskap). I tillegg har kommuneadministrasjonens fagfolk bidratt med faglige vurderinger og faglig skjønn, basert på erfaringer fra saksbehandling, andre faglige utredninger m.m Konkrete temaer for konsekvensutredningen Jordvern: Gran kommune har mye verdifull dyrka mark, og i arealplansaker i Gran er det vanlig at jordvern er et av de vanskeligste temaene. Som det er redegjort for i planbeskrivelsen har Gran kommune så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Rådmannen mener at det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er snakk om omdisponering av dyrka mark, eller andre vesentlige arealkonflikter. Rådmannen vil peke på Stortingets vedtak ved behandling av Prop 127 S ( ) Innst. 56 S ( ) som sier (vedtak 140): Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrket mark til dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen Stortinget ber også om (vedtak 141) at regjeringen gjennomfører flere tiltak, slik at målet for omdisponering av dyrket mark kan oppnås. Disse vedtakene er en tydelig innskjerping av jordvernet i forhold til regjeringens opprinnelige mål for omdisponering av dyrket mark, som tidligere var satt til dekar innen Naturmangfold: I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens 8-12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Det er foretatt søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser. Dersom en gjennom et slikt søk ikke finner utvalgte naturtyper, prioriterte (rødlista) arter eller inngrepsfrie områder eller naturtyper vil kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang være oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Og dermed vil ikke naturmangfoldlovens 9 (føre-var prinsippet) gjøre seg gjeldende.

6 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 6 Videre sier naturmangfoldlovens 10 at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, og dette er også vurdert for de aktuelle områdene. Dersom dette vurderes om ivaretatt, f.eks. ved at omkringliggende områder kan fungere som erstatningsbiotoper, vil ikke naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende. Samordnet areal- og transportplanlegging og et politisk ønske om spredt boligbygging: Klimahensyn og hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging er temaer som ofte gir grunnlag for merknader og innsigelser fra statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter. Det er en rekke utredninger, planer og retningslinjer der bakgrunnen for dette hensynet er dokumentert og vektlagt. Det som vurderes om mest aktuelt for oss i Gran er følgende planer og vedtak: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen 12. juni 2015) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl. res. av 26.september 2014 Regional planstrategi for Oppland Regional plan for Hadeland, vedtatt av fylkestinget i februar 2015 Regional plan for attraktive byer og tettsteder (høringsutgave, vedtatt av fylkesutvalget i oktober 2015) De klare signalene om at ny utbygging primært må lokaliseres nær tettsteder og kommunikasjonsknutepunkter vil lett komme i konflikt med det tydelige politiske ønsket i Gran om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Rådmannen mener at avveiingen mellom disse to hensynene er vanskelig, og denne er helt avgjørende for konklusjonen for tre av de fire utbyggingsforslagene som er vurdert i det etterfølgende.

7 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Oversiktskart over nye utbyggingsområder Gullerudvika Julibakka Bilden Ringstad

8 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse KONSEKVENSUTREDNING NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Boligområde i Gullerudvika Kartutsnitt foreslått boligområde i Gullerudvika: Planprosessen i forhold til dette forslaget om et nytt boligområde i Gullerudvika har vært slik: Behandling av KPA våren 2015: Administrasjonen anbefalte at området ikke ble med I KPA, med følgende begrunnelse: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål. Området ligger i sin helhet på dyrka mark, og administrasjonen vil fraråde omdisponering av dyrka mark i dette området. Det omsøkte området ligger langt fra skole (Bjørklund legges ned I 2016), barnehage og sentumsfunsjoner og dette vil bety stor bilavhengighet. Høringsforslag KPA mai august 2015: Området var ikke med i planforslaget. Behandling av KPA i planutvalget 2. september 2015: Området ble ikke tatt inn i planen. Behandling av KPA i planutvalget 25. november 2015: Planutvalget vedtok at området skulle tas inn i planen.

9 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 9 På denne bakgrunn er det foretatt følgende konsekvensutredning av området: Generelt / fakta Gnr. 33 bnr. 3, areal 6 dekar. Avstander langs bilveg: Brandbu sentrum (torget) 7,3 km, ny Brandbu barneskole 7,7 km. Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og i sin helhet på dyrka mark. Området grenser mot bebygde boligeiendommer i vest/sør. Arealet er slakt vestvendt og relativt flatt. Landbruk Størrelse/arealfordeling (Kilde: Gardskart fra NIBIO (Skog og landskap)): - Teigen er på totalt 6 daa, hvorav ca. 5,2 daa er dyrket mark. Den er en del av landbrukseiendommen gnr. 33 bnr. 3, som totalt er på 352 daa, hvorav 132 daa er dyrket mark, i følge gardskart fra NIBIO. Arealet er omkranset av boligeiendommer i nord, vest og syd. I øst grenser teigen mot veg og boligeiendom. I henhold til NIBIO består ca. 2,3 daa av den dyrkede marka av svært god jordkvalitet og resten av god jordkvalitet. På den delen av teigen som karakteriseres som god jord, sier NIBIO at begrensede egenskaper er liten dybde til fast fjell. Når det gjelder driftstekniske begrensninger, så angis disse som ingen og moderate begrensninger, og sier at teigen er godt egnet til dyrking av korn, poteter og gras. I Landbruksplanen for Hadeland er arealet karakterisert som B-jord. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggingsformål, og mener at dette vil være i strid mot Stortingets vedtak om skjerpet jordvern, se pkt Administrasjonen vil peke på at det på eiendommen og i skolekretsen, finnes alternative områder som kan benyttes, og som ikke berører dyrket eller dyrkbar mark. Slike arealer bør utbygges før en tar i bruk dyrket mark til utbyggingsformål. Vurdering: Forslaget er i konflikt med jordvernhensyn, og prinsippet i landbruksplanen om å ikke omdisponere B-jord. Ut ifra Stortingets jordvernvedtak bør området ikke bygges ut. Området ligger skjermet fra områdene rundt, også fra Randsfjorden og en utbygging vurderes derfor ikke å innebære noen skjemmende inngrep i landskapet. Vurdering: Ikke vesentlige negative landskapskonssekvenser. Naturmangfold Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi verken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert verken rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i 9 gjøre seg gjeldende. Området ligger i sin helhet på dyrka mark, men kantvegetasjonen rundt kan bli berørt. En slik kantvegetasjon er av verdi for naturmangfoldet, men med god tilgang på erstatningsbiotoper i nærheten, anser man påvirkningen på økosystemet, dersom dette området blir avsatt til bolig, som liten. Dermed vil ikke naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konflikter med naturmangfoldhensyn. Det er ikke registrert fredede eller verneverdige kulturminner i dette området. Vurdering: Ingen konkrete hensyn som tilsier at området ikke skal kunne bebygges. Kulturlandskap Kulturminner Samfunnssikkerhet Administrasjonen kjenner ikke til at det er problematiske grunnforhold e.l. i dette området, og det går ikke større bekker gjennom eller tett på området. Vurdering: Det er ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger.

10 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 10 Samordnet areal- og transportplanlegging Området ligger langt fra skole (Bjørklund skolekrets, senere nye Brandbu barneskole) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og det er lite sannsynlig at dette vil bli bygget ut i overskuelig framtid. Pga. avstander og trafikksikkerhet vil beboere i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i området. Mål om boligbygging i grendene: I Gran er det et ønske om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Vurdering: Det aktuelle utbyggingsforslaget vurderes som gunstig ut ifra en slik prioritering. Oppsummering og konklusjon: Gran kommune har så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er snakk om omdisponering av dyrka mark eller andre vesentlige arealkonflikter. Den dyrka jorda er i dette tilfellet B-jord og dermed ikke av aller beste kvalitet: Men landbrukskontoret påpeker at det både på eiendommen og i grenda ikke er vanskelig å finne alternative områder som kan bebygges uten å berøre dyrka eller dyrkbar mark (se vurdering ovenfor). Forslaget er dermed i konflikt med jordvernhensyn, og med prinsippet i landbruksplanen om å ikke omdisponere B-jord. Ut ifra Stortingets jordvernvedtak bør området ikke bygges ut. Når det gjelder forholdet til kulturlandskap, naturmangfold og kulturminner kan ikke administrasjonen se at en utbygging av det foreslåtte området vil føre til så direkte og konkrete arealkonflikter i at dette gir vesentlige argumenter for å ikke anbefale området tatt inn i kommuneplanens arealdel. Dette området i Gullerudvika ligger langt fra skole og sentrumsfunksjoner og vil gjøre beboerne svært bilavhegngige. Sett ut ifra ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut nye arealer for boligbebyggelse i dette området. Det avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til jordvern og reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. På bakgrunn av tydelige politiske vedtak i denne saken vil ikke administrasjoen frarå forslaget.

11 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Boligområde i Julibakka Kartutsnitt foreslått boligområde i Julibakka: Planprosessen i forhold til dette forslaget om et nytt boligområde i Julibakka har vært slik: Behandling av KPA våren 2015: Administrasjonen anbefalte at området ikke ble med I KPA, med følgende begrunnelse: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål. En stor del av området ligger på dyrka mark, og administrasjonen frarådet omdisponering av dyrka mark i dette området når det ikke vurderes å være behov for flere boligområder. Området ligger innenfor nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde, og en utbygging vil innebære et synlig inngrep i dette området sett fra Røykenvik. Dette var det mye fokus på i høringsuttalelsene fra regionale fagmyndigheter ved forrige revisjon av arealdelen. Det omsøkte området ligger langt fra skole, barnehage og sentumsfunsjoner og dette vil bety stor bilavhengighet. Høringsforslag KPA mai august 2015: Planutvalget vedtok å ta området med i planforslaget, og administrasjonen foretok derfor en konsekvensutredning av området. Fylkesmannen I Oppland fremmet innsigelse mot dette boligområdet i sin høringsuttalelse datert 12. august Begrunnelsen for innsigelsen var jordvern og samordnet areal- og transportplanlegging, samt landskapskonsekvenser av bygging I bratt terreng. Behandling av KPA i planutvalget 2. september 2015: Området ble vedtatt tatt ut av planen. Behandling av KPA i planutvalget 25. november 2015: Planutvalget vedtok at området skulle tas inn i planen.

12 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 12 På denne bakgrunn er det foretatt følgende konsekvensutredning av området: Generelt / fakta Gnr. 112 bnr. 2 Areal 7,8 dekar Avstander langs bilveg: Brandbu sentrum (torget) 3,2 km, ny Brandbu barneskole 3,6 km, (Fredheim skole 4,6 km) Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og innenfor hensynssone for nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen Tingelstad Røykenvik. Området grenser mot et regulert boligområde i teigens sørvestre hjørne. Det er bebygde boligeiendommer nord og vest for området. Arealet er nordvendt og deler av det er bratt. Landbruk Størrelse/arealfordeling (Kilde: gardskart fra Skog og landskap): - Teigen er på totalt av 7,8 daa, den er delt i to av en privat veg og er en del av en større landbrukseiendom (112/2): Del 1, nord for vegen: 4,0 daa dyrket mark, 1,0 daa skog og 0,9 daa uproduktiv skog Del 2, sør for vegen: 0,6 daa dyrket mark og 0,5 daa skog Arealet er omkranset av boliger og veg. I henhold til Skog og landskaps Kilden består den dyrkede jord av mindre god jordkvalitet, som er tørkeutsatt, som følge av at det er et tynt jordlag over fjell. Deler av arealet er noe bratt og det er mindre god arrondering, da del 1 er delt av «en tunge» med uproduktiv skog. I Landbruksplanen for Hadeland er arealet karakterisert som B-jord. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggingsformål. Dette arealet er imidlertid et lite areal som er omgitt av boliger og veg, det er dårlig arrondert og jorda er karakterisert som tørkesvak. Arealet vurderes derfor å være av mindre landbruksmessig betydning. Beliggenheten innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet gjør at en skal være spesielt varsom med å omdisponere landbruksarealer til utbyggingsformål. Det aktuelle området vil være synlig fra store deler av Røykenvikområdet og Raassum-gutua/Egge. Men området er relativt lite, og sett fra Røykenvik vil de fleste oppleve at utbyggingsområdet faller naturlig sammen med det allerede utbygde området i Julibakka. Vurdering: Det foreslåtte utbyggingsområdet vil være lett synlig, men sette fra Røykenvik vil det allikevel kunne inngå som en naturlig del av det eksisterende boligmiljøet i Julibakka. Naturmangfold Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i 9 gjøre seg gjeldende. Området består i dag, i hovedsak av, dyrka mark og noen mindre skogsområder. Slike mindre skogteiger er viktige for naturmangfoldet, og er typiske områder som gradvis blir borte, ved at de bygges ned litt etter litt. En slik nedbygging er derfor uheldig, men slik området er i dag, finnes det areal i nærheten som kan fungere som en erstatning for området som går tapt. Naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konflikter med naturmangfoldhensyn. Kulturlandskap Kulturminner Det er ikke registrert fredede eller verneverdige kulturminner i dette området. Vurdering: Ingen konkrete hensyn som tilsier at området ikke skal kunne bebygges. Samfunnssikkerhet Administrasjonen kjenner ikke til at det er spesielt problematiske grunnforhold e.l. i dette området, og det går ikke større bekker gjennom eller tett på området. Deler av området er

13 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 13 imidlertid bratt, og sammen med en reguleringsplan må det legges fram god dokumentasjon på grunnforhold, overvannshåndtering m.m. Ut ifra kartgrunnlaget er det ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger. Vurdering: Det er ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger. Samordnet areal- og transportplanlegging Området ligger langt fra skole (Solvang skolekrets, senere nye Brandbu barneskole) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og det er lite sannsynlig at dette vil bli bygget ut i overskuelig framtid. Pga. trafikksikkerhet og høydeforskjeller vil beboere i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i Julibakka-området. Mål om boligbygging i grendene: I Gran er det et ønske om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Vurdering: Det aktuelle utbyggingsforslaget vurderes som gunstig ut ifra en slik prioritering. Oppsummering og konklusjon: Gran kommune har så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er snakk om omdisponering av dyrka mark eller andre vesentlige arealkonflikter. Den dyrka jorda er i dette tilfellet ikke av beste kvalitet og er ikke gunstig arrondert (se vurdering ovenfor). Området ligger også slik at det vil være synlig fra Røykenvika, men området er lite og boligene vil kunne sees som en naturlig fortetting og mindre utvidelse av et eksisterende boligmiljø. Kommunens administrasjon kan ikke se at en utbygging av det foreslåtte området vil føre til så direkte og konkrete arealkonflikter i forhold til jordvern, kulturlandskap, naturmangfold eller kulturminner at dette i seg selv gir gode nok argumenter for å ikke anbefale området tatt inn i arealdelen. Julibakka ligger langt fra skole, sentrumsfunksjoner og kollektivtrafikk, og beboerne her blir derfor svært bilavhengige. Dersom en tar utgangspunkt i ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut mer boligbebyggelse i dette området. Men på den annen side er dette et relativt lite område, som neppe vil inneholde så mange boenheter. Det som blir avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. På bakgrunn av tydelige politiske vedtak i denne saken vil ikke administrasjoen frarå forslaget.

14 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Boligområde ved Bilden Kartutsnitt foreslått boligområde ved Bilden (øverst i Julibakka): Planprosessen i forhold til dette forslaget om et nytt boligområde øverst i Julibakka har vært slik: Behandling av KPA våren 2015: Administrasjonen anbefalte at området ikke ble med I KPA, med følgende begrunnelse: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål. Området ligger langt fra skole, tettstedsfunksjoner m.m. Det finnes ikke gang- og sykkelveger eller kollektivtilbud I nærheten og fylkesvegen må regnes som trafikkfarlig både nordover og sørover. Beboerne vil derfor være svært avhengig av privatbil. I tidligere revisjoner av arealdelen har både dette området og andre områder i Julibakka blitt vurdert. Ved to tidligere revisjoner har et skogareal rett vest for dette området (en annen grunneier, og på vestsiden av fylkesvegen) vært vurdert og vedtatt ikke tatt med i arealdelen. Høringsforslag KPA mai august 2015: Området var ikke med i planforslaget. Behandling av KPA i planutvalget 2. september 2015: Området ble ikke tatt inn i planen. Behandling av KPA i planutvalget 25. november 2015: Planutvalget vedtok at området skulle tas inn i planen

15 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 15 På denne bakgrunn er det foretatt følgende konsekvensutredning av området: Generelt / fakta Gnr. 111 bnr. 1 Areal 24 dekar Avstander langs bilveg: Brandbu sentrum (torget) 3,9 km, Fredheim skole 3,9 km, (ny Brandbu barneskole 4,3 km). Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og innenfor hensynssone for nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen Tingelstad Røykenvik. Området grenser mot et utbygd boligområde langs teigens nordre grense. Arealet er nord-/nordvest-vendt og deler av det er svært bratt (høydeforskjell nordvest/sørøst ca 30 meter). Landbruk Størrelse/arealfordeling (Kilde: gardskart fra NIBIO (Skog og landskap): - Teigen er på totalt av 24 dekar og er en del av en større landbrukseiendom. Eiendommen gnr. 11 bnr. 1 består av totalt 468 daa, hvorav 320 daa er dyrket mark. Det omsøkte areal grenser i nord mot boligfelt, mot vest mot veg, mot sør mot søkers egen skog og mot øst mot nabo. Arealet består av skoggrunn av god bonitet, G17 og G20. NIBIOs gardskart viser at ca. 1,5 daa av arealet karakteriseres som dyrkbar mark. Flyfoto fra 2015 viser at skogen er avvirket på det meste av arealet, unntatt på ca. 6 daa. Ca. 6 daa består av ungskog, hogstklasse 2. Vurdering: Arealet består av skoggrunn av god bonitet og landbrukseiendommen avgir ca. 20 % av eget skogareal. Ut over dette har ikke administrasjonen landbruksmessige innvendinger mot at arealet avsettes til utbyggingsformål. Kulturlandskap Beliggenheten innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet gjør at en skal være spesielt varsom med å omdisponere landbruksarealer til utbyggingsformål. Det aktuelle området vil være synlig fra store deler av Røykenvikområdet og Raassumgutua/Egge. Sett fra Røykenvik vil utbyggingsområdet oppleves som en utvidelse av det allerede utbygde området i Julibakka. Vurdering: Det foreslåtte utbyggingsområdet vil være synlig fra Røykenvik-/Raassum-området, spesielt dersom det må gjennomføres store terrenginngrep pga. veg og annen infrastruktur. Naturmangfold Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert hverken rødlista arter eller naturtyper. Langsmed vegen vest for området er det en forekomst med enghaugeskjegg (NT) i veikanten, og rett øst for området er det registrert lundmusserong (EN), blek korallsopp (NT), piggsporet kantarellbeger (VU), fiolgubbe (NT), grangråkjuke (NT), myrhauk (EN) og gulspurv (NT). De to fugleartene ble observert henholdsvis migrerende og furasjerende, ikke hekkende. I skogsområdet vest for veien er det en naturtyperegistrering av kalkskog. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i 9 gjøre seg gjeldende. Området som nå foreslås til boligformål, er en del av et større, variert landskap, med dyrka mark og skogteiger av varierende størrelse, med et forholdsvis høyt biologisk mangfold. I så henseende vil en nedbygging av dette arealet være uheldig. Allikevel er det i området som nå foreslås nedbygd, ikke gjort noen registreringer av særlig verdi, og området er kun en liten del av et større landskap. Kommunens vurdering er derfor at de biologiske kvalitetene i området vil ivaretas ved at arealene i området rundt, skjøttes på samme måte som i dag. Dermed vil ikke naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konkrete konflikter med naturmangfoldhensyn innenfor området, men utbggingsforslaget innebærer et inngrep i et større variert landskap med til dels store biologiske verdier.

16 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 16 Kulturminner Det er ikke registrert fredede eller verneverdige kulturminner i dette området. Vurdering: Ingen konkrete hensyn som tilsier at området ikke skal kunne bebygges. Samfunnssikkerhet Rådmannen kjenner ikke til at det er spesielt problematiske grunnforhold e.l. i dette området, og det går ikke større bekker gjennom eller tett på området. Deler av området er imidlertid svært bratt, med helning mellom 1:2 og 1:3. Rådmannen stiller spørsmålstegn ved hvordan en skal kunne løse adkomst og internt vegsystem i dette området, med en høydeforskjell på 30 meter, uten fare for ras m.m. og uten altfor store utgifter i infrastruktur. Sammen med en reguleringsplan må det legges fram en teknisk vurdering av utbygging i dette terrenget med god dokumentasjon på grunnforhold m.m. og en god teknisk plan (bl.a. veg). Vurdering: Det er grunn til å stille spørsmålstegn knyttet til om dette området kan bygges ut uten svært store investeringer og/eller svært omfattende landskapsinngrep. En redusert utbygging ville vært lettere å gjennomføre og tilpasse til områdets karakter. Samordnet areal- og transportplanlegging Området ligger langt fra skole (Fredheim skolekrets) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er ikke gang- og sykkelveger i området, og det er lite sannsynlig at dette vil bli bygget ut de næmeste åra. Pga. trafikksikkerhet og høydeforskjeller vil beboere i dette området være svært avhengige av å bruke privatbil til de fleste ærender og aktiviteter. Vurdering: Av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan det ikke anbefales å satse på videre boligbygging i Julibakka-området. Mål om boligbygging i grendene: I Gran er det et ønske om å legge til rette for spredt boligbygging og mindre boligfelt i grendelagene i kommunen. Vurdering: Det aktuelle utbyggingsforslaget vurderes som gunstig ut ifra en slik prioritering. Oppsummering og konklusjon: Gran kommune har så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er snakk om omdisponering av dyrka mark eller andre vesentlige arealkonflikter. Det foreslåtte arealet ligger i et område med en del registrerte naturmangfoldlokaliteter tett innpå, og et boligområde her vil være lett synlig fra Røykenvik. Kommunens administrasjon kan imidlertid ikke se at en utbygging av det foreslåtte området vil føre til så direkte og konkrete arealkonflikter i forhold til kulturlandskap, naturmangfold eller kulturminner at dette i seg selv gir gode nok argumenter for å ikke anbefale området tatt inn i arealdelen. Det som kan være mer betenkelig er om en klarer å gjennomføre en hensiktsmessig utbygging i dette bratte terrenget, uten fare for ras m.m., og uten altfor store investeringer i infrastruktur (spesielt veg). En redusert utbygging ville vært lettere å gjennomføre og tilpasse til områdets karakter. Julibakka ligger langt fra skole, sentrumsfunksjoner og kollektivtrafikk, og beboerne her blir derfor svært bilavhengige. Dersom en tar utgangspunkt i ønsket om å redusere klimautslippene og oppnå en god samordnet areal- og transportplanlegging, jfr. retningslinjer fra statlig og regionalt hold, bør det ikke legges ut mer boligbebyggelse i dette området. Det er da spesielt viktig å vurdere grundig om det er riktig å åpne et helt nytt og ganske stort område for utbygging. Det som blir avgjørende i denne saken blir hvordan en skal veie hensynet til reduksjon av klimautslippene og en samordnet areal- og transportplanlegging opp imot det klare politiske ønsket i Gran kommune om å tilrettelegge for denne typen utbygging. På bakgrunn av tydelige politiske vedtak i denne saken vil ikke administrasjoen frarå forslaget.

17 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Boligområde i Ringstad Kartutsnitt foreslått boligområde ved Ringstad: Dette forslaget er ikke foreslått av grunneier eller andre i løpet av planprosessen, men ble tatt opp ved den politiske behandlingen våren Forslaget var med i forrige runde med revisjon av kommuneplanens arealdel i Den gang kom det innsigelse fra fylkesmannen pga. jordvernhensyn. Etter mekling gikk saken helt til Miljøverndepartementet, som avgjorde at innsigelsen ble tatt til følge og at boligområdet ikke ble med i kommuneplanens arealdel. Behandling av KPA våren 2015: Området var ikke foreslått ved oppstaret av planrevisjonen og var derfor ikke med I administrasjonen forslag til kommuneplanens arealdel. Høringsforslag KPA mai august 2015: Ved den politiske behandlingen ble det vedtatt å ta området med i planforslaget. Administrasjonen foretok ikke noen nye konsekvensutredning av området, men henviste til forrige runde med revisjon av kommuneplanens areadel. Innsigelse: Fylkesmannen i Oppland varslet innsigelse mot forslaget i brev datert , bl.a. med henvisning til tidligere avgjørelse i Miljøverndepartementet. Behandling av KPA i planutvalget 2. september 2015: På bakgrunn av innsigelsen foreslo administrasjonen å ta området ut av arealdelen og dette ble vedtatt av planutvalget. Planutvalget vedtok i møte 25. november 2015 at området skulle tas inn i planen igjen.

18 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 18 På denne bakgrunn er det foretatt følgende konsekvensutredning av området: Generelt / fakta Gnr. 272 bnr. 1 Areal ca. 15,9 daa Avstander langs bilveg: Trintom skole 1,6 km, Gran Ungdomsskole 2,4 km, Hadeland Videregående Skole 2,4 km, Gran sentrum (torget) 2,5 km. Det foreslåtte utbyggingsområdet ligger i LNF-område og mesteparten av området ligger på dyrket mark. Området grenser mot et regulert boligområde i sør og delvis mot øst. Langs nord og delvis øst er arealet avgrenset av en bekk og et sammenhegnde jordbruksområde. Mot vest grenser arealet delvis mot dyrket mark og delvis mot bekk. Arealet er vestvendt. Landbruk Størrelse/arealfordeling (Kilde: gardskart fra NIBIO (Skog og landskap): Arealet er totalt på ca. 15,9 daa. Arealet er avgrenset av bekk og boligfelt. Omsøkte areal er en del av landbrukseiendommen gnr. 272 bnr. 1, som totalt består av 349 daa, hvorav 94,8 daa er dyrket mark. Av arealet er ca. 9,2 daa dyrket mark. Av den dyrkede marka karakteriserer NIBIO ca. 3 daa som svært god jordkvalitet og resten, ca. 6,2 daa som mindre god jordkvalitet. NIBIOs kart over begrensende egenskaper sier at det ikke er noen begrensninger på ca. 3 daa og at ca. 6,2 daa har liten dybde til fjell. Tilsvarende for driftstekniske begrensninger: 3 daa uten begrensninger og 6,2 daa med store begrensninger. Videre sier NIBIOs Kilden at 3 daa av arealet er godt egnet til kornproduksjon og egnet til potetproduksjon. Det resterende, 6,2 daa er egnet til kornproduksjon og dårlig egnet til potetproduksjon. Når det gjelder dyrking av gras, så er 7,8 daa godt egnet og 1,4 daa egnet. I landbruksplanen for Hadeland er arealet en del av et større jordbruksområde som er karakterisert som B-jord. Vurdering: I prinsippet er administrasjonen kritisk til å benytte dyrket mark til utbyggingsformål, og mener at det er i strid mot Stortingets vedtak om skjerpet jordvern å legge ut dette arealet til utbyggingsformål. Arealet er en del av et stort sammenhengende jordbruksområde. Det er i dag en naturlig grense mellom jordbruksarealene nord for boligfeltet og boligfeltet, langs gardsvegen til Huser. Ved å legge ut arealet til boligbygging, vil en øke presset på omkringliggende arealer, når det gjelder omdisponering til utbyggingsformål. Videre vil en peke på at det er utlagt store arealer til boligformål i Ringstadområdet, som ikke er utbygd. Kulturlandskap Områdets beliggenhet inntil et eldre boligområde (Ringstad) og relativt skjermet for innsyn fra områder litt unna, tilsier at en utbygging ikke vil gi de store landskapskonsekvensene. Dersom området skulle bli godkjent er det sannsynlig at det blir krevet en tett boligutbygging, med lavblokk, rekkehus e.l. Dette vil lokalt kunne gi en betydelig endring i utsyn og inntrykk, og oppfattes som et fremmedelement sammenlignet med eksisterende boligbebyggelse. Vurdering: Det foreslåtte utbyggingsområdet vil være mest synlig for nærområdet, men med et tett boligprosjekt vil lokalmijøet kunne oppfatte dette som et betydelig inngrep. Naturmangfold Etter søk i Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart, samt i kommunens databaser, finner vi hverken utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller inngrepsfrie områder innenfor det foreslåtte boligområdet. Innenfor området er det heller ikke registrert rødlista arter eller naturtyper. Kravet til kunnskapsgrunnlag i forhold til tiltakets omfang er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Dermed vil ikke føre-var prinsippet i 9 gjøre seg gjeldende. Området består i dag i hovedsak av dyrka mark og et mindre skogsområde. Slike mindre skogteiger er viktige for naturmangfoldet, og er typiske områder som gradvis blir borte, ved at de bygges ned litt etter litt. En slik nedbygging er derfor uheldig, men slik området er i dag,

19 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 19 finnes det areal i nærheten som kan fungere som en erstatning for området som går tapt. Området ligger innenfor nedslagsfeltet til en kalksjø (Jarenvatnet), som er en utvalgt naturtype. Naturmangfoldloven 53 sier at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. Jarenvatnet er vurdert til å ha en svært viktig verdi, og er også et naturreservat med mange viktige biologiske kvaliteter. Det er derfor viktig at den ikke får tilført ytterligere næringsstoffer. Det planlagte området ligger i en avstand på ca. 1,3 km i luftlinje. Dersom nye boliger tilknyttes offentlig vann og avløp og overløpsvann behandles forsvarlig, vil kommunen vurdere det dithen, at påvirkningen av dette tiltaket vil være av liten betydning på kalksjøen. Naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vil ikke gjøre seg gjeldende i denne saken. Vurdering: Ikke vesentlige konflikter med naturmangfoldhensyn. Det er ikke registrert fredede eller verneverdige kulturminner innenfor dette området, men det er registrert flere automatisk fredete kultuminner i området rundt. Det er grunn til å anta at potensialet for kultuminner er relativt stort, og det kreves sannsynligvis arkeologiske undersøkelser. Vurdering: Utover potensialet for automatiske fredete kulturminner, er det ingen konkrete hensyn som tilsier at området ikke skal kunne bebygges. Kulturminner Samfunnssikkerhet Administrasjonen kjenner ikke til at det er problematiske grunnforhold e.l. i dette området. Det går en mindre bekke langs områdets nordre grense, men ikke andre bekker gjennom eller tett på området. Ut ifra kartgrunnlaget er det ikke grunn til å tro at området ikke kan bygges ut ved å ta vanlige hensyn til byggegrunn og andre tekniske forutsetninger. Samordnet areal- og transportplanlegging Selv om avstanden ned til Gran sentrum er 2,5 km mener administrasjonen at området ligger relativt sentralt i forhold til skole (Trintom, Gran Ungdomsskole og HVGS) og sentrumsfunksjoner (se oversikt over avstander ovenfor). Det er gang- og sykkelveger fra Ringstad og ned til Gran sentrum, men ikke fortau/gangveg gjennom Ringstad boligområde. Vurdering: Beliggenheten sett i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging vurderes som relativt gunstig. Mål om boligbygging i grendene: Dette hensynet vurderes ikke som relevant her. Oppsummering og konklusjon: Gran kommune har så store arealavklarte boligområder at det ikke er nødvendig å omdisponere flere områder til boligformål. Det er spesielt viktig å vektlegge dette hensynet når det er snakk om omdisponering av dyrka mark eller andre vesentlige arealkonflikter. Det er et stort potensiale for fortetting i Ringstadområdet, og mange arealavklarte boligområder i nærheten, bl.a. ved Skjervum og innenfor kommunedelplanen for Gran sentrum. Kommunens administrasjon vil påpeke at en utbygging av dette foreslåtte området vil vil være i sterk konflikt med jordvernhensyn. Arealet ble grundig vurdert i forrige runde og Miljøverndepartementet har sagt nei til utbygging. Fylkesmannen varslet innsigelse ved høringsrunden sommeren 2015, og konsekvensutredningen ovenfor viser det samme. Administrasjonen mener at stortingets vedtak om innskjerpede krav til jordvern (fra 2011 til i dag) tilsier at dette arealet ikke bør legges ut til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel.

20 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse EKSISTERENDE BOLIGER OG FRITIDSBOLIGER I LNF-OMRÅDENE Definisjoner: Endringen gjelder LNF-områder (Landbruks-, natur- og friluftsområder) i kommuneplanens arealdel. Endringen får virkning for boligeiendommene og fritidsboligeiendommene som er godkjente fradelte tomter i LNF-områdene, og som er bebygget med godkjente boliger eller fritidsboliger. Innledning og problemstilling Bakgrunnen for dette forslaget er at en betydelig del av Gran kommunes innbyggere bor i LNFområdene. Sammen med et par andre kommuner skiller Gran seg fra resten av Oppland ved at over halvparten (54 %) av befolkningen bor utenfor det som SSB definerer som tettstedsområder. De aller fleste av disse bor på fradelte boligeiendommer innenfor LNF-områdene. Fordi disse ligger innenfor LNF-områdene må alle tiltak behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette framstår for de fleste som uforståelig, og kommunens saksbehandlere har opplevd mange tilfeller der det er vanskelig å forklare eiere av slike boligeiendommer at de må søke dispensasjon fra kommuneplanen for selv små byggetiltak på eiendommen. Mange kan oppfatte dette slik at eiendommen ikke er godkjent som boligeiendom, og at de nærmest «bor på dispensasjon». Disse eiendommene har heller ikke de samme rettighetene som andre boligeiendommer mht. forenklinger i byggesaksregler. Gran kommune mener at dette må endres fordi: Når en bolig- eller fritidsboligeiendom er lovlig fradelt og etablert med gårds- og bruksnummer er det naturlig å anse at dette er en bebyggbar eiendom. Når det i tillegg er godkjent og gjennomført et byggeprosjekt med bolig eller fritidsbolig, tilhørende garasjer, uthus m.m., er det avklart at dette er en eksisterende bolig- eller fritidsboligeiendom. Det virker urimelig at de ikke har lov til å gjennomføre mindre byggetiltak på egen eiendom uten å søke om dispensasjon fra arealformålet landbruks-, natur- og friluftsliv i kommuneplanen. Det virker også urimelig at disse ikke har samme rettigheter som andre boligiendommer til å gjennomføre mindre byggetiltak uten å søke (jfr. endringer i PBL pr ). Det undergraver forståelsen for planen som virkemiddel og de hensynene som LNF-formålet skal ivareta. De fleste vil ikke oppfatte det som urimelig at det er en grense for hvor mye som kan bygges på den enkelte eiendommen, slik det er i regulerte boligområder (utnyttingsgrad, %-BYA e.l.). I og med at over halvparten av Gran kommunes befolkning bor utenfor tettstedene (SSBs definisjon) vil en slik endring være positivt for en stor del av kommunens innbyggere. Ut ifra denne begrunnelsen ønsker Gran kommune å gi disse eiendommene arealformål eksisterende byggeområder, uten at dette går utover viktige hensyn som kulturminnevern, kulturlandskap, jordvern og naturmangfold.

21 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 21 Forslag til markering av bolig- og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene: Gran kommune forelår at alle bolig- og fritidsboligeiendommer som ligger i LNF-områdene tegnes inn som på plankartet som eksisterende byggeområde for henholdsvis boliger og fritidsboliger. Dette gjøres ved å markere dem med sirkler. Dette forslaget vil innebære at boligene og fritidsboligene ikke vil ligge i LNF-område, og tiltak vil dermed ikke være i strid med planen. Det vil forenkle folks forståelse av og respekt for kommuneplanens arealdel og arealplanlegging generelt, og ikke minst vil det bli enklere å forstå (og forklare) hva et LNF-område egentlig er. På sikt ønsker kommunen å tegne inn bolig- og fritidseiendommer på plankartet med eiendommenes eksakte grenser, men eiendomskartverket er foreløpig såpass mangelfullt at dette ikke er mulig. Noen av de aktuelle boligeiendommene er store, flere av dem kan være på dekar. Det vil ikke være hensiktsmessig at slike store eiendommer blir markert som boligformål i sin helhet, og det kommunen i så fall må gjøre er å foreta en konkret vurdering av hvor stort areal som skal tegnes inn på plankartet. En fordel med å markere eiendommene med sirkler slik Gran kommune foreslår, er at en unngår slike situasjoner. Når denne endringen gjennomføres, vil det i utgangspunktet være bestemmelsene for byggeområder som vil gjelde for dissse eiendommene. Men det er viktig å presisere at hensikten ikke er å legge til rette for fradeling av nye boligtomter eller etablering av flere boenheter på tomtene. Det foreslås derfor egne bestemmelser for disse byggeområdene, der noen av bestemmelsene for andre boligarealer ikke tas med, se konkret forslag nedenfor. For boligeiendommer som markeres med sirkler på kommuneplankartet vil det nå være et nytt pkt. 2.2 og for fritidsboligeiendommer et nytt pkt. 2.4 som vil gjelde. Gran kommune er kjent med at andre kommuner har gjennomført en slik endring eller tilsvarende løsning uten at dette har medført innsigelse eller krav om konsekvensutredning. I Oppland gjelder dette både Gjøvik kommune og Lunner kommune. Vi har fått opplyst fra Lunner kommune at denne endringen ble gjennomført for en del boligeiendommer i 2005 og for resterende boligeiendommer i 2013, uten at det ble krevet konsekvensutredninger og uten at fagmyndighetene fremmet innsigelse mot dette. Konsekvensutredning: Konsekvensutredningen er delt i to deler, først en tabell med en redegjørelse for ulike konsekvenser og hensyn. Tiltak/forslag er vist i høyre kolonne: Juridisk konsekvens Hensynet til sektorlovverket generelt Konsekvenser og hensyn Markering av eksisterende boligeiendommer som boligareal på plankartet innebærer egentlig bare at en kartfester det som er eksisterende situasjon. Disse eiendommene er lovlig opprettet og matrikulert, og er dermed tillatt omdisponert fra landbruksformål til boligformål. Inntegningen på kommuneplankartet innebærer at en bekrefter tidligere omdisponering av areal til boligformål, og avsetter et begrenset areal rundt boligen til byggeområde. Sektorlovverket gjelder uavhengig av arealformål. Dette er det viktig å presisere, spesielt for å ivareta de hensynene som er definert i kulturminneloven og naturmangfoldloven. Tiltak / forslag Et begrenset areal (sirkel) avsettes til boligformål rundt allerede fradelt bolig. Bestemmelsenes pkt. 2.2 fastlegger regler for byggetiltak Dette presiseres i retningslinjene for saksbehandling, pkt. A.1.