Gran kommune kommuneplanens arealdel 3. gangs høring

Transkript

1 Gran kommune Rådhusvegen Jaren Deres referanse Dato Vår referanse 2007/ STO Saksbehandler Sissel Tørud, tlf Gran kommune kommuneplanens arealdel 3. gangs høring Ved 3. gangs høring av kommuneplanens arealdel har kommunen tatt ut to boligområder som det var knyttet innsigelse til. Fylkesmannen ser positivt på dette. Fylkesmannen opprettholder innsigelse på følgende områder: Samfunnssikkerhet - mangelfull ROS-analyse og mangelfulle planbestemmelser Boligområdene Gullerudvika (jordvern) og Lauvlia Øst (samordnet bolig-, areal og transportplanlegging). Generell bruk av LNF-spredt på eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-området i kommuneplanens arealdel. Vi viser til oversendelse 17. oktober 2017 med 3. gangs høring av kommuneplanens arealdel for Gran kommune. Vi viser også til våre uttalelser i forbindelse med 1. og 2. gangs høring av arealdelen. I tillegg viser vi til møte mellom politisk nivå i Gran kommune og Fylkesmannen i Oppland 2. juni. Oversendelsen viser til de viktigste forslagene som planforslag på 3. gangs høring innebærer: 3 nye boligområder, dvs. Gullerudvika, Julibakka og Lauvlia Øst Tidligere forslag om boligområdene Ringstad og Geitryggen Øst er dermed ikke med i planforslaget Forslag om å avmerke eksisterende bolig- og fritidseiendommer som byggeområder endres slik at disse eiendommene foreslås avmerket som område for spredt bebyggelse Forslag om maksimal tomtestørrelse for boligtomter og hyttetomter på ca. 2 dekar opprettholdes og flyttes til planens retningslinjer Det er utarbeidet en ROS-analyse for hele arealdelen på bakgrunn av innsigelse forrige høringsrunde. Vår høringsuttalelse følger i hovedsak kapittelinndelingen i planbeskrivelse ved 3. gangs høring. 2.3 Konsekvensutredninger og ROS-analyse Fylkesmannens vurdering er at ROS-analysen bærer preg av en sammenblanding av ny og gammel ROS-metodikk, noe som gjør det vanskelig å se systematikken i analysen. Kommunen har benyttet DSBs veileder fra 2011, som er foreldet. Ny veileder fra DSB: Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging er gjeldende fra april i år. Den nye veilederen har Fylkesmannen orientert om på to plansamlinger i høst, samt avholdt et særskilt ROS-seminar for alle arealplanleggere. Det vi foreløpig forventer inntil veilederen blir fullt ut kjent og implementert hos Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 alle aktører er: At alle de fem trinnene må følges i analysen. 1. Beskrive planområdet. 2. Identifisere uønskede hendelser. 3. Vurdere risiko- og sårbarhet. 4. Identifisere risikoreduserende tiltak. 5. Oppsummering av resultatene. Dette for at det skal bli en logisk systematikk gjennom hele analysen. At det gjennomføres sårbarhetsvurderinger knyttet til at dersom en hendelse inntreffer, hvilke konsekvenser vil det få for det planlagte utbyggingsformålet? At kun disse tre konsekvensområdene (samfunnsverdiene): liv/helse, stabilitet og materielle verdier benyttes i analysen. At ROS-analysen dokumenterer hvorfor analyserte hendelser/temaer er ok. F.eks. at brannberedskapen er vurdert til å være ok mht. brannvannforsyning, adkomstveier (omkjøringsmuligheter), utrykningstid. Hvorfor er det ok? Fylkesmannen stiller spørsmål om kunnskapsgrunnlaget for analysen er ivaretatt tilstrekkelig, f.eks. overvannsplanen fra 2005 for Jaren, Brandbu og Gran. Er den ajour ift. dagens situasjon med andre krav til dimensjonering av stikkrenner, kulverter og rør? Er det i overvannsplanen tatt inn overvannshåndtering knyttet til tre-leddsstrategien (fordrøyning, infiltrasjon og kontrollert utslipp til vassdrag)? Klimatilpasning i sammenheng med flom, overvann, erosjon, ras er ikke vurdert etter det vi kan se og vi viser til helhetlig ROS-analyse for Lunner- og Gran kommune (nov 2017), som det er henvist til i denne ROS-analysen. Dette gjelder spesielt for sentrumsområdene Brandbu, Jaren og Gran. Er overvannsplanen vurdert ift. dekningskartet for beregnede flomveier for nevnte områder jf. Etter det vi vet, er det også en oppdatert vannlinjeberegning og flomsonekart for Gran sentrum (mai 2017) fra NVE, som må tas inn som en oppdatering av ROS-analysen. Det beskrives heller ikke i ROS-analysen om, og evt. hvor, det er sårbare samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur i planområdet ifm. utbyggingsformål og sårbarheten knyttet til det ved utbygging. Når det gjelder vurdering av brannberedskapen, som et meget viktig tema for å ivareta liv og helse, er det i kap.3.3 ikke dokumentert hvorfor brannberedskapen er i orden. Er det f.eks. noen utbyggingsformål som kommer inn under kategorien særskilte brannobjekter (ref. 13 i brann- og eksplosjonsvernloven. 1.ledd: «Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.»)? Er innsatstiden på 10 min. innenfor rekkevidde der det er planlagt boligområder? Hvor er alternative omkjøringsveier for planlagte utbyggingsområder, dersom hovedadkomsten blir stengt? Er brann- og ressursfaglig kompetanse tatt inn i utarbeidelsen av ROS-analysen? Dette utgjør også en del av kunnskapsgrunnlaget i analysen, som vi mener ikke er ivaretatt godt nok. Når det gjelder kap. 3.2 Analyseområder, er det delt inn i tre kategorier etter arealformål og det mener vi er fornuftig. I pkt Områder for boligbebyggelse, er det kun tatt med de områdene med uthevet skrift ut i fra vurderingen at det er kun disse områdene som har et aktuelt risikopotensial i seg de andre har det ikke. Dette er vi uenige i. Vi minner om f.eks. overvannshåndtering og brannberedskap som vi her mener det er aktuelt å vurdere risiko og sårbarheten for. I pkt. 3.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommuneplanens arealdel er alle analyseområdene (bolig, næringsbebyggelse og sentrumsbebyggelse), slik vi forstår det, vurdert under ett i matrisen. Det mener vi gir et uriktig bilde av risiko for arealdelen som helhet. Så lenge det er snakk om tre analyseområder, vil utarbeidelse av tre analyser en analyse for hver av de tre områdene gi et mer faglig riktig bilde av risikoen. I matrisen opereres det med ytre miljø som et konsekvensområde. Det 2

3 må erstattes av stabilitet (sårbarhet ift. følgehendelser, som får konsekvenser for samfunnsviktige funksjoner og kritisk infrastruktur). Radon ifm. utbyggingsområder er et tema som vi under ulike seminarer i høst har vurdert til ikke å være nødvendig å ta med i en ROS-analyse. Dette er det ingen grunn til å bruke energi på å utrede, når det blir ivaretatt i forskriften, hvor minimumstiltakene blir tatt inn på byggesaksnivå. Fylkesmannen mener ROS-analysen har flere svakheter ved seg, noe som gjør det vanskelig å få et godt helhetsbilde. Den mangler en logisk systematikk i analysen, hvor de fem trinnene ikke er ivaretatt på en tydelig måte. Vi ser også at naturfarehendelser ikke er vurdert opp mot de sikkerhetskrav som finnes i gjeldende byggteknisk forskrift. Det savnes en tydelig og konkret oppsummering av resultatene av analysen med oppfølging i planen. Fylkesmannens innsigelse til ROS-analysen er begrunnet slik: ROS-analysen oppfyller ikke kravet til metodikk, som gjelder de fem trinnene for en analyse, herunder mangler det sårbarhetsvurderinger. Kunnskapsgrunnlaget for å gjennomføre en tilfredsstillende analyse er ikke godt nok. Vi viser til manglende dokumentasjon av sårbare samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur, brannberedskap, overvannshåndtering ref. overvannsplan fra 2005 for Brandbu, Jaren og Gran sentrum. Analyseområdene må analyseres hver for seg (bolig, næring og sentrumsbebyggelse) og ikke samlet. Alle planlagte områder for boligbebyggelse må tas med og ikke bare de med uthevet skrift. Naturfarehendelser må vurderes opp mot sikkerhetskrav i gjeldende byggteknisk forskrift. Analysen må ende opp med en oppsummering av tiltak som følges opp i planen. Grunnlaget for innsigelsen er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse under kommuneplanens arealdel. 3. Beskrivelse av planforslaget 3.2 Noen hovedprinsipper for denne revisjonen Av siste kulepunkt går det fram at det viktigste grepet for å forenkle kommunens saksbehandling, er å avsette eksisterende bolig- og fritidseiendommer i LNF-områdene til byggeområder for boliger og fritidsbebyggelse. Det blir vist til nærmere omtale i kap Fylkesmannen bemerker at henvisningen er feil boliger og fritidsboliger i LNF-områdene blir omtalt i planbeskrivelsens pkt Ifølge oversendelsesbrev samt planbeskrivelsens pkt blir det ved 3. gangs høring foreslått å avsette fradelte og bebygde bolig- og fritidseiendommer i LNF-områdene til områder for spredt bebyggelse. Fylkesmannen kommenterer dette senere i vår uttalelse. 4. Forslag til endringer 4.2 Forslag til nye utbyggingsområder Sammenlignet med planforslag ved 2. gangs høring, har Gran kommune vedtatt å ta to nye boligområder ut av planforslag ved 3. gangs høring. Disse boligområdene er Ringstad. Området ligger 1,6 km fra Trintom skole og 2,5 km fra Gran sentrum. Det omfatter et areal på 15,9 daa hvorav 9,2 daa er dyrka mark. Med bakgrunn i jordvernstrategien hadde Fylkesmannen ved 2. gangs høring innsigelse til boligområdet. Geitryggen øst. Området omfatter et areal på 40,5 daa hvorav ca. 10,4 daa er dyrka mark, 12,5 daa er dyrkbar mark, 1,4 daa er tun og resten er skogsareal av høg bonitet. Med bakgrunn i jordvernstrategien hadde Fylkesmannen ved 2. gangs høring innsigelse til boligområdet. 3

4 Ut fra jordvernhensyn ser Fylkesmannen det som positivt at planforslaget ikke legger til rette for boligformål på områdene Ringstad og Geitryggen øst. Nedenfor følger Fylkesmannens vurderinger av nye områder som fortsatt er avsatt til boligformål i planforslag ved 3. gangs høring Boligområde Gullerudvika Området omfatter et areal på 6 daa og ligger 7,3 km fra Brandbu sentrum og 7,7 km fra nye Brandbu barneskole. Området består hovedsakelig av dyrka mark av svært god/god jordkvalitet. Med bakgrunn i jordvernstrategien hadde Fylkesmannen ved 2. gangs høring innsigelse til boligområdet. I nord, vest og sør grenser området mot boligeiendommer, i øst grenser det mot veg, 3-4 daa dyrka areal mellom område og veg samt boligeiendom. Fylkesmannen ser at dyrka areal mellom området Gullerudvika og veg vil bli vanskelig å drive pga. dårligere arrondering. Å avsette arealet i Gullerudvika til boligområde vil dermed i praksis bety at ca. 10 daa dyrka mark blir omdisponert. Som det blir vist til i rådmannens innstilling ved behandling før 3. gangs høringsrunde, er det alternative utbyggingsarealer i nærheten som ikke ligger på dyrka mark. Men Gullerudvika ligger i en del av kommunen der det er et politisk ønske om utvikling. Rådmannen peker i tillegg på at området ligger i kort gangavstand til fylkesveg 34 med brukbar bussforbindelse nordover og sørover. Fylkesmannen viste ved 2. gangs høring til Regjeringens ambisiøse jordvernmål som betyr at det er svært viktig å være restriktiv mot nedbygging av all dyrka/dyrkbar mark ved planlegging av utbyggingstiltak. Det ble understreket at dyrka jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyninga på kort og lang sikt. I planleggingen skal kommunene derfor ta hensyn til ulike formål og samfunnsinteresser og balansere lokale ønsker mot nasjonale interesser og mål. Som Fylkesmannen også pekte på ved 2. gangs høring, har Gran kommune store arealavklarte boligområder som ikke er utbygd. I tillegg finnes det alternative utbyggingsarealer i nærheten, som ikke ligger på dyrka mark. Fylkesmannen vurderer ved 3. gangs høring fortsatt at behovet for nytt areal til boligformål ikke er av så stor samfunnsinteresse at omdisponering av dyrka areal av denne størrelse og kvalitet kan aksepteres. Med bakgrunn i jordvernstrategien i Prop. 127 S ( ) har Fylkesmannen innsigelse til boligområde i Gullerudvika Boligområde Julibakka Området ligger 3,2 km fra Brandbu sentrum og 2,6 km fra nye Brandbu barneskole. Det omfatter 7,8 daa areal hvorav 4,6 daa er dyrka mark, 1,5 daa er produktiv skog og 0,9 er daa uproduktiv skog. Ut fra hensyn til jordvern og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging hadde Fylkesmannen ved 2. gangs høring samlet sett innsigelse til boligområdet. Området Julibakka blir delt i to av en privat veg og er ikke gunstig arrondert. Arealet er omkranset av boliger og veg. I konsekvensutredningen blir det vist til at den dyrka jorda er av mindre god jordkvalitet (tørkesvak). Den dyrka jorda er av mindre god jordkvalitet og er ugunstig arrondert. Det foreslåtte planområdet vil medføre noen få tomter i et område med relativt stor tetthet av boliger. De areal- og transportmessige innvendingene er som tidligere. Etter en samlet vurdering, vil Fylkesmannen likevel ikke lenger motsette seg at området avsettes til boligformål Boligområde Bilden Området ligger 3,9 km fra Brandbu sentrum og 4,3 km fra nye Brandbu barneskole. Det består av 4

5 høgbonitets skog der en mindre del (1,5 daa) er dyrkbar. Ut fra hensynet til samordnet bolig-, arealog transportplanlegging frarådet Fylkesmannen ved 2. gangs høring at kommunen bygger ut arealet. Ved 3. gangs høring omfatter planforslaget fortsatt boligområde Bilden. Fylkesmannen tar dette til etterretning Boligområde Lauvlia øst Området omfatter et areal på 75 daa med skoggrunn. Planforslag ved 1. gangs høring omfattet ikke boligområde Lauvlia øst, men det ble tatt inn ved 2. gangs høring. Fylkesmannen hadde innsigelse til dette ved 2. gangs høring, men boligområdet er videreført i planen ved 3. gangs høring. Fylkesmannens innsigelse ved 2. gangs høring var begrunnet i «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging» og «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015». Med utgangspunkt i størrelsen på feltet, avstand til viktige sentrumsfunksjoner, manglende gang -og sykkelveg, at området vil være bilbasert samt kommunens store tomtereserve anså Fylkesmannen boligområdet som svært konfliktfylt. Kommunens begrunnelse for å opprettholde området ved 3. gangs høring er at det er en naturlig utvidelse av et igangsatt vellykket boligprosjekt. Det vises til kort og trygg vei til Moen skole, men ulempen ved at det er relativt langt fra sentrumsfunksjoner mm., og at området vil være bilbasert påpekes. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke lagt frem begrunnede argumenter for å opprette et nytt boligområde som strider mot nasjonale føringer. Det etablerte boligområdet i Lauvlia ble avsatt i kommuneplanen før gjeldende planretningslinjer ble vedtatt i Disse nye retningslinjene medførte et økt fokus på å redusere transportbehovet knyttet til arealdisponeringer, og å unngå utflytende by/tettsteder. Fylkesmannen må vurdere området med utgangspunkt i de nasjonale føringene som gjelder i dag. Vi mener derfor at et argument om at området er en utvidelse av et vellykket boligprosjekt ikke er relevant, og kan ikke tillegges vekt. Fylkesmannen har med grunnlag i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 innsigelse til boligområde i Lauvlia Øst Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene Både ved 1. og 2. gangs høring av arealdelen ble det lagt opp til å avsette eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF-områdene til eksisterende byggeområder for bolig og fritidsbolig. Dette ble gjort ved å markere dem med sirkler i henholdsvis gul og oransje farge. Siden arealbruksendringen ikke var konsekvensutredet, hadde Fylkesmannen innsigelse til denne løsningen. Ved 3. gangs høring foreslår kommunen å legge eksisterende bebyggelse i LNF som LNF-spredt. Det er gjennomført en konsekvensutredning for omdisponeringene, og plandokumentene inneholder et eget notat om spredt bolig- og fritidsbebyggelse, konfliktkart for biologisk mangfold og kulturminner samt tabellfremstilling av konflikter knyttet til biologisk mangfold. Planforslaget inneholder også forslag til egne bestemmelser knyttet til arealene. Det legges frem to alternative løsninger for videreføring av bruken av LNF-spredt: Alternativ A: Ta ut sirkelmarkeringen for de eiendommene der det er registrert en konflikt, noe som ville innebære at disse eiendommene vil ligge som vanlig LNF-område på plankartet. 5

6 Alternativ B: Beholde sirkelmarkeringen, men ivareta hensynet til biologisk mangfold og kulturminnevern i saksbehandlingen, basert på de opplysningene kommunen har, først og fremst i det digitale kartsystemet. Fylkesmannen vil i denne forbindelse vise til «Plan- og bygningsrett, 2. utgave Planlegging og ekspropriasjon (2010) der følgende juridiske vurderinger knyttet til LNF-spredt i kommuneplan er gitt: «For å kunne gi kommuneplanbestemmelser etter nr. to, som åpner for å innvilge byggesøknad på grunnlag av arealplanen, må bebyggelsens omfang og lokalisering være angitt. Det kan gjøres i kommuneplanens arealdel ved at bebyggelsen kartfestes, og omfang og lokalisering bestemmes etter 11-9 nr. 5. Angivelsen må være så konkret og entydig at det ikke oppstår tvil om at forholdet til landbruks-, natur- eller friluftsinteresser er vurdert. Det kan således ikke legges opp til at avklaringer med berørte sektorinteresser skal skje under byggesaksbehandling. Angis bare underformålet, må den videre avklaringen av omfang og lokalisering skje gjennom reguleringsplan.» Ifølge kommunens egen beskrivelse er det stor variasjon på størrelsen av tomtene som er omfattet av forslaget. Flere av dem er på dekar. I planforslaget er lokaliseringen angitt til at ny bebyggelse ligger innenfor eiendomsgrensen, og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Fylkesmannen mener at denne avgrensningen åpner for skjønnsvurderinger knyttet til lokalisering, og vil ikke tilfredsstille kravet om at bebyggelsens lokalisering må være angitt. I konsekvensutredningen presiseres det at hensikten ikke er å legge til rette for fradeling av nye boligtomter eller etablering av flere boenheter på tomtene. Fylkesmannen mener ordlyden i første kulepunkt i planbestemmelsens punkt 4.5 og 4.6 gir grunnlag for ulike tolkninger, også en tolkning som strider mot hovedhensikten. Omfanget er begrenset til en boenhet innenfor en bygningskropp pr. byggetomt. Dette kan ses i sammenheng med ordlyden i første setning, som viser til ny bebyggelse. Det er derfor vår vurdering at bestemmelsen ikke er entydig, og kan tolkes til at det åpnes for en ny boenhet innenfor eiendomsgrensen. Det ikke er hjemmel i loven til å fastsette planbestemmelser som viser til saksbehandlingsrutiner som innebærer vurderinger av mulige konflikter, eller en oversendelse av saken til regionale myndigheter ved tvil om dette. Den geografiske kartfestingen av byggetiltaket eller geografisk avgrensning gitt i bestemmelser må derfor være så konkrete og entydig at det ikke oppstår tvil om at forholdet til landbruks- natur-, eller friluftsinteresser er vurdert. Slik som den geografiske avgrensningen er gitt på plankart og bestemmelser, mener Fylkesmannen at dette ikke er tilfelle. Vedlagte konsekvensutredning viser ikke konkrete vurderinger av byggeområder og lokalisering av byggetiltak for de enkelte tomtene. En mer detaljert gjennomgang av alle eiendommene i konsekvensutredningen, med en avgrensning av avklarte byggeområde for hver eiendom, ville kunne gi grunnlag for å ha relativt uspesifiserte planbestemmelser. Så lenge konsekvensutredningen er såpass overordnet og generell, må planbestemmelsene være mer entydige og avgrensende. Det går frem av plandokumentene at endringene får virkning for boligeiendommene og fritidsboligeiendommene som er godkjente fradelte tomter i LNF-områdene, og som er bebygget med godkjente boliger eller fritidsboliger. Fylkesmannen mener dette bør komme tydelig frem i planbestemmelsene. Fylkesmannen fremmer innsigelse til den generelle bruken av LNF-spredt på eksisterende LNFboliger og fritidsboliger i kommuneplanen for Gran. Innsigelsens kan imøtekommes på følgende måte: Enten Planbestemmelsene omformes, slik at lokalisering av byggeområde ikke kommer i konflikt med sektorinteresser. 6

7 Hvis bestemmelsene skal stå tilnærmet som i høringsdokumentent, må konsekvensutredningen gjøres mer utførlig, med kvalifisert vurdering og konfliktavklaring for hver tomt. Byggeområdet må fysisk avgrenses på plankartet, mens de eiendommene der det er registrert konflikt, eller fare for dette, må ligge som vanlig LNF-område i kommuneplanen (jf. alt A ). 4.3 Andre forslag Endringer på plankartet Aktsomhetsområder og faresonekart for skred og flomsonekart er tatt inn i plankartet. Det er bra. Vi mener det vil være en fordel rent informativt å skille hva som er aktsomhetskart og hva som er faresonekart (reell fare) med enten tall eller bokstav. Vi er også i tvil om det siste oppdaterte flomsonekartet for Gran sentrum (mai 2017) og for Brandbu er lagt inn som hensynssone eller ikke. Dette bør kommunen sjekke ut Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Samfunnssikkerhet Fylkesmannen har følgende merknader og innsigelser som gjelder samfunnssikkerhetsområdet: Bestemmelser 1.8 SÆRSKILTE REKKEFØLGEBESTEMMELSER FOR UTBYGGING I GRAN SENTRUM referer til sikkerhetskrav gitt i TEK10. Dette er feil og må rettes opp. TEK10 er nå erstattet av TEK17 og vi anbefaler at man heller benytter henvisning til gjeldende byggteknisk forskrift. Under kulepunkt som gjelder flomvern i Gran sentrum, må også TEK 10 erstattes med gjeldende byggteknisk forskrift. I tillegg må det tas inn klimapåslag (20%) for hhv. 200 årsflom og 1000 årsflom der dette er nevnt i de to siste strekpunktene. Bestemmelser 1.17 KRAV TIL GRUNNUNDERSØKELSER OG FLOMSIKRINGSTILTAK (JF. PBL 11-9 PKT 8 OG 28-1) Når det gjelder siste setningen om overvannshåndtering, hvor det henvises til overvannsplan for Brandbu, Jaren og Gran (2005), viser vi til vår merknad i ROS-analysen om oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for denne planen. Vi mener at det må tas inn en egen bestemmelse om overvannshåndtering i planen og viser til med gode funksjonelle forslag til bestemmelser i en arealplan. Bestemmelser 6.1 HENSYNSSONER ETTER PBL 11-8 BOKSTAV A) Med henvisning til plankartet, hensynssoner for flom- og skredfare framgår følgende: «Det kan ikke igangsettes tiltak for risiko for flom og skredfare er vurdert og eventuelle forebyggende tiltak er gjennomført». Vi antar det er en skrivefeil for er nok ment å være før. Dette bør rettes opp. Det er Byggteknisk forskrift som gjelder for alle tiltak og ifølge plan- og bygningsloven skal det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet både for nye og gamle byggeområder med fortetting. Denne planbestemmelsen er heller ikke gjort tydeligere og rettet opp etter forrige høring. Fylkesmannen mener den er altfor utydelig og at den ikke avklarer sikkerhet mot naturfare i kommuneplanen slik kravet er, jf. pbl 3-1, 4-3 og Det må inn klare føringer i bestemmelsene for de hensynssonene som er omfattet av reell fare (faresonekart), som gjelder skred og flom. Enten er det dele- og byggeforbud eller så må det knyttes rekkefølgebestemmelser som setter krav til hva som må gjøres av sikringstiltak før det kan bygges. Fylkesmannen har innsigelse til planbestemmelsene begrunnet slik: Det er manglende oppfølging av sikkerhetskrav for flom og skred iht. gjeldende byggteknisk forskrift, samt formelle feil ifm. henvisninger til foreldet byggteknisk forskrift. Planbestemmelser knyttet til hensynssoner for reell fare for flom og skred (faresonekart) må inn og det må gis klare bestemmelser for evt. bygge- og deleforbud evt. rekkefølgekrav om sikringstiltak før bygging kan starte. Til sikkerhetskravene for flom, må det tas med et klimapåslag 20 % for hovedvassdrag og 40% for sidevassdrag. 7

8 Det må inn en bestemmelse om overvannshåndtering. Dette er viktig i en tid med klimatilpasning. Vi viser her til forslag til funksjonelle gode bestemmelser for kommuneplanens arealdel på Grunnlaget for innsigelsen er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse under kommuneplanens arealdel. Andre av Fylkesmannens fagområder Bestemmelse 4.5 EKSISTERENDE BOLIGEIENDOMMER I LNF-OMRÅDENE og 4.6 EKSISTERENDE FRITIDSEIENDOMMER I LNF-OMRÅDENE. Se vår uttalelse i forbindelse med Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene ovenfor. Retningslinjer for saksbehandling pkt. A.2 FRADELING AV NYE BOLIGTOMTER I LNF-OMRÅDER og A.3 FRADELING AV NYE FRITIDSBOLIGTOMTER I LNF-OMRÅDENE sier at tomtestørrelsen ikke skal overstige ca. 2,0 dekar. Ved 2. gangs høring mente Fylkesmannen at m 2 gir for dårlig arealutnyttelse og at en generell åpning for denne tomtestørrelsen ikke er i tråd med statlige føringer. Fylkesmannen hadde innsigelse til bestemmelse om tomtestørrelse. Fylkesmannen mente at øvre grense for tomtestørrelse må være ca m 2. Videre viste vi til at kommunen ikke har hjemmel til å fastsette tomtestørrelse i kommuneplanens arealdel; tomtestørrelse må eventuelt omtales under retningslinjer. Før 3. gangs behandling av planforslaget, innstilte rådmannen på at maksimal tomtestørrelsen skulle framgå av retningslinjer for saksbehandling samt at maksimal tomtestørrelse skulle endres fra ca. 2 daa til ca. 1,5 daa. Det er positivt at tomtestørrelsen omtales under retningslinjer, men Fylkesmannen mener fortsatt at m 2 gir for dårlig arealutnyttelse. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar 8