Gran kommune kommuneplanens arealdel høring

Transkript

1 Gran kommune Rådhusvegen Jaren Deres referanse Dato Vår referanse 2007/ RBO Saksbehandler Runa Bø, tlf Gran kommune kommuneplanens arealdel høring Det er positivt at kommunen legger opp til en revisjonstakt i tråd med intensjonen i plan og bygningsloven, og at prosessen tilrettelegger for at samfunnsdelen kan gi føringer for arealdelarbeidet. Det er også positivt at kommunen har fulgt opp regionale myndigheters anbefaling om en foreløpig høring av planen med tanke på å unngå unødvendige innsigelser ved formell høring. Kommunen har fulgt opp noen av innspillene og sett bort fra andre, og Fylkesmannen fremmer innsigelse til disse punktene ut fra konflikt med nasjonale og viktige regionale hensyn: Manglende ROS analyse Ny arealbruk som er mangelfullt konsekvensutredet Boligområde på dyrka mark Mangelfulle bestemmelser om fortetting i tettstedene og utilstrekkelige bestemmelser til hensynssoner for fareområder Fylkesmannen ber kommunen ta kontakt ved behov for utdyping av innsigelsene, med tanke på å oppnå løsninger lokalt. Vi gir i tillegg råd og anbefalinger om endringer for en mer bærekraftig plan, og ber kommunen vurdere opp disse. Vi viser til kommunens brev av 2. juni 2015 med høring av kommuneplanens arealdel Vår høringsuttalelse følger i hovedsak inndelingen i planbeskrivelsen. Vi viser ellers til våre innspill ved oppstart av planarbeidet 1. oktober 2013 og ved foreløpig høring 20. januar 2015, samt til anbefalinger gitt på møte i regionalt planforum 11. november Innledning Nasjonale og regionale føringer Fylkesmannen gjør oppmerksom på at regjeringen har utarbeidet nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni Kommunen viser til statlig retningslinjer for planarbeid herunder rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Disse er nå erstattet av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Kommunen nevner også Regional planstrategi for Oppland og Regional plan for Hadeland som noen av de mest aktuelle føringene for arbeidet med arealdelen i Gran kommune. Forøvrig viser kommunen til at de i sin arealplanlegging følger opp statlige føringer i form av lover, statlige retningslinjer, rundskriv og lignende. Fylkesmannen viser til under Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 menypunkt: Hjem/Oppgavehjelp/Planlegging/Overordnede føringer. Her er de viktigste nasjonale føringer for planlegging i kommunen gjengitt. Fylkesmannen mener de fleste av disse er aktuelle ved revidering av arealdelen i Gran kommune. Vi nevner spesielt ansvaret etter naturmangfoldloven og plan og bygningsloven, ansvaret for flom og ras og ansvaret for å ta vare på jordressursene. Videre opplyser kommunen hvilke fokusområder de har valgt. Disse bygger på kommunens planstrategi og felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Fokusområdene for revidering av kommuneplanen er: Befolkning, boligbygging og folkehelse Samordnet areal og transportplanlegging og klimautfordringer Kommunalt tjenestetilbud 2. Kommunens arealer og ressurser I delkapitlene 2.1 og 2.2 er det gitt en oversikt over kommunens arealer, plansituasjon i kommunen og andre forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Blant annet budsjett og økonomiplan, Regional plan for Hadeland og arbeidet med kommunereform. Det er positivt at kommunen legger opp til å følge opp Regional plan for Hadeland. 2.3 Konsekvensutredninger generelle vurderinger Kommunen har gjort en vurdering etter 3 og 4 i forskrift om konsekvensutredninger (KU) og konkluderer med at arealplanen ikke er KU pliktig. Kommunen kommer likevel til at enkelte deler av planen er KU pliktig. Fylkesmannen viser til forskrift om konsekvensutredning 2. Kommuneplanens arealdel skal alltid konsekvensutredes. Ny forskrift ble iverksatt fra 1. januar 2015, og for planer som er tatt opp til behandling etter tidligere forskrift skal bestemmelser i ny forskrift legges til grunn ved videre behandling av saken. Dersom forslaget til arealdel inneholder nye utbyggingsområder eller vesentlig endring av eksisterende, kreves konsekvensutredning av planforslagets virkninger for miljø og samfunn etter forskrift om konsekvensutredninger. Virkningene skal belyses både for planforslagets utbyggingsområder enkeltvis og samlet. Konsekvensutredningen skal tydelig skilles ut som en egen del av planbeskrivelsen. Utfyllende krav til arbeidet med konsekvensutredning er gitt i Forskrift om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. Fylkesmannen har innsigelse til mangelfull konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel, jf. utdyping i vår videre uttalelse. Arealbruken kan være konfliktfylt for nasjonale og viktige regionale interesser, uten at dette er synliggjort og tatt stilling til. Fylkesmannen viser til at samfunnssikkerhet og beredskap ikke er spesifikt omtalt verken i planbeskrivelsen eller i konsekvensutredningen av områder som foreslås tatt inn i arealdelen jf Fylkesmannen har innsigelse til planforslaget pga. manglende utredning av samfunnssikkerhet og beredskap for områder som foreslås tatt inn i arealdelen, jf. DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kap. 4 Kriterier for innsigelse pkt. 2.). Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) Vi kan ikke se at kommunen har utarbeidet en ROS analyse for arealdelen, jf. pbl 4 3. Det skal etter loven utarbeides ROS analyse for hele arealdelen, som skal beskrive aktuelle problemstillinger knyttet til virksomhets og naturbaserte farer, beskrive krav til sikkerhet, drøfte aktuelle ROS forhold med konsekvenser og vurdere behov for grundigere analyser. Vi viser til DSBs veileder GIS i 2

3 samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlands prosjektet. Kommunen kan også se på ROSanalysen for både Gjøvik og Øyer kommune som gode eksempler. Det anbefales at kommunen spesielt vurderer aktuelle sidevassdrag mht. fare for jord og flomskred i forbindelse med aktuelle utbyggingstiltak. Aktuelle sidevassdrag bør tegnes inn som hensynssone og vises som et tematisk kartutsnitt med henvisning i ROS og i planbestemmelsene. Et annet tema vi vil rette oppmerksomheten mot er overvannshåndtering, som er en utfordring i forbindelse med flomhendelser, klimaendringer og endrede nedbørsmønstre. Fylkesmannen har innsigelse til planen på grunn av manglende ROS analyse, jf. DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kap. 4 Kriterier for innsigelse pkt. 1.). 3. Beskrivelse av planforslaget 3.1 Forholdet mellom samfunnsdelen og arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel, jf. plan og bygningsloven 11 2 og 11 3 skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet. Det er derfor viktig at de arealdisponeringer som gjøres begrunnes ut i fra mål og strategier i samfunnsdelen. Gran kommune har i planbeskrivelsen for kommuneplanens arealdel valgt å fokusere på målene gitt i kapittel 5 i kommuneplanens samfunnsdel bosetting, tettstedsutvikling og infrastruktur. Fylkesmannen ser dette som viktige fokusområder for rulleringen av arealdelen. Fylkesmannen mener likevel Gran kommune i større grad burde synligjøre hvordan kommuneplanens arealdel kan brukes som virkemiddel for å møte utfordringene i de andre kapitlene i samfunnsdelen: 2. Nasjonale og lokale føringer, 3. Visjoner og overordnede mål, 4. Befolkningsutvikling og næringsutvikling, 6. Folkehelse og oppvekst. 3.2 Noen hovedprinsipper for denne revisjonen Mange arealavklarte utbyggingsarealer både for bolig, nærings og sentrumsformål. Ikke nødvendige eller ønskelig å legge opp til nye boligfelt eller spredt utbygging utenfor tettstedssonen. Sentrumsområdene er store nok. Utbygging og fortetting av arealavklarte boligområder. Bestemmelser/retningslinjer gjeldene behandling av dispensasjonssaker i LNF områdene revideres. Fylkesmannen støtter Gran kommune i valg av prinsipper for denne revisjonen av kommuneplanen. Selv om jordvern ikke er nevnt spesielt, er de valgte prinsippene godt egnet for å forhindre at dyrket mark bygges ned. Prinsippet i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging er fortetting i sentrale kollektivknutepunkt. Utbygging kan vurderes foran vern, men det stilles krav om høy arealutnyttelse og at fortettingspotensialet er utnyttet. En slik knutepunktutvikling reduserer byspredningen og transportbehovet. På lang sikt vil det kunne redusere presset på dyrka jord. 3.3 Arealavklarte boligområder Ved de to foregående revisjonene av kommuneplanens arealdel for Gran kommunen i 2002 og 2011 har det vært fokus på boligområdene i kommunen. Et anslag i den forbindelse tilsa at det var plass nok til ca boenheter innenfor de arealavklarte områdene. I utredningsarbeidet i forbindelse med kommunereformen har en ut i fra mål om fortetting sett at de samme områdene minst kan romme boenheter. 3

4 I planbeskrivelsen er det ikke opplyst hvor store arealer som er satt av til bolig. Fylkesmannen stiller spørsmål til hva slags utnyttelsesgrad som ligger til grunn for antall boliger som kommunen mener det er plass til i de arealavklarte boligområdene. Fylkesmannen anbefaler at kommunen er mer konkret i forhold til fortettingspotensialet. Det bør gjøres en grundigere vurdering av dette i forbindelse med arealdelen. Vi viser til tidligere innspill både til reguleringsplaner, kommunedelplan for Gran sentrum og ved oppstart av arealdelarbeidet om at kommunen må arbeide med fortetting. Vi viser også til våre merknader nedenfor, til pkt. 4.5 om planbestemmelsene og utviklingsveileder for Gran sentrum. 3.4 Foreløpig høring Fylkesmannen ga i brev av 20. januar 2015 innspill til foreløpig høring av kommuneplanens arealdel. Planbeskrivelsen gjengir de viktigste spørsmålene som ønskes avklart i den foreløpige høringen. Kommunen har i liten grad gjort rede for hvordan høringsinnspillene til den foreløpige høringen er vurdert. Fylkesmannen forventer at det i planbeskrivelsen/saksutredning framgår hvordan innkomne uttalelser er vurdert og hvordan de er fulgt opp, ev. hvorfor kommunen velger å ikke følge dem opp. 4. Konkrete forslag 4.1 områder som foreslås tatt ut av arealdelen og 4.2 Forslag til nye utbyggingsområder som ikke foreslås tatt inn i arealdelen Det er positivt at kommunen nøye vurderer eksisterende og foreslått ny arealbruk opp i mot prinsippene for revisjon av kommuneplanen. Flere av områdene ligger på dyrka mark eller langt fra tettstedene i kommunen og støtter på den måten ikke opp om de fokusområdene kommunen har for kommuneplanen og er også i konflikt med nasjonale føringer for kommunal arealplanlegging. Fylkesmannen støtter kommunens forslag om å ta enkelte av eksisterende byggeområder ut av arealplanen. 4.3 Områder som foreslås tatt inn i arealdelen Boliger og fritidsboliger i LNF områdene Gran kommune har mange boliger og fritidsboliger i LNF områder som ikke er knyttet til stedbunden næring. Det er ikke beskrevet hvor mange dette er, men 54 % av boligene i Gran ligger i LNF områdene. Ytre tiltak på disse byggene er i strid med planformålet LNF og krever dispensasjon fra formålet. Det kan føre til mange dispensasjoner og mange vurderinger om dispensasjon. Det krever mye ressurser, både i kommunene og i statlige etater. Det er mer effektivt og også et mål i seg selv at flest mulige tiltak er avklart i og skjer i samsvar med plan. Kommunen legger i høringsforslaget til kommuneplanens arealdel opp til å sette av eksisterende boliger og fritidsboliger som eksisterende byggeområde for boliger og fritidsboliger. Dette er gjort ved å markere dem med sirkler i henholdsvis gul og oransje farge. Dette medfører at bestemmelsene i arealdelen om byggeområder vil gjelde for eiendommene. Arealbruksendringen er ikke konsekvensutredet. Vi viser til vårt brev av 20. januar 2015 og fremmer innsigelse til den løsningen kommunen har valgt. Fylkesmannen har forståelse for kommunens ønske om effektivisering, og ønsker å bidra til å finne løsninger som er i tråd med plan og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften, og som ivaretar nasjonale og viktige regionale hensyn. Fylkesmannen samarbeider derfor med fylkeskommunen om et brev til kommunene om dette temaet. Brevet kommer så snart vi har fått nødvendige avklaringer fra departementet. I mellomtiden har vi slike vurderinger og anbefalinger: 4

5 Arealformål: Fylkesmannen mener det er uheldig å sette av boliger og fritidsboliger i LNF områdene som byggeområder på denne måten. Fylkesmannen mener det går et klart skille mellom større arealavklarte boligområder som skal ha formålet byggeområde for bolig eller fritidsbolig, og boliger og fritidsboliger i LNF områdene. Dersom kommunen skal tillate tiltak på eksisterende bygg i LNF, anbefaler Fylkesmannen å bruke formålet LNF spredt bolig/fritidsbolig. Etter at kommunen har vurdert de ulike planhensyn og funnet områder der kommunen kan gi tillatelse til tiltak på eller i tilknytning til eksisterende, lovlige boliger og fritidsboliger i LNF, må disse eiendommene gis planformålet LNF spredt bolig og/eller fritidsbolig, jf. pbl 11 7 nr. 5 b. Kommunen må fastsette i bestemmelsene til planen at LNF spredt utbygging bare gjelder eksisterende, lovlige boliger og fritidsboliger. Da trenger ikke tiltakshaver dispensasjon fra planformålet. Fylkesmannen anbefaler Gran kommune å behandle eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF områdene på følgende måte: - Både lokalisering og omfang av spredt bebyggelse må være tilstrekkelig avklart i samsvar med plan og bygningsloven nr Bestemmelsene skal avklare om, og i tilfelle hvor og hvor mye, det kan bygges i LNFområdene ut over det som har sammenheng med LNF formålet. Det innebærer at både omfang og lokalisering av bebyggelsen må avklares under kommuneplanprosessen. - Der LNF bokstav b) sammen med bestemmelser om spredt utbygging av boliger, hytter mv. etter plan og bygningsloven nr. 2 brukes, gjelder jordlova 9 og 12 om samtykke til omdisponering og fradeling, bortsett fra de tilfellene der det er satt krav om reguleringsplan før deling og utbygging kan skje, for utbyggingen, jf. jordlova 2. Konsekvensutredning: I konsekvensutredningen av boliger/fritidsboliger i LNF områdene mener Fylkesmannen det må gjøres konkrete vurderinger av de områdene som skal legges ut til LNF spredt bolig/fritidsbebyggelse. Kommunen må bl.a. vurdere hensynet til: Landskap og det nasjonalt viktige kulturlandskapet. Hensyn til naturmangfold og forurensning generelt og spesielt forhold til bebyggelse som ligger nært kalksjøer. Forhold til vann og vassdrag og byggeforbudssone Hensyn til landbruksdrift og jordvern Støy Oppfølging av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging Friluftsområder og områder for barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Områder for fritidsboliger ved Tønnerudtangen Tønnerudtangen er et eldre område med fritidsboliger som ifølge kommunen framstår som et hyttefelt. Området ligger delvis innenfor byggeforbudssonen til vann og vassdrag som kommunen har fastsatt i sin arealdel. Planforslaget åpner for at hyttene skal kunne utvides fra 80 m 2 BYA til 120 m 2 BYA. Flere av fritidsboligene ligger helt ned til vannkanten. Å sette av dette området som byggeområde for fritidsbolig, og endre maks. utnytting fra 80 m 2 BYA til 120 m 2 BYA uten å vurdere konsekvenser for allmenhetens tilgang til strandsonen og vassdragslandskapet mener fylkesmannen er i strid med plan og bygningsloven og nasjonale føringer. Fylkesmannen viser til plan og bygningsloven 1 8 om at det skal tas særlig hensyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne 5

6 interesser langs vassdrag samt St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1) og fremmer innsigelse til at området settes av som byggeområde for fritidsboliger uten at dette konsekvensutredes. Fylkesmannen anbefaler i utgangspunktet at området behandles som resterende fritidsboliger i LNFområdene. I byggeforbudssonen til Randsfjorden bør det være like bestemmelser om bebyggelse, med mindre det finnes vektige argumenter for det motsatte Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa Generell innsigelse til manglende konsekvensutredning av området Masseuttak ved Kortungen Fylkesmannen har ikke spesielle merknader til dette, men til listen over utredningstemaer for masseuttaket bør forurensning legges til Boligområde i Julibakka Omdisponering av dyrka mark kan under visse forutsetninger aksepteres. Statlige planretningslinje for bolig, areal og transportplanlegging sier at dersom det kan synliggjøres at samfunnet har behov for arealene for å ivareta en bærekraftig utvikling kan dyrka mark omdisponeres. I planbeskrivelsen er det vist at kommunen har nok arealavklarte boligområder hovedsakelig i tilknytning til tettstedene, men også utenfor tettstedene. Videre ligger ca. 54 % av boligene i Gran i LNF områdene i kommunen. Fylkesmannen kan ikke se at Gran kommune har behov for ytterligere å omdisponere dyrket mark i eksisterende LNF områder til boligformål. Kommunens vurdering av konsekvenser synes noe mangelfull. Deler av området er bratt og ligger i et nasjonalt viktig kulturlandskap og er synlig fra store deler av nærområdene. Bygging av boliger og atkomstvei vil kunne medføre større skjæringer, støttemurer og eksponert bebyggelse som har en uheldig påvirkning på kulturlandskapet. I Byggeskikk en veileder for Hadeland og Land kapitel Tilpasning av ny bebyggelse er nettopp utfordringer knyttet til bygging i bratt terreng fremhevet som områder lite egnet for nybygging med fare for uheldige landskapsvirkninger. Området ligger også slik til at transporten til og fra boligene vil være hovedsakelig bilbasert da det området ligger langt fra tettsteder og skole. Fylkesmannen har samlet sett ut i fra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015, jordvernhensyn og kulturlandskapshensyn jf. Vedlegg nr. 4 til Prop. 127 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2015: Nasjonal jordvernstrategi, Meld. St. 9 ( ) Landbruks og matpolitikken og St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1), innsigelse til boligområdet på Julibakka Boligområde i Ringstad Det er satt av et område for boliger på ca. 19 daa, hvorav 11 daa er dyrket mark. Forslaget var med i forrige runde med revisjon av kommuneplanens arealdel for Gran Fylkesmannen hadde da innsigelse pga. jordvernhensyn, og saken gikk til Miljøverndepartementet, som tok innsigelsen til følge og boligområdet ble ikke en del av arealdelen. De dyrka områdene nordøst og nord for Gran sentrum er spesielt verdifulle. Innenfor kommunedelplanen for Gran sentrum er det lagt til rette for en betydelig boligbygging som vil dekke behovet i mange år framover. Ut fra jordvernhensynet og mangel på behov for nye boligområder har Fylkesmannen innsigelse til boligområde Ringstad. Fylkesmannen viser til Mål om å ta vare på dyrka mark i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Vedlegg nr. 4 til Prop. 127 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2015: Nasjonal jordvernstrategi, Meld. St. 9 ( ) Landbruksog matpolitikken, St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med 6

7 viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1) og til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. 4.4 Andre forslag til endringer på plankartet Hensynssoner for flom og skredfare er med i plankartet som tematiske kart med juridisk binding, dette er bra. Som omtalt under planbestemmelser må det imidlertid skilles mellom hensynssoner for flom og skred som viser aktsomhetskart og faresonekart (reell fare), slik at det blir lett å forstå hva som er hva. 4.5 Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Fylkesmannen gjør ingen fullstendig kontroll av om bestemmelsene er i overenstemmelse med de hjemler plan og bygningsloven gir. Vi kommenterer imidlertid bestemmelsene der de berører fagområder vi er satt til å ivareta. Det er gjort en del opprydding i eksisterende bestemmelser i tillegg til noen få endringer. Oppheving av bygningsdistriktsplaner fra 1950 tallet. Kommunen må her sikre at opphevingen følger eventuelle krav til prosess i plan og bygningsloven. Dispensasjoner i LNF områdene Fylkesmannen forstår endringene slik at det legges opp til en skjerpet dispensasjonspraksis og har ingen merknader til endringen Fylkesmannens kommentarer til de øvrige bestemmelsene 1.8 Særskilte rekkefølgebestemmelser for utbygging i Gran sentrum Bestemmelsen åpner for at «kommunen kan godta regulering på betingelse av at risikonivået for samfunnsmessige skader er senket til akseptabelt nivå». Det er TEK 10 som regulerer sikkerhetskravet for utbygging i fareområder og formuleringen i bestemmelsen kan ikke godtas. Fylkesmannen har innsigelse til denne delen av bestemmelsen i 1.8. For øvrig er resten av 1.8 tilfredsstillende. 1.9 og 1.10 Universell utforming og Utendørs leke /oppholdsareal Planbestemmelsene om universell utforming er mangelfulle. Vi anbefaler i utgangspunktet at ny boligbygging i sentrumsnære områder blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for alle. Det kan settes krav om dette i planbestemmelsene, jf. hjemmel i pbl 12 7 nr. 5. Det må uansett utformes reguleringsbestemmelser som sier hvor stor andel av boenhetene som skal være tilgjengelige for alle. Det er i forslaget til planbestemmelser satt noen krav til arealstørrelse på leke og oppholdsareal. Vi anbefaler at det samtidig settes kvalitetskrav til lekeområder også når det gjelder solforhold og avstander, jf. pbl 12 7 nr. 4. Det bør i tillegg innarbeides rekkefølgebestemmelser for å sikre opparbeiding av lekeområder, friområder og trygge adkomster før områder tas i bruk, jf. pbl 12 7 nr. 10. Vi viser til den nylig vedtatte kommuneplanen for Øyer kommune, som har gode og utfyllende generelle bestemmelser knyttet både til lekearealer og universell utforming Parkering Bestemmelsene om parkering er endret ved at det er satt minimums og maksimumstall for utbyggingsformålet bolig. Utover dette er bestemmelsen uendret fra tidligere. Fylkesmannen mener det er problematisk at kommunen i planbeskrivelse har fokus på fortetting uten at dette i nevneverdig grad følges opp med bestemmelser. Dette gjelder både parkering og annen utnyttelsesgrad i tettstedene i kommunen. Fylkesmannen viser til kapitel 3.6 i Utviklingsveileder for 7

8 Gran sentrum. Her er det et mål å få et mer differensiert parkeringssystem som bidrar til en utvikling «..hvor ikke bilene får dominere bybildet totalt slik som i dag..» 1.14 Støy Kommunen har utarbeidet et aktsomhetskart for støy. Fylkesmannen anbefaler kommunen å gjøre dette juridisk bindende. Enten som hensynssone direkte i kommuneplankartet eller i juridisk bindende temakart. Videre må kommunen knytte bestemmelser til hensynssone for støy. Disse hjemles i pbl 11 8 a. Fylkesmannen anbefaler kommunen å se nærmere på bestemmelser for støy i kommuneplan for Gjøvik. Her er det flere spørsmål angående støy som er vurdert. Vi tenker spesielt på rekkefølgekrav og eventuelle avvikssoner som skal avklares i kommuneplanen Krav til risiko og sårbarhetsanalyse og 1.16 Krav til grunnundersøkelser og flomsikringstiltak Bestemmelsene her er samfunnssikkerhetsfaglig tilfredsstillende. Under 1.16 kan det gjerne tilføyes en henvisning til TEK Estetikk Denne bestemmelsen er knyttet opp mot utviklingsveileder for Gran sentrum. Det er positivt, men utviklingsveilederen for Gran sentrum inneholder føringer for mer enn estetikk. Kommunen må også se på andre muligheter for å følge opp utviklingsveilederen. Retningslinjene til kommuneplanen legger opp til at veilederen skal legges til grunn for reguleringsarbeid i Gran sentrum, men Fylkesmannen mener mer av utviklingsveilederen må gjøres forpliktende ved å ta inn flere føringer i planbestemmelsene om hvordan fortetting skal skje, jf. innsigelse til mangelfulle bestemmelser om å følge opp fortetting under pkt og merknader i pkt Eksisterende boligområder Tredje kulepunkt åpner for en høyere utnyttelsesgrad ved at eiendommene nå kan bebygges med inntil 350 m 2. Dette er en økning i forhold til eksisterende plan hvor parkeringsareal er inkludert i utnyttelsen. Denne endringen er ikke konsekvensutredet. Fylkesmannen mener dette er en endring som legger til rette for en vesentlig utvidelse av bebyggelsen og at det derfor er krav om at kommunen gjennomfører en konsekvensutredning av forslaget. Sjette kulepunkt viser til bestemmelser for tilbygg på bebyggelse i byggeforbudssonens langs vassdrag pkt Dette punktet handler om hensynssoner og trolig skal henvisingen være til pkt Sjuende kulepunkt handler blant annet om etablering av nye tomter. Kommunen legger opp til at nye tomter skal være mellom 600m 2 og m 2. Fylkesmannen mener 1.500m 2 er en for dårlig arealutnytting og at en generell åpning for denne tomtestørrelsen ikke er i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Fylkesmannen mener øvre grense for tomtestørrelse må være ca m 2. I følge Miljøverndepartementet har kommunen imidlertid ikke hjemmel til å fastsette tomtestørrelse i kommuneplanens arealdel. Her er departementets uttalelse til spørsmål om tomtestørrelse kan fastsettes i kommuneplanens arealdel: «Miljøverndepartementet har i en uttalelse fra 1992 til plan og bygningsloven av andre ledd bokstav b) uttalt at loven ikke hjemlet kommuneplanbestemmelse om minste tomtestørrelser. Spørsmålet er om det samme gjelder dagens plan og bygningslov fra Det er ikke holdepunkter i forarbeidene for en endring her, og vi legger derfor til grunn at det heller ikke etter den nye loven er hjemmel for å fastsette bestemmelser om minste tomtestørrelse.» Kommunen må derfor ev. omtale tomtestørrelse i retningslinjene til kommuneplanen. Siste kulepunkt gjelder eksisterende boliger i LNF som kommunen foreslår å markere som byggeområde for bolig. Fylkesmannen har innsigelse til denne løsningen. Fylkesmannen mener kommunen må tilnærme seg disse boligene på en annen måte i planen. Vi viser til vår innsigelse i pkt

9 4.3 Kjøreveger Kjøreveier til godkjente byggeområder kan ikke gå gjennom LNF områder uten at det avklares i plan eller gjennom dispensasjon. Kjøreveier til byggeområder er ikke i tråd med LNF formålet. 6.1 Hensynssone etter pbl 11 8 bokstav a Hensynssoner etter pbl 11 8 bokstav a er ikke tilfredsstillende håndtert i planen. Hensynssoner med bestemmelser må kobles til plankartet med nummer, slik at det blir lettere å se sammenhengen. Bestemmelsen knyttet til hensynssoner for flom og skredfare er veldig generell og fanger bl.a. ikke opp bestemmelser knyttet til fare for flom/skred for spredt bolig/fritidsbygging f.eks. i Hammarengområdet (aktsomhetsområdet for jord og flomskred). Vi viser her til Øyer kommunes planbestemmelser til hensynssoner i arealplanen, som godt eksempel. Det må skilles mellom aktsomhetskart og faresonekart (reell fare) når det tegnes inn hensynssoner for flom og skred. For hensynssone flom som henviser til kartlagte fareområder med reell fare (og ikke aktsomhetsområder), må planbestemmelsene være mer konkrete i forhold til sikkerhetskravet i TEK 10, fordi dette er områder som ikke skal ha krav om utredning, men kun krav til tilstrekkelig sikring fordi det er fareområder (jf. Gran og Brandbu). Fylkesmannen har innsigelse til bestemmelsen for hensynssoner etter 11 8 bokstav a) i 6.1 for manglende konkretisering av planbestemmelsene knyttet til hensynssoner for flom og skred (ref. DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kap. 4. Kriterier for innsigelse pkt. 4 a. iii.). Kommunen må vurdere aktuelle sidevassdrag som kan medføre fare for jord og flomskred knyttet til utbyggingstiltak og få inn konkrete planbestemmelser som gjelder slike bekker. Vi ber kommunen ta inn bestemmelser om lokal overvannshåndtering, som er funksjonsrettede (se Hensynssone etter pbl 11 8 bokstav f Kommunen har listet opp en rekke reguleringsplaner som skal gjelde foran kommuneplanens arealdel. Dette er vist som hensynssone i plankartet og er hjemlet i pbl 11 8 f. Ved bruk av denne hensynssonen skal kommunen vurdere om reguleringsplanene er i samsvar med nasjonale og regionale interesser. Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har gjort en slik vurdering og har derfor innsigelse til en generell videreføring av reguleringsplanene. Fylkesmannen mener det kan være grunn til å anta at flere av planene kan være i strid med nasjonale føringer som Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Vi tenker spesielt på retningslinjens pkt. 4.3 som omhandler høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon og at potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Dette er spesielt aktuelt for Gran sentrum som er omgitt av områder med dyrket mark og som vanskelig kan ta i bruk nye omkringliggende områder uten at det medfører tap av dyrket/dyrkbare arealer. Fylkesmannen mener det er særlig aktuelt å se på de planene som ikke er bygd ut. Gran kommune bør i vurderingen legge til grunn ovennevnte nasjonale føringer for arealbruk. Videre er det nylig vedtatt Regional plan for Hadeland og Utviklingsveileder for Gran sentrum. Dette er alle dokumenter som er godt egnet for å vurdere om eksisterende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde og om det er behov for å utarbeide overordnede bestemmelser som bidrar til å nå målene i disse føringene. Mangelfulle bestemmelser om å følge opp fortetting i tettstedene 9

10 Fylkesmannen savner en oppdatering av bestemmelsene når det gjelder fortetting, både for arealdelen generelt og for Gran sentrum spesielt. Dette er etter Fylkesmannens vurdering nødvendig for å sikre høy arealutnytting, gode infrastrukturløsninger, samfunnssikkerhet/beredskap, parkering og kvalitet på uteoppholdsareal i tråd med nyere arealpolitikk. Vi viser til våre tidligere innspill ved høring av kommunedelplan for Gran sentrum 28. august 2013, ved oppstart av arealdelrevisjonen 1. oktober 2013 og ved foreløpig høring av arealdelen 20. januar I nylig vedtatt Regional plan for Hadeland vedtatt februar 2015 er det også gitt retningslinjer for arealbruk som skal følges opp i de kommunale arealplanene i regionen. Ved oppstart av arealdelarbeidet hadde vi slike innspill om sentrumsutvikling: For å redusere transportbehov og klimautslipp, bør det legges vekt på å tilrettelegge for gående og syklende samt bygge opp under kollektivtransporten. Vi anbefaler at det vurderes parkeringsrestriksjoner i sentrum og sentrumsnære områder, for eksempel gjennom maksimumskrav, ikke bare minimumskrav til parkeringsplasser. Anbefalinger gitt for tettstedsutvikling i Areal og transportanalyse for Hadeland bør følges opp. Fortettingsstrategier med vekt på oppdatering av planbestemmelser for å sikre høy arealutnytting (inkludert krav til parkeringsløsninger i kjeller/flere plan), gode uteoppholdsarealer (størrelse, kvalitet og ferdigstilling) og høy andel tilgjengelige boenheter forventes innarbeidet. Ev. behov for nye gang /sykkelvegforbindelser bør også være et prioritert tema. Det må også prioriteres å definere faresoner der utbygging/tiltak ikke skal skje og å utarbeide planer for overvannshåndtering. Etter det vi kan se er innspillene først og fremst fulgt opp gjennom å endre noe på parkeringsbestemmelsene, sette krav om arealstørrelse på uteoppholdsareal og å utarbeide en utviklingsveileder for Gran sentrum. Sistnevnte gjelder ikke hele kommunen og er ikke juridisk bindende. Dette er etter Fylkesmannens vurdering ikke tilfredsstillende og vi fremmer innsigelse til planforslaget med henvisning til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Vi viser også til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging og St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand med viktige arealpolitiske føringer (kap. 5, boks 5.1). Fylkesmannen ber kommunen ta kontakt for utdyping av innsigelsen med tanke på å komme fram til bestemmelser som følger opp nasjonal og regional politikk på en tilfredsstillende måte Gran sentrum utviklingsveileder Sentrumsutvikling Kommunen har valgt å innarbeide plankart og bestemmelser for kommunedelplan Gran sentrum inn i kommuneplanens arealdel. Dette er positivt. Kommunedelplanen ble revidert i 2013 bl.a. for å avklare plassering av nytt helsehus. Fylkesmannen understreket da behovet for en snarlig oppdatering av planen i forhold til nyere arealpolitikk, jf. vår høringsuttalelse av 28. august Gran kommune har etter dette som nevnt utarbeidet en Utviklingsveileder for Gran sentrum. Denne inneholder prinsipper, ambisjoner og retningslinjer for utforming av planer og tiltak i Gran sentrum. Fylkesmannen mener utviklingsveilederen har gode intensjoner. Til grunn for veilederen ligger samarbeid mellom kommunen, Norconsult og fylkeskommunen. Den bygger blant annet på en stedsanalyse og utviklingskonsept fra 2014 og handelsanalyse fra Utviklingsveilederen er knyttet til bestemmelsene pkt Dette punktet i bestemmelsene omhandler estetikk. Utviklingsveilederen tilnærmer seg utviklingen av Gran sentrum på flere områder utover estetikk. Fylkesmannen mener kommunen må sikre at bestemmelsene følger opp flere sider av veilederen, jf. innsigelse ovenfor til mangelfulle bestemmelser om å følge opp fortetting i tettstedene. 4.6 Friluftsliv og hensynssoner 10

11 Friluftsliv Grønnstruktur Gran kommune har vist viktige friluftsområder som hensynssoner. Dette er bra. Kommunen har også gjort andre tiltak for friluftslivet i kommunen i anledningen friluftslivets år Dette er ikke tiltak som får konsekvenser for kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen ber kommunen vurdere om noen av de forbindelseslinjene som er skissert i utviklingsveileder for Gran sentrum bør følges opp i kommuneplanens arealdel. Retningslinjer B. tilknytning til fjernvarme dispensasjonspraksis Kommunen åpner i retningslinjen for at det kan gis dispensasjon fra tilknytningsplikten dersom bygningens varmebehov dekkes på annen klimanøytral måte, eksempelvis jordvarme. Fylkesmannen vil påpeke at varmepumpeteknologi er basert på strøm og ikke uten videre kan defineres som klimanøytral. NVE er aktuell sektormyndighet og kommunen bør avklare med dem om dette er en akseptabel praksis. Med hilsen Christl Kvam Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Norges vassdrags og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 11