Sør-Aurdal reguleringsplan for Bagn sentrum høring

Transkript

1 Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin Bagn Deres referanse 15/1151 Dato Vår referanse 2015/ GGA Saksbehandler Gaute Gangås, tlf Sør-Aurdal reguleringsplan for Bagn sentrum høring Planarbeidet for Bagn sentrum berører flere sentrale fagområder som er relevante for en attraktiv by- og tettstedsutvikling, og Fylkesmannen mener det er svært positivt at dette planarbeidet prioriteres i kommunen. Det er i forbindelse med planarbeidet gjort et omfattende arbeid med kartlegging av Bagn som tettsted, med analyse av tiltak som anses som nødvendig for å utvikle et funksjonelt tettsted i fremtiden. Fylkesmannen mener imidlertid at ROS-analysen er mangelfull og at planbestemmelsene ikke gir god nok sikring mot flom, overvann og ras/skred, at hensynet til støy ikke er tilstrekkelig ivaretatt og at planen mangler bestemmelser om varehandel i tråd med regional plan. Vi har derfor innsigelse til planen på disse punktene. Vi stiller også spørsmål om detaljregulering er det mest hensiktsmessige planredskapet for planområdet, og oppfordrer kommunen til å vurdere bruk av områdereguleringsplan som planverktøy. Vi har ellers faglige råd og merknader knyttet til arealutnytting og klima. Viser til oversendelse datert 7. juli 2016, med forslag til detaljreguleringsplan for Bagn sentrum til offentlig ettersyn. Formålet med planforslaget er å legge til rette for bygging av nytt idrettshus, i tillegg til å legge til rette for blant annet flomsikring, utbedring av idrettsområde og videreutvikle gjeldende reguleringsplan. Planområdet er på ca. 108 dekar, og omfatter en rekke eiendommer i Bagn sentrum/ Fossvangområdet. Planen erstatter store deler av reguleringsplan for Bagn sentrum, vedtatt 17. desember I kommuneplanens arealdel, vedtatt 16. september 2010, er planområdet avsatt til sentrumsformål. Planforslaget er i tråd med overordnet plan, og kommunen har konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning. Parallelt med utarbeidelse av reguleringsplanen jobber kommunen med utarbeidelse av ny kommunedelplan for Bagn. Planprogram for denne planen ble vedtatt 28.april 2016, og forventet ferdigstillelse av planen er mars Det er i forbindelse med planarbeidet gjort et omfattende arbeid med kartlegging av Bagn som tettsted, med analyse av tiltak som anses som nødvendig for å utvikle et funksjonelt tettsted i fremtiden. Det er lag stor vekt på sentrale elementer som gangveger, grøntstruktur, veger og parkering. Planen viser muligheter for fremtidig utvikling av bygningsmassen i sentrum, uten at det foreligger mange konkrete planer for nye bygg. Det er positivt at langsiktige muligheter innarbeides i planer, men det at detaljreguleringsplan er valgt som planredskap skaper også enkelte utfordringer. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 I og med at planen fremmes som detaljreguleringsplan, åpnes det ikke for å kreve mer detaljert planlegging for delområder. Plannivået krever derfor høy grad av detaljavklaring i hele planområdet. Innenfor våre fagområder fremstår planforslaget i stor grad som en områdereguleringsplan, som tilrettelegger og legger rammer for videre planlegging. Det er i svært liten grad innarbeidet konkret utforming av bygninger, uterom og anlegg, med tilhørende bestemmelser som ivaretar juridisk sikring av nødvendig detaljer. I lovkommentaren til plandelen av plan- og bygningsloven defineres en detaljregulering som en plan for bruk og vern av mindre områder, og for utforming, bruk og vern av bygninger, uterom og anlegg. Detaljregulering er planformen for gjennomføring av utbyggingsprosjekter og tiltak, vernetiltak og sikring av ulike typer verdier. Områdereguleringsplan defineres som et egnet planverktøy til å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge og legge rammer for videre planlegging, utvikling og bygging. Et av hovedformålene med planarbeidet er å tilrettelegge for nytt idrettshus, med svømmebasseng, flerbrukshall, garderober, klasserom/ grupperom kulturskole, skolekjøkken (servering) ungdomsskole og barneskole. Det påpekes i planbeskrivelsen at endelig plassering og utforming ikke er bestemt, og at illustrasjoner av nybygg som brukes i planbeskrivelsen er foreløpige skisser. Fylkesmannen mener at et så omfattende og sentralt prosjekt bør detaljreguleres i langt større grad enn i planforslaget. Vi anbefaler kommunen å vurdere om det kan være formålstjenlig å fremme planen som områdereguleringsplan med krav om detaljreguleringsplan for enkelte områder, eksempelvis formålsområde F/U/ID/GV/G/T. Dette vil kunne gi muligheter for å sikre fremdriften i reguleringsplanarbeidet, samtidig som man i etterkant kan detaljregulere områder og løsninger som man i dag ikke har endeling avklart. Dette vil sikre at alle relevante hensyn knyttet til disse enkelte delområdene blir bedre belyst og ivaretatt i planarbeidet. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhetsfaglige hovedutfordringer knyttet til planområdet og planlagte utbygginger er knyttet til flomfare og lokal overvannshåndtering. En god arealutnyttelse, som er et krav i dagens arealpolitikk, betyr større fortetting og flere tette flater, som i sin tur resulterer i utfordringer mht. infiltrasjon, fordrøyning og kontrollert bortføring av overflatevann. I et klimatilpasningsperspektiv er det viktig å vurdere flom og overvann som en helhetlig vannhåndtering for planområdet, for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet mot flom og oversvømmelse. Planforslaget mangler, etter vårt skjønn, en systematisk og helhetlig vurdering av både flom- og overvannshåndtering med konkrete tiltak for området. På detaljreguleringsplannivå skal reell fare i utgangspunktet være avklart og avbøtende tiltak skal følges opp i planbestemmelsene knyttet til fareområder vist som juridisk bindende hensynssoner i plankartet. Planforslaget, slik det er framstilt, er for overordnet og lite konkret. Det gjelder både ROS-analysen og planbestemmelsene for flomfare og overvann hhv. 9.1, 9.2 og 2.1 underpunkt , som ikke svarer ut sikkerhetskravene på tilfredsstillende måte. Med ovennevnte vurderinger som grunnlag, anses ROS-analysen som mangelfull mht. flomfare og overvannshåndtering for planområdet, og planen ivaretar ikke beredskapsmessige forhold på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen har ut fra dette følgende innsigelse til planen: ROS-analysen er mangelfull mht. tilstrekkelig vurderinger av og avbøtende tiltak som gjelder flomfare og overvannshåndtering i et klimatilpasningsperspektiv. Planbestemmelsene for ras- og skredfare 9.1 tillater utbygging. Vi kan ikke forstå at det er korrekt. 2

3 Planbestemmelsene for flomfare 9.2 må endres til å gjelde alle tiltak som omfattes av TEK Planbestemmelsene for idrettsplassen og flomvern 3.1. må tas ut fordi bestemmelsen ikke anses relevant med henvisning til NVEs flomsikringsplan hvor området skal fylles opp til flomsikker høyde og flomsikres med flomvoller. Må endres slik at den omfatter referanse til relevante og nødvendige flomsikringstiltak, jf. NVEs flomsikringsplan. Planbestemmelsene for overvann 2.1 underpunkt Gjeldende bestemmelse er for vage og må konkretiseres mere mht. hvilke krav kommunen stiller til overvannshåndtering i sammenheng med flomfaren. Grunnlaget for innsigelsen er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, ref. kapittel 4. Kriterier for innsigelse, som gjelder pkt. 3. b., c. og e.(ros-analysen) og pkt. 5. a. ii. og iii. (hensynssoner og tilhørende planbestemmelser). Innsigelsen kan imøtekommes ved å: Gjennomføre en ROS-analyse som vurderer flomfare og overvannshåndtering i en systematisk og helhetlig sammenheng og som beskriver avbøtende tiltak. Faglige råd: - Metodisk er ROS-analysen tilfredsstillende. - Vi viser til med aktuelle tiltak. - Utnyttelse av grønnstrukturen i planområdet kan f,eks være aktuelt ifm fordrøyning. - Se under beredskap om beregnede flomveier og arealer med tette stikkrenner i planområdet. Dette er et viktig grunnlag for vurdering av avbøtende tiltak. - Overvann i forhold til flomsikringsvoll og fare for vanngjennomtrengning under flomvollen. Hvordan overflatevann sammen med flomvann føres bort fra planområdet er et sentralt spørsmål! Rette opp planbestemmelsene for ras- og skredfare 9.1. Utgangspunktet må være at det ikke tillates bygging, men at det eventuelt kan åpnes for dette dersom det dokumenters sikre løsninger. Endre planbestemmelsene for flomfare 9.2. til å gjelde alle tiltak som omfattes av TEK Ta ut planbestemmelsene for idrettsplassen og flomvern 3.1. fordi bestemmelsen ikke anses relevant med henvisning til NVEs flomsikringsplan hvor området skal fylles opp til flomsikker høyde og flomsikres med flomvoller. Må endres slik at den omfatter referanse til relevante og nødvendige flomsikringstiltak, jf. NVEs flomsikringsplan. Konkretisere planbestemmelsene for overvann 2.1 underpunkt Gjeldende bestemmelse er for vag og må konkretiseres mer mht. hvilke krav kommunen stiller til overvannshåndtering i sammenheng med flomfaren. Faglige råd: - Vi viser til under beredskap og beregnede flomveier med tette stikkrenner og forsenkninger med tette stikkrenner. Dette er et godt grunnlag for å lage fareområde vist som hensynssone for overvann i planen (se også Klimahjelperen kapittel 3.5 Reguleringsplan). 3

4 - Se TEK Her står kravene i del (1) og minimumskravene under del (2) bokstav b) og c). Planbestemmelsene må utformes mere forpliktende iht i planbestemmelsene og så må det vurderes om planbestemmelsen om overvann skal knyttes til en faresone overvann vist som hensynssone i plankartet. Sosikode for overvann finnes ikke, men da kan H 390 (Annen fare) benyttes. Så må det vurderes hva som ROS-analysen avdekker ift. avbøtende tiltak som må vurderes tatt inn i planbestemmelsene for overvann. Støy Bagn er ikke utpreget støyutsatt, men det er utfordringer knyttet til eventuell fremtidig bygging både fra Storebruvegen og fremtidig ny E16. I forbindelse med planarbeidet er det beregnet trafikkstøy for Storebruvegen, og det vises til støyberegninger gjort i forbindelse med planleggingen av E16. Beregningene viser at deler av planområdet er støyutsatt og ligger i gul sone, og det er avsatt hensynssoner for dette i plankartet. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger og andre bygninger med støyfølsom bruk. Slik utbygging bør bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller anbefalte grenseverdier gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Som hovedregel skal det på reguleringsplannivå avklares at grenseverdiene oppnås med avbøtende tiltak, og konkrete avbøtende tiltak skal innarbeides i plankart og planbestemmelser. Ivaretakelse av tilfredsstillende støyforhold er utfordrende i detaljreguleringsplaner som ikke har konkretisert arealbruk og utbygging. Når konkrete byggeplaner foreligger i planen, kan det gjøres beregninger av støy direkte på fasade på bygg, og behov for avbøtende tiltak kan innarbeides både i form av støyskjerming og fasadetiltak. På den måten kan det dokumenters at tilfredsstillende støyforhold oppnås i de enkelte byggeprosjektene. I åpne planer, med mulig fremtidig bygging, lar det seg ikke gjøre å detaljberegne støybelastningen på samme måte, og heller ikke konkretisere avbøtende tiltak. Dette er en svakhet ved planen. Når det ikke lar seg gjøre å detaljberegne støybelastningen på konkrete bygg og fasader, er det desto viktigere at planbestemmelsene er utfyllende, og sikrer juridisk at hensynet til støy blir tilstrekkelig ivaretatt i eventuelle fremtidige byggeprosjekter innenfor planområdet. Dette er forsøkt ivaretatt i planbestemmelsene, men Fylkesmannen mener disse inneholder vesentlige mangler. Planbestemmelsens punkt 8.3.2, gul støysone, er vanskelig å tolke, og de inneholder direkte feil. For alle nye boenheter gjelder at de skal ha støynivå mindre enn L den 55 db på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk ikke 60. Dette gjelder også soverom. Punkt c i bestemmelsene er derfor ikke korrekt. Punkt b i planbestemmelsene har vi vanskelig for å forstå, og gir slik den fremstår ingen mening. Fylkesmannen tar som utgangspunkt at disse feilene skyldes misforståelser av innholdet i bestemmelsene, og vi forutsetter at dette rettes opp. I planforslaget fastsettes det at det ved eventuell fremtidig behov for støyskjerming skal denne etableres før det kan gis brukstillatelse/ferdigattest. I og med at dette er en detaljreguleringsplan, skal støyskjerm som hovedregel innarbeides i det juridisk bindende plankartet. Eventuelle rekkefølgebestemmelser for de enkelte støyskjermene kan i så fall innarbeides i planbestemmelsene. Fylkesmannen mener at hensynet til støy ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget, og at kravene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) ikke er oppfylt. Det er et nasjonalt mål å redusere støyplagen med 10 prosent innen 2020 jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Med bakgrunn i dette er det svært uheldig å åpne for etablering av nye boenheter og andre bygg med støyømfintlig bruk i gul støysone, uten at det 4

5 foreligger dokumentasjon på at tilfredsstillende støyforhold kan oppnås eller at juridisk bindende planbestemmelse sikrer dette på en god måte. Fylkesmannen har derfor innsigelse til planen. Vår innsigelse kan imøtekommes ved at planbestemmelsene med grenseverdier omarbeides, slik at de er i tråd med Retningslinjer for støy i arealplanleggingen (T-1442). I Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging vises det på s. 36 flere eksempler på planbestemmelser som kan være relevante å innarbeide i planen. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Bagn er i regional plan fastsatt som områdesenter i Valdres. Denne planen er vedtatt etter oppstart av planarbeidet for Bagn sentrum. Her er det forutsatt at kommunen avklarer sentrumsavgrensing og gir bestemmelser om bl.a. varehandelsetablering gjennom videre planarbeid. Dette skal være tema i kommunedelplanarbeidet, noe vi understreket var et viktig tema i det videre planarbeidet da vi uttalte oss ved oppstart. Regional plan er nevnt i planbeskrivelsen til foreliggende planforslag, men vi kan ikke se at føringene i planen er innarbeidet, hverken i vurdering av sentrumsavgrensing eller ved innarbeiding av planbestemmelser. I og med at det samtidig med reguleringsplanarbeidet foregår planarbeid for kommunedelplan for Bagn, er det viktig at planarbeidene koordineres med hensyn til samordning og innarbeidelse av både sentrumsavgrensing og planbestemmelser. Fylkesmannen fremmer innsigelse til foreliggende planforslag inntil det er innarbeidet planbestemmelser om varehandel i tråd med regional planbestemmelse, jf. Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Arealutnytting Det er viktig at kommunen legger opp til en høy arealutnytting for på den måten å unngå tettstedsspredning og tap av dyrka mark på lang sikt. Regional plan for attraktive byer og tettsteder anbefaler at det i sentrumsområdene kan legges opp til en utnyttelsesgrad på inntil 250 % BRA. Slik bestemmelsene er utformet i planforslaget, låses BRA til 100 %, uten slingringsmonn. Fylkesmannen mener dette ikke er i tråd med regional plan. Vi ber om at kommunen vurderer høyere utnyttelsesgrad for noen av byggeområdene, og at bestemmelsene i så fall endres slik at det åpnes for dette. Fylkesmannen savner også en vurdering av om noen av byggeområdene kan ha parkering i kjeller. Videre mener Fylkesmannen at parkeringskravene som er satt bør endres fra minimum til maksimum areal parkering. Klima og energi I planbestemmelsens punkt , Energiforsyning og miljø, stilles det ambisjoner om energieffektivitet, fleksible energiløsninger og miljø- og ressurstenkning. Dette er positivt, og signaliserer ambisjoner i energi- og klimaarbeidet overfor private utbyggere innen planområdet. Vi savner imidlertid at kommunen selv setter seg høyere klimaambisjoner for de delene av planområdet hvor de selv er, eller blir, byggeier. For egne prosjekter kan kommunen som byggeier selv definere energi- og klimaambisjonene ut over gjeldende teknisk standard, og innarbeide krav om eksempelvis valg av miljø- og klimavennlig bygningsmaterialer, oppvarmingsløsninger og lokal produksjon av energi. Et slikt fokus i en så sentral reguleringsplan vil kunne legge grunnlaget for en langsiktig utvikling av Bagn som et klimavennlig tettsted, og ha stor overføringsverdi til andre utbyggingsområder i kommunen. Det fastsettes i planbestemmelsene at nye bygg bør knyttes til biobrenselanlegget. Vi savner en synliggjøring av tilrettelegging for infrastruktur for vannbåren varme i planarbeidet. Dette er avgjørende infrastruktur som bør avklares og innarbeides på reguleringsplannivå. Bestemmelsesområde flomvoll 5

6 Planen tilrettelegger for etablering av flomvoll langs Begna. Flomvollen er planlagt såpass lagt inne på sletten at den ikke vil ha miljømessige negative konsekvenser for naturmiljøet knyttet til elvelandskapet. Vi har derfor ingen miljøvernfaglige innvendinger mot den planlagt løsningen vist i vedlegget «Tiltaksplan 11045, Flomsikring mot Begna ved Fossvang i Bagn, Sør-Aurdal kommune, Oppland», utarbeidet av NVE. På plankartet og i bestemmelsene benyttes «bestemmelsesområde #2», mens det i symbolhenvisningen på plankartet benyttes «bestemmelsesområde # 1». Dette bør rettes opp. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 6