Karl Rickard Persson Kaisa Gjertsen. Støy i arealplanlegging

Transkript

1 Karl Rickard Persson Kaisa Gjertsen Støy i arealplanlegging

2 Støy Uønsket lyd Mennesker reagerer ulikt på støy Dokumentert at støy kan føre til redusert helse- og livskvalitet Økt stress som følge av støy kan endre atferd, gi konsentrasjonsproblem og i verste fall sykdom

3 Støy som folkehelseproblem Største lokale miljøproblemet i Norge Over 2. mill > 55 dba Økende problem Helseproblem Velferdstap

4 Nasjonale mål for støy Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 Antall personer utsatt for over 38 dba innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005

5 Regelverk støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442/2016, med tilhørende veileder M-128/2014 Forurensningsloven Forurensningsforskriften Norsk Standard NS 8175, lydforhold i bygninger Folkehelseloven (EUs rammedirektiv for støy)

6 Regelverk støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442/2016, med tilhørende veileder M-128/2014 Forurensningsloven Forurensningsforskriften Norsk Standard NS 8175, lydforhold i bygninger Folkehelseloven (EUs rammedirektiv for støy)

7 Planverktøyet T-1442/2016 Forebygge støyplager etablering av støysoner anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager

8 Planverktøyet T-1442/2016 Legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven Både ved planlegging av ny støyende virksomhet og planlegging for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomhet Gjelder utendørs støynivå Veiledende Kan deles i tre hovedområder: 1) Kommuneplan 2) Reguleringsplan 3) Bygg- og anleggsvirksomhet

9 Plagegrad

10 Støy bør være en sentral del i kommuneplanens arealdel Kommunene må behandle følgende elementer i sin kommuneplan for å sikre en god forvaltning av støy i sin arealplanlegging Støysonekart Planbestemmelser om støy i kommuneplanen Avviksområder Hensynssoner Stille områder Konsekvensutredning

11 Støy bør være en sentral del i kommuneplanens arealdel Kommunene må behandle følgende elementer i sin kommuneplan for å sikre en god forvaltning av støy i sin arealplanlegging Støysonekart Planbestemmelser om støy i kommuneplanen Avviksområder Hensynssoner Stille områder Konsekvensutredning

12 Støysonekart Anleggseiere anbefales å utarbeide støysonekart langs sine kilder beregningshøyde 4 mot. Prognose år frem i tid Rød sone: ikke egnet til støyfølsomt bruksformål Gul sone: vurderingssone Kommunen sammenstiller kartene og inkluderer disse i overordnet plan

13 Planbestemmelse og plankrav T-1442 skal legges til grunn i alle nye planer og tiltak Ulik utforming Krav også til enkeltsaker og tiltak i medhold av eldre reg.planer Egne bestemmelser rundt avvikssoner

14 Avvik fra anbefalingene Sentrumsområder og kollektivknutepunkter Høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål

15 Forutsetninger Definert i kommuneplan Men ikke for stor del av byggesonen Aktuelle områder skal ha en klar sentrumsfunksjon Blandet arealbruk Høy arealutnyttelse anbefalt at samlet tetthet av bosatte og arbeidsplasser bør være minst 8000 per km2 God kollektivdekning Anbefalt maksimal utbredelse 800 m Stilles krav til avbøtende tiltak Ikke skole og barnehage

16 Eksempler på krav i avvikssoner Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt

17 Eksempel på anbefalt uteoppholdsareale for sentrumssone - avvikssone

18 Reguleringsplan Overordnet føringer om støy i kommuneplanen er viktig - videreføres og detaljeres i reguleringsplaner Planområdets egnethet til arealformålet må vurderes Klare krav/målsettinger til utbygger/planlegger ved oppstarten av planarbeidet Støyfaglig utredning med mer detaljerte støysonekart Konkretisering av krav som juridisk bindende planbestemmelser

19 Hva er en «god» reguleringsbestemmelse for støy? Det kan stilles krav til planløsninger, tiltak mot støy, restriksjoner for bygging og bruk, mv. Formuleringen Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2016 legges til grunn for planen anbefales ikke Planbestemmelser tilpasset den aktuelle planen eks. grenseverdiene gitt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 gjøres gjeldende for planen. Unntak gis for fasader som vender mot Storgata, hvor det tillates overskridelse av grenseverdiene for veitrafikkstøy. Som avbøtende tiltak skal følgende oppfylles

20 Eksempler på mulige plangrep

21 Eksempler på mulige plangrep

22 Eksempler på mulige plangrep

23 Eksempler på mulige plangrep

24 Avbøtende tiltak Tiltak som reduserer støy ved kilden Skjerming nær kilden Skjerming nær mottaker Plassering og utforming av bygningsmassen Tiltak på bygning Kommunen vil ha begrenset mulighet til å sikre tilfredsstillende støyforhold utendørs gjennom byggesaken

25 Støy fra flere kilder Større total støybelastning Som oftest en dominerende kilde Anbefales at kommunen benytter inntil 3 db strengere grenseverdi

26 Innsigelse til planen T-1442 angir de nasjonale målsetningene - vesentlige brudd på kan derfor være grunnlag for innsigelse FM må gjøre en konkret vurdering i den enkelte sak Rundskriv T-2/13 retningslinje for innsigelse i plansaker etter pbl. Noe ulik praktisering blant FM Ulik kompetanse, prioritering og ressurstilgang

27 Innslagspunkter innsigelse - eksempler At støysonekart som er utarbeidet av anleggseier ikke er synliggjort i kommuneplanen eller på annen egnet måte At avvikssoner ikke er behandlet og begrunnet på en forsvarlig måte i kommuneplanen At støyvurderinger i plansak mangler eller er svært mangelfulle At grenseverdiene for støy overskrides for planlagt arealbruk uten at avbøtende tiltak er tilstrekkelig innarbeidet i planen At planlagt arealbruk avviker fra anbefalingene i retningslinjen uten at årsakene til avviket er grunngitt og tilstrekkelig dokumentert At planlagt arealbruk er i strid med retningslinjene og Fylkesmannen ikke finner at begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang

28 Bygg- og anleggsstøy «det glemte støyproblemet»

29 Bygg- og anleggsstøy

30 Bygg- og anleggsstøy varsling/kommunikasjon Varsling og dialog med naboskapet Varsling må skje tidlig nok Varslingen skal gi naboskapet mulighet til å forberede seg på arbeidet, og er viktig for å redusere de opplevde ulempene Det er avgjørende at det som blir varslet faktisk blir fulgt opp (arbeidstid, egenkontroll, støysvakt utstyr, tilgjengelig personal, mv)

31 Bygg- og anleggsstøy

32 Veileder - M-128/2016 Hjelpeverktøy og oppslagsverk Revidert i 2014 og 2016 Erstattet TA-2115/2006 Endringer skytebanestøy Vil snart komme oppdateringer Skytebanestøy Vindkraft Motorsport Flyplass

33 Avslutningsvis Støy er et økende problem Støy må belyses tidlig i planprosessen God arealplanlegging er det beste verktøyet for å forhindre økt støyplage!

34 Takk for meg

35