Trafikkstøy og fortetting. Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune

Transkript

1 Trafikkstøy og fortetting Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune

2 Støy= Søvnproblemer Stress Høyt blodtrykk Diabetes Overvekt Hjerte- og karlidelser..

3 Lyd Støy

4

5 Kartlegger tilstanden: personer i Trondheim er utsatt for utendørs støy over 55 db personer bor i rød støysone 10% av innbyggerne i byen Vedtar program: Jevnlig støykartlegging Forslag til tiltak langs støyutsatte gater og veger Trafikkregulerende tiltak for å redusere støy Tiltak spesielt mot utendørs støy ved skoler, barnehager og helseinstitusjoner

6

7 Redusert privatbiltrafikk Piggdekkforbud Lettere å gå og sykle 240 mill kr til støytiltak

8

9 21.1 Alle tiltak skal planlegges slik at støyforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. = Støyverdiene i retningslinje T-1442 skal følges i plan- og byggesaker hvis ikke det forutsettes avvik = Dokumentasjonskrav i T-1442 skal følges

10 21.2 Det tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. = Avviksonen er ikke definert i plankartet. Det betyr i at den gjelder for hele byggesonen i arealdelen. = Bebyggelsens stille side betyr at hver boenhet skal ha en stille side

11 21.3 I rød støysone tillates det ikke støyfølsom arealbruk. Etablering av nye boliger kan likevel vurderes i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs kollektivtrase med støynivå (Lden) inntil 70 dba ved fasade, dersom boenhetene er gjennomgående og har en stille side hvor uterom kan plasseres. Minst halvparten av rom for varig opphold og minst ett soverom skal vende mot stille side. Med støyfølsom bruk menes skoler, barnehager, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, og rekreasjonsarealer. Med planforslag eller søknad om ny bebyggelse eller om anlegg som kan produsere økt støy, skal det følge en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner, samt påvirkning på nærliggende støyømfintlig bruk, med forslag til avbøtende tiltak og en vurdering av effekten av disse. Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften.

12 =Med sentrale byområder menes hovedsakelig den eldre bystrukturen der det er aktuelt med kompletterende bebyggelse og der det ofte vil være vanskelig å etablere ny struktur der støyhensyn kan ivaretas fullt ut. =Med viktige fortettingsområder langs kollektivtrase menes hovedsakelig planlagt tettere bebyggelse langs viktige kollektivårer og byutvikling rundt viktige kollektivknutepunkt og lokalsentra

13 Våre rutiner i planbehandlingen Sjekker alltid støyforhold før oppstartsmøte om plan Vurderer konseptforslag og gir faglige råd Krever støyutredning og oppfølging av denne i planen dersom gul/rød støysone i støykartet. Sjekker grunnlagsdata i beregninger Presiserer at avvik fra retningslinjene skal vurderes, og begrunnes og blir enige med plankonsulent om veien videre Omtaler alltid støyforhold i planbeskrivelsen og beskriver samlede konsekvenser for folkehelse hvor støybelastning inngår Vurderer om planen er gjennomførbar etter bestemmelsene i arealdelen eller egne bestemmelser til planen Vurderer avbøtende tiltak

14 Byen sliter på menneskenes nerver Byen er kul

15 Vi som har befolkningsvekst må bygge mye boliger bygge inn mot sentrum langs kollektivårer med høy tetthet på vanskelige tomter med støy

16 Med utbygging i utkanten kan det være lettere å håndtere støykrav og andre boligmiljøkrav Med det bidrar til mer biltrafikk over lengre tid i hele byen enn en mer sentral utbygging Sentral utbygging bidrar til mindre biltrafikk totalt sett, men kan øke trafikk og lokale helsebelastninger, på kort - mellomlang - sikt fordi klimapolitikken og teknologien jobber for oss

17 Mange foretrekker å bo sentralt

18 Fortetting er prioritert statlig politikk Samferdselsdepartementet viste i en innsigelsessak til arealknappheten i Oslo og mente at retningslinjene i T-1442 måtte vike for mulighetene til fortetting og mer miljøvennlig transport. Miljødirektoratet mente at man ikke burde lempe på kravene til miljø- og bokvalitet siden området ikke var utpekt som knutepunkt i Kommuneplan eller definert som avviksområde for støy. Miljøverndepartementet godkjente i 2013 reguleringsplanen. Departementet mente at økt utnyttelse av tomta var i tråd med nasjonale målsettinger om effektiv utnyttelse av byggeområder med god kollektivdekning. Departementet mente også at reguleringsplanen ivaretok hensynet til støy ved å stille krav om at nye leiligheter skal ha en stille side og at støynivået på uteoppholdsareal ikke skal overstige anbefalte grenseverdier.

19 Støyretningslinjene er veiledende - ikke lov eller forskrift fordi avvik skal være mulig Vurdering av avvik krever gode kunnskaper og et godt planfaglig skjønn er dette godt nok eller er det uforsvarlig

20 Avviksgrunner som kan vurderes Estetikk Kulturminner og kulturmiljø Barrierer Boliger i bebyggelsen fra før Prioriterte fortettingsområder Gode helhetsløsninger Gode planløsninger på vanskelige tomter Gode helsemessige helhetsløsninger

21 Støyskjerming skaper barrierer Gaterommene er viktig for livet i byer og tettsteder, for stedsidentiteten og den menneskelige kontakten. Når støyskjermer skaper barrierer kan det skape nye problemer: svekket visuell identitet, redusert tilgjengelighet fordi snarveger stenges og helseproblem med utrygghet

22

23 Nødvendig i gul støysone?

24 70 dba: Hvem bør ha ansvar for støyskjermer ved Omkjøringsvegen?

25 Hvor er stille side?

26 Program for beregning av støy gir for høye verdier? Program forutsetter trafikkvekst mens trafikkmengder går ned flere steder Teknologiutviklingen går mot mer støysvake kjøretøy Busser regnes som tungtrafikk, men er blitt mer støysvake og går ikke om natta Reguleringsarkitekter og saksbehandlere må være kritiske støyeksperter

27 God saksbehandling og tillitsfullt samarbeid Tenke støyhensyn sammen i alle saker, tidligst mulig Løfte blikket, vurdere klima- og helsehensynene samlet, støy er ikke nødvendigvis aller viktigst Ikke gå i detaljfella, planbestemmelser må være prinsipielle, planer skal gjelde i mange år Stole på at konsulentene er ansvarlige og kan løsningene

28 Takk for meg