RAPPORT. Bruholmsjordet. Støyutredening. Sammendrag: Selberg Arkitekter v/ Siv Minna Aastorp

Transkript

1 RAPPORT Bruholmsjordet Kunde: Selberg Arkitekter v/ Siv Minna Aastorp Sammendrag: Det er gjennomført en støyvurdering av et utbyggingsområde på Bruholmsjordet ved Brekstad på Ørlandet. Støyvurderingen er gjennomført i sammenheng med en regulering av området. Aktuelle støykilder i området er vegtrafikk og fly. Støy fra fly ligger under nedre grenseverdi for gul støysone. Det er trafikkstøy fra Rv710 som dominerer. Støynivå på planområdet vil i all hovedsak ligge under nedre grenseverdi for gul støysone med tilfredsstillende støynivåer. Støynivå på planområdet vil være av en slik størrelsesorden at boliger som bygges etter TEK10 normalt vil tilfredsstille krav til innendørs støynivå uten særskilte tiltak. Økning i trafikk på lokale veier vil gi en marginal økning i støynivå for eksisterende bebyggelse og det ansees ikke nødvendig med tiltak for eksisterende bebyggelse. Oppdragsnr: Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 26. juni 2017 Oppdragsansvarlig: Marianne Solberg Utarbeidet av: Marianne Solberg Kontrollert av: Anders Fiskvik Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: Fax: Org.nr MVA

2 Rev. Utarbeidet Kontrollert Kommentar Nr: Navn: Dato (Egenkontroll) Navn Dato 0 Marianne Solberg Anders Fiskvik Dokument opprettet IT arkiv: AKU 01 R Bruholmsjordet - Støyutredning Innhold: 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Myndighetskrav Overordnede planer Retningslinje T-12/ Grenseverdier Støysoner Resultat av støyberegninger Støysonekart Endring i støynivå ved eksisterende bebyggelse Oppsummering Beskrivelse av støysituasjon Forslag til reguleringsbestemmelser... 7 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-12/ Vedlegg 2: Beregningsmetode Vedlegg 3: Støysonekart før utbygging Vedlegg 4: Støysonekart etter utbygging Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 2 av 14

3 1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS har på oppdrag fra Selberg Arkitekter AS gjennomført en vurdering av støysituasjonen i prosjektet Bruholmsjordet på Brekstad i Ørland kommune. Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med regulering av området. Brekke & Strand Akustikk AS har ikke erklært ansvarsrett PRO i prosjektet. 2 Situasjonsbeskrivelse Bruholmsjordet ligger øst for fylkesvei 710 ved Brekstad, se Figur 1. Bebyggelse på planområdet er planlagt i en avstand på ca. 120 m fra fylkesveien. Utsnitt fra situasjonsplan er vist i Figur 2. Figur 1 - Plassering av planområdet Figur 2 - Utsnitt situasjonsplan Planområdet ligger utenfor gul støysone for flystøy, se Figur 3. Ca. omriss av planområdet Figur 3 - Utsnitt fra Støykotekart L den Fremtidig situasjon 3000 m rullebane for Ørland hovedflystasjon, datert Støy fra flytrafikk er med bakgrunn i dette ikke behandlet videre da planområdet ligger utenfor gul støysone. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 3 av 14

4 3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel for Ørland omtaler støy i forbindelse med hensynssoner knyttet til støy fra flyaktiviteten på Ørlandet hovedflystasjon. Planområdet ligger ikke innenfor noen av disse hensynssonene. 3.2 Retningslinje T-12/ Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 12/2016 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T-12 er gitt i vedlegg. Tabell 1 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den db L 5AF 70 db Fly L den db L 5AS 80 db Veileder til T-12/2016 angir i kapittel at Det anbefales også generelt at retningslinjen legges til grunn ved alle endringer av virksomhet hvor støynivået endres merkbart (3,0 db) ved støyfølsom bebyggelse og nivået samtidig overskrider retningslinjens anbefalte grense. Dette innebærer at dersom fremtidig situasjon med utbygging av Bruholmsjordet gir en økning i støynivå på mer enn 3 db, og man har støynivå som overskrider L den db, så bør det gjennomføres tiltak Støysoner I retningslinje T-12 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 4 av 14

5 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg. 4.1 Støysonekart Figur 4 og Figur 5 viser utsnitt fra beregnet støysonekart for støy fra veitrafikk, L den, i området (beregnet i 4 meters høyde over terreng). Se også vedlegg 3 og 4. Figur 4 viser dagens situasjon (med fremskrevne trafikktall), mens Figur 5 viser situasjon med fremtidig utbygging av Bruholmsjordet med i underkant av 200 enheter. Tilnærmet hele planområdet vil ha tilfredsstillende støyforhold med støynivåer under nedre grenseverdi for gul støysone, med unntak av arealer nærmest hovedtilkomstveien fra Industriveien. Figur 4 - Beregnet støysonekart, L den, for veitrafikk for eksisterende situasjon. Beregningshøyde 4 m over terreng. Figur 5 - Beregnet støysonekart, L den, for veitrafikk for fremtidig situasjon. Beregningshøyde 4 m over terreng. Det vil være uproblematisk å kunne oppnå stille side for bebyggelsen på planområdet. Slik bebyggelsen er illustrert på situasjonsplan vil man oppnå tilfredsstillende støyforhold med støynivåer under nedre grenseverdi for gul støysone for alle fasader på bebyggelsen på planområdet. Støynivå på planområdet vil være av en slik størrelsesorden at boliger som bygges etter TEK10 normalt vil tilfredsstille krav til innendørs støynivå uten særskilte tiltak. 4.2 Endring i støynivå ved eksisterende bebyggelse Det er utført beregninger av støynivå før og etter utbygging av Bruholmsjordet. For begge situasjonene er trafikktall for Rv710 fremskrevet 10 år frem i tid. Figur 6 viser støynivå ved eksisterende bebyggelse etter utbygging, mens Figur 7 viser endring i støynivå fra dagens situasjon til fremtidig situasjon med utbygging av Bruholmsjordet med i underkant av 200 enheter. Beregningene viser at for bebyggelse innenfor rød eller gul støysone så vil økningen i støynivå fra dagens situasjon til utbygd situasjon ligge på 0-2 db. For enkelte områder som ligger under nedre grenseverdi for gul støysone, men nære ny tilkomstvei til planområdet, vil økningen være noe høyere. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 5 av 14

6 Fremtidig situasjon med utbygging av Bruholmsjordet gir ikke en økning i støynivå på mer enn 3 db der man har støynivå som overskrider L den db. Økningen i støynivå er med bakgrunn i dette ikke av en slik størrelsesorden at det ansees nødvendig med tiltak for eksisterende bebyggelse. Figur 6 - Støynivå ved eksisterende bebyggelse etter utbygging Figur 7 - Differanse mellom dagens situasjon og situasjon etter utbygging Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 6 av 14

7 5 Oppsummering 5.1 Beskrivelse av støysituasjon Det er gjennomført en støyvurdering av et utbyggingsområde på Bruholmsjordet ved Brekstad på Ørlandet. Støyvurderingen er gjennomført i sammenheng med en regulering av området. Aktuelle støykilder i området er vegtrafikk og fly. Støy fra fly ligger under nedre grenseverdi for gul støysone. Det er trafikkstøy fra Rv710 som dominerer. Støynivå på planområdet vil i all hovedsak ligge under nedre grenseverdi for gul støysone med tilfredsstillende støynivåer. Støynivå på planområdet vil være av en slik størrelsesorden at boliger som bygges etter TEK10 normalt vil tilfredsstille krav til innendørs støynivå uten særskilte tiltak. Økning i trafikk på lokale veier vil gi en marginal økning i støynivå for eksisterende bebyggelse og det ansees ikke nødvendig med tiltak for eksisterende bebyggelse. 5.2 Forslag til reguleringsbestemmelser Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Støygrenseverdier i retningslinje T 12:2016, tabell 3 skal gjelde for planen, med følgende presiseringer: Det tillates at støynivå utenfor fasader på ny bebyggelse overskrider grenseverdiene for gul støysone, under forutsetning av følgende avbøtende tiltak: Alle boenheter skal ha en stille side (L den db fra veitrafikk). Minimum % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 7 av 14

8 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-12/2016 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 12 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den L ekv,24 L 5AF L 5AS A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. A-veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. A-veide nivå målt med tidskonstant Slow på 1 s som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Tabell 2 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den db L 5AF 70 db Fly L den db L 5AS 80 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T-12: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Fly L den db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 8 av 14

9 Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempel på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. I videre anbefaling for saksbehandling i gul og rød sone sier T-12 at retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et støymessig tilfredsstillende uteareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være oppfylt. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 9 av 14

10 Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 4. Tabell 4 Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Utomhusplan Selberg Arkitekter AS Digitalt basiskart over området Selberg Arkitekter AS Trafikktall NVDB og estimat fra ViaNova Tabell 5 Beregningsmetode og verktøy Støykilde Metode Beregningsverktøy Vei Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nord96 CadnaA, versjon 2017 Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Beregningsusikkerheten for Nordisk beregningsmetode for veitrafikk er oppgitt til ±2 db ved korte avstander til vei og oversiktlige terreng- og skjermingsforhold. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T-12 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 10 av 14

11 Tabell 6 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT for Fv710 er basert på trafikktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB, og fremskrevet til år 2027 med en trafikkvekst på hhv. 1,5 og 2,0 % per år for lette og tunge kjøretøyer iht. Nasjonal transportplan for Sør-Trøndelag fylke. For lokale tilkomstveier til planområdet er det etsimert trafikk basert på antall boenheter som skal ha tilgang via disse veiene. For Industriveien og Nedre Fjæravei er det foretatt en grov vurdering av ViaNova med estimering av trafikktall basert på bebyggelse og antall kvadratmeter næring i området. Trafikk til Bohus og lokal tilkomstvei for planområdet fra Industriveien er fordelt med hhv. 33 % og 66 % på sørlig og nordlig del av Industriveien. Trafikktallene bør kontrolleres i senere fase med f.eks. tellinger av dagens trafikktall og trafikkfordeling. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 1: Typisk riksvei» i veileder M-128 for Fv710. For resterende veier er det benyttet «Gruppe 2: By og bynære område». Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. For tilkomstveier til planområdet og veier internt på planområdet er det benyttet hastighet 30 km/t. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 11 av 14

12 Tabell 6 Anvendte trafikktall. Vei ÅDT i NVDB ÅDT (2027) Andel tunge kjøretøy Hastighet Fv710 Fru Ingers vei % 60 km/t Industriveien (nord for Bohus) før utbygging Industriveien (sør for Bohus) før utbygging Nedre fjæravei (parallelt med Fv710) før utbygging Industriveien (nord for Bohus) etter utbygging Industriveien (sør for Bohus) etter utbygging Nedre fjæravei (parallelt med Fv710= etter utbygging Tilkomstvei til planområdet fra Nedre fjæravei Tilkomstvei til planområdet fra Industriveien % 30 km/t % 30 km/t % km/t % 30 km/t % 30 km/t % km/t % 30 km/t % 30 km/t For å illustrere betydningen av usikkerhet i trafikkgrunnlaget kan det nevnes at en dobling/halvering av ÅDT representerer en endring av L den lik ±3 db. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: juni 2017 Side: 12 av 14

13 Lden veg dagens situasjon ÅDT ÅDT 1220 Bruholmsjordet Støy fra veitrafikk (år 2027) Lden (frittfelt) ÅDT 1 20 km/t på Gamle fjæravei parallellt med Rv km/t på Industriveien. 60 km/t på Rv710 Å DT Rv710 med ÅDT 89 og 12% tunge (fremskrevet fra NVDB) Industriveien estimert ÅDT 1830 og 5% tunge før utbygging. Gamle fjæravei parrallellt med Rv710 estimert 120 og 5% tunge før utbygging. 30 db db 60 db 65 db 70 db Grid: 2 x 2 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: Beregnet av: MSO

14 Lden veg ÅDT ÅDT ÅDT 670 Bruholmsjordet ÅDT 6 70 ÅDT 2 40 Støy fra veitrafikk (år 2027) ÅD T Antatt 30 km/t på tilkomstveier etter utbygging og på Gamle fjærevei km/t på Gamle fjærevei parallellt med Rv km/t på Industriveien. 60 km/t på Rv710. Rv710 med ÅDT 89 og 12% tunge (fremskrevet fra NVDB) Industriveien estimert ÅDT 20 og 5% tunge etter utbygging Gamle fjæravei parrallellt med Rv710 estimert 240 og 5% tunge etter utbygging. Lden (frittfelt) 30 db db 60 db 65 db 70 db Grid: 2 x 2 meter Beregningshøyde: 4.0 meter Dato: Beregnet av: MSO