Ringebu kommune kommunedelplan for E6 Fåvang kirke-elstad utvidet første gangs høring

Transkript

1 Statens vegvesen Region Øst Postboks Lillehammer Deres referanse 15/ Dato Vår referanse 2011/ TAN Saksbehandler Terje Abrahamsen, tlf Ringebu kommune kommunedelplan for E6 Fåvang kirke-elstad utvidet første gangs høring E6-planleggingen gjennom Gudbrandsdalen er krevende. Ny veg med lokalveg legger beslag på store arealer, og de fleste trasealternativene gir kryssende konflikter både mellom nasjonale hensyn og med lokaldemokratiets ønsker. Fylkesmannen mener nå at planmaterialet danner et godt beslutningsgrunnlag, men at det er nødvendig å følge opp konsekvensutredningen med kompenserende tiltak i planbestemmelsene. For Fylkesmannens ansvarsområder er traseene særlig i konflikt med nasjonal politikk for vassdragsmiljø, naturmangfold og jordvern. I våre vurderinger har vi tatt hensyn til signaler både fra kommunen og regionale myndigheter med tanke på å oppnå en sammenhengende trase uten innsigelser fra statlige myndigheter. Ut fra dette kan vi godta delstrekning C5 som gir det gjennomgående alternativet A2(A1) B C5, som vegvesenet også anbefaler. Vi er klar over at dette ikke er i tråd med politisk vedtak i Ringebu. Kommunens prioriterte trasealternativ er imidlertid etter vår vurdering så konfliktfylt for nasjonale interesser at vi ikke kan gå inn for det. Ut fra hensyn til vassdragsmiljø og store naturmangfoldverdier knytta til Gudbrandsdalslågen fremmer Fylkesmannen innsigelse til delstrekningene C1, C2, C3 og C4. Fylkesmannen har videre innsigelse til delstrekningene C3, C6, C7 og C8 som beslaglegger for mye dyrka jord. Vi viser til brev av 21. desember 2015 hvor kommunedelplan for E6 Fåvang kirke - Elstad ble lagt ut til offentlig ettersyn, etterfølgende kontakt i saken samt oppdatert og omfattende planmateriale oversendt i brev og e-post samt gjennomgang av planmaterialet i regionalt planforum Våre innspill ved oppstart ble gitt i brev Etter dette uttalte vi oss til silingsdokumentet i brev Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommunen og NVE hadde planen på foreløpig høring i perioden , og Fylkesmannen ga uttalelse til planen i brev av Fylkesmannen hadde også planen på ordinær høring i perioden til , men det ble da, i samråd med Statens vegvesen, enighet om å avvente nærmere utredninger før vi ga endelig høringsuttalelse. Nå foreligger disse utredningene og det nye komplette materiale er grunnlaget for vår uttalelse. På delstrekning C er det gjort en vesentlig endring etter foreløpig høring og offentlig ettersyn i 2015/2016. Dette gjelder de trasealternativ som er lagt ut i Lågen, dvs. alternativ C1 og C4. Av Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 hensyn til rassikkerhet er disse to traseene lagt inntil ca. 10 m lenger ut i vassdraget. I tillegg er det gjort endringer på delstrekning C for søre tunellpåslag, ved at dette er flyttet noe lenger inn fra Lågen samt lenger nord. Ringebu kommune har uttalt seg til planforslaget gjennom behandling i utvalg for plan og teknisk samt i kommunestyret. Gjennom denne behandlingen går kommunen inn for alternativ A1, forutsetning om fullverdig flomvern mellom Kjerringvåkka og Stasjonsvegen på delstrekning B og alternativ C3. For delstrekning C presiseres bl.a. at ny E6 mellom Åttekanten og steinbrudd legges på utsiden av dagens flomforbygning. Planmaterialet Fylkesmannens vurdering av planmaterialet er at det er omfattende, grundig, systematisk og i all hovedsak dekkende for de hensyn vi skal ivareta. Materialet føyer seg inn i rekken av mange gode utredninger knyttet opp til planprosessen for ny E6 gjennom Gudbrandsdalen. Vegstandard I hovedrapporten står det at vegen i dagen skal etableres med et tverrsnitt som normalt er 13.5 meter bredt og som inkluderer to kjørefelt med midtdeler samt skulder på hver side. Under alternativ A er det i tillegg omtalt at det skal etableres forbikjøringsstrekninger. I tillegg kommer sikkerhetssone på 8 m på hver side samt plass for viltgjerde. Sikkerhetssonen kan reduseres ved bruk av rekkverk, og Fylkesmannen legger til grunn at det vil bli gjort der det kan redusere beslag av dyrka jord og strandsone/annen verdifull natur. Generelle landbrukshensyn Nytt siden vi uttalte oss til saken ved foreløpig høring er at Stortinget har behandlet nasjonal jordvernstrategi og har da fastsatt mål om å redusere den årlige omdisponering av dyrka jord til under 4000 daa/år innen Dette tilsvarer ca. 200 daa/år for Oppland. Det nye jordvernmålet innebærer en vesentlig innskjerping i forhold til det tidligere målet på 6000 daa/år og innebærer at jordvern også må tillegges vesentlig større vekt i vegutbygginger. Dette synes ikke å være vektlagt i plandokumentene. Konsekvensutredningen for tema naturressurser beskriver de ulike alternativene og virkningene disse har for blant annet landbruksressursene. Det direkte beslag av dyrka mark for de forskjellige alternativene er vist både i en figur og tabell, og det er også laget tilsvarende oversikt over skogareal. Det er ikke laget noen oversikt over eller omtalt omdisponering av dyrkbart areal, men ut fra egne analyser så ser det ut til å være så lite at det kan ses bort fra i forhold til valg av alternativ. Generelle miljøvernhensyn Fylkesmannen gjentar det generelle utgangspunktet vi har i denne saken sammen med tidligere saker om inngrep i og langs Gudbrandsdalslågen. På tross av en del eksisterende inngrep og betydelig press i strandsona har Lågen fortsatt relativt intakte naturlige prosesser. Vassdraget representerer de største vannrelaterte verneverdiene av naturfaglig art i Oppland. Vassdraget er også unikt i en nasjonal og til dels internasjonal målestokk. Lågen har fortsatt relativt intakte fysiske prosesser som massetransport, ørdannelse og flomdynamikk med stor variasjon i vannføring. Verdiene er også knyttet til vassdragets størrelse. Norsk institutt for naturforvaltning har i sitt prosjekt om nedbørorientert forvaltning av store vassdrag, dokumentert et betydelig frafall i intakte elvesletter og våtmarkssystemer på denne strekningen. Den største forekomsten av intakte elvesletter finnes i søre delen av strekningen mellom Frya og Losna. Disse er mye knyttet til områder innenfor Fåvang naturreservat, men også ved Trøstaker og Elstad er det fortsatt urørte elvesletter. Det er gjennomført mange tiltak som påvirker vassdragsnaturen i Lågen negativt og det fremmes planer og tiltak om nye slike inngrep, bl.a. knyttet til framføring av ny E6 gjennom dalen. 2

3 Fylkesmannen legger stor vekt i denne uttalelsen på at summen av disse mange enkeltinngrep etter hvert reduserer vassdragets verdi og forstyrre de omtalte og fortsatt intakte naturlige prosessene i elva. Vi mener det er rett å behandle Lågen som et økosystem, og viser dermed til 10 i naturmangfoldloven som pålegger forvaltningen å vurdere påvirkningen et økosystem blir utsatt for ut fra samlet belastning. Vi etterlyste ved foreløpig høring en oversikt over samlet arealbeslag av strandsone, både intakt og med inngrep, samt at arealbeslag i ulike naturtyper med fordel kunne vært vist i tabellform. Slik oversikt er vist for samlet areal beslaglagt strandsone i de ulike delalternativene i dette prosjektet i kap 4.8 i hovedrapporten, jf. fig Figuren synliggjør denne problematikken, og alt. C1 alene beslaglegger mellom 60 og 70 daa strandsone, mens alt. C5 ikke beslaglegger strandsone ut fra definisjonen. Beslaget av strandsone er begrenset på delstrekning B, under 5 daa, men mer omfattende på delstrekning A, om lag 27 daa for A1 og halvparten for A2. Ut fra et miljøvernperspektiv er det helt nødvendig å se dette fysiske beslaget av strandsone og naturverdier i strandsonen i sammenheng med bl.a. og særlig strekningen nord for den som nå er omfattet av kommunedelplanhøring. Mellom Elstad og Gunstadmoen i Ringebu kommune kan E6 ende opp med en løsning der ny E6 i vesentlig grad er lagt ut mot Lågen, og tilsvarende stort beslag av strandsone. Naturmangfoldloven 10 pålegger beslutningstakerne økosystemtilnærming og vurdering av samlet belastning. Det er Fylkesmannen sin vurdering at dette prinsippet må og skal legges til grunn her. Delstrekning A På delstrekning A er det utredet to alternativer A1 med utvidelse vestover og A2 med utvidelse østover, samt at begge alternativene er utredet med vegen bygd som flomvern. Begge alternativene innebærer oppgradering av lokalvegen. Landbruk Alternativ A1 er noe bedre for landbruket enn A2 da den medfører omdisponering av ca. 3 daa mindre fulldyrka areal. Dersom alternativene bygges som tett flomforbygging vil det klart være positivt i forhold til landbruksinteressene og det er anslått at det delvis vil veie opp for arealbeslaget rent produksjonsmessig. Det arealet som vil bli sikret av et flomvern utgjør før utbygging ca. 70 daa fulldyrka jord, og det vil kreve om lag 1650 m flomvoll. Det dyrka arealet som ligger mellom dagens E6 og Tromsnesvegen har en langstrakt og smal utforming og en stor del av dette er delt av en bekk/kanal som går gjennom området. En utbygging etter alternativ A2 (østover) vil fort kunne gjøre at deler av restarealene mellom E6 og lokalvegen vil kunne få en form som gjør at de ikke kan drives lenger dersom en ikke gjør andre tiltak på arealene. Vi kan ikke se at det er utredet arronderinsgmessige virkninger for restarealene av alternativ A2 og mener at det burde vært gjort. Når det gjelder tiltak som kan være aktuelle for å sikre mulighet for framtidig drift av dyrka jord ved valg av alternativ A2, kan det være både flytting av bekk/kanal, heving/oppdyrking av areal mellom dagens E6 og lokalvegen samt makeskifte for å få tjenlige teiger. Disse tiltakene kan også være aktuelle ved alt. A1. Det er også viktig at en ser på de avbøtende tiltakene knytta til landbruksarealene som er omtalt i temarapporten om naturressurser. Fylkesmannen forutsetter at det blir tatt inn i planbestemmelsene krav om at en kommer med konkrete avbøtende tiltak i reguleringsplanleggingen. Ut fra landbrukshensyn er A1 som tett flomvern den klart beste løsningen, men både for alternativ A1 og A2 vil det være forholdsvis mange meter flomvern for et begrenset areal. Når det gjelder avveiingen mellom alternativene A1 og A2 er ikke forskjellene av en slik størrelsesorden at det gir grunnlag for å gå i mot noen av disse alternativene dersom det utføres kompenserende tiltak ved valg av alternativ A2 slik at restarealene fortsatt blir drivverdige. Fylkesmannen forutsetter at det tas inn i planbestemmelsene at dette skal sikres i reguleringsplanprosessen dersom A2 blir valgt. 3

4 Miljøvern Store miljøverdier på denne strekningen er knyttet til Fåvang naturreservat. I tillegg er det naturtyper med middels verdi ved Fåvang kirke og Kjerringvåkka. Det er oppgitt et permanent arealbeslag i Fåvang naturreservat ved alt. A1 på ca. 1,5 daa. Tilsvarende beslag ved alt. A2 er oppgitt til 0,5 daa. I tillegg til dette kommer midlertidig inngrep i form av et anleggsbelte i en antatt bredde på ca m. Hvor stort areal dette innebærer er vi ikke kjent med, men antar at dette anleggsbeltet i det minste delvis kan istandsettes, på sikt kanskje til tilsvarende kvalitet som det som tapes ved en utbygging. Fylkesmannen konstaterer at utbygging etter alt. A1 berører Fåvang naturreservat noe sterkere enn alt A2 og det finnes alternative løsninger med reduserte inngrep uten vesentlig større samfunnskostnad. Naturreservat er den strengeste beskyttelse som forvaltningen kan gi, gjennom at det er fattet vedtak av regjeringen ved kgl.res. Generelt skal derfor terskelen for tiltak i et naturreservat være høy. I tillegg er beslaget av strandsone mot Lågen betydelig større i alt. A1. Ut fra en miljøfaglig helhetsvurdering vil Fylkesmannen tilrå utbygging på delstrekning A etter alt. A2 men likevel akseptere utbygging etter alternativ A1. Vi viser for øvrig til våre innspill om økologisk kompensasjon i siste del av uttalelsen. Vi forutsetter at anleggsbeltet begrenses til det som er maksimalt mulig smalt, særlig der det er påvist arter eller naturtyper o.l. av særlig høy verdi. Inn mot Fåvang naturreservat er det særlig på strekningen som vist under, de største verdiene i naturreservatet på er lokalisert. Fylkesmannen vil ut fra miljøvernhensyn kunne akseptere flomforbygning i form av tett flomvoll på delstrekningen fra Kjerringvåkka i sør til grense mot delstrekning B. Dette vil etter vår vurdering dekke behovet for flomforbygging på strekningen, samtidig som det sikrer naturverdiene i Kjerringvåkka og naturtypene ved Fåvang kirke. 4

5 Delstrekning B Det fremmes kun ett alternativ for E6 og kryssløsning på strekningen, og denne følger i hovedsak eksisterende trase. Fylkesmannen vil ut fra miljøvernhensyn kunne akseptere dette trasevalget med flomforbygning i form av tett flomvoll på hele delstrekningen. Kombinert med tilsvarende forbygning fra Kjerringvåkka til grense mot delstrekning A antar vi dette vil gi god og tilstrekkelig flomsikring av både dyrka mark og næringsareal her. Landbruk Her foreligger det bare ett alternativ og det medfører omdisponering av 6,6 daa dyrka jord av svært god jordkvalitet. I høringen som var knytta til silingsprosessen var det her vist ett alternativ som bare medførte omdisponering av 1 daa fulldyrka jord. I det foreliggende forslaget er E6 og krysset flytta østover for blant annet å slippe å bygge ny bru over Lågen. Kostnadsmessig var forskjellen med- og uten ny bru over Lågen beregnet til 70 mill. kr i silingsrapporten. Da det foreslåtte alternativet medfører økt beslag av dyrka jord, vil det ikke være mer enn rimelig at vesentlige deler av den besparelsen kommer landbruksarealene til gode. Dette kan både skje f.eks. gjennom tilføring av masser og oppdyrking av arealet gnr. 96 bnr. 167 som ligger som næringsareal nord for Tromsnesjordene og/eller at det etableres tett flomvoll mellom Åttekanten og til «fast» land ved Kjerringvåka. En flomvoll mellom Åttekanten og Kjerringvåka vil være ca m pluss eventuell voll langs Tromsa. I hovedrapporten er det antydet en ekstrakostnad for E6 bygd som flomvoll på kr/m. I tillegg kommer diverse andre kostnader som pumper, ventiler mm. Velger en å gå ut fra en kostnad på kr/m utgjør dette nær 47 mill. kr. Med dette vil en kunne sikre ca. 900 daa herav om lag 500 daa fulldyrka jord samt ca. 400 daa bebygd areal. Nå har kommunen regulert flomforbygging rundt ca. 190 daa bebygd areal og utbyggingsareal avgrenset av Stasjonsvegen i nord, Tromsnesvegen i øst og ny veg og forbygning i sør og vest. Denne forbygningen blir ferdigstilt i Fylkesmannen mener at det ville vært en bedre samfunnsøkonomisk løsning å basere seg på E6 som flomforbygging enn å bygge en begrensa flomforbygging slik det er lagt opp til i reguleringsplanen for Fåvang. En flomforbygging her vil også være viktig som kompenserende tiltak for beslag av dyrka jord. Fylkesmannen mener derfor at alternativ B bør bygges med E6 som tett flomvoll på hele eller deler av strekningen. I og med at alt bebygd areal sør for Stasjonsvegen er forbygd mot flom, bør en da se på forbygning av areal fra Tromsa og nordover til Åttekanten. Dette vil innebære at ca m av E6 bygges som flomforbygging i tillegg til flomforbygging mot Tromsa. Dersom en bruker anslag på kr/m utgjør dette ca. 21 mill. kr. for E6 samt kostnader for pumper, ventiler og forbygging mot Tromsa. Dette vil sikre ca. 300 daa flomutsatt areal herav ca. 200 daa dyrka jord av i hovedsak svært god jordkvalitet samt drøyt 70 daa bebygd areal. Dette vil være et rimelig kompenserende tiltak for å slippe å bygge ny bru over Lågen Miljøvern Fylkesmannen registrerer at foreslått trase gir varige inngrep i det statlig sikra friluftsområdet ved utløpet av Tromsa i Lågen. Fylkesmannen opptrer som grunneier og rettighetshaver på vegne av staten innen sitt fylke i saker som omhandler omdisponering av slike områder. Varige omdisponeringer skal avgjøres av Miljødirektoraret og Fylkesmannen gir råd til direktoratet. Samfunnsinteressene knyttet til framføring av ny E6 på strekningen er store og vi ser ikke at planlagt inngrep i det statlig sikra friluftsområdet i seg selv gir grunnlag for oss til å gå imot planen. Fylkesmannen forutsetter likevel at videre planlegging tar høyde for kompensasjon og/eller tilrettelegging som innebærer at allmennhetens tilgang til og bruk av området ikke kommer dårligere ut. Aktuelle kompenserende og avbøtende tiltak vil kunne være støyskjerming, erstatningsareal og ytterligere tilrettelegging. Statens vegvesen må utrede dette som en del av den videre planleggingen. 5

6 Vi viser i den forbindelse til skisserte mulige avbøtende tiltak i temarapporten «Nærmiljø og friluftsliv» både når det gjelder støyskjerming i friluftsområdet og mulige erstatningsareal- og tiltak. Fylkesmannen ber konkret om en vurdering av arealene nær samløp Tromsa Lågen, på nordsida av Tromsa, som mulige erstatningsareal. En omdisponering av statlig sikra friluftsområder skal i utgangspunktet erstattes av areal med høyere friluftskvaliteter. Fylkesmannen forutsetter at dette blir lagt til grunn og fulgt opp i detaljplanleggingen og tar ikke stilling til aktuelle erstatningsareal på dette plannivået. Fylkesmannen tar også et forbehold om endelig avklaring av hvor bredt midlertidig anleggsbelte må være på den strekningen som passerer naturtype (Tromsnes) med stor verdi (A) på utsiden av E6 mot Lågen. Her er det flere forekomster av den svært sjeldne og rødlista plantearten myrstjerneblom med status EN (sterkt truet). Fylkesmannen forutsetter at det blir lagt arbeid i å sikre disse forekomstene, også gjennom anleggsfasen. Ut fra miljøvernhensyn vil ikke Fylkesmannen ha innsigelse til å bygge ny E6 på delstrekningen som tett flomvoll dersom det kan dokumenteres at naturverdiene på utsiden av flomvollen og tilgrensende verdier på innsiden ikke blir forringet. Delstrekning C Delstrekning C er utredet i åtte alternativer, C1 C8. Alternativene C1 C3 går alle utenfor Trøstakervollene, beslaglegger lite eller ikke noe jordbruksareal men er ødeleggende for miljøverninteressene. Alternativene C1 og C4 er rene dagløsninger, de resterende er alternativ med tunnel-løsninger med ulik lengde og utforming. Fra første gangs høring til utvidet førstegangshøring har det blitt gjennomført en vesentlig endring i forutsetningene for dagalternativene fra Kleivberga og nordover. Etter det vi forstår er vegen på deler av strekningen lagt inntil m lenger ut i Lågen, som følge av rasfare fra de bratte fjellskrentene her. Landbruk Alternativene C1 C3 går alle utenfor Trøstakervollene og beslaglegger lite eller ikke noe jordbruksareal her, men medfører at ca. 5 daa dyrka areal utenfor vollen ikke lenger blir tilgjengelig og vil gå ut av bruk. Alternativene med lang tunell, C3, C6 og C8, medfører beslag av svært god dyrka jord på Elstad. Dette er ikke tatt med i beregningene i planen som nå er på høring på grunn av at plangrensa er flyttet sørover til Brandstadelva. Virkningen er der like fullt, og dette må tas hensyn til i valg av trasealternativ. For vurdering av konsekvenser for jordvern av de ulike alternativer mener Fylkesmannen at vi må legge til grunn de arealtall som er vist ved høringen før plangrensa ble endret. Alternativt kan vi legge på 10 daa dyrka jord på de oppgitte tallene da mesteparten av jordet nord for Branstadelva vil bli omdisponert på grunn av omlegging av både E6, lokalveg langs E6, Elstadgeilen og Branstadelva og fordi resten av jordet vil får en slik størrelse og arrondering at det vil gå ut av bruk. Dersom vi tar utgangspunkt i tallene fra Naturressursrapporten fra 1. desember 2015 medfører C1 omdisponering av totalt ca. 9,5 daa fulldyrka jord, alt C2 ca. 11 daa og C3 ca. 13 daa. For alle disse tallene er det iberegna et jorde på 5 daa på utsiden av dagens flomvoll som ikke vil kunne drives lenger på grunn av at det ikke vil får atkomst. C1- C3 som tett flomvoll vil innebære en flomvoll på ca m og den vil beskytte knapt 260 daa fulldyrka jord. Med samme meterkostnad som foran, kr/m vil dette komme på ca. 35 mill. kr. Dette utgjør ca kr/daa dyrka jord. C1 med flomvoll er klart det beste alternativet ut fra landbrukshensyn, men både alternativene C1 og C2 er akseptable både med og uten E6 som tett flomvoll. Fylkesmannen mener at sjøl om summen av omdisponert dyrka jord med alternativ C3 er begrenset i forhold til andre alternativer, så er 6

7 løsningen med kort tunell et bedre alternativ ut fra jordvernhensyn. Når det er et godt alternativ tilgjengelig er det grunnlag for innsigelse til et som er dårligere. Alternativ C 4 følger dagens veg på hele strekningen. Fra Åttekanten følger ny E6 dagens veg og utvides østover og ny lokalveg legges på østsiden av E6, mens fra Kleivberga til Elstad legges ny E6 på vestsiden av dagens som omgjøres til lokalveg. Dette alternativet medfører omdisponering av ca. 14 daa fulldyrka jord, og i tillegg vil vegen bli en barriere mot dyrka jorda på Trøstakervollen. En vil heller ikke få den gevinsten en kan oppnå ved å få ett bedre flomvern. Alternativ C5 er lik C4 fram til Kleivberga massetak, og har om lag samme virkning i forhold til omdisponering av dyrka jord(14,4 daa) og barrierevirkning. Fra Kleivberga går alternativet i en tunnel fram til rasteplassen sør for Elstad hvor den kommer ut og følger langs dagens veg. Det blir ny avkjøring fra lokalvegen til Elstad camping og arealene vest for E6. Alternativ C6 er lik C5 fram til tunnelpåhugget i sør, men skiller seg fra C5 ved at tunnelen er ca. 500 m lenger og kommer ut på samme måte som C3 og C8. Utgangen ved Elstad camping for C3, C6 og C8 medfører omlegging av både Branstadelva og lokalveger i området, og totalt fører dette til vesentlig omdisponering av dyrka mark av svært god kvalitet ved Elstad. C6 medfører omdisponering av 18,1 daa fulldyrka jord. Alternativene C7 og C8 innebærer at E6 etableres langs dagens trase ved Trøstakervollene og føres videre i tunnel med påslag mellom gårdstunet på Trøstaker og dagens E6. C7 har tunnel som ender ut ved dagens rasteplass sør for Elstad mens C8 har tunnel som ender ut rett sørøst for Elstad camping. Både C7 og C8 medfører omdisponering av mye dyrka jord på Trøstaker, og C8 også ved Elstad. Totalt medfører C7 omdisponering av 26,7 daa dyrka jord og C8 medfører omdisponering av 30,3 daa. Fylkesmannen mener at dette er løsninger som klart strider mot nasjonale jordvernhensyn når det finnes andre akseptable alternativer og har innsigelse til alternativene C3, C6, C7 og C8. For alternativene C4 C8 vil en ikke kunne få den gevinsten en kan oppnå ved å få ett bedre flomvern slik som alternativene C1 C3 med E6 som tett flomvern vil gi. Miljøvern Hovedvalgene på strekningen er enten ny E6 over Trøstakervollene eller langs eksisterende trase og videre mot nord enten ut i Lågen eller i tunnel fra Kleivberga til Elstad/sør for Elstad. Miljøverdiene og konfliktpotensialet på denne delstrekningen er først og fremst knyttet til: - Trøstakervollene. Naturtype gråor-heggeskog, utforming flommarksskog, verdi svært viktig (A), med mange sjeldne og rødlista arter. Flere høyt rødlista arter, dette gjelder elveslirekne (EN), myrstjerneblom (EN), skogsøtegras (VU) og sumpaniskjuke (EN). Kjent for å ha Norges og Nordens største forekomst av doggpil VU. - Lågen som det vassdraget med de største vannrelaterte verneverdiene av naturfaglig art i Oppland, med relativt intakte fysiske prosesser som massetransport, ørdannelse og flomdynamikk. Ethvert inngrep i vassdraget reduserer disse verdiene og bidrar til en «bit for bit» - utarming av verdiene, jf. også våre merknader innledningsvis. - Elstad. Naturtype evjer, bukter og viker, utforming evje. Forekomst av Myrstjerneblom (EN) også her, samt andre rødlista arter. Antatt stort potensiale for vanninnsekter og sannsynligvis også viktig for våtmarksfugl. Den nevnte evja er også definert som viktig funksjonsområde for fisk i vassdraget i NINA-rapport som er under utarbeidelse. Den er et viktig gyteområde for karpefisk og abbor. Alternativene C1, C2 og C3 vil medføre store permanente og ødeleggende inngrep og midlertidige arealbeslag i nevnte naturtype og for tilhørende og nevnte arter på Trøstakervollene. Vi vurderer at tiltaket vil komme i konflikt med viktige nasjonale føringer på naturmangfoldområdet. Fylkesmannen har dermed innsigelse til disse alternativene ut fra miljøvernhensyn. Vi viser til føringer i 7

8 naturmangfoldloven og nasjonale mål for naturmangfold i Prop. 1 S KLD ( ) om sikring av trua og nær trua arter og naturtyper, som begrunnelse for innsigelsen samt rundskriv T-2/16, «Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis». Alternativ C4 vil medføre store utfyllinger i Lågen sitt hovedløp og vil dermed komme i konflikt med viktige nasjonale føringer til sikring av vassdrag og strandsone. Vi har dermed også innsigelse til disse trasevalgene ut fra miljøvernhensyn. Begrunnelsen for innsigelsen er omtale innledningsvis av nasjonale og delvis internasjonale verdier i Lågen sammen med føringer i naturmangfoldloven og nasjonale mål for naturmangfold i Prop. 1 S KLD ( ) om sikring av trua og nær trua arter og naturtyper. Ut fra en miljøfaglig vurdering vil altså Fylkesmannen kunne akseptere utbygging med tunell etter alternativene C5, C6, C7 og C8. Alternativene C6 og C8 gir imidlertid den beste miljømessige løsningen ved at inngrepene i naturtypelokalitetene med stor verdi ved Elstad unngås. Fylkesmannen er godt orientert om at Statens vegvesen utreder et større naturrestaureringsprosjekt ved Elstad, i utgangspunktet for å kompensere mulige negative miljøkonsekvenser dersom E6- strekningen nord for Elstad blir regulert etter ytre alternativ. Det er nå varslet oppstart med utvidelse av planområdet for reguleringsplanstrekningen nord for Elstad, inn i kommuneplanstrekningen til foreliggende kommunedelplan. Fylkesmannen har gitt innspill til utvidet planområde i brev og bl.a. uttalt at tiltaket bør være aktuelt uansett valg av alternativ (linje) mellom Elstad og Gunstadmoen. For Fylkesmannen er det svært viktig at en i kommunedelplanprosessen nå ikke vedtar trasevalg som vanskeliggjør eller direkte hindrer gjennomføring av dette viktige restaureringsprosjektet i påbegynt og overlappende reguleringsplanstrekning. Vi forutsetter dermed at alternativ C5 (og C7) kan gjennomføres uten vesentlige endra forutsetninger for det varsla naturrestaureringsprosjektet. Endring av flomhøgder Det er lagt fram et omfattende materiale med beregning av vannlinjer/flomhøgder. Fylkesmannen har ikke gått dypt inn i dataene, men forutsetter at NVE som fagorgan vurderer disse. Vår viktigste konklusjon, ut fra disse dataene, er likevel at det er svært viktig å se delstrekningene mellom Fåvang og Gunstadmoen i sammenheng. En gjennomgående ytre trase på denne strekningen vil delvis forverre flomsituasjonen betydelig. Vi tolker materialet slik at det likevel er strekningen nord for Elstad som slår sterkest ut her. Vi mener også at konklusjonene fra beregningene underbygger våre innsigelser mot ytre traseer gjennom Ringebu kommune å legge ny E6 ut i vassdraget gir ingen helhetlig løsning på flomproblemene i hovedvassdraget, men forsterker tvert imot disse. Støy Fylkesmannen har ikke gått grundig inn i støyrapport og støyberegninger i denne fasen. Slik vi tolker den støyfaglige oppsummeringen i hovedrapporten, er det liten forskjell støymessig mellom de ulike alternativene på delstrekning A (to alternativ) og naturlig nok alt. B, med kun ett alternativ. Inndelingen i delstrekninger i støyrapporten er heller ikke samsvarende med plankart/andre temarapporter. Det er likevel litt uklart om og hvor støykart og tabeller viser situasjonen i en støydempet situasjon og hvor det vises en situasjon uten demping. Ut fra fagrapporten forstår vi ikke forskjellen mellom begrepene «Dagens situasjon» og «0-alternativet» slik det er vist i kap. 3 i rapporten. I kap. 1 i fagrapporten kan en få inntrykk av at dette beskriver samme situasjon, mens tabellen viser ulike verdier for støybelastning. Fylkesmannen mener det er et klart behov for støyskjermingstiltak, særlig på delstrekning B forbi Fåvang sentrum. Vi forutsetter at Statens vegvesen, i kommende reguleringsplanprosess, 8

9 gjennomfører vurderinger på mer detaljert nivå om hvilke tiltak som skal innarbeides i planen for å oppfylle støyretningslinje T-1442/2016. Det være seg støyvoller, evt. sanering av bebyggelse, tiltak på fasade, uteplass mv. Fylkesmannen forutsetter også at evt. tiltak mot Fåvang kirkegård blir vurdert og ber om at Statens vegvesen tar inn bestemmelser om dette i foreliggende kommunedelplanbestemmelser, pkt Vi minner videre om føringer i støyretningslinje T-1442/2016, kap. 4, om retningslinjer for begrensing av støy fra bygg- og anleggsformål. Tabell 4 gir anbefalte basis støygrenser, mens tabell 5 skjerper disse ved langvarige arbeider. Økologisk kompensasjon I tråd med Statens vegvesen sine egne prinsipper skal det å unngå negativ påvirkning på naturmangfoldet ved utbyggingsprosjekter ha høyeste prioritet. Hvis dette ikke har tilstrekkelig effekt, skal en legge opp til å avbøte, dernest restaurere. Gjenstår fortsatt vesentlige negative konsekvenser bør det utformes tiltak for å kompensere de negative konsekvensene. Fylkesmannen mener økologisk kompensasjon må vurderes på delstrekningen. Dette som følge av inngrep i Fåvang naturreservat samt flere verdifulle flommarksmiljø langs Gudbrandsdalslågen i forbindelse med E6-utbyggingen. Vi forutsetter at de kompenserende tiltakene som blir bestemt tas inn med bindende bestemmelser i den videre planprosessen. Konkret ønsker vi å drøfte mulighetene for å kompensere disse tapene gjennom å verne areal med tilsvarende verdi på Trøstakervollene. Vi viser her til kap. 6 i Temarapport naturmiljø, der Statens vegvesen på eget initiativ tar opp dette som en mulighet. Tilsvarende ønsker vi å drøfte og utrede avbøtende tiltak for myrstjerneblom (EN) på strekningen, bl.a. midlertidig flytting og tilbakeføring. Fylkesmannen støtter ellers resterende avbøtende tiltak i kap. 6, bl.a. knyttet til handtering av drivvann fra tunneler og sikring av vannmiljø ellers. Vi forutsetter at alle tiltak vurderes og evt. spesifiseres ved utarbeiding av reguleringsplan samt videre detaljplanlegging. Når det gjelder foreslått tursti forbi Trøstakervollene forutsetter vi at denne ikke berører registrerte og rødlista arter på Trøstakervollene. Vi viser her til Temarapport nærmiljø og friluftsliv, kap. 6. Oppsummering/konklusjon Fylkesmannen mener det i all hovedsak er gjort gode konsekvensutredninger men forutsetter at det blir tatt inn bestemmelser om at kompenserende tiltak skal tas inn i den videre planleggingen. Fylkesmannen fremmer følgende innsigelse til: alt. C1, C2, C3 og C4 av hensyn til vassdragsmiljø og store naturmangfoldverdier knytta til Gudbrandsdalslågen alt. C3, C6, C7 og C8 som beslaglegger for mye dyrka jord. Fylkesmannen har ikke innsigelse til alternativ C5. Vi har heller ikke innsigelse til det gjennomgående alternativet A2 (A1) B C5. Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 9

10 Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks Hamar Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Ringebu kommune Hanstadgate Ringebu 10