Angående planprosess for E6 Elstad - Gunstadmoen alternativ 1.1

Transkript

1 Til: Fra: Regionalt Planforum Statens vegvesen v/jan Terje Løitegård Dato Angående planprosess for E6 Elstad - Gunstadmoen alternativ 1.1 Bakgrunn/historikk: Statens vegvesen planlegger ny E6 i Gudbrandsdalen mellom Ringebu og Otta. Behovet for tiltak på strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon, dårlig trafikksikkerhet, tidvis problemer med trafikkavvikling og miljøproblemer gjennom tettstedene og for nærliggende bebyggelse. Kommunedelplan for E6 Ringebu sør Frya ble vedtatt i Ringebu etter to runder med mekling hos Fylkesmannen. Vedtaket forutsatte at kommunedelplanens alternativ 1.3 skulle legges til grunn for videre planlegging sør for Vålebru. Basert på kommunedelplanen utarbeidet Statens vegvesen planprogram for E6 Elstad Frya, datert februar Planprogrammet beskrev blant annet optimalisering av veglinja og tilknytningsarmen fra ny E6 til Vålebru. Planprogrammet ble fastsatt Det ble deretter utarbeidet et forprosjekt basert på planprogrammet hvor man har sett på muligheter for optimalisering av veglinja. Forprosjektet ble vedtatt i Ringebu kommunestyre Forprosjektet har vært førende for det videre arbeidet med reguleringsplanen for ny E6 i Ringebu og Sør-Fron kommuner. Statens vegvesen har arbeidet med reguleringsplan for strekningen Elstad Frya siden våren 2013, og hadde planlagt offentlig ettersyn senhøsten 2014, med mulig kommunalt planvedtak i 2015.påfølgende finansiering og bygging. På bakgrunn av flere mer eller mindre årvisse flomhendelser ble det sommeren 2013 tatt lokalt initiativ for å endre traseen for strekningen mellom Elstad og Åmillom, delstrekning 1. Etter dialog med Samferdselsdepartementet v/statssekretær Bård Hoksrud (brev datert mai 2014) fattet Ringebu kommunestyre 17. juni 2014 vedtak om at alternativ 1.1 skulle reguleres. Regulering av alternativ 1.1 skulle gå parallelt med regulering av alternativ 1.3. Basert på det kommunale vedtaket og i samråd med Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet bestemte Vegvesenet seg for å dele opp E6 Elstad Frya i to delstrekninger. Strekningen Gunstadmoen Frya ble regulert og planen ble vedtatt sommeren Etter vedtaket i Ringebu kommunestyre utarbeidet SVV høsten 2014 planprogram for alternativ 1.1 (ytre linje) på strekningen Elstad Tollmoen med høring vinteren Strekningen Tollmoen Gunstadmoen er avklart gjennom tidligere planprogram for Elstad Frya og kommunalt behandlet forprosjekt for Elstad Frya. Ut fra høringsuttalelsene til Fylkesmannen og NVE mente SVV at man måtte stille spørsmålstegn ved om det var hensiktsmessig å videreføre prosessen med regulering av alternativ 1.1. Statens vegvesen sendte derfor brev til Ringebu kommune (25. september 2015), der vi ba kommunen frafalle kravet om regulering av alternativ 1.1. Saken ble behandlet i kommunen 7. oktober 2015, der kommunen opprettholdt kravet til regulering Side 1 av 10

2 Etter vedtaket i Ringebu kommune sendte Vegvesenet 30. oktober 2015 en anmodning til Samferdselsdepartementet om bruk av statlig plan og at planarbeidet skulle skje på basis av planprogram for Elstad Frya, fastsatt i Ringebu kommune 15. juni Saken ble deretter liggende i departementene til høsten I brev av 13. oktober 2016 sier Samferdselsdepartementet bl.a. følgende: «Etter drøfting med kommunal- og moderniseringsdepartementet legger Samferdselsdepartementet til grunn at det ikke er aktuelt å sette i gang en prosess med statlig plan på strekningen Elstad- Gunstadmoen. Dette innebærer at planarbeidet videreføres med kommunen som vedtaksmyndighet. Det åpnes for at traséalternativet langs Lågen (alt. 1.1) kan planlegges videre dersom kommunen ønsker det. Departementet er klar over at videre planlegging av alternativ 1.1 kan innebære at det fremmes innsigelser og at planen derfor kan bli gjenstand for mekling, og eventuelt avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet». I møte mellom Ringebu kommune og Statens vegvesen 18. oktober 2016 blir det fastslått at det skal utarbeides reguleringsplan for begge alternativene Side 2 av 10

3 Planområdet Planområdet starter ved Elstad, endelig startpunkt er avhengig av KDP-prosessen på strekningen Fåvang kirke Elstad. Det utarbeides reguleringsplan for to alternative løsninger på strekningen mellom Elstad og Tollmoen. Alternativene vil følge kommunedelplanens alternativ 1.1 og 1.3. Strekningen nord for Tollmoen fram til Gunstadmoen omfattes ikke av nytt planprogram, men vil inngå i reguleringsplanen som nå skal videreføres. Alternativ 1.1 følger innsiden av eksisterende flomvoll langs Lågen fram til kryssing av Børkevjua, derfra krysser den Dovrebanen og får et kryssområde noe nærmere Lågen ved Åmillom enn alternativ 1.3 før den kobler seg sammen med veglinja over Tollmoen. Endepunktet vil være i området rundt Ringebu vannverk. Figur 1: Strekningen Elstad Våla, alternativ 1.1 (rød linje) alternativ 1.3 (blå linje) Dagens situasjon Elstad Tollmoen Naturmiljø Området ligger i hovedsak på en stor elveslette. Intakte elvesletter med flommark, meandere, evjer og kroksjøer er en sjelden naturtype som dekker ganske små arealer i Norge. Flommarkene langs Lågen er å betrakte som et sammenhengende naturområde med store naturverdier. I flere av de verdifulle evjene vokser det svært sjeldne og rødlistede karplanter som for eksempel myrstjerneblom (EN). I evjene er det et rikt fiskeliv og det er observert forekomster også av små-salamander og damsnegl. Flommarksområdene langs Lågen med evjer og strandsumper er viktige hekke- og rasteområder for våtmarksfugl. På begge sider av elva Våla finnes sammenhengende områder med naturtypen gråor-heggeskog. Områdene huser fugleliv, og det er registrert flere rødlistede planter og sopp her. Det går beitetrekk for elg, hjort og rådyr på tvers av området. Områdets klima og topografi gjør at hjorteviltet har sesongmessige trekk mellom sommer og vinterbeiter. Det har tidligere vært flere viltpåkjørsler på E6 og Dovrebanen. Elvesletta sør for Ringebu og øst for Lågen er viktig beiteområde for hjortevilt med gode beiter i kantsonene til jordbruksarealene og i de frodige vierkrattene langs Lågen, evjene og andre rester av Side 3 av 10

4 våtmark på sletta. Disse beitene har særlig betydning om vinteren når de høyereliggende områdene byr på begrensede beiteressurser og vanskelige snøforhold. Figur 2: Viser registrerte naturverdier på strekningen Elstad - Tollmoen. Naturressurser Elvesletta mellom Elstad og Vålebru består av viktige landbruksarealer, det samme gjelder arealene mellom Tollmoen og Lågen på nordsiden av Vålebru. Arealene er i hovedsak sammenhengende, og de er registrert som svært godt eller godt egnet for jordbruk. Helningsgraden på de dyrkede arealene på elvesletta er på mellom 0-4%. Arealene er flomutsatt og en relativt stor andel av arealene er oversvømt allerede ved en 10-års flom. Figur 3: Viser jordkvalitet på strekningen Elstad - Tollmoen Nærmiljø og friluftsliv På dagens flomverk langs Lågen mellom Elstad og Åmillom er det mulig å gå eller sykle. Bruken er ikke kartlagt, men denne er trolig begrenset. Elstad camping vurderes som et middels viktig område Side 4 av 10

5 med strandsone, ballplass og sti på flomverket, Her er det også båtutleie. Området brukes til bading, fiske og generell rekreasjon. For Åmillom og Tollmoen vil alternativ 1.1 og 1.3 i hovedsak være samsvarene. Kulturminner Oppland fylkeskommune har gjennomført kulturminneregistreringer i traseen for vedtatt kommunedelplan (alt 13). Det ble da påvist en større lokalitet med automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for alternativ 1.3 på gården Elstad gnr/bnr 65/1, jf id i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Lokaliteten omfatter bosetnings- og aktivitetsspor i form av kokegroper, kokesteinslag, rester etter jernvinne/smieaktivitet samt fossile dyrkingsspor. For alternativ 1.1 er det ikke gjennomført registreringer og det foreligger heller ingen eksisterende registreringer i Askeladden. Flom Elveslettene mellom Elstad og Våla, samt arealene nord for Vålebru er alle utsatt for flom. På Elstadvollene er det i dag et etablert flomsikringsanlegg, med en pumpestasjon som leder vannet ut ved Elstad. Det er gjennomført vannlinjeberegninger som viser konsekvensene av de ulike alternativene på hele strekningen i Ringebu. Premisser for regulering av alternativ 1.1 Det legges en del forutsetninger for reguleringen av alternativ 1.1. Det legges til grunn traseen for alt. 1.1 som er utredet gjennom kommunedelplanen, dvs på innsiden av eksisterende flomvoll. I den grad ny E6 vil berøre dagens flomvern forutsettes det at flomsikring på dagens nivå blir opprettholdt. Det skal legges til grunn at E6 ikke er flomvern/sikring. Statens vegvesen har ingen og skal i fremtiden ikke ha noe ansvar for drift- eller vedlikehold av flomsikring/voll eller pumpeanlegg utenom E6 på strekningen. Kommunestyrets vedtak pkt. 2 sier at vedtaket ikke berører vedtatte planer nord for Våla. Vegvesenet ser behov for å trekke plangrensen litt nord for Våla. Dette er forårsaket av geometriske krav til vegtrase og kryss i Åmillom som kan få konsekvenser for en lenger utstrekning enn til Våla. Det utarbeides reguleringsplan for både alternativ 1.1 og 1.3 som begge starter på Elstad og som ender på Gunstadmoen. Det blir felles trase fra Tollmoen til Gunstadmoen. Vegvesenet vil gjennomføre en optimalisering av veglinja innenfor korridoren til alternativ 1.1. Lågen og Lågens strandsone skal ikke berøres direkte, ei heller med turveg. Inngrep i naturtype-lokalitetene med gråor-heggeskog avgrenses til et minimum. Gjenstående areal reguleres til naturvernformål. Gjenværende areal med flommark og flommarkfunksjon på innsiden av flomvollen inn mot eksisterende E6 reguleres til naturvernformål i samråd med Fylkesmannen. Inngrep i Børkevjua og Elstadevjua under bygging og drift av ferdig anlegg bør begrenses. Kryssing skal skje på bruer. Ny E6 må bygges slik at dagens vannhusholdning opprettholdes og gjenværende flommarksmiljø innenfor flomvollen beholdes. Det betyr at disse områdene vil bli oversvømt ved flom i Lågen. UTP i Ringebu kommune forutsetter at det reguleres inn turveg mellom ny E6 og Lågen. I tillegg er det utarbeidet forprosjekt for E6 Elstad Frya som ble vedtatt i Ringebu kommunestyre Forprosjektet konkluderte med en løsning hvor Dovrebanen krysses i bru, samt Side 5 av 10

6 toplanskryss ved Åmillom. Som utgangspunkt vil forprosjektets prinsipper også gjelde for alternativ 1.1, men alternative løsninger kan bli vurdert. Områder som må bearbeides i planfasen Figur 4: Løsning ved Elstad camping må avklares med tanke på tilknytning til eksisterende E6 og framtidig trasevalg på E6 gjennom kommunedelplanprosessen på strekningen Fåvang kirke Elstad. Figur 5: Kryssing av Elstadevjua. Ved utløpet av Elstadevjua ligger dagens pumpesystem for flomsikringsanlegget på Elstadvollene. Flomsikringsanlegget med tilhørende pumpeanlegg skal opprettholdes. Det må etableres en konstruksjon for kryssing av Elstadevjua Side 6 av 10

7 Figur 6: Børkevjua krysses. Det må etableres bruer ved kryssing av Børkevjua for å sikre gjennomstrømningen i kroksjøen. Den eksisterende flomvollen på innsiden av evjua beholdes på dagens nivå. Figur 7: Dovrebanen må krysses og det skal anlegges toplanskryss i Åmillom området. Åmillomkrysset etter alternativ 1.1 vil komme noe nærmere Lågen og ha større konflikt med gråor-heggeskogen Side 7 av 10

8 Utredningsbehov i planfasen Konstruksjoner Det skal lages en systematisk oversikt over konstruksjonene på strekningen. Flom E6 skal være farbar ved en 200-års flom. Vegvesenet dimensjonerer for 200-års flom + 1 meter, slik som det er gjort for ny E6 forøvrig. Det er gjennomført nye vannlinjeberegninger som viser konsekvensene ved samlede inngrep i vassdrag og på aktivt flomareal ved de ulike alternativene på hele strekningen gjennom Ringebu. Støy Det skal gjennomføres støyberegninger for alternativ 1.1. Grunnundersøkelser Det vil bli gjennomført grunnundersøkelser på strekningen. Ikke prissatte konsekvenser Det ble gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplanen. Gjennom forprosjektet for E6 Elstad Frya ble enkelte av forutsetningene endret, slik som kryssing med bru over Dovrebanen og toplanskryss ved Åmillom. Konsekvensutredningen fra kommunedelplanen suppleres nå med endrede forutsetninger. Landskapsbilde Utredninger: Ved hjelp av illustrasjoner eller egnede metoder skal det gjøres en vurdering av tiltakets landskapsvirkning, med fokus på terrengtilpasning, skala, inngrep og installasjoner. Tiltakets konsekvenser for omliggende bebyggelse skal bli vurdert. Det skal vurderes hvordan tiltaket påvirker opplevelsen av landskapet, sett både fra omgivelsene og fra vegen. Nærmiljø og friluftsliv Utredninger: Det skal vurderes hvordan tiltaket påvirker de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet, herunder skal barn og unges bruk av området beskrives og konsekvenser vurderes. Det skal vurderes hvordan tiltaket påvirker tilgjengelighetene til eksisterende friluftsområder. Utrede mulig tilrettelegging av ferdsel på eksisterende flomvoll. Kulturminner og kulturmiljø Utredninger: Kulturminnemyndighetene foretar en vurdering av potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet og behovet for registreringsundersøkelser i form av overflatebefaring og/eller sjakting i forbindelse med planprosessen. Oversikt over kjente kulturmiljø: Det skal gis en enkel beskrivelse av E6 sin påvirkning på kulturmiljøet og kulturlandskapet Side 8 av 10

9 Det utarbeides kart med anbefalte sikkerhetssoner rundt kulturminner, slik at disse kan innarbeides i reguleringsplanene i den grad det er relevant. For alternativ 1.1 er det ikke foretatt undersøkelser, men Ragnar Bjørnstad hos SVV har gjennom dialog med Oppland fylkeskommune avklart at det ikke er noe som tyder på at det er krav om å gjennomføre sjakting i området. Bakgrunnen for dette er at området er flomutsatt og at det pågår kontinuerlige masseforflytning med alt det innebærer. Dermed er muligheten for å finne kulturminner her begrenset og vanskelig. Naturmiljø Utredninger: Prioriterte arter i influensområdet nyere enn fra 1980, samt deres eventuelle funksjonsområde, skal stedfestes i kart med god presisjon. For andre rød- og svartelistede arter er det tilstrekkelig å kartfeste funn nyere enn fra Vassdragenes og våtmarksfragmentenes tilstand i influensområdet skal beskrives jf. vannforskriften. Det vil være behov for å utføre hydrologiske undersøkelser. Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget skal samlet økologisk belastning beskrives, med vekt på hvordan vegtiltaket kan tilnærme seg økosystemet gjennom rimelige avbøtende og kompenserende tiltak. Veg- og anleggsaktiviteter må så sees i sammenheng med naturen og økosystemdynamikken i influensområdet for å møte utredningsoppdraget. Fokus skal rettes mot vannhusholdingen i våte habitater, ivaretagelse av våtmarksfragmenter og viktige biotoper for fugl og vilt. Det skal utarbeides plan for massehåndtering og anleggsveger som i størst mulig grad skåner verdifull natur og dyrka mark (se naturressurser under) mot forringelse. Innarbeide tiltak som sørger for at grunnvannsinntregning og flomdynamikk inn i våtmarksfragmenter og vannlokaliteter opprettholdes som i dag. Utrede mulighet for restaurering av inngrep allerede foretatt i strandsone eller kantvegetasjon. Naturressurser Det skal utarbeides arealregnskap for midlertidig og permanent beslag av produktive jord- og skogbruksarealer. I dette skal jordbruksarealer differensieres på fulldyrka og overflatedyrka jord, lettdrevne og tungt drevne områder. Det skal utarbeides tegninger med ortofoto som bakgrunn for arealinngrep. Driftsmessige ulemper beskrives sammen med planens øvrige konsekvenser for landbruk. Også avbøtende tiltak (avlingsveger, underganger) for landbruket skal vurderes i planen. Konsekvenser for eventuelle grunnvannsbrønner vil bli vurdert. Det skal gjøres en vurdering av jordmonnstyper som berøres og av vegtiltakets effekt på vannhusholdningen. Dette skal inngå som grunnlag til massehåndteringsplanen og videreføres i rigg- og marksikringsplanen. Inngrep i dyrka mark vurderes med hensyn på konsekvenser for kvalitet og omfang. Løsninger for plassering av veg, støytiltak, viltgjerde og hellingsgrad på tilløpsfyllinger m.m. skal vurderes nøye slik at dyrka mark kan drives nærmest mulig inntil vegen og at inngrep minimeres Side 9 av 10

10 Risiko og sårbarhet Det vil bli gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Ros-analysen skal gi en framstilling av risikobildet og hvor man vurderer om veganlegget med tilhørende anlegg gir endret risiko for mennesker, miljø og eller materielle verdier. Analysen omfatter både anleggsfasen og driftsfasen. Medvirkning og framdrift Det legges opp til en medvirkningsprosess som er i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen vil ha tett samarbeid med Ringebu kommune gjennom planfasen. Følgende framdrift vurderes som reell med tanke på planarbeidet. Offentlig ettersyn planprogram november 2014 Fastsettelse av planprogram desember 2016 Offentlig ettersyn reguleringsplan vinter 2017/2018 Sluttbehandling av reguleringsplan vår 2018 Det legges fram forslag til reguleringsplan for ny E6 på strekningen Elstad Gunstadmoen i Ringebu med to alternativer på strekningen Elstad Tollmoen. Valg av alternativ på strekningen Elstad- Tollmoen vil skje gjennom reguleringsprosessen Etter tilbakemelding SVRØ LGGlo HAS HAS Til gjennomsyn SVRØ LGGlo HAS HAS Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 10 av 10