Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Samferdselsdepartementet datert 6. August 2013: Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging. Høringsfrist er satt til 6. Oktober. Fylkesrådet ser verdien av en ordning som fører til at det blir kompensert for natur- og jordbruksarealer som går tapt ved bygging av samferdselsprosjekter. Fylkesrådet støtter anbefalingen om at større statlige samferdselsprosjekter i ulike planfaser blir brukt som pilotprosjekter for å bidra til å øke kunnskapen om hvordan kompensasjon som virkemiddel fungerer ved bygging av samferdselsprosjekter. Det anses som viktig at kvalitet, størrelse og plassering av erstatningsareal vurderes og bestemmes i hvert enkelt prosjekt og at det legges stor vekt på at de kompenserte arealene legges så nært inntil nedbygd areal som mulig. Avslutningsvis mener Fylkesrådet at kompensasjonstiltak kun bør benyttes som en siste utvei og at det i planleggingsfasen er vurdert alle tiltak for å unngå, avbøte og/eller restaurere negative konsekvenser ved samferdselsprosjektet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Utrykte vedlegg: - Brev fra Samferdselsdepartementet datert 6. August Rapport fra arbeidsgruppe avgitt til Samferdselsdepartementet 3. Juli 2013

2 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging Fylkesrådet ser verdien av en ordning som fører til at det blir kompensert for natur- og jordbruksarealer som går tapt ved bygging av samferdselsprosjekter. Målene i Nasjonal Transportplan (NTP) om å begrense inngrep i dyrket jord og å redusere tapet av naturmangfold ses på som viktig og en ordning med fysisk kompensasjon av slike områder kan bidra til at NTP når sine mål vedrørende dette. Fylkesrådet er videre av den oppfatning at det er svært viktig at kvalitet, størrelse og plassering av erstatningsareal vurderes og bestemmes i hvert enkelte prosjekt og at det legges stor vekt på at det kompenserende areal ligger så nær de arealene som bygges ned som mulig. Fylkesrådet støtter anbefalingen om at det igangsettes pilotprosjekter som i større, statlige samferdselsprosjekter befinner seg i ulike planfaser. Slike pilotprosjekter vil bidra til å gi viktig kunnskap om hvordan kompensasjon som virkemiddel virker i samferdselsprosjekter. Avslutningsvis mener Fylkesrådet at det er viktig at kompensasjonstiltak bare skal vurderes som en siste utvei, og at det i planleggingsfasen er gjort vurderinger etter hierarkiet for tiltak som skal redusere konsekvensene ved utbygninger. Det er viktig at kompensasjon som virkemiddel i planleggingsfasen ikke brukes som erstatning for tiltak for å unngå, avbøte og/eller restaurere negative konsekvenser ved et samferdselsprosjekt. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

4 S A K S U T R E D N I N G: Høring - Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging Innledning En arbeidsgruppe i regi av Samferdselsdepartementet har utarbeidet en rapport om bruk av kompensasjon for dyrka mark og naturområder som virkemiddel ved bygging av samferdselsprosjekter. Kompensasjon handler i denne sammenheng om fysisk å kompensere for viktige funksjoner i jordbruks- og naturområder og ikke om økonomisk kompensasjon til grunneiere. Internasjonalt har kompensasjonstiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter blitt praktisert i flere tiår og det blir stadig vanligere. Kompensasjonstiltak kan også gjennomføres utenfor det geografiske området hvor utbyggingen finner sted. Hittil er kompensasjon for jordbruks- og naturområder ikke benyttet som virkemiddel i norsk samferdselsplanlegging. Utredning Kompensasjon som siste utvei Det er gjennomgående internasjonal konsensus om at kompensasjonstiltak bare skal vurderes som en siste utvei. Generelt forutsettes det at utbygger har gjort vurderinger etter hierarkiet for tiltak som skal redusere konsekvensene ved utbygginger. Definisjoner Kompensasjon for naturområder Økologisk kompensasjon er restaurering, etablering eller beskyttelse av økologiske verdier, som skal kompensere for vesentlige negative gjenværende konsekvenser av en samferdselsutbygging på naturmangfold etter at alle hensiktsmessige tiltak for å unngå skade, avbøte konsekvenser og restaurere påvirkede områder er gjennomført. Lokalisering av erstatningsareal er avhengig av hvilke premisser som ligger for kompensasjonsprosessen. Lokalisering bør prioriteres i så nært det eksisterende samferdselsprosjektet som mulig, helst i samme klimasone og med sammenlignbare dominerende økologiske gradienter. Er dette av praktiske eller økologiske årsaker vanskelig, kan erstatningsarealet lokaliseres lenger unna. Lokaliseringen av type areal er avhengig av: Hvilke naturverdier som blir berørt Hvilke mulige kompensasjonsområder som kan brukes Avstanden til relevante erstatningsarealer Kompensasjon for jordbruksområder Et område med dyrket eller dyrkbar mark, som faller bort eller blir kraftig forringet i forbindelse med et samferdselsprosjekt, erstattes ved at: Ikke dyrkbar mark omdannes til dyrket eller dyrkbar mark ved tilføring av jord Kvaliteten på dyrket eller dyrkbar mark økes ved tilføring av jord Dyrkbar mark dyrkes opp Innmarksbeite og overflatedyrket jord etableres

5 Ved kompensasjon av jordbruksarealer i samferdselsprosjekter er det sentrale at jordkvalitet og produksjonsevne ikke går tapt, men forbedres eller opprettes på nytt på annet sted. Hvilke natur- og jordbruksverdier er det aktuelt å kompensere for Når økologisk kompensasjon skal vurderes er det de negative gjenværende konsekvensene av en utbygging som skal kompenseres, etter at tiltak for å unngå, avbøte og restaurere negative konsekvenser er vurdert. Det vurderes som lite hensiktsmessig å skulle kompensere for enhver gjenværende negativ konsekvens når det gjelder naturområder. Kompensasjon for jordbruksarealer bør ta utgangspunkt i det nasjonale jordvernmålet om å begrense omdisponering av dyrket jord. For hvert samferdselsprosjekt bør det gjøres en arealanalyse av jordbruksarealene i planområdet, dvs en kartlegging av størrelse og type jordbruksarealer som går tapt som følge av samferdselsutbygging. Hvordan bestemme kvalitet, størrelse og plassering av erstatningsarealet Naturområder Det anbefales en konkret vurdering av hvert enkelte prosjekt, der målet er å gjennomføre kompensasjonstiltak på et stort nok areal til å kompensere for de tapte naturverdiene. Størrelsen på arealet bør avgjøres ut fra de økologiske funksjonene og verdiene som gikk tapt. Internasjonalt ser man at flere land har systemer med kriterier for justering av størrelse på erstatningsarealet basert på hvor viktig den økologiske verdi som går tapt og avstanden til tiltaket. Det finnes eksempler med forholdstall fra 1:1 til 30:1 Jordbruksområder Når det gjelder krav til størrelse på erstatningsareal, må dette vurderes i hvert enkelt prosjekt. Det vesentlige er at produksjonspotensialet opprettholdes på samme nivå på erstatningsarealet. Resultatet av kompensasjonen skal, etter en eventuell etableringsfase, være at de nye jordbruksarealene har en like god jordbruksproduksjon som de tapte jordbruksarealene hadde. Det stilles en rekke krav til lokalisering av det nye arealet og hva slags type areal det er. De nye jordbruksarealene bør ligge i samme klimasone som de tapte. Jordbruksareal som går tapt bør kompenseres for med tilsvarende eller bedre type areal. De nye jordbruksarealene må være økonomisk drivbare som teiger og driftsenheter, og størrelsen er spesielt viktig i vurderingen av dette. Ett, stort sammenhengende jorde er av mys større verdi for bonden enn mange små av tilsvarende totalt areal. Det vil være andre utfordringer med å finne erstatningsarealer for jordbruksområder enn for naturområder. Selv om det i prinsippet ikke bør være nødvendig å erstatte dyrket mark med arealer like ved utbyggingen, er det av flere grunner mest hensiktsmessig for utbygger å se på områdene i nærheten av utbyggingen. Det vil vanligvis være en fordel for de berørte grunneierne at erstatningsarealene ligger i nærheten av arealene som bygges ned. Kompensasjon som insentiv og verktøy i planprosesser I dagens situasjon kan mange prosjekter forsinkes fordi hensynet til naturmiljø og jordbruksinteresser ikke blir håndtert godt nok i planprosessen. Kompensasjon kan gi planleggerne et nytt verktøy som, i teorien, kan bidra til mer smidig og raskere planlegging. Fysisk kompensasjon vil være en ny type virkemiddel i Norge, og selv om kompensasjon er klart adskilt fra andre typer tiltak, kan en vurdering av alle mulige løsninger gjennom hele planleggingsprosessen bidra til et samlet sett robust og omforent resultat.

6 Økonomiske konsekvenser Normalt vil kostnadene for kompensasjonstiltaket måtte bæres av tiltakshaver, jfr. etablerte nasjonale prinsipper om at tiltakshaver må bære kostnaden ved å avbøte eventuell skade som følge av utbyggingen. For naturområder er dette hjemlet i naturmangfoldloven, der prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse under gitte bestemte betingelser kan bæres av tiltakshaver. Pilotprosjekter Det anbefales at det igangsettes pilotprosjekter med planlegging og gjennomføring av kompensasjon i statlige samferdselsprosjekter som befinner seg i ulike planfaser. På denne måten vil samferdselsetatene, landbruksmyndighetene og miljømyndighetene få mer erfaring og kompetanse, både med tanke på planprosess og gjennomføring. Eksempel fra Norge Utbyggingen gjennom Åkersvika i Hamar kommune er det eneste eksemplet fra samferdselsprosjekter i Norge der det til nå er pålagt kompensasjonskrav for naturområder i tillegg til avbøtende tiltak. Her slår miljøverndepartementet fast at erstatningsarealene bør være i direkte tilknytning til Åkersvika naturreservat, at det tas utgangspunkt i erstatning etter forholdet 1:3, og at det så langt som det er praktisk mulig skal tapt naturtype erstattes med samme naturtype. Kostnadene til tiltak, planlegging og utredninger skal betales av tiltakshaver, som er Statens vegvesen. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser verdien av en ordning som fører til at det blir kompensert for natur- og jordbruksarealer som går tapt ved bygging av samferdselsprosjekter. Målene i Nasjonal Transportplan (NTP) om å begrense inngrep i dyrket jord og å redusere tapet av naturmangfold ses på som viktig og en ordning med fysisk kompensasjon av slike områder kan bidra til at NTP når sine mål vedrørende dette. Fylkesrådet er videre av den oppfatning at det er svært viktig at kvalitet, størrelse og plassering av erstatningsareal vurderes og bestemmes i hvert enkelte prosjekt og at det legges stor vekt på at det kompenserende areal ligger så nær de arealene som bygges ned som mulig. Fylkesrådet støtter anbefalingen om at det igangsettes pilotprosjekter som i større, statlige samferdselsprosjekter befinner seg i ulike planfaser. Slike pilotprosjekter vil bidra til å gi viktig kunnskap om hvordan kompensasjon som virkemiddel virker i samferdselsprosjekter. Avslutningsvis mener Fylkesrådet at det er viktig at kompensasjonstiltak bare skal vurderes som en siste utvei, og at det i planleggingsfasen er gjort vurderinger etter hierarkiet for tiltak som skal redusere konsekvensene ved utbygninger. Det er viktig at kompensasjon som virkemiddel i planleggingsfasen ikke brukes som erstatning for tiltak for å unngå, avbøte og/eller restaurere negative konsekvenser ved et samferdselsprosjekt.

7 ... Sett inn saksutredningen over denne linja