Vedlegg 2. Kart naturressurser

Transkript

1 Vedlegg 2 Kart naturressurser Bonitetskart sør Bonitetskart nord Eiendomskart sør Eiendomskart nord Reindrift Berggrunn Løsmasser Grus- og pukkressurser Grunnvann i løsmasser Vannkraftressurser 1

2 Figur 0-1. Bonitetskart sør 2

3 Figur 0-2: Bonitetskart nord 3

4 Figur 0-3: Eiendomsstruktur sør 4

5 Figur 0-4: Eiendomsstruktur nord 5

6 Figur 0-5. Reindrift 6

7 Figur 0-6: Berggrunnskart 7

8 Figur 0-7: Løsmassekart 8

9 Tabell 0-1: Registrerte forekomster av sand, grus og pukkverk i planområdet (fra NGU) Nr. Navn Beskrivelse Massetak 1 Balstad Brudd i grå fylitt på vestsiden av Ratvikåsen. Bruddet ligger i en lav åsrygg. Bergarten er kraftig oppsprukket og skifrig (data fra 1996). Lite viktig. 2 Breidli Forekomsten er et forsøksuttak der bergarten (kvartsitt) bl.a. er blitt benyttet ved et forsøksfelt ved E6 på Klett. Det er et lite areal av bergarten som er blotlagt, men det antas at sonen med kvartsitt er begrenset. Kvartsitten er hvit, men med rustfarge på sprekker. Sonen/partiet med kvartsitt opptrer i en ellers finkornet og foliert rødlig gneisgranitt. Det er mulig at partiet med kvartsitt opptrer langs en skjærsone/ forkastningssone. Blottlagt arealutbredelse er maksimalt 100x100 meter som tilsier at ressursen er begrenset (data fra 2002). Lite viktig. 3 Omundvågen Skifrig gneis, enkelte homogene partier med øyegneis. Lokal skyvesone i bruddet, og horisontal benkning. Bergarten er grå til lys rødlig. Steinbruddet er dominert av øyegneis. Utpreget foliasjon, der "øyene" har preg av slirer. Det er sporadisk drift i pukkverket. NGU oppgir forekomsten som lite viktig. 4 Bjørndal Forekomsten har meget beskjeden utstrekning. Massene synes å være dominert av kvabb og morene over beskjedne mektigheter med grus. Utstrekning og lagvis fordeling av de ulike løsmassetypene er uoversiktlig. Massetaket lengst mot vest (ett av to) er nedlagt (utdrevet). Forekomsten har ingen betydning som ressurs, lite viktig. 5 Garmo Forekomsten er bygd opp av elvemateriale som danner terrasser i flere nivåer. Stikkprøver i flere av terrassene viser at de inneholder 1-2 meterser med grus eller grusig sand i toppen over mektige lag av sand eller kvabb, dels finkornet, stedvis med innslag av tynne lag med grusig sand. Det er tatt utbetydelige mengder fra forekomsten i uttak på begge sider av vegen. Massene er for finkornige til å være godt egnet til tekniske formål. Forekomsten er likevel med sin sentrale beliggenhet en viktig lokal ressurs til enklere formål som fyllmasse ol. Viktig. 6 Rokset Forekomsten er noen elveører hvor det sporadisk tas ut masse fra to steder. Materialet består av sortert sand og grus. De årlige uttak synes å være små. 2002: Det har ikke vært uttaksaktivitet i forekomsten de senere åra, men det planlegges å ta ut m 3 på grunn av isgang i elva. Lite viktig. 7 Seter Sortert breelvavsatt sand og grus ved Seter. Varierende mektighet og sammensetning. Hele forekomsten er registrert med stiplet omriss, mens to mindre områder er heltrukket og volumberegnet. Forekomsten har ingen kommersiell interesse, men kan benyttes til ulike private og lokale formål. Lite viktig. 8 Einbakken Forekomsten er en punktlokalisering av et massetak i vesentlig sandig materiale. Massene er kun egnet til lokale, private formål hvor det ikke stilles krav til kvalitet. Lite viktig. Sporadisk drift Nedlagt Sporadisk drift Nedlagt To i drift Nedlagt Sporadisk De ulike forekomstene er også vurdert mtp. viktighet med kode: meget viktig viktig lite viktig ikke vurdert 9

10 Figur 0-8: Grusforekomster, grustak og pukkverk 10

11 Figur 0-9: Registrerte brønner og grunnvannspotensialet i løsmasser 11

12 Figur Kraftutbyggingsmuligheter 12