PROGRAM BYDELSKVELD

Transkript

1 PROGRAM BYDELSKVELD Velkommen 1745 Vekst med kvalitet, muligheter, utfordringer, forslag og anbefalinger for byen og bydelene som del av byen. Pause 1900 Bydelsvis: Konnerud- Gulskogen Åssiden Bragernes Strømsø: Danvik + Fjell - Åskollen + Skoger pause 2000 Gruppearbeid områdvis Forslag til gruppeinndeling (litt fleksibelt mht hvor mange som kommer mht å slå sammen grupper) Bragernes Strømsø - Tangen Konnerud Skoger Gulskogen Åssiden Fjell Åskollen Skoger 2100 Slutt

2 PRAKTISK INFORMASJON Dørene låses Etter det må vi avtale med Securitas-vakten for å komme oss ut og inn. Vi åpner dørene ca for de som ikke har mulighet til å være med på gruppearbeidene. De som ønsker å gå mellom 2000 og 2100 må ta kontakt med noen fra kommunen så ordner vi med Securitas. Dørene åpnes igjen kl når arrangementet er slutt.

3 150 ÅR MED PLANER FOR VEKST MED KVALITET I DRAMMEN Fortidens planer for vekst med kvalitet har tilført Drammen ulike områdetyper. Disse representerer ulike omgivelseskvaliteter, og ulike muligheter og begrensinger. Nye planregimer har håndtert (bolig)vekst på ulik måte: nye omgivelsestyper, nye idealer for vekst med kvalitet var ofte et svar på hva man mente manglet i det man hadde fra før.. når man skulle tilrettelegge for en ønsket framtid (NB supplement, ikke erstatning) Et kort tilbakeblikk for å se hva vi har, hva fortiden har gitt oss som grunnlag for å se hva vi trenger å tilføre i perioden framover mot 2036

4 KVARTALSPLANER E TTER

5 Før bybranner selvgrodd bystruktur. Stor bybrann på Bragernes 1866 Del av Strømsø brant i

6 KVARTALSPLANER ER EN GAMMEL OPPFINNELSE Romertidens og 1600-tallets norske byplaner (innenfor bymurer) har/er senter, mens1800-tallets (industrialismens) kvartalsplaner har farts- og vekstretning Bærende konsept: Rutenett av offentlige BYGATER

7 "De udvidede Gader i det Hele, og nevnlig de flere og bedre Tværgader; antages at ville i væsentlig grad bidrage til at fremme Udviklingen af Handel og Rørelse, og at ville, i Forbindelse med den Regelmæssighed og Skjønhed, den afbrændte Bydæl efter Gjenopførslen visslig vil faa, bidrage at i endnu høiere Grad end hidtil, at gjøre denne Deel af Byen til Midtpunktet for Handel og Omsætning" - Reguleringskommisjonens innstilling til formannskapet, 21/

8 HVA VILLE MAN - SITUASJON, PROBLEMSTILLINGER OG IDEALER Plan etter felles svensk-norsk bygningslov av 1845 (og senere 1870), sett av regler/løsninger knyttet til gatebredder: pragmatiske hensyn brann, fremkommelighet, Skape orden og forutsigbarhet som ramme for rask utbygging (private utbyggere, spekulasjon) og langsiktig vekst estetiske idealer representative gatefasader og byrom,, framstå som en moderne europeisk by geometrisk orden,gjennom regelmessighet og proporsjoner, Lange rette gater gir opplevelse av større rom, man ser hvor stor byen er, sosial kontroll subtilt hierarki av rom med gater, parker og plasser som også var et uttrykk for borgerskapets ambisjoner og selvforståelse Engene, Drammen 12,5m Thorvald Meyers gate, Oslo 18 m Thomas Heftyes gt, Oslo, 21 m

9 NYE INSTITUSJONER, NYE PLASSROM Bygningstype 1: Viktige byfunksjoner Signal-/ monumentalbygg Plassering: viktige byrom (torg og plassrom) Form: symmetri, symbolbruk

10 Tilrettelagte rom og anlegg for byliv og bynært friluftsliv

11 Bygningstype 2: Forretningsgårder / murhus + 3 etg, tilbaketrukket 4. loftsetg Detaljering fasader

12 Bygningstype 3: Trehus inntil 5 m gesimshøyde, Drammenshuset

13 Eiendomsstrukturen med kort avstand mellom lange tomter Horisontal rytme med variasjon.

14 HVA 'KAN' DETTE SYSTEMET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Fleksibelt i forhold til bruk og utnyttelse av både gater og kvartaler Funksjonsblanding, og funksjoner kan skifte over tid Transportblanding: alle må dele samme rom og ta hensyn til hverandre. Bygningene omslutter klart definerte, differensierte rom - offentlige gate- og plassrom og felles /oppdelte gårdsrom Sol-/skygge problematikk Orientering av kvartaler Størrelse på kvartaler

15 SONEPLANER, PLANER FOR BYBOLIGOMRÅDER, MEN SÅ BLE DET FORSTADSVEKST (SMÅHUS)

16 Plankonkurranse ny bygningslov: murtvang Håndtere industi- og befolkningsvekst med kvalitet (ukontrollert treforstadsutvikling)

17 NYE PLANIDEALER " Drammen har alle betingelser for at bli en vakker by. Man tænke sig til eksempel hvilke vakre partier man vilde faa på strøket Brandpostløkken, Løkkebergene, Tomineborg, når disse blir underkastet en vel gjennomarbeidet, kunstforstandig regulering" - Stadskonduktør Skottevik i begrunnelsen til utlysningen av plankonkurranse om Drammen i 1916 Hagebyer og storgårdskvartaler: grønne, bymessige boligområdetyper

18 HVA 'KAN' DETTE SYSTEMET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Videreutvikle kvartalsprinsipper for urbane byboligområder i utkanten av den tette, funksjonsblandede sentrumskjernen Gir urbane, men grønne omgivelser Variasjon av rom - fra offentlig til privat, viktig for ulike typer bruk Romlig hierarki som gir lesbarhet! 'Ren' hageby forholdsvis lav tetthet ble for dyr og lite arealeffektiv for å løse boligutfordringen Storgårdskvartal - høyere tetthet kombinerer kvartalsstrukturens kvaliteter med større grønne, definerte utearealer

19 Reguleringsplan for Strømsø, 1935

20

21

22 I DRAMMEN nedgang i bolig- og bybyggingen innenfor bygrensen. Det finnes derfor bare fragmenter av denne omgivelsestypen her. Øren : innbyggere 1946: innbyggere (boligvekst i all hovedsak ved ikkeplanlagt småhusvekst på Strømsgodset og Konnerud) Søberg

23 Soneplaner Generalreguleringsplan 1920, 4 soner: Mur og rekkebebyggelse, tre og villabebyggelse, industri og park

24 MODERNISME, SONEPLANER OG DRABANTBYER FRA

25 Soneplanen : store nye industriarealer, fire nye sentra

26 Bilen frihet modernitet: bevegelse framskritt nyheter Funksjonsstudier Maskinideal

27 Byform skulpturell tenking i stor skala Frittstående objekter Fugleperspektiv

28 HVA VILLE MAN - SITUASJON, PROBLEMSTILLINGER OG IDEALER Bolignød, boligreising: Tilrettelegge for et moderne byliv karakterisert av mobilitet, lys, luft og sunnhet. Løfte bybefolkningen ut av byforurensing og opp i blokken Planfaglige idealer segregering av trafikk nye byområder uten tradisjonelle gater og plasser sonering av funksjoner: industriområder, boligområder orientert mot det grønne som buffer og rekreasjonskvalitet sanering av eksisterende byvev Estetiske idealer Nye bygningstyper og bebyggelsesmønstre - punkthuset, lamellen utformet for å gi tilgang på sol, lys, luft og utsikt, ikke for å omslutte rom standardisering av bygningsdeler og rom basert på tanker om funksjonalitet og effektivitet: synliggjøre moderne teknologisk effektivitet

29 MODERNISMEN, BOLIGREISING OG DRABANTBYENE " et punkthus for i størst mulig utstrekning å bevare det gamle hageanlegget som friareal. Punkthuset får en dominerende beliggenhet rett opp for havnen, med vid utsikt over byen med omgivelser. Som bakgrunn ligger det skogkledte Sankt Hansberget, som er utlagt til areal for friluftsmuseum. " - Byplansjef Per Pihl i saksinnstillingen til Sollihøgda borettslag fra slutten av tallet en ny by for det moderne, mobile menneske

30 HVA 'KAN' DET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Blokk i åpent landskap - mange boenheter i grønne omgivelser, lys, luft, utsikt. Lite fotavtrykk, mange boligenheter. Forutsetter tilstrekkelig åpent rom mellom blokkene: boligkvaliteten ved punkthus er eksklusiv/ekskluderende: utsikten forsvinner om man bygger mange! Mangel på hierarki og kompleksitet både i uteområdene og bebyggelsen Løst definerte, overvåkede uterom - alle er like viktige, eller like lite viktige! Typisk bygning på 'nøytral' grunn gjør lameller i kvartal til et utfordrende møte mellom systemer En lamell er ikke en lamell uten luft rundt.

31 31 GENERALPLAN 1969 Strømsø torg som moderne motsvar til Bragernes torg serveringsbrett av objekter i åpent rom designet for ulike former for trafikk/bevegelse

32 I DRAMMEN er denne perioden preget av storstilt, sosial boligbygging, særlig i regi av DBBL. Store områder er derfor bygget ut etter disse prinsippene. År - innbyggere (nye boliger i perioden) 1930: innb. 1946: innb. 1951: 1970: innb. (+2493) 1980: innb. (+1073)

33 Brakerøya - åpent kvartal (til venstre) frittliggende saneringsplanblokk, høyere, inntrukket (midt) tradisjonelt kvartal (til høyre)

34

35 Høye hus fra perioden med sterk offentlig styring av byform og boligutvikling: (1) Boligblokker som landemerke og monument over boligreisingen (2) Nye, moderne offentlig institusjoner / funksjoner (tinghus, sykehus, rådhus osv) (3) Landemerke/markering av byakse / brohodet på Strømsø som moderne motsvar til Bragernes

36 Generalplan 1969 Centrum Blokker / høyhus Bolig småhus Industri Friområder

37 MOTREAKSJONEN - TETT * LAV RUNDT

38 Generalplan Detaljert Beregnet boligbehov: 575 pr år som småhusfelt i tidligere grønt. Sentrum hvitt hull Derfor ikke stadfestet 20 (25) år til neste (heldekkende) kommuneplankart 30 år til Sentrumsplan

39

40

41 TETT*LAV PLANLAGTE SMÅHUSFELT FRA RUNDT1970 "Boligene som boligkooperasjonen bygget i årene 1946 og frem til begynnelsen av 1970årene har flere store mangler etter dagens standard. Bl.a. bygget man ut i form av drabantbyer eller urbaniserte bydeler der folk aldri har følt seg helt hjemme"" - tidl. formann i DBBL Arne Skog i 1986 Nye boligidealer: Ikke funksjonsblandet by og nett av offentlige gater og plasser Ikke bevegelsens landskap og fugleperspektiv fra drabantbyenes høyblokker Men naboskap, nærmiljø, bakkekontakt, private og fellesprivate uterom

42

43

44

45

46 Tydelig lesbare ordensprinsipper: Hierarkiske og separerte trafikksystemer Bebyggelsen underordner seg landskapet Bebyggelse og boliggater tilpasses til terreng (omvendt for hovedveier) Fellesskapsideal: Enkeltelementer/boliger underordner seg husgrupper/grendenes bebyggelsesmønster Hierarkisk system av uterom: helprivat, fellesprivat, halvoffentlig og offentlig

47

48

49 Senere eneboligfelt i Drammen følger andre ordensprinsipper /reflekterer andre idealer Rom/ramme for realisering av individuelle preferanser Utsikt/landskapsvirkning, komfort (bilen)

50

51

52 TILBAKE TIL SENTRUM

53

54 NATURBANIA -STRATEGIEN BYKVALITETER I FOKUS Utvikling av bykjernen og møteplassene Fysisk og kulturelt mangfold Utvikle høyskolemiljø Kompetansebasert næring Bymiljøet trekker nye mennesker til Drammen

55 SATSING PÅ SENTRUM + TO AKSER: GRØNLAND BRAGERNES STRØMSØ EN TYDELIG STRATEGI FOR UTVIKLING AV BYENS (NYE) FELLESROM / ARENAER

56 BYAKSEN FYSISK AKSE OG STRATEGI FOR Å SE TILTAK I SAMMENHENG Tegning: Jan Gehl / Gehl Architects

57

58

59

60 Kommunedelplan Sentrum en plan for utvikling og bevaring innenfor det sentrale kvartalsplanområdet (+ Grønland).

61 En plan for bevaring og utvikling innenfor kvartalsplanområdet er bundet av de forutsetninger kvartalsstrukturen gir.

62

63 63

64

65 65

66 TRANSFORMASJON AV GRØNLAND: REGULERINGSPLAN FOR UNION BRYGGE 2002 ETAPPEVIS UTBYGGING

67

68

69 + 50 % av alt

70 MYE BYGGEMODENT AREAL I DRAMMEN (AVRUNDET TIL NÆRMESTE 1000M2) Tomteareal: Næring (gulvflate m2) Bolig (gulvflate m2) Nå m år m Lengre enn 5 år m SUM m

71 45 Innkomne arealinnspill tegnet inn på gjeldende kommuneplankart

72 HVA ER NYTT OG HVA ER IKKE NYTT? Arbeidsmåter å videreføre Fortsatt utvikling av byens fellesarenaer (ikke åpne for tiltetting) Plan med sett av tydelige delstrategier gir forutsigbarhet Trinnvis utvikling gir kontroll Planverktøy med temakart og hefter (delstrategier) Hvilke utfordringer krever nye løsninger? Kjempestore transformasjonsområder: Langsiktighet / styringsmulighet Bolig / næring over tid Sentrumsnære byboligområder er noe annet enn sentrumsboliger Boligsammensetning: Barnefamilier til sentrum / bybåndet