SEMINARDAG 1. Overordnede problemstillinger, analyser og strategier
|
|
- Egil Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SEMINARDAG 1 Overordnede problemstillinger, analyser og strategier Byform / bystruktur: kjennetegn ved bylandskapet vårt som resultat av 150 år med planer for vekst med kvalitet i Drammen Tematiske delproblemstillinger/strategiske analyser: kollektivtransport, næring, handel/senterstruktur, bolig (sykkelstrategi, uteromstrategi, kulturminner, uterom osv) Overordnet strategisk grep / scenariedrøfting
2 SEMINARDAG 2 Områdevise problemstillinger: Sentrum Næringsområder (?) Gulskogen Åssiden Konnerud Tangen/Åskollen Brakerøya/Lierstranda
3 Kvartalsplaner 150 ÅR MED PLANER FOR VEKST MED KVALITET I DRAMMEN (storgårdskvartaler) Modernisme, soneplaner og drabantbyer Tett-lav motreaksjon Sentrumsplanen - tilbake til bysentrum Som utgangspunkt for diskusjon av byform / bystruktur og hva vi kan gjøre med bybåndet
4 KVARTALSPLANENE E TTER
5 Bragernes stadig herjet av brann. Stor bybrann på Bragernes 1866 Del av Strømsø brant i
6 KVARTALSPLANER ER EN GAMMEL OPPFINNELSE Romertidens og 1600-tallets norske byplaner (innenfor bymurer) har/er senter, mens1800-tallets (industrialismens) kvartalsplaner har farts- og vekstretning Bærende konsept: Rutenett av offentlige BYGATER
7 "De udvidede Gader i det Hele, og nevnlig de flere og bedre Tværgader; antages at ville i væsentlig grad bidrage til at fremme Udviklingen af Handel og Rørelse, og at ville, i Forbindelse med den Regelmæssighed og Skjønhed, den afbrændte Bydæl efter Gjenopførslen visslig vil faa, bidrage at i endnu høiere Grad end hidtil, at gjøre denne Deel af Byen til Midtpunktet for Handel og Omsætning" - Reguleringskommisjonens innstilling til formannskapet, 21/
8 HVA VILLE MAN - SITUASJON, PROBLEMSTILLINGER OG IDEALER Plan etter felles svensk-norsk bygningslov av 1845 (og senere 1870), sett av regler/løsninger knyttet til gatebredder: pragmatiske hensyn brann, fremkommelighet, Skape orden og forutsigbarhet som ramme for rask utbygging (private utbyggere, spekulasjon) og langsiktig vekst estetiske idealer representative gatefasader og byrom,, framstå som en moderne europeisk by geometrisk orden,gjennom regelmessighet og proporsjoner, Lange rette gater gir opplevelse av større rom, man ser hvor stor byen er, sosial kontroll subtilt hierarki av rom med gater, parker og plasser som også var et uttrykk for borgerskapets ambisjoner og selvforståelse Engene, Drammen 12,5m Thorvald Meyers gate, Oslo 18 m Thomas Heftyes gt, Oslo, 21 m
9 NYE INSTITUSJONER, NYE PLASSROM Bygningstype 1: Signal-/ monumentalbygg Plassering: viktige byrom (torg og plassrom) Form: symmetri, symbolbruk
10 Tilrettelagte rom og anlegg for byliv og bynært friluftsliv
11 Bygningstype 2: Forretningsgårder / murhus + 3 etg, tilbaketrukket 4. loftsetg Detaljering fasader
12 Bygningstype 3: Trehus inntil 5 m gesimshøyde, Drammenshuset
13 Eiendomsstrukturen med kort avstand mellom lange tomter Horisontal rytme med variasjon.
14 HVA 'KAN' DETTE SYSTEMET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Fleksibelt i forhold til bruk og utnyttelse av både gater og kvartaler Funksjonsblanding, og funksjoner kan skifte over tid Transportblanding: alle må dele samme rom og ta hensyn til hverandre. Bygningene omslutter klart definerte, differensierte rom - offentlige gate- og plassrom og felles /oppdelte gårdsrom Sol-/skygge problematikk Orientering av kvartaler Størrelse på kvartaler
15 SONEPLANER, STORKVARTALPLANER OG FORSTADSVEKST (SMÅHUS)
16
17 HAGEBYEN - RUNDT1900 " Drammen har alle betingelser for at bli en vakker by. Man tænke sig til eksempel hvilke vakre partier man vilde faa på strøket Brandpostløkken, Løkkebergene, Tomineborg, når disse blir underkastet en vel gjennomarbeidet, kunstforstandig regulering" - Stadskonduktør Skottevik i begrunnelsen til utlysningen av plankonkurranse om Drammen i 1916 Det beste fra land og by
18 Generalreguleringsplan 1920, 4 soner: Mur og rekkebebyggelse, tre og villabebyggelse, industri og park
19 Reguleringsplan for Strømsø, 1935
20
21
22 HVA 'KAN' DETTE SYSTEMET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Videreutvikle kvartalsprinsipper for urbane byboligområder i utenkanten av den tette, funksjonsblandede sentrumskjernen Gir urbane, men grønne omgivelser Variasjon av rom - fra offentlig til privat, viktig for ulike typer bruk Romlig hierarki som gir lesbarhet! 'Ren' hageby forholdsvis lav tetthet ble for dyr og lite arealeffektiv for å løse boligutfordringen Storgårdskvartal - høyere tetthet kombinerer kvartalsstrukturens kvaliteter med større grønne, definerte utearealer
23 I DRAMMEN sammenfalt dette planidealet med en nedgang i bolig- og bybyggingen innenfor bygrensen. Det finnes derfor bare fragmenter av denne omgivelses-typen her. Øren : innbyggere 1946: innbyggere (boligvekst i all hovedsak ved småhus på Strømsgodset og Konnerud) Søberg
24 MODERNISME, SONEPLANER OG DRABANTBYER FRA
25 Soneplanen :
26
27
28 HVA VILLE MAN - SITUASJON, PROBLEMSTILLINGER OG IDEALER Bolignød, boligreising: Tilrettelegge for et moderne byliv karakterisert av mobilitet, lys, luft og sunnhet. Løfte bybefolkningen ut av byforurensing og opp i blokken Planfaglige idealer segregering av trafikk nye byområder uten tradisjonelle gater og plasser sonering av funksjoner: industriområder, boligområder orientert mot det grønne som buffer og rekreasjonskvalitet sanering av eksisterende byvev Estetiske idealer Nye bygningstyper og bebyggelsesmønstre - punkthuset, lamellen utformet for å gi tilgang på sol, lys, luft og utsikt, ikke for å omslutte rom standardisering av bygningsdeler og rom basert på tanker om funksjonalitet og effektivitet: synliggjøre moderne teknologisk effektivitet
29 MODERNISMEN, BOLIGREISING OG DRABANTBYENE " et punkthus for i størst mulig utstrekning å bevare det gamle hageanlegget som friareal. Punkthuset får en dominerende beliggenhet rett opp for havnen, med vid utsikt over byen med omgivelser. Som bakgrunn ligger det skogkledte Sankt Hansberget, som er utlagt til areal for friluftsmuseum. " - Byplansjef Per Pihl i saksinnstillingen til Sollihøgda borettslag fra slutten av tallet en ny by for det moderne, mobile menneske
30 GENERALPLAN
31 I DRAMMEN er denne perioden preget av storstilt, sosial boligbygging, særlig i regi av DBBL. Store områder er derfor bygget ut etter disse prinsippene. År - innbyggere (nye boliger i perioden) 1930: innb. 1946: innb. 1951: 1970: innb. (+2493) 1980: innb. (+1073)
32 HVA 'KAN' DET? KVALITETER, MULIGHETER OG BEGRENSINGER Blokk i åpent landskap - mange boenheter i grønne omgivelser, lys, luft, utsikt. Lite fotavtrykk, mange boligenheter. Forutsetter tilstrekkelig åpent rom mellom blokkene: boligkvaliteten ved punkthus er eksklusiv/ekskluderende: utsikten forsvinner om man bygger mange! Mangel på hierarki og kompleksitet både i uteområdene og bebyggelsen Løst definerte, overvåkede uterom - alle er like viktige, eller like lite viktige! Typisk bygning på 'nøytral' grunn gjør lameller i kvartal til et utfordrende møte mellom systemer En lamell er ikke en lamell uten luft rundt.
33
34
35 Høye hus fra perioden med sterk offentlig styring av byform og boligutvikling: (1) Boligblokker som landemerke og monument over boligreisingen (2) Nye, moderne offentlig institusjoner / funksjoner (tinghus, sykehus, rådhus osv) (3) Landemerke/markering av byakse / brohodet på Strømsø som moderne motsvar til Bragernes
36 Generalplan 1969 Centrum Blokker / høyhus Bolig småhus Industri Friområder
37 MOTREAKSJONEN - TETT * LAV RUNDT
38
39 Generalplan Detaljert Beregnet boligbehov: 575 pr år som småhusfelt i tidligere grønt. Sentrum hvitt hull Derfor ikke stadfestet 20 år til neste kommuneplankart 30 år til Sentrumsplan
40
41 TETT*LAV PLANLAGTE SMÅHUSFELT FRA RUNDT1970 "Boligene som boligkooperasjonen bygget i årene 1946 og frem til begynnelsen av 1970årene har flere store mangler etter dagens standard. Bl.a. bygget man ut i form av drabantbyer eller urbaniserte bydeler der folk aldri har følt seg helt hjemme"" - tidl. formann i DBBL Arne Skog i 1986 Nye boligidealer: Ikke funksjonsblandet by og nett av offentlige gater og plasser Ikke bevegelsens landskap og fugleperspektiv fra drabantbyenes høyblokker Men naboskap, nærmiljø, bakkekontakt, private og fellesprivate uterom
42 REKKEHUS ER OGSÅ EN GAMMEL OPPFINNELSE Kartoffelrækkerne, Kbh,
43
44
45
46
47
48
49 Tydelig lesbare ordensprinsipper: Hierarkiske og separerte trafikksystemer Bebyggelsen underordner seg landskapet Bebyggelse og boliggater tilpasses til terreng (omvendt for hovedveier) Fellesskapsideal: Enkeltelementer/boliger underordner seg husgrupper/grendenes mønster Hierarkisk system av uterom: helprivat, fellesprivat, halvoffentlig og offentlig Senere eneboligfeltutbygging i Drammen følger andre ordensprinsipper
50
51
52
53 TILBAKE TIL SENTRUM
54
55 STRATEGIARBEID: HVOR VIL VI? HVA VIL VI VÆRE? Bydelsliv Drammen som boligby Drammen som brast Navet Drammen som logistikksenter
56 NATURBANIA -STRATEGIEN BYKVALITETER I FOKUS Utvikling av bykjernen og møteplassene Fysisk og kulturelt mangfold Utvikle høyskolemiljø Kompetansebasert næring Bymiljøet trekker nye mennesker til Drammen
57 SATSING PÅ SENTRUM + TO AKSER: GRØNLAND BRAGERNES STRØMSØ EN TYDELIG STRATEGI FOR UTVIKLING AV BYENS (NYE) FELLESROM / ARENAER
58 KOMMUNEDELPLAN ELVA VEDTATT 1991
59 GJENNOMFØRING Begynnelsen Innarbeiding av plan i: annet (regulerings)planarbeid, offentlig / privat rekkefølgebestemmelser utbyggingsavtaler byggesaksbehandling forvaltning kjøp og salg av grunn
60 BYAKSEN FYSISK AKSE OG STRATEGI FOR Å SE TILTAK I SAMMENHENG Tegning: Jan Gehl / Gehl Architects
61
62
63
64 Kommunedelplan Sentrum en plan for utvikling og bevaring innenfor det sentrale kvartalsplanområdet (+ Grønland).
65
66
67 67
68 68
69
70 TRANSFORMASJON AV GRØNLAND: REGULERINGSPLAN FOR UNION BRYGGE 2002 ETAPPEVIS UTBYGGING
71
72
73 MYE BYGGEMODENT AREAL I DRAMMEN (AVRUNDET TIL NÆRMESTE 1000M2) Tomteareal: Næring (gulvflate m2) Bolig (gulvflate m2) Nå m år m Lengre enn 5 år m SUM m
74 45 Innkomne arealinnspill tegnet inn på gjeldende kommuneplankart
75 HVA ER NYTT OG HVA ER IKKE NYTT? Arbeidsmåter å videreføre Plan med sett av tydelige delstrategier gir forutsigbarhet Trinnvis utvikling gir kontroll Planverktøy med temakart og hefter (delstrategier) Fortsatt utvikling av byens fellesarenaer (ikke åpne for tiltetting) Hvilke utfordringer krever nye løsninger? Store transformasjonsområder: Langsiktighet / styringsmulighet Bolig / næring over tid Sentrumsnære byboligområder er noe annet enn sentrum Barnefamilier til sentrum / bybåndet
150 ÅR MED PLANER FOR VEKST MED KVALITET I DRAMMEN
150 ÅR MED PLANER FOR VEKST MED KVALITET I DRAMMEN Kvartalsplaner (storgårdskvartaler) Modernisme, soneplaner og drabantbyer Tett-lav motreaksjon Sentrumsplanen - tilbake til bysentrum Planregimene har
DetaljerPROGRAM BYDELSKVELD
PROGRAM BYDELSKVELD 21.5.14 1730 Velkommen 1745 Vekst med kvalitet, muligheter, utfordringer, forslag og anbefalinger for byen og bydelene som del av byen. Pause 1900 Bydelsvis: Konnerud- Gulskogen Åssiden
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerDrammen. Byen som tidligere var et ikke-sted.
Drammen Byen som tidligere var et ikke-sted. 2008 European Planning Award 2008 kåringer Europeisk byutviklingspris Ypsilon Statens byggeskikkspris omtale Ypsilon Europeisk bropris NHO måling m landets
DetaljerBystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre
Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet
DetaljerOverordnet byutviklingsstrategi
Overordnet byutviklingsstrategi Mye byggemodent areal i Drammen (Avrundet til nærmeste 1000m2) Tomteareal: Næring (gulvflate m2) Bolig (gulvflate m2) Nå 323.000 m2 731.000 225.000 0-5 år 554.000 m2 987.000
DetaljerNår, hvor og hvordan kan høyhus bidra til Byvekst med kvalitet og et større, smartere og sunnere Drammen i 2036?
Når, hvor og hvordan kan høyhus bidra til Byvekst med kvalitet og et større, smartere og sunnere Drammen i 2036? Kommuneplanens arealdel (planforslaget til høring) er kommunens byutviklingsstrategiske
DetaljerBystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre
Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
Detaljergårder i 4-5 et. forretnings - Lukkede kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre
VEDLEGG 2 4.2 Utbyggingsprinsipper Ny bebyggelse skal underordnes et samlende ordensprinsipp en kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre Pedersens byplan fra 1922. Kvartalene
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerKDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerDrammen En by i utvikling
Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter
Detaljerinnbyggere bosatt i tettstedet regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn
SLT Drammen 69.000 innbyggere 110.000 bosatt i tettstedet 150.000 regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn Lang tradisjon med havn-, logistikk og industriaktivitet i Drammen og Lier: Jernbanens
Detaljer5 HOVEDPROBLEMSTILLINGER TRANSPORT - SENTERSTRUKTUR - NÆRING - BOLIG - GRØNT OG UTEROM
5 HOVEDPROBLEMSTILLINGER TRANSPORT - SENTERSTRUKTUR - NÆRING - BOLIG - GRØNT OG UTEROM 50% ØKT TRAFIKKVEKST UTEN KØ OG KAOS => MER KOLLEKTIV OG SYKKEL (SELV OM ALLE PLANLAGTE VEGPROSJEKTER BYGGES UT) Skisse
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerSaksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/1845-14 Dato: 11.05.2015 110/535, 110/606, 110/607, TORGEIR VRAAS PLASS, DETALJREGULERING, FORSLAG TIL PLANPROGRAM,
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerB Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5
B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5 11.09.2015 11.09.2015 2 / 37 1. MANGFOLD 2. SOSIALT 3. KULTUR OG FELLESSKA 4. HELSE OG SUNNHET 5. BLÅGRØNNE KVALITETER 6. 1000
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Plansystemet Kommuneplanens arealdel er kommunens byutviklingsstrategiske styringsverktøy for å realisere Bystrategiens mål om Byvekst med kvalitet og større, sunnere og smartere
DetaljerKonseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep
Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande September 2015 Robuste grep 1 Tilbake til byen Vi har bodd tett før, uten å bo kjedelig. Utbygging av mindre enheter innenfor faste rammer. Byen gror med varierte
DetaljerFORHÅNDSDRØFTINGER KOMMUNEPLANENS AREALDEL SEMINARDAG 2
FORHÅNDSDRØFTINGER KOMMUNEPLANENS AREALDEL SEMINARDAG 2 Områdevise problemstillinger: Byform, bystruktur, omgivelseskvalitet: Høyhus? Høyder, uterom, kulturminner og formål i Sentrumsplanområdet. Nye næringsområder?
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerMarienlyst- prosjektet
Marienlyst- prosjektet Presentasjon for Formannskapet 28.1.2014 FORMÅL: MUs formål er nedfelt og beskrevet i Utviklingsavtalen signert 8.10 2012. Kort summert er formålet slik: «kommersiell utvikling,
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerFortetting i villaområdene Presentasjon Formannskapet 18. september
Fortetting i villaområdene Presentasjon Formannskapet 18. september 1. Problemstillingen Ramme inn problemstillingen; Hvilken type utbygging snakker vi om; Hvilke områder; Hvilket omfang? 2. Utfordringene
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum.
Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerHvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet
Hvordan har vegpakke Drammen bidratt til bedre bymiljø? Ingvill Hoftun Miljøseksjon i Vegdirektoratet Drammens historie på 5 minutter Drammenselva Bragernes Strømsø- Tangen Tvillingbyene I 1715 fikk Strømsø
DetaljerSTRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom
DetaljerKommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid
Kommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid 1. Bakgrunn a. Planprosessen så langt b. Anbefalt utviklingsretning 2. Resultater fra spørreundersøkelsen
DetaljerTettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016
Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar
DetaljerPlanarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.
Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram
DetaljerKommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan
Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner 05.03.2019 Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kulturminner, historikken 1960-tallet Diskusjon om tårnbygningene 1970-tallet Tanker om bevaring og betydningen
Detaljerhttps://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata
https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerÅ leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger
Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.
DetaljerOPPDRAGSBESKRIVELSE FJELL Utvikling av Fjell bydelssentrum med Skole/ Idrett/ Barnehage/ Kultur- og Bydelsfunksjoner
OPPDRAGSBESKRIVELSE FJELL 2020 Utvikling av Fjell bydelssentrum med Skole/ Idrett/ Barnehage/ Kultur- og Bydelsfunksjoner INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELL ORIENTERING... 3 OM FJELL BYDEL... 3 PLANOMRÅDE FOR
DetaljerStrategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder
Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder Vurderinger på ulike nivåer: Overordnet (tettstedsnivå) Bystruktur og overordnede kvaliteter Relativt kompakt by, men småhusområder tett på sentrum
DetaljerDelegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16
Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering
DetaljerBoligfortetningsplanen må først ferdigstilles
Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles Situasjon Arbeidet med boligfortetningsplanen er nylig startet av Farsund kommune «Nødvendig at fortettingen skjer med kvalitet slik at hensynene til kulturmiljøet
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru 23.09.2015 L12 Telefon: 77 79 03 01 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet PLAN ID 1846 OMRÅDEREGULERING
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerKommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14. juni 2017 Program for kvelden Velkommen ved ordfører Tore O. Hansen
DetaljerReguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess
Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerProgram Bydelskveld 21.5.14
Program Bydelskveld 21.5.14 1730 Velkommen 1745 Vekst med kvalitet, muligheter, utfordringer, forslag og anbefalinger for byen og bydelene som del av byen. pause 1900 Bydelsvis: Konnerud- Gulskogen Åssiden
DetaljerTEMAMØTE Kommuneplanens arealdel
TEMAMØTE Kommuneplanens arealdel 2015-2036 Program: 1800 Velkommen (ordfører Tore Opdal Hansen) Presentasjon av planforslaget (byplansjef Hilde Haslum) Spørsmål, kommentarer, diskusjon (styrt av møteleder
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen
Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerOslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd
Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum
PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerUTLEIEPROSPEKT GAMLE KIRKEPLASS 3 GAMLE KIRKEPLASS 3 BUSKERUD NÆRINGSMEGLING WWW.BNM.NO
UTLEIEPROSPEKT GAMLE KIRKEPLASS 3 GAMLE KIRKEPLASS 3 BUSKERUD NÆRINGSMEGLING WWW.BNM.NO 1 INNLEDNING Gamle Kirkeplass er et historisk sted i Drammen. Her lå den gamle kirken i byen som brant i 1866. Etter
DetaljerOverordnede føringer for byomforming
Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,
Detaljer3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse
3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som
DetaljerSaksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerOmrådet består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)
OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven
DetaljerHar dagens boligprosjekter god nok kvalitet?
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet? OBOS Boligkonferanse 2012 Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen 3-delt ansvar for boligbygging Stat Plan-
DetaljerByutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050
Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 Høringsmøte Næringsforeningens frokostmøte 01.10.19 v/tove Hellem, byplankontoret Agenda Hvorfor en
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerKommuneplanens arealdel Bodø kommune. Presentasjon av planforslag
Kommuneplanens arealdel Bodø kommune Presentasjon av planforslag 12.02.2014 Hovedgrep i administrasjonens planforslag 1. Tilpasse planforslaget til ny planlov - tar kommunedelplanene inn i kommuneplankartet
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerBirkelunden kulturmiljø
Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side
DetaljerSaksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLANID 322 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLANID 322 Arkivsaksnr.: 14/11420-44 Dato: 04.02.2016 116/93 og 117/144 M.FL. - Buskerudveien 119-131 REGULERINGSPLAN - FØRSTEGANGSBEHANDLING
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
DetaljerBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune 23.4.2018 Kommunedelplan 3 - byplangrep «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere
DetaljerKort gjennomgang av kommende plansaker
Kort gjennomgang av kommende plansaker Planer innenfor områdene som er omfattet av retningslinjer for fortetting: 1. Planinitiativ Hollendersvingen, Tangen 2. Store Landfall Øvre 100, Åssiden Kvartalsfortetting:
DetaljerBakgrunn og lovgrunnlaget Estetikk skal vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandling. (Stortinget 1995) Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven ( 74 nr.
DetaljerGjeldene planer Nytorget
Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan
DetaljerOmråderegulering for Nøsted og Glassverket
Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerEn antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.
En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. Oslo Stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet Oslo Buskerudbyen
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerInnlandsbykonferansen 2012
Innlandsbykonferansen 2012 Presentasjon av fortettingsstudie Lillehammer Nord - «Lillehammers nye bydel» v/gunhild Stugaard Kommuneplanen 2011-2024 Boligbygging i planperioden Kommunens totale boligbehov
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter
DetaljerARCASA arkitekter as. Vedr. Snoveien 17/19 m.fl. G.nr.: 11 / B.nr.: 46, 24 og 748 Høvik Bestilling av oppstartsmøte for detaljregulering
ARCASA arkitekter as Arcasa arkitekter AS. Sagveien 23 C III, 0459 Oslo +47 22 70 70 70. arcasa@arcasa.no. www.arcasa.no Bærum kommune Plan- og bygningstjenesten Postboks 700 1304 Sandvika Oslo, 10.06.2015
DetaljerBRAGERNES TORG OG STRØMSØ TORG DRAMMEN KOMMUNE
Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD BRAGERNES TORG OG STRØMSØ TORG DRAMMEN KOMMUNE Drammen er Buskeruds fylkeshovedstad. Kulturmiljøet
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerArkivsak: 14/337 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL - SLUTTBEHANDLING
DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 70/15 Arkivsak: 14/337 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL - SLUTTBEHANDLING Behandling: Christine Ax (H) forlot møtet.
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerGnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune
I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,
Detaljer