Når, hvor og hvordan kan høyhus bidra til Byvekst med kvalitet og et større, smartere og sunnere Drammen i 2036?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Når, hvor og hvordan kan høyhus bidra til Byvekst med kvalitet og et større, smartere og sunnere Drammen i 2036?"

Borgar Løkken
7 år siden
Visninger:

1 Når, hvor og hvordan kan høyhus bidra til Byvekst med kvalitet og et større, smartere og sunnere Drammen i 2036?

2 Kommuneplanens arealdel (planforslaget til høring) er kommunens byutviklingsstrategiske styringsverktøy for å realisere Bystrategiens mål om Byvekst med kvalitet mot Mht høyhus er planforslaget i hovedsak en rammeplan for andre planprosesser.

3 Hovedgrep Fortsatt fokus på : Vekst innenfra, ikke utover Bevare marka, naturnærhet Vekst skal bidra til å utvikle nye byrom, aktivitetsarenaer, møteplasser Utvikling for mindre bilavhengig transportvekst (mer sykkel, kollektiv) Utvikling for vekst i kunnskapsnæringer Nytt: 50% mer av alt mot 2036 => Stort tids- og vekstperspektiv: rammeplan med delstrategier, rammer for områdeplanprosesser Vekst med kvalitet i sentrum og bydelene, knutepunktutvikling, boligmangfold

4 Planforslagets består av flere dokumenter: <<Juridisk bindende>> NYTT: Tilhørende delstrategier

5 Flerkjernet bystruktur for mer areal- og transporteffektiv utvikling

6 En flerkjernet senterstruktur er hensiktsmessig også innenfor kommunen: bymiljøvennlig transportmønster, tydeligere og levende nærmiljø, lettere hverdagslogistikk

7 Flere av kommunens lokalsentra / bydelssentra har i dag et ganske begrenset handels- og servicetilbud. Vekst gir mulighet for å gjøre noe med dette.

8 Ryggraden i framtidens kollektivsystem i Drammen

9 Planen foreslår høy(ere)hus som ledd i knutepunktstrategi De ulike bydelssentra og knutepunkt har mulighet for ulik form for knutepunktutvikling: Fortetting med boliger, arbeidsplasser og aktivitetstilbud. OG markering / synliggjøring av tyngdepunkt i landskapet Hierarki: 1) Knutepunktet Strømsø 2) Bydelssentra:

10 Hvorfor åpner ikke planforslaget for generell økning av byggehøydene og utnyttelse i hele sentrum / hele bybåndet?

11 Store deler av Drammen sentrum har kvartalsbebyggelse og gatestruktur fra byplanen etter bybrannen i 1866

12 Kommunedelplan Sentrum er en grundig gjennomarbeidet plan for utvikling og bevaring innenfor det sentrale kvartalsplanområdet (+ Grønland).

13 Særlig på Bragernes er det mange karakteristiske øst-vest-langsmale kvartaler. Strukturen gir sentrumsområdet mye verdifull gatefasade for publikumsrettet virksomhet, men representerer noen utfordringer mht sol- og dagslysforhold når byggehøyden økes.

14 h1=13m h2=16m h1=13m h2=16m h1=13m h2=16m h1=16m h2=19m h1=16m h2=19m h1=16m h2=19m Kl. 9 Kl. 12 Kl. 15 Typiske Grünerløkka-kvartaler Kvartalsbredde: 107 m Kvartalsdybde: 105 m Sol- og skygge diagrammer Vårjevndøgn 21. mars

15 h1=16m h2=19m h1=16m h2=19m h1=16m h2=19m h1=13m h2=16m h1=13m h2=16m h1=13m h2=16m h1=10m h2=13m h1=10m h2=13m h1=10m h2=13m Kl. 9 Kl. 12 Kl. 15 Typiske Bragerneskvartal Kvartalsbredde: 103 m Kvartalsdybde: 44 m Sol- og skygge diagrammer Vårjevndøgn 21. mars

16 Et typisk langsmalt Bragerneskvartal har ca en etasje terrengforskjell fra nord til syd og ca m dybde i nord-syd retning.

17 Snittstudier av utviklingen av høyder i typiske langsmale Bragerneskvartaler (N-S-snitt) i Sentrum / Blandet bybebyggelse. Gate Gate Gårdsrom Kvartalsplanene fra 1866 tillot 3 etg bebyggelse med tilbaketrukket loftsetasje. Gårdsrommene var ofte fylt med uthus, verksted, stall mv. Max solhøyde ved vår/høstjevndøgn.

18 Sentrumsplanen (2006) angir maksimal gesims- og mønehøyde og etasjetall mot gate tilpasset den høyere andel av bebyggelsen i ulike deler av sentrumsplanområdet. Her vist som i sentrum. For boligprosjekter suppleres Sentrumsplanens høydebestemmelser av kvantifisert minstekrav til antall kvm. uteoppholdsareal i ulike soner (juridisk bindende).

19 Oslo kommune har utarbeidet funksjonsbaserte minstekrav til solforhold i gårdsrom/uteoppholdsarealer for Oslo indre by i form (bredde > 1,5 høyde), her tegnet inn i et typisk smalt Bragerneskvartal (med Sentrumsplan høyderammer mot gate)

20 Nyere boligprosjekter som Bragernes Atrium utfordrer Sentrumsplanens gesimshøyder grunnet økte etasjehøyder (TEK 10). En tilbaketrukket 6. etasje i midtbyggene er godkjent i bytte mot kvaliteter knyttet til bedre sammenheng i uteoppholdsarealer enn Sentrumsplanen krever.

22 Høyde som markering av bygg/rom med viktig offentlig funksjon Idekonkurranseutkastet Look to Strømsø viser hvordan Sentrumsplanens balansepunkt mellom kvantitet og kvalitet kan videreføres ved offentlig viktige program (bylivgenererende funksjoner / generatorer ) for å utvikle nye, betydningsfulle plassrom. (her: økt høyde i bytte mot å trekke seg tilbake og danne forplass) Planforslagets videreføring av gjeldende Sentrumsplan gir rom for håndtering av dette gjennom reguleringsplanprosess

23 Planforslaget åpner heller ikke for enkeltstående høyhus innenfor kvartalsstrukturen. NB: forutsigbarhet, naboer, sol/skygge, omgivelseskvalitet.

24 Forslag om høy(ere)hus som ledd i knutepunktstrategi 2) Bydelssenter Åssiden 1) Knutepunkt Strømsø torg 2) Bydelssenter Konnerud INNENFOR UTPEKTE OMRÅDER FORESLÅS HENSYNET TIL SENTRALITET / KNUTEPUNKTUTVIKLING Å PRIORITERES FRAMFOR NORMALE HENSYN TIL NABOSKAP, SOL/SKYGGE mv. Vurderingsområde for høyhus innenfor gitte rammer:

25 Dagens høyhus i Drammen er fra tallet, ligger langt fra hverandre og er m høye.

offentlig institusjoner / funksjoner (tinghus, sykehus, rådhus osv) (3)

26 Dagens høyhus i Drammen ligger spredt, enkeltstående bygg og grupper: (1) Boligblokker som landemerke og monument over boligreisingen (2) Nye, moderne offentlig institusjoner / funksjoner (tinghus, sykehus, rådhus osv) (3) Landemerke/markering av byakse / brohodet på Strømsø som moderne motsvar til Bragernes

27 Landskapsformene påvirker hva som oppleves som høyt og veldig høyt i Drammen Sundhaugen / morenen er et viktig landskapselement.

28 Høyhus gir mulighet for å markere Strømsø knutepunktområde som et tyngdepunkt i landskapet

29 Ulike romlige planprinsipper vil påvirke visuell barrierevirkning, lesbarheten av knutepunktområdet som et punkt i landskapet, osv.

30 Spørsmålet om hva som er høyt, for høyt og passe høyt, landskapsvirkning og tyngdepunkt

31 .. er vanskelig å vurdere med utgangspunkt i illustrasjoner der den aktuelle tomta er origo og omgivelsene ser ut til å skulle beholdes ubebygd / med lav bebyggelse, med mindre det er en forutsetning Høyder må vurderes områdevis Illustrasjoner til planprogram for Kreftingsgate 33, Niels Torp arkitekter AS

32 Foreslått vurderingsområde høyhus / knutepunktutvikling Strømsø

33 s 5 ulike delområder med ulike muligheter og utfordringer både romlig og mht program

34 Historiske strukturer: opplevelse av objekter og romlige sammenhenger Strømsø torg som moderne motsvar til Bragernes torg: Definert flate med frittstående objekter i åpent rom designet for ulike former for trafikk/ bevegelse. Globus som veksler. 34

36 Problemstillinger videre arbeid med høy(ere)hus på Strømsø Strømsø BBYs viktigste kollektivknutepunkt. Vurderingsområde høyhus Lokalklima (sol, vind) Hensyn til eksisterende byrom - kvartalsstrukturen - Strømsø torg Krever tilrettelegging nye byrom Hensyn til morenen / viktig landskapselement Klynger av høyhus blir mer massivt enn enkeltstående bygg opp mot 36 m for slanke bygg Hensyn til nabotomter / båndlegging må avklares områdevis i plan

37 Høyhus ved bydelssenter på Konnerud og Åssiden? Illustrasjon til mulighetsstudie Travbanen/Berskaug. Dyrvik arkitekter Planforslagets normer for uteoppholdsarealer for boligprosjekter foreslås å skulle gjelde på områdenivå: Ved utarbeidelse av plan for bolighøyhus (som sparer fotavtrykk) skal utearealgevinsten sikres i samme plan

39 Illustrasjon: Bolighøyhus med utearealer tilrettelagt for fysisk aktivitet, i et senterområde. Tre tårn, Rundeskogen, Sandnes, Helen & Hard arkitekter

40 Overordnet landskapsrom Omkransende horisont, Hovedorientering mot syd Konnerud har en annen landskapssituasjon enn områdene i dalbunnen

41 Topologisk struktur: Underdelt i områder, elv/bekkedrag gir landskapet retninger, og tydelige oppdemninger som samler rom, Gamleveien fremhever viktig profil, det gamle kirkestedet et landskapsmessig fokuspunkt

42 I tillegg til at fortetting kan styrke bydelssenterutviklingen på Konnerud, kan høyhusutvikling bidra til å gjøre senterområde til nytt landskapsmessig fokuspunkt.

44 Konnerud senter Høyder, byrom, utearealer, formål mv forutsettes avklart gjennom eget områdeplanarbeid.

45 Planforslaget om høyhus: Legger opp til flerkjernet bystruktur med fortetting i bybåndet, langs viktige kollektivtraseer og knutepunkt. Foreslår rammer for videre arbeid med høyhus på disse tre stedene. Endelig høyder og utforming fastsettes i videre planprosess. Foreslår å åpne for høy(ere) hus på tre steder, som del av knutepunktstrategi (De 3: rundt Strømsø torg, og ved Åssiden og Konnerud bydelssentra) Fraråder høyhus innenfor kvartalsstrukturen i sentrum Fraråder generell økning av byggehøyder i Sentrumsplanområdets kvartalsbebyggelse

Like dokumenter

TEMAMØTE Kommuneplanens arealdel

TEMAMØTE Kommuneplanens arealdel 2015-2036 Program: 1800 Velkommen (ordfører Tore Opdal Hansen) Presentasjon av planforslaget (byplansjef Hilde Haslum) Spørsmål, kommentarer, diskusjon (styrt av møteleder