Overordnet byutviklingsstrategi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Overordnet byutviklingsstrategi"

Cathrine Brekke
8 år siden
Visninger:

1 Overordnet byutviklingsstrategi

3 Mye byggemodent areal i Drammen (Avrundet til nærmeste 1000m2) Tomteareal: Næring (gulvflate m2) Bolig (gulvflate m2) Nå m år m Lengre enn 5 år m SUM m

4 Vekstberegning Basert på målsetning i Bystrategien, tilsvarende SSB middelalt, omregnet til ca 1,5 % årlig vekst per år, fram til 2036: Omregnet til behovet for boliger vil dette variere i forhold til hvilke type boliger man bygger (en familiebolig gir generelt flere beboere enn en mindre sentrumsleilighet)

5 Nøkkeltall scenarioer Spredt Tett Kombi Befolkning i befolkningsvekst i snitt pr år Boliger i året Økning i antall boliger i

6 Kjennetegn scenarioer spredt tett kombi Boligtypefordeling 50 % 20 % 30 % 80 % 10 % 10 % 55 % 10 % 35 % Eneboliger Rekkehus og lignende Leiligheter Ytre by; 40 % Sentrum; 20 % Bybåndet; 40 % Ytre by; 20 % Bybåndet; 60 % Sentrum; 20 % Ytre by; 20 % Bybåndet; 55 % Sentrum; 20 % Geografisk fordeling

8 ALTERNATIVE AREALUTVIKLINGSSTRATEGIER

12 Hva så nå? Kvartalsplan Tett kvartalsbebyggelse forutsetter gatenett og gateliv og er mindre egnet i byboligområder utenfor sentrum. Sentrumsplanen gir fortsatt rom for utvikling av mange sentrumsboligprosjekter Tilstrekkelige utearealer for barnefamillier kan være en utfordring her.

13 Innfill byreparasjon - mulighet for å tydeliggjøre byrom felles grønn takterrasse (fordrøyning overvann) Platousgt 6, Grønland, Oslo, Element arkitektur for USBL/Infill

14 Innfill byreparasjon - ett- og toplans leiligheter, felles uteareal med nabo + på tak forutsetter disp. parkering (frikjøp). Korsgata 5, Grünerløkka, Oslo, Reiulf Ramstad arkitekter

16 ALTERNATIV 1: TETT

17 HVA OM VI ÅPNER FOR Å BYGGE SENTRUM/GRØNLANDSTETT I HELE BYBÅNDET?

20 Størst press på tomter i elvekanten. Uten styring vil de bygges ut først. Generell økning av utnyttelse gir økt tomteprisforventning, lite mulighet for styring og uforutsigbarhet for næringsvirksomhet.

22 Illustrasjon: prosjektforslag Centralgaragen, Halvorsen & Reine arkitekter NB kommunedelplan elva

23 Behov for nye rimelige erstatningsarealer for næring. Det er plass til nye boliger i form av sentrumsleiligheter (som på Grønland) innenfor bybåndområdet. Åpning for sentrumstett, knutepunkttett og Grønlandtett: magrere utearealer + høy tomteprisforventning, = utfordrende mht barnefamilier i bybåndet. Redusert, ikke økt mangfold boligtilbud.

24 Demografiske og boligmarkedsmessige utfordringer (seniormarkedet er begrenset, kvantitet/kvalitet begrenset attraktivitet) Fare for at områdeutvikling stopper opp sentralt: Press på utvikling av familieboliger utenfor tett bybebyggelse og mer nye næringsarealer (for høy tomteprisforventning sentralt)

25 ALTERNATIV 2: SPREDT

26 ENN OM VI KOMBINERER TETT- STRATEGIEN I BYBÅNDET MED SMÅHUSFELT FOR BARNEFAMILIER MV?

28 Barnefamilier antas å ønske seg enebolig i ytterkanten (når de får råd) og rekkehus i mellomtiden. Boligreservene (nye arealer) i gjeldene arealdel realiseres etter hvert som infrastrukturavklaringer gjør det mulig

29 Samtidig legges det til rette for generell fortetting langs kollektivtraseer og ved knutepunkt

30 Utbyggerne er mest ivrig på å utvikle prosjektene langs elva, disse realiseres først. Tettere i kollektivsatsingsbybåndet (skravert) På Gulskogen Vest fortsetter man å bygge man boliger rettet mot barnefamiler. Med overflateparkering.

31 Over: Bo Klok, Drammen/Gulskogen, Skanska. Under: Rødgata 17-23, Halvorsen & Reine arkitekter

32 Tette, moderne rekkehus uten overflateparkering i by kalles ofte Townhouse (tett nok til å gi økonomi til felles parkeringshus / anlegg i mer sentrale områder med lavere krav til parkeringsdekning). Voksenhagen borettslag, OBOS, Oslo, Kari Nissen Brotkorb arkitekter.

33 Generelle fortettingsbestemmelser vanskeliggjør styring (områdene blir for store og sammensatte). Uten styring av bebyggelsestyper, leilighetssammensetning, utearealkvaliteter og krav til hvordan utbyggingsprosjektene skal bidra til infrastruktur mv får man heller ikke barnefamilier i sentrum. Uforutsigbarhet mht boligutvikling i næringsarealer gir behov for nye erstatningsarealer på matjord.

34 Over tid må det bygges ca 50% familieboliger for å få balansert demografisk utvikling. Dersom disse (ca 300 pr år) i all hovedsak skal bygges i nye områder er ikke arealreservene i gjeldende arealdel tilstrekkelige => Arealinnspillene for nye boligområder i utkanten av bybåndet må også tas i bruk.

35 Men heller ikke dette er tilstrekkelig med småhusfeltutvikling (man mangler plass til boliger i småhusfelt når alle arealreservene er brukt) => nytt press på nye arealer i marka. Næringsarealene i syd blir også brukt opp. Nytt press på mer matjord.

36 Tross fullt utbygd vegnett og kollektivtilbud blir det problemer:

37 ALTERNATIV 3: KOMBI

38 KOMBINASJON AV VARIERT BOLIG- OG NÆRINGSUTVIKLING I BYBÅND, OG BYDELER

40 Strategi for videreføring av utviklingen av byens uterom og rekreasjonssystem: tverrforbindelser elvmarka langs strandsonen langs fjorden

41 Strategi for videreutvikling av elveparkelementer i forbindelse med utbyggingsprosjekter (offentlig-privat samarbeid)

42 Havnebadet, Islands brygge, København

43 De ulike bydelssentra og knutepunkt har behov og mulighet for ulik form for knutepunktutvikling / fortetting med boliger, arbeidsplasser og aktivitetstilbud.

44 Hva så nå? Punkthus og knutepunkt? Grupper av punkthus gir potensial for fortetting rundt knutepunkt og bydelssentra. Det gjør også nyere varianter av frittliggende skiveblokkhybrider. Rundeskogen, Tre Tårn, Sandnes, tegnet av Helen & Hard AS Eksempler på innovasjon mht å definere utearealer

45 Områdeutviklingsprosjekter i større transformasjonsområder samordnes i felles områdeplanprosesser. Store nok områder til å sikre interne sammenhenger, ikke større enn at tidshorisont for transformasjonsprosess er overskuelig. Tilrettelegging for variert boligtilbud.

46 Område-transformasjon gir muligheter For å kombinere kvaliteter fra ulike typer arkitektursystemer på nye måter for å skape både nye boligkvaliteter og nye områdekvaliteter for bydelen Union Eiendoms prosjekt for Glassverket, A-lab.

47 Områdetransformasjon gir muligheter På samme måte som lekeparksatsingen i parken har skapt en regional attraksjon KAN fortetting av tilrettelegging for bruk av andre byparker også gjøre det. Illustrasjoner fra parallelloppdrag Marienlyst LPO arkitekter (over), og DRMA/Cobe (under)

48 Hva så nå? Knutepunkt og store strukturer? Innovasjon mht definisjon og variasjon i uterom 8-tallet, Ørestaden, København, tegnet av Bjarte Ingells Group.

49 Storgårdskvartalet er en i Drammen uprøvd modell som kan fungere godt ved utvikling av større sentrumsnære områder med sammensatt beboersammensetning. Illustrasjoner: Sundland hageby, Arcasa arkitekter.

50 Elmholdt boligsameie, Skøyen, Oslo, HRTB AS

51 Sentrumsplanområdet fortettes videre i mellomtiden (for de som vil gå rett på byggesak). Sentrumsnære, støyutsatte arealer som egner seg bedre for næringsformål spares til dette (ikke boligutvikling) Avgrensing av by/boligtransformasjonsområdene (områdeplaner) mot eksisterende næringsområder gir disse ro og forutsigbarhet.

52 Townhouse /urbane rekkehus kan også fungere i kvartalsstrukturen, som innfill eller ved kvartalstransformasjon i deler av sentrumsplanen som har lavere parkeringskrav, byggehøyder, og utnyttelse og høyere utearealkrav.

53 Magnoliahusene, Porcelenshaven, Fredriksbjerg, DK Juul&Frost arkitekter.

54 Etter hvert som områdeplanene realiseres, vil det gi press på transformasjon av tilgrensende områder. Disse påbegynnes ikke før forutgående områder er nærmest ferdigutviklet. Arealreserver nær kollektivtrase på Konnerud (Skalstadskogen) utvikles med variert, tettere boligtilbud med større åpne fellesarealer og uten overflateparkering.

55 Storkvartal utenfor bybåndet også? Kan også fungere enkeltvis ved utvikling av tettere boligformer sentralt i ytterområder (som alternativ til feltutbygging av småhus) Årvollskogen borettslag, Oslo Jensen & Skodvin arkitekter.

56 Lamellblokker? Lamellblokker representerer et potensial ved fortetting inn mot offentlige parkarealer men fordrer tydelig differensiering av utearealsoner for å sikre brukskvalitet på både bolig(felles)privat og offentlig uterom. 3 eksempler fra Oslo indre by i tilknytning til større parkarealer. Over: Kingos gate 15-21, Oslo, Spor Arkitekter. Midten: Lille Bislett, Oslo, Dyrvik Arkitekter. Under: Marienlyst Park, Oslo, Lund Hagem Arkitekter.

57 Rådmannen anbefaler Kombi Fortsatt fortetting / utvikling innenfor Sentrumsplanområdet Fortsatt fortetting / utvikling innenfor småhusområder (med tydeligere planverktøy for å sikre omgivelseskvalitet) Overordnet strategi for uterom/arenautvikling Avgrensing av næringsområder og byutviklingsområder gir langsiktig forutsigbarhet for videre utvikling av næringsarealer Områdeplanprosesser for transformasjonsområder gir mulighet for: Å sikre sammenheng av uterom / infrastruktur / byform innenfor områdene Etappevis utvikling etter overordnet plan Å sikre variert boligtypesammensetning

Like dokumenter

5 HOVEDPROBLEMSTILLINGER TRANSPORT - SENTERSTRUKTUR - NÆRING - BOLIG - GRØNT OG UTEROM

5 HOVEDPROBLEMSTILLINGER TRANSPORT - SENTERSTRUKTUR - NÆRING - BOLIG - GRØNT OG UTEROM 50% ØKT TRAFIKKVEKST UTEN KØ OG KAOS => MER KOLLEKTIV OG SYKKEL (SELV OM ALLE PLANLAGTE VEGPROSJEKTER BYGGES UT) Skisse