KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Transkript

1 KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet helhet i uteområder Refleksjoner rundt UU som en kvalitet i uteområder

2 MD Veileder Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer

3 Ny PBL nye muligheter Ny PBL - verktøy Plandel og byggesaksdel; Veileder Nye miljø - og funksjonskrav Bedre verktøy for planlegging og politisk prioritering av gode uterom. Veiledningsmateriale om innholdet i nye regler og om de muligheter dette gir for å etablere bedre utearealer.

4 Pågående arbeider Grønn Struktur DN Nasjonal Gåstrategi SVV Byrom og utearealer Nasjonale gater og plasser RA/ SVV Medvirkning MD Temporære byrom SB Nærmiljøsatsingen DN

5 Hvorfor Gode byer / steder å bo Bedre fysiske forutsetninger for bedre livskvalitet for alle Levende byer og steder med kultur, handel og rekreasjon En tiltagende urbanisering og transformasjon Fellesrom er våre møteplasser, fellesareaner og demokratiske rom. Lett å leve klimavennlig, det vil si å sykle og gå, og la bilen stå Klimaendringer Løse utfordringen med økt nedbør og klimatilpasning. Dette vil bidra til grønnere byer / steder Demografi For mennesker med ulik etnisk/kulturell bakgrunn Mobilitet og helse. Utfordringer er fedme og inaktivitet. Ny helse-miljølov Regjeringens arkitekturmelding Arkitektur.nå fremhever at byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet.

6 Hvordan Finne en struktur på veilederen som kan være hensiktsmessig å bruke både for større byer og mindre steder må følgende struktur vurderes: Byen / tettstedets fellesromsstruktur introduseres og defineres som en egen infrastruktur. Defineres gjennom et byromshierarki av ulike grå og grønne byrom, utearealer og forbindelser. Med utgangspunkt i de ulike kategorier byrom og forbindelser, foreslå et sett kvalitetskriterier Avgrensningen må også vurderes i forhold til hva skal inngå av offentlige-, halvoffentlige-, og evt. private arealer Veilederen - 2 nivåer 1. Parker og byrom som egen infrastruktur (overordnet nivå) 2. Kvalitet i utearealer (detaljnivå)

7 Hvem eier gata og byrommene? Hva slags steder vil vi ha? Foto: Statens vegvesen

8 BYROM SOM INFRASTRUKTUR Fellesromsstruktur / mellomromstruktur 15- min byen / tettstedet Byrom og utearealer Grå byrom/uterom Grønne byrom/uterom Forbindelsene Gater, ruter, stier mm Lesbarhet / orientering Universelt utformet

9 STRATEGI 1 fellesromsstrukturen mellomromsstrukturen

10 STRATEGI 2 15 min - byen / tettstedet

11 Hvilke utearealer bør opparbeides hvor og hvorfor Mange utearealer ligger som restarealer som knapt er opparbeidet = ressurs Tiltak Byrom som perler på en snor med sammenhengende gangstrukturer (Nasjonal gåstrategi SVV) Definere ulike kategorier byrom

12 Premisser i planleggingen 1. Landskapskontekst 2. Infrastruktur for gående 3. Universell utforming 4. Historiske miljøer 5. Levende byer, - hva er veggene i rommet 6. Områdekontekst befolkning. Sosialt bærekraftige byer 7. Bærekraftige byer / steder - Grønne byer og tettsteder 8. Fleksibilitet 9. Temporære byrom

13 Rådhustorget Handelstorget Kirkeplassen Det lokale torget Knutepunktet Møteplassen Gatehjørnet Fortauet Lek scate plassen Temporære byrom Byrom / uterom grå / blå-grønn Rådhustorget handelstorget kirketorget Lokale torget knutepunktet møteplassen gatehjørnet Gata / fortauey andre

14 Bypark Bydelspark Lommepark Løkke Lekeplassen Almenningen 100 m skogen Grønnstrukturen Grønne tak byrom/uterom blå-grønn / grå bypark bydelspark lommeparken løkka lekeplassen allmenningen 100 m skogen grønnstruktur Grønne tak naturkvaliteter Regnbed Bekkeåpninger Overvannskanaler og flomveier Stranda, elva, bekken Vannet, tjernet, myra, sumpen

15 Foto: Rainer Stange Forbindelsene grønn grå Gater m fortau ruter stier Barne tråkk Smett snarveier Gater m fortau Ruter Stier Barnetråkk Smett Snarveier Broer Underganger Allèer Trygge for trafikk Grønne forbindelser med gatetrær

16 Kvalitet i utearealer Hva er kvalitet riktig kvalitet?

17 Steder skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn

18 Bidra til møteplasser som gir høy livskvalitet og utfoldelse for innbyggerne

19 Steder skal ha høy kvalitet i tilbud og utforming

20 Steder skal være bærekraftige og utvikles slik at det enkelt å leve klimavennlig

21 Ivareta klimaendringene overflatevann utnyttes som en ressurs

22 Hvordan veilede på kvalitet Utvikle en verktøykasse Kontekst Analyse og medvirkning Program Landskap / terreng Sol og skygge Vind og klima hva bidrar til kvalitet hvilken kvalitet ambisjon og kostnader Materialbruk Skala Vegetasjon Hva skjer i øyenhøyde - 1 etg Møblering Bøte kanter Belysning Vakre steder Vann Kunst Godt formgiver- team; landskapsarkitekt, arkitekt, veiplanlegger, gartnerkompetanse, VVS ing, mm

23 Byen i øyenhøyde: 12 kvalitetskriterier Jan Gehl Byer for mennesker Livet mellom husene Sammenheng mellom uteromskvalitet og uteaktivitet Registrering av problematiske fasader i 1.etg

24 Refleksjoner rundt helhet i planleggingen Utvikle fellesrommene til en infrastruktur Møteplasser utvikles med kvalitet slik at de blir attraktive Tilgjengelighet til kvaliteter og aktiviteter i og utenfor byen / tettstedet Klimatilpassing; Grå arealer må ivareta overflatevann og flomvann Byrom og utearealer lønner seg økonomisk

25 Refleksjoner rundt uu som en kvalitet i utearealer Personlig inntrykk / utsagn: Det er en kvalitet at steder er tilgjengelige for alle mennesker i alle livsfaser og med ulike forutsetninger Universell utforming er en planforutsetning i alle (nye) byggeprosjekter Kommet langt i planlegging av tilgjengelighet i friområder Byen / tettstedet som urbane turområder m UU tilgjengelighet I prosjekter er man fortsatt opptatt av overgangen hus og terreng. Ikke sammenhengen i utearealene.

26 Innestandarden er flyttet ut. krav om 1: 20 stigning for å oppnå uu. Gjenstår (mange steder) å jobbe med gate-,byrom- og uteromsstrukturen under ett UU tilrettelagte ruter i byer / tettsteder Eks: hvor langt bør det være mellom hver benk på fortauene? kvalitet i omgivelsene som gjør det attraktivt å bevege seg ute lesbarhet i omgivelsene gategulv, belysning, trær, skilting linker mellom viktige målpunkter Kan uu- begrepet utvides til (i sterkere grad enn nå ) å gjelde planlegging og tilrettelegging for alle menneskets behov? I alle livsfaser; barn, ungdom, voksne, eldre, gamle

27

28