Byrådssak 119/14. Tilstandskartlegging idrettsbygg. Handlingsplan 1. Løypemelding. ESARK

Transkript

1 Byrådssak 119/14 Tilstandskartlegging idrettsbygg. Handlingsplan 1. Løypemelding. MEGJ ESARK Hva saken gjelder: I forbindelse med Arbeidstilsynets pålegg rettet mot skolebyggene i Bergen kommune i 2011, igangsatte byrådet tilstandsvurderinger av samtlige av kommunens bygg. Kartlegging av kommunens skolebygg er i ferd med å bli gjennomført. Tilstandsvurdering av helsebyggene er igangsatt. Denne saken gjelder tilstandskartlegging av de 12 første idrettsbyggene. Det er totalt ca 50 bygg av ulik karakter på kommunalt eide idrettsanlegg i Bergen. Disse er inndelt i 3 grupper, og det vil bli presentert en handlingsplan for hver av disse gruppene. I denne oversikten er det ikke tatt med oversikt over idrettsanlegg som friidrettsbaner/fotballbaner og nærmiljøanlegg, eksempelvis skatebaner, ballbinger etc. I denne saken presenteres Handlingsplan 1 som omhandler 12 idrettsbygg i gruppe 1: Bergenshallen Bjørnarhallen Bønes idrettsanlegg Fana stadion Fyllingsdalen idrettshall Haukelandshallen Laksevåg idrettshall Landåshallen Slåtthaug idrettshall Slåtthaug kunstisbane Stemmemyren idrettsanlegg Åstveithallen Disse 12 første idrettsbyggene/anleggene antas å være de som har størst vedlikeholdsetterslep og flest mangler. I saken redegjøres det kort for den tekniske tilstanden ved byggene slik den fremkommer av oppsummeringene i de ulike tilstandsrapportene. Tilstandsrapportene er utarbeidet av eksterne rådgivere som er leid inn for oppgaven. Det er for tidlig å si noe nærmere om hvilke tiltak som er nødvendig på de enkelte anlegg, hvilken prioritering og fremdrift, og om konkrete kostnader før det er gjennomført et forprosjekt. Et forprosjekt har til hensikt å gi mer sikre opplysninger om hvilke tiltak som trengs, hvilke kostnader som vil påløpe, samt fremdrift og prioritering idrettsbyggene imellom. Det presiseres derfor at både valg av tiltak og estimerte kostnader som presenteres i denne første løypemeldingen på det nåværende tidspunkt er usikre. En tentativ fremdriftsplan for disse idrettsbyggene/anleggene må fremlegges når forprosjektene for samtlige idrettsbygg er gjennomført. Det understrekes videre at det å rehabilitere eller bygge nye idrettsbygg/anlegg er omfattende og tidkrevende prosjekter. Det krever langsiktig planlegging og et bredt tverretatlig samarbeid. Det er mange instanser involvert og i mange tilfeller kryssende interesser å ivareta. Det skal foretas omregulering av tomter og etableres uteareal, det skal utlyses konkurranser etter gjeldende regelverk, det skal prosjekteres og tegnes før selve byggeprosjektene kan igangsettes. En lang rekke myndighetskrav må imøtekommes, 1

2 deriblant kravet om at alle nye offentlige bygg etter hvert skal bygges som passivhus. Uforutsette hendelser kan oppstå som kan forlenge og forvanske et planlagt prosjekt. I gjennomsnitt må man regne ca. 4 år fra planleggingen av et byggeprosjekt starter til bygg og anlegg kan stå ferdig. Fremdriftsplanene for kommende idrettsprosjekter må i tillegg sees i sammenheng med rullering av vedtatt Idrettsplan, tilpasses organisasjonens prosjektkapasitet, situasjonen generelt i bygg og anleggsmarkedet, og ikke minst de ressurser som det svært omfattende skoleprosjektet i Bergen kommune beslaglegger. Økonomi Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke har igangsatt arbeider med en egen handlingsplan for idrettsanlegg for å se på eksisterende og fremtidige idrettsbygg, og eierskap, drift og vedlikehold knyttet til dette. Det vil vurderes en tredelt kategorisering av idrettsanlegg. Man vil se på hvilke anlegg som kan ha et større utviklingspotensiale til flerbruk og større kapasiteter gjennom ulike OPS-modeller. Her ønsker byrådet å få vurdert modellen som for eksempel DnB Arena i Stavanger har fått til, hvor private eier og drifter, mens kommunen har leid brukstid til breddeidrett. Det vil også bli vurdert om mindre anlegg kan avhendes til idrettslag mot at driftstilskudd til disse økes. Og i tillegg vil man se på en prioriteringsliste på de resterende anlegg kommunen selv eier og drifter. I denne saken redegjøres det for estimerte kostnader knyttet til hvert enkelt idrettsprosjekt slik de fremkommer av tilstandsrapportene. Det understrekes at forprosjektfasen med stor sannsynlighet vil vise endringer i de estimerte kostnadene, eksempelvis ved at det for noen idrettsanlegg velges andre tiltak enn forutsatt i tilstandskartleggingen. I premissene for vedlikeholdsplanen vedtatt av bystyret i mai 2013 ble det slått fast at Bergen kommune fra og med 2013 skal legge levetidsbetraktninger (LCC-analyser) til grunn ved investeringsbeslutningene. Disse analysene kan blant annet utløse endringer i valg av tiltak. I tillegg vil som nevnt markedssituasjonen til enhver tid ha avgjørende betydning. De estimerte kostnadene i saken gir derfor et foreløpig bilde av hva det vil koste å gjennomføre tiltakene ved idrettsbyggene omfattet av denne Løypemeldingen. På bakgrunn av de her omtalte tilstandsvurderingene vil det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10-årsperspektiv) 1 for de 12 idrettsanleggene utgjøre til sammen ca. kr 451 mill. (kr pr. m2) Dette inkluderer en del strakstiltak; dette er tiltak som uansett ville blitt utført som en del av det løpende vedlikeholdet. Strakstiltakene (drift) vil derfor i hovedsak bli gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer i Etat for bygg og eiendom. De foreløpige kostnadsanslagene fordeler seg slik mellom idrettsbyggene i handlingsplanen: Idrettsbygg Strakstiltak Tiltak 1-10 år Byggets areal Bergenshallen 0,1 mill. 64,9 mill Bjørnarhallen 1,0 mill. 4,8 mill Bønes idrettsanlegg 0,0 mill. 8,9 mill Fana stadion 1,8 mill. 17,6 mill Fyllingsdalen idrettshall 0,9 mill. 13,0 mill Haukelandshallen 0,1 mill. 75,1 mill Laksevåg idrettshall 0,4 mill. 11,6 mill Landåshallen 1,6 mill. 105,2 mill Slåtthaug idrettshall 0,7 mill. 29,5 mill Slåtthaug kunstisbane 2,9 mill. 7,5 mill. 897 Stemmemyren idrettsanlegg 0,1 mill. 58,5 mill Åstveithallen 0,1 mill. 45,0 mill Tilstandsrapportene angir også mulige tiltak i et 20-års perspektiv. Relevant tidshorisont i det videre arbeidet med handlingsplanen er likevel 10 år, da tiltakene planlegges utført innenfor denne tidshorisonten, og nye (reviderte) tilstandsrapporter vil foreligge i løpet av denne tiden. 2

3 Idrettsbygg Strakstiltak Tiltak 1-10 år Byggets areal SUM 9,7 mill. 441,6 mill Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets overordnede oppgaver 1: «oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre» (bystyresak 21-11): «Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar Løypemelding 1 for tilstandskartlegging av idrettsbygg til orientering. 2. Økonomiske konsekvenser forutsettes innarbeidet i forbindelse med kommende års rulleringer av budsjett og økonomiplan. Dato: 1. april 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: - Bergenshallen - sluttrapport med vedlegg - Bjørnarhallen - sluttrapport - Bjørnarhallen - vedlegg - Bønes idrettsanlegg - sluttrapport - Bønes idrettsanlegg - vedlegg - Fana Stadion - sluttrapport - Fana Stadion - vedlegg - Fyllingsdalen idrettshall - sluttrapport - Fyllingsdalen idrettshall - vedlegg - Haukelandshallen - sluttrapport - Haukelandshallen - vedlegg - Laksevåg Idrettshall - sluttrapport - Laksevåg Idrettshall - vedlegg - Landåshallen - sluttrapport - Landåshallen - vedlegg - Slåtthaug idrettshall - sluttrapport - Slåtthaug idrettshall - vedlegg - Slåtthaug kunstisbane - sluttraport - Slåtthaug kunstisbane - vedlegg - Stemmemyren idrettsanlegg - sluttrapport - Stemmemyren idrettsanlegg - vedlegg - Åstveithallen - sluttrapport - Åstveithallen - vedlegg 3

4 Saksutredning: 1. Bergenshallen Bergenshallen har 5,5 årsverk ansatt og kapasitet på ca tilskuere/ brukere. Eiendommen inneholder ishall, klatrehall og styrkerom med tilhørende garderobefasiliteter. Bygningen er oppført i 1968 med et tilbygg i 1999, totalt BTA er 6955 m². De siste ti årene er det blant annet installert brannalarmanlegg og oppgradert kompressorer for varme, og kjøleanlegg. Bygningen bærer preg av manglende vedlikehold både utvendig og innvendig og det er registrert flere lekkasjer i både vindusfasader og tak. Tekniske anlegg har i stor grad passert teknisk levetid og det er behov for utskifting og oppgradering av ventilasjonsanlegg for å oppnå ett tilfredsstillende inneklima i garderober og cafedelen. Elektriske tavler og fordelinger er fra byggår og tilfredsstiller ikke dagens krav til person, og brannsikkerhet. Det er ikke gjennomført helseundersøkelser eller inneklimamålinger. Bygningen har et ENØK potensial igjennom innstallering av lysstyring, SD anlegg og etablering av energi oppfølgingssystem. Det er ikke spesielt tilrettelagt for personer med nedsatte funksjonsevner, men det er installert heis i bygget og det er tilgjengelig HWC. Det foreligger ingen konkrete investeringsplaner for Bergenshallen i gjeldende budsjett. Estimert kostnad i kommende 10års periode utgjør totalt ca. 65 millioner fordelt 78% på vedlikehold og 22% på utvikling som utgjør 8912 kr/m². Restlevetid for bygningen er vurdert å være over 15 år. Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at Bergenshallen typisk faller inn under kategorien «større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder behov for utvikling og modernisering» 2. Bjørnarhallen Bjørnarhallen har 4 ansatte og en kapasitet på 330 tilskuere/ 1030 gjester ved arrangement. Eiendommen inneholder idrettshall med garderober og parkeringsplass og brukes til idretts- og kulturarrangementer. Eiendommen består av 1 bygg oppført i 1985 på totalt 1662 m2 BTA. I tillegg er det et garderobetilbygg i øst fra 2000 på ca 150 m2. Senere år er det lagt nytt gulv i hall, montert nytt lysanlegg og opprinnelige garderober er oppgradert. Hovedtak er omtekket år Bygget er preget av manglende utvendig vedlikehold. Innvendig er det en del oppgraderte overflater, ellers generell slitasje og enkeltskader. Tekniske anlegg er generelt i god stand, men har behov for enkelte utbedringer. Det er ikke rapportert om helseplager og inneklimaproblemer. Det er imidlertid enkeltsymptomer på bygget som kan medføre dette på sikt om de ikke utbedres. Det er ingen spesielle bemerkninger knyttet til universell utforming, funksjonalitet eller arealeffektivitet. I kommende 10-årsperiode må det påregnes tiltak på fasade og taktekning, nye vinduer og dører og utskiftning av komponenter knyttet til strømforsyning, oppvarming og ventilasjon. Det foreligger ikke poster i budsjettet for bygget. Utskifting av eksisterende ventilasjonsaggregat samt installering av luft-vann varmepumpe har positiv nåverdi og er lønnsomme energitiltak. Tiltak på bygningskroppen vurderes ikke lønnsomme isolert sett, men må vurderes i forbindelse med øvrige tiltak. Hallen har dekke av dobbelt sportsgulv som får gode tilbakemeldinger fra brukere. Utstrakt bruk av klister er en utfordring med tanke på renhold av overflater. Utover dette er det ingen idrettsfaglige bemerkninger. 4

5 Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 5,8 mill kr inkl. mva., hvor 96 % er vedlikeholdskostnader og 4 % er utviklingskostnader. Restlevetid med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2 inkl. mva. Etter Multiconsult sin vurdering faller Bjørnarhallen inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. 3. Bønes idrettsanlegg Bønes Idrettsanlegg har 3 fast ansatte, og en kapasitet på ca. 100 brukere. Eiendommen inneholder idrettshallen, idrettsbane med kunstgress, garderobebygg tilhørende fotballbanen, og et lagerskur. Bøneshallen brukes til fysisk aktivitet av idrettsforening og nærliggende skole. Hallen ble oppført i 1998 og har et bruttoareal på 1968 m2. Rackethallen er oppført vegg i vegg med Bøneshallen. Bønes Fotballbane Garderobebygg har ingen faste ansatte på bygget, men driftes av idrettsorganisasjonen. Garderobebygget er oppført i 1984, har et brutto areal på 98 m2, og en omtrentlig kapasitet på 50 personer. Tilstanden på idrettsanlegget er jevnt over god, men det er registrert vedlikeholdsbehov på garderobebygget. Bygget bærer preg av slitasje og manglende prosedyrer for vedlikehold. Inneklima i hallen er godt, men garderobebygget er preget av fuktig luft og liten luftomskiftning. Garderobebygget har ikke universell utforming. Foreslåtte tiltak for Bøneshallen de neste 10 årene summeres totalt til 7,5 mill kr. inkl. mva., hvor 76 % er vedlikeholdskostnader og 24 % er utviklingskostnader. Foreslåtte tiltak for Garderobebygget de neste 10 årene summeres totalt til 1,3 mill kr. inkl. mva., hvor 99 % er vedlikeholdskostnader og 1 % er utviklingskostnader. Restlevetid for garderobebygget vurderes til å være til år 10 år uten tiltak for utvendig kledning. Estimert kostnad i kommende 10+års periode utgjør 3963 kr/m2 inkl. mva. for Bøneshallen og kr/m2 inkl. mva. for garderobebygget. Det er etter Sweco Norge sin vurdering at Bøneshallen typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. Bønes fotballbane Garderobebygg faller typisk inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder moderat behov for utvikling. 4. Fana stadion Eiendommen består av en friidrettsstadion med tilskuerkapasitet på I tillegg er det to bygninger som ligger ved stadion. Dette er: Hovedbygg med treningsrom, sal, drift, toaletter og arrangementsbygg, og Høiehallen som er en fjellhall med 100 m løpebane, kulestøtseksjon, høyde og stavsprang fasiliteter. I tillegg er det et lagerbygg, en garasje og et garderobebygg på anlegget. Hovedbygg er oppført i 1966 med arrangementsbygg påbygd i Høiehallen ble gitt til kommunen og ombygd til idrettshall i Totalt innendørs BTA er 2568 m2. Det er ikke utført større tiltak på bygningene de senere år. Fana Stadion er oppført i budsjettet under en samlepost for Plan- og prosjekteringsarbeid. I idrettsplan for Bergen kommune står det at Fana Stadion vurderes videreutviklet som byens representasjonsanlegg til friidrett og kamparena for toppfotball. Området vurderes videreutviklet med flere idrettsfasiliteter, blant annet en fremtidig multifunksjonell byarena. Idrettsplanen angir år 2017 til 2019 som investeringsår for Fana Stadion. Det er til sammen angitt 45 millioner kr til anlegget i planen. 5

6 Hovedbygning har behov for utstrakt oppgradering av innvendige overflater, sanitæranlegg, elektriske installasjoner og luftbehandling. Det er i tillegg avdekket problemer med drenering og setninger i grunnen. Energisparepotensialet for bygget vurderes som relativt stort ettersom klimaskallet er dårlig isolert og oppvarming er basert på direkte elektrisitet. Bygget er oppført til bruk i forbindelse med idrettsbanen, men det tilfredsstiller ikke dagens krav til denne typen bygg. Utforming av bygget er imidlertid ikke fleksibel nok til at bygget kan tilpasses for eksempel universell utforming eller inneklimakrav på en god måte. Høiehallen er i god stand, men trenger de neste årene nytt topplag på løpebane og utskifting av tekniske installasjoner som luftbehandling og lavspent fordeling. Ettersom hallen er en ombygd tunnel er det ikke enkelt å utvide i noen retning, men arealet er åpent og uten bærevegger. Alt er på et plan i hallen og det er benyttet ramper i stedet for trapper i hele hallen. Energisparepotensialet til hallen begrenser seg til oppgradering av luftbehandlingsanlegg og etterisolering av vegg og port mot nabohallen og vegg ved hovedinngang. Med unntak av garasjen er de resterende byggene på eiendommen i så dårlig forfatning at de bør fjernes den funksjonen de har legges andre steder. Dette gjelder spesielt lagerbygget umiddelbart sør for hovedbygg. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca 19,4 mill kr. inkl. mva, hvor 100 % er vedlikeholdskostnader og 0 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Hovedbygget med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for Høiehallen med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Hovedbygg typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak. Høiehallen faller inn under kategorien for bygg som har mindre etterslep. 5. Fyllingsdalens idrettshall Fyllingsdalen idrettshall har brukere fra skoler og idrettslag, og består av en idrettshall, garderober og fellesarealer. Bygningen sto ferdig i 1979 og har et bruksareal på m². Hallen er oppbygget av robuste betongelementer, og taket har frittspennende betongelementer. Taket er isolert på oversiden og tekket med asfaltmembran. Garderobedelen og fellesarealene har yttervegger oppbygget i bindingsverkvegger og plasstøpt betongtak, isolert og tekket med asfaltmembran med elvesingel. Innervegger er i bærende betong. Det er ikke utført større tiltak på bygningen siden den sto ferdig. Betongelementene og taket til hallen vurderes som i tilfredsstillende stand. Det er stedvis mindre betongskader hvor overdekningen på armeringen har vært for liten, og stedvis er veggene skjemmet med tagging. Betongskaden vurderes til ikke å hemme bygningens bæreevne. Bindingsverkveggene har råteskader. Taket til garderobedelen er sterkt begrodd, og det er registeret lekkasjer i garderobene. Ventilasjonsaggregatene er fra 2007 og fungerer tilfredsstillende. Varmtvannsberederne og elektrotekniske installasjoner har utløpt teknisk levetid. Jording og utjevningsforbindelsene i bygningen er ikke i henhold til dagens krav. Det er installert SD-anlegg for energistyring av vann, ventilasjon og belysning. 6

7 Inneklima i bygningen oppleves som tilfredsstillende. Bygningens spesifikke energibehov er lavere enn forventet for bygninger fra samme byggeår. Dette kan skyldes bruken av bygningen, og energistyring. Det er delvis tilrettelagt for universell utforming med HWC- toalett, men ingen tilkomst for bevegelseshemmede til hallens tribune. Bygningen vurderes som ikke fleksibel grunnet innervegger av betong, og hele bygningens areal er i bruk. I den kommende 10 års periode anbefales det å utbedre betongskadene i elementene til idrettshallen. Råteskadene i bindingsverkveggene må utbedres. Taket over garderobedelen anbefales utbedret ved å fjerne elvesingel og omtekke. Varmtvannsberederne er klar for utskiftning. Underfordelingene er anbefalt skiftet, og jording og utjevningsforbindelene må utbedres til dagens krav. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til totalt ca. 14 mill. inkl. mva., hvor 25 % er vedlikeholdskostnader og 75 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygningen med normalt vedlikehold vurderes for hallen å være år 2053 og garderobedelen år Estimert kostnad i kommende 10- års periode utgjør kr/m². Det er etter Rambøll sin vurdering behov for at hallen i Fyllingsdalen idrettshall typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep og garderobedelen typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/etterslep herunder moderat behov for utviklings og modernisering/ rehabilitering. 6. Haukelandshallen Haukelandshallen har 5 ansatte og en kapasitet på ca brukere. Eiendommen inneholder gymsaler, hall, garderobeanlegg og enkelte kontor, utvendig er det 3 fotballbaner. Bygningen brukes som idrettsanlegg. Haukelandshallen består av 1 bygg på 7320 m2, oppført i Før VM i 1993 ble bygningen oppgradert. De senere årene er øvre takflate skiftet innen og deler av betongfasade er reparert. Tilstanden på bygningen er jevnt over ok i forhold til alder, men bygningen er noe preget av slitasje. Flere bygningsdeler er originale og har passert teknisk levetid. Dette gjelder spesielt innretninger for ventilasjon og elektro, blant annet må ventilasjonsanlegg og hovedtavle forventes skiftet innen en 10 års periode. Fasader har i stor grad originale vindu og dører som er preget av slitasje, i tillegg er det registret mindre skader på betongfasade. Nedre takflate har slitt taktekking. Innvendig er flere garderober, dusjer og toalettsoner slitt, og noe fuktproblematikk er registrert. Overflater for øvrig er i ok stand. Det behov for snarlig tiltak ved sportsgulv i hall, til tross for gulvet nylig er skiftet er gulvet sprukket opp og misfarget enkelte steder. Det er meldt om lave temperaturer i hall om vinteren. Etterisolering av nedre takflate, utskiftning av vinduer og dører og montering av et mer energieffektivt ventilasjonsanlegg anbefales. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 75 mill kr. inkl. mva, hvor 88% er vedlikeholdskostnader og 12% er utviklingskostnader. Restlevetid for Haukelandshallen vurderes å være om lag 30 år. Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at Haukelandshallen typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for «større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder behov for utvikling og modernisering». 7

8 7. Laksevåg idrettshall Laksevåg Idrettshall har 4 ansatte og en kapasitet på totalt 660 personer, hvorav 280 på tribune. Eiendommen inneholder idrettshall med garderober, kantine og kontorer og brukes til gymnastikk, trening og konkurranse på lavere nivå. Bygningsmassen består av 1 bygg oppført i 1968 på totalt m2 BTA. De senere år er garderober med dusjer oppgradert, det er montert nye vinduer og kledning nordfasade og skiftet varmtvannsbereder. Bygget er preget av manglende utvendig vedlikehold, mens innvendige overflater for det meste er oppgradert i løpet av de siste 10 årene. Store deler av det elektriske anlegget er oppgradert, men belysning i hall nærmer seg levetiden. Sanitærinstallasjoner i garderober er oppgradert de senere år. Det gjenstår enkelte eldre armaturer og toaletter i andre arealer. Luftbehandlingsanlegget har oppnådd sin levetid og fungerer ikke tilfredsstillende. Det er rapportert om luftveisplager hos ansatte som relateres til ventilasjonsanleggets tilstand. Bemerkninger angående universell utforming knytter seg i stor grad til tilkomst til tribune og mangel på alternative tilskuerarealer i hall. Funksjonalitet og planløsning ellers vurderes tilfredsstillende. Av tiltak i kommende 10-årsperiode nevnes ny fasade inkludert vinduer, ny taktekning, nytt ventilasjonsanlegg, utskifting av enkelte lysarmaturer og ombygging av tribune. Eksisterende klimaskjerm og ventilasjonsanlegg gjør at bygget har et betydelig enøk-potensiale. Av energitiltak er etterisolering av yttervegger og tak mot kaldt loft, installering av balansert ventilasjonsanlegg og installering av luft-luft varmepumpe vurdert som lønnsomme tiltak. Det opplyses i Idrettsplan for Bergen Kommune å foreligge totalt 80 mill kr. i budsjett for hallen. Dette antas i stor grad å være knyttet til etablering av basishall turn og spesialanlegg for bordtennis. Hallen har sportsgulv med parkett fra Gulvet lakkeres rutinemessig hvert annet år og får positive tilbakemeldinger fra brukere. Lysnivået i hallen er målt til en middelverdi på 460 lux, og er godt innenfor kravet til skolebruk, generell trening og lavere konkurransenivå uten publikum. Tribune bærer preg av slitasje og bør utbedres. Det bør etableres kontrollrutiner for løfteinnretning til lydskillevegger. Forhold vedrørende idrettsfaglige merknader for øvrig vurderes som tilfredsstillende. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 12 mill kr inkl. mva., hvor 64 % er vedlikeholdskostnader og 36 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Laksevåg idrettshall med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Laksevåg Idrettshall typisk inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. 8. Landåshallen Landåshallen har tre ansatte og brukere månedlig. Full kapasitet i bygningen er 450 brukere. Hallen er et idrettsanlegg med svømmehall og gymnastikksaler, og er regelmessig brukt av Landås skole som ligger i umiddelbar nærhet. Hallen brukes også på kveldstid av ulike idrettslag og foreninger. Landåshallen består av to bygningskropper som har direkte tilknytning i 2. etasje. Bygningen ble oppført i 1963 og har BRA 3691 m2. Tilstanden på Landåshallen bærer preg av manglende vedlikehold. Det er registrert vedlikeholdsbehov på både innvendige og utvendige bygningsdeler. Fasader bør rehabiliteres innen kort tid med utbedring av skader og utskifting av vinduer. Løse stener i tørrmur langs fotballbane og betongbiter i fasade må fjernes umiddelbart. Skadeomfang og korrosjon i etasjeskiller over krypkjeller og svømmehall bør utredes nærmere. Innvendig er det nødvendig med oppgradering av overflater, men til litt ulike tidspunkter. 8

9 Bunnledninger har korrosjonsskader og er foreslått utskiftet. Ventilasjonsanleggene fungerer til dels ikke og har for dårlig kapasitet. Disse må skiftes ut. Sanitær- og varmeinstallasjoner ellers fungerer tilfredsstillende. Det er ikke strukturerte systemer for kabelføring i bygningen, og hovedtavle er dårlig sikret i forhold til dagens krav. Belysning er i eldre standard men har tilfredsstillende funksjon. Det er noe lavt belysningsnivå i den største idrettssalen. Universell utforming er mangelfull. Det er ingen direkte tilgang for bevegelseshemmede fra garderober til gymnastikksaler, kun via utvendig vei med bratt helning. Inngangspartier har ikke automatiske døråpnere eller tilfredsstillende ramper. I svømmehall er det manglende merking av trapp, det er ikke rekkverk i trappen eller sklisikring. Det er kun en garderobe og dusj som er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til 107 millioner kr. inkl. mva. hvor 93 % er vedlikeholdskostnader og 7 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for bygget vurderes å være over 15 år dersom foreslått rehabiliteringstiltak utføres. Estimert kostnad i kommende 10 års periode utgjør kr/m2. Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at Landåshallen faller inn under kategorien «større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder behov for utvikling og modernisering/ rehabilitering». Dersom foreslåtte tiltak gjennomføres, vurderes bygningens struktur ellers til å være i så god stand at bygningens levetid forlenges betydelig. 9. Slåtthaug idrettshall Slåtthaug idrettshall har bemanning på 5,3 årsverk og rundt 6000 brukere i måneden. Eiendommen inneholder en idrettshall og en svømmehall og blir brukt av de omkringliggende skolene på dagtid og diverse idrettslag og foreninger på kveldstid og i helgene. Bygget er på totalt 5071 m2 BTA. De senere år har svømmehallen fått nytt ventilasjonsanlegg og nye vinduer. Garderobene til idrettshallen er under oppgradering. Bygget er generelt godt vedlikeholdt, men en del tekniske installasjoner og noen bygningsdeler har nådd sin tekniske levetid eller har skader og må skiftes de kommende år. Det er ikke rapportert om helseplager i bygget, men det har et stort udekket kjølebehov om sommeren. Bygget er generelt oppført med tunge skillekonstruksjoner og lar seg vanskelig endre med tanke på arealbruk og universell utforming. Det er også vanskelig å se for seg alternativ bruk av arealene. Bygget har et stort enøk-potensiale og enkle beregninger viser at tiltak på luftbehandling og etterisolering av yttervegger er lønnsomme over levetiden. Det foreligger ingen konkrete investeringsplaner for bygget. Bygget er tilrettelagt for brukere og besøkende med nedsatt bevegelsesevne. Det er en del trapper i bygget, men det er mulig å komme seg til alle arealer ved bruk av heis og ramper. Ledesystemer for blinde og svaksynte er mindre ivaretatt. Det er kontrastfarger på dører og gulv/vegg, men ellers ikke spesielt tilrettelagt for blinde. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca 30 mill kr. inkl. mva, hvor 98,6% er vedlikeholdskostnader og 1,4% er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget er antatt å være rundt 40 år, til Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2 Det er etter Multiconsults vurdering behov for at bygget typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak og modernisering/rehabilitering. 9

10 10. Slåtthaug kunstisbane Eiendommen Slåtthaug kunstisbane har flere mindre bygg i tilknytning til isbanen. Skytterhuset inneholder kontorer for drift. Garderobebygget inneholder garderober for isbanen i 1.etasje og et treningsrom i 2.etasje. Maskinhuset inneholder garasje og kjøleaggregater for ismaskin. Eiendommen inneholder i tillegg kunstisbane og byggene på eiendommen benyttes til aktiviteter i forbindelse med denne. Skytterhuset er oppført i 1947 og har totalt 444 m2 BTA. Garderobebygget er oppført i 1992 og har totalt 232 m2 BTA. Maskinhuset er oppført i 1992 og har totalt 221 m2 BTA. Det er utført fasaderehabilitering med nye vinduer på Skytterhuset de senere år. De andre byggene har kun hatt mindre oppgraderinger. De to bygningene Skytterhuset og Garderobebygget har vedlikeholdsetterslep på overflater og tekniske installasjoner. Maskinhuset er i tilfredsstillende stand bortsett fra potensielle utfordringer med setninger. Inneklimaet er vanskelig å regulere ettersom det ikke er ventilasjonsanlegg i byggene, men det er ikke registrert helseplager. Bygningene har stort varmetap grunnet alder og lave isolasjonstykkelser. Dette betyr at de har et stort enøk-potensiale. Ingen av byggene er tilpasset brukere med tilpasningsbehov. Skytterhuset og Maskinhuset er ikke beregnet for publikum, men Garderobebygget har utfordringer innen universell utforming. De nærmeste ti årene må Skytterhuset og Garderobebygget gjennom totalrehabilitering. Dette omfatter rehabilitering av overflater, installering av balansert ventilasjon og oppgradering av lavspent forsyning og fordeling. Problemene med setninger under Maskinhuset må utredes og utbedres. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca 10,4 mill kr. inkl. mva, hvor 92 % er vedlikeholdskostnader og 8 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Skytterhuset med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for Garderobebygget med normalt vedlikehold vurderes være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for Maskinhuset med normalt vedlikehold vurderes være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Multiconsult AS sin vurdering behov for at Skytterhuset og Garderobebygget typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for utvikling, modernisering og rehabilitering. Maskinhuset faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold og har et mindre etterslep. 11. Stemmemyren idrettsanlegg Stemmemyren idrettsanlegg har seks ansatte og årlig ca brukere av svømmehall og idrettshall. Utendørsanleggene og garderobebyggene er det ikke brukerstatistikker over. Eiendommen inneholder totalt 3 bygninger som brukes som idrettshall, svømmehall, skytebane, garderobebygg og lagerlokale. I tillegg er det to kunstgressbaner, en grusbane og to tennisbaner i utvendige areal. Hovedbygg er oppført i 1977 med et bruttoareal på 3998 m², garderobebygg er oppført i 1959 med et bruttoareal på 423 m² og garderobebygg (løen) er oppført i 1900 med et bruttoareal på 322m². Totalt bruttoareal for bygningsmassen er 5183 m². Siste utførte 10

11 bygningsmessige arbeider er nytt ventilasjonsrom og aggregat for svømmehall, eksakt årstall for oppgraderingen er ikke kjent. Garderobebygg fra 1959 er rehabilitert med nye innvendige overflater i Så vidt vi kan se er det ikke satt av midler til oppgradering av bygningene i foreliggende budsjett/ økonomiplan. Bygningene har et ENØK potensiale ved tilleggsisolering av tak og fasader, utskifting av vinduer og gjennom installering av balansert ventilasjon og bedre styring av de tekniske anleggene. Hovedbygget Tilstanden for hovedbygget er generelt god. Men det må prioriteres utvendig vedlikehold av fasader og ny taktekking. Videre har ventilasjonsaggregater for idrettshall og garderober passert teknisk levetid med ca. 6 år og det vil være behov for utskifting og utvidelse av disse anleggene. Rømningsveier fra idrettshall og svømmehall er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere som er aktive brukere av anlegget. Det er registrert noe fukt i kjelleretasje og råteskadet kledning. Det er også spor etter eldre lekkasjer i himling, disse lekkasjen er nå tettet. Garderobebygg 1959 Garderobebygget er nylig rehabilitert innvendig med nye overflater og oppgradering av teknisk utstyr. Utvendig er bygget preget av manglende vedlikehold og det er registrert råteskadet kledning og knuste ruter. Det er behov for totalrehabilitering av både tak og fasader. Videre er det foreslått å forbedre inngangspartiene og dreneringen på oversiden av bygningen. Garderobebygg 1900 (Løen) Garderobebygget benyttes i dag kun som lager for de ulike lagene som bruker idrettsanlegget, antall brukere er ikke kjent. Vår vurdering er at bygningen er i så dårlig forfatning at den bør bli revet eller totalrehabilitert. Vernestatus og arealbehov må undersøkes nærmere i den anledning. I analyseskjema er det vurdert kostnad for rehabilitering til lager og garderobe. Kostnad for rivning er også vurdert. Foreslåtte tiltak det neste 10 årene summeres til totalt ca. 58,5 millioner inkl. mva., hvor ca. 67 % er vedlikeholdskostnader og ca. 33 % er utviklingskostnader/ ENØK tiltak. Restlevetid for hovedbygning er ikke vurdert. Estimert kostnad i kommende 10års periode utgjør totalt ca.40 millioner fordelt 88 % vedlikehold og 12 % på utvikling som utgjør 8993 kr/m². Restlevetid for garderobebygg 1959 uten at det gjøres utvendig rehabilitering er vurdert til 5. år. Estimert kostnad i kommende 10års periode utgjør totalt ca. 4,8 millioner kr fordelt 76 % vedlikehold og 26 % på utvikling som utgjør kr/m². Restlevetid for garderobebygg 1900 (Løen) uten at det gjøres en full rehabilitering, er vurdert til 5 år. Estimert kostnad i kommende 10års periode utgjør totalt ca. 13,8 millioner kr fordelt 2 % vedlikehold og 98 % på utvikling som utgjør kr/m². Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at hovedbygning faller inn under kategorien «ordinært vedlikehold/ mindre etterslep». Garderobebyggene 1959 faller inn under kategorien «større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder behov for utvikling og modernisering». Garderobebygg 1900 (Løen) faller inn under kategorien «bli revet innen 2020» Estimerte kostnad for oppgradering av bygningen er medtatt ovenfor. Rivekostnad estimeres til 0,35 millioner kroner. 12. Åstveithallen Åstveithallen har 10 ansatte på 8 årsverk fordelt på svømme- og idrettshall. I tillegg er det egne ansatte knyttet til treningsstudio og helsesøsterkontor. Bygningen består av en sammenbygd idrettshall og svømmehall med egne garderober og tribuner, treningsstudio, skytebane og noen mindre fellesområder for andre sportslige aktiviteter i kjeller. Kapasitet for idrettshall er 1250 personer, mens det for svømmehall er 750 personer. Bygningen ble oppført 1973 og er på 6504 m2 BTA. På eiendommen er det 11

12 også oppført en dobbelgarasje i 1992 på ca. 50 m2. Bygningen har ikke vært igjennom noen større påbygging, nybygging eller renovering. Av mer omfattende vedlikehold som er utført senere år nevnes nye vinduer i inngangsparti og svømmehall i 2009 og nye fliser på overflater i svømmehall i Bygningen fremstår som mangelfullt vedlikeholdt med noen enkeltunntak. Fasader er dårlig vedlikeholdt, men enkelte av dem bestandige. Vinduer er hovedsakelig opprinnelige fra 1972 der noen er byttet. Innvendige overflater er gamle og nedslitte, og gir preg av å være fra tallet. Dette gjelder også garderober og dusjer, med noen nyrenoverte unntak. Det er flere synlige vannlekkasjer fra overlys i garderober. Fliskledde overflater inne i selve svømmehall er nyere. Bassengkonstruksjonen og betongdekket har betong- og korrosjonskader på undersiden av dekket, og rundt samtlige gjennomføringer som er synlig i teknisk rom. Bygningen har store utfordring med tanke på universell utforming der dører til korridorer, garderober, toaletter, dusj, idrettshall og svømmehall ikke er tilpasset. Videre er det ingen HCWC, ingen rampe eller heis i basseng eller heis til kjeller og tribune. På tribune er det også for smalt for rullestoler. Ventilasjons- og varmeanlegg er gammelt og bør byttes. Det samme gjelder elektrisk anlegg, og spesielt hovedtavle og samtlige underfordelere. ENØK-kartlegging viser at bygget får energikarakter rød F. Det er foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Alle tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Tiltakene er etterisolering av yttervegg og yttertak, bytte av dører og vinduer, luft til vann varmepumpe og utskifting av vent. anlegg. Det vurderes at bygningen har god arealeffektivitet og funksjonalitet med mulighet for utbygging ved behov. Ved innhenting og utbedring av vedlikeholdsetterslep, nøye gjennomgang av branntekniske installasjoner og løsninger og tilpasning til universell utforming i neste 10-års periode vil Åstveithallen heve seg betraktelig. Bergen kommune har satt av 2 mill. kr. til nærmiljøanlegg på Åstveit idrettspark i 2014, i følge foreliggende idrettsplan. Det er ikke kjent om dette er midler til oppgradering av Åstveithallen. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 45 mill. kr inkl. mva., hvor 62 % er vedlikeholdskostnader og 38 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Åstveithallen med normal levetid vurderes være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2 BTA. Etter Multiconsult AS sin vurdering faller Åstveithallen typisk inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak herunder behov for utvikling og modernisering. 12