Denne saken gjelder handlingsplan 6 som omhandler tilstandskartleggingen av de siste 14 skolene:

Transkript

1 Byrådssak 98/15 Tilstandskartlegging skoler. Handlingsplan 6. Løypemelding. MEGJ ESARK Hva saken gjelder: I forbindelse med Arbeidstilsynets pålegg mot skolene i Bergen kommune i 2011, ble det igangsatt tilstandsvurderinger av samtlige 89 skoler. Siden første handlingsplan ble behandlet i bystyret våren 2013, er 5 handlingsplaner blitt behandlet og vedtatt. Nå presenteres bystyret for den 6. og siste handlingsplanen som omhandler skolene i Bergen kommune. Denne saken gjelder handlingsplan 6 som omhandler tilstandskartleggingen av de siste 14 skolene: Apeltun skole Fjellsdalen skole Fridalen skole Hålandsdalen leirskole Lone skole Lynghaug skole Mathopen skole Nordvik skole Ortun skole Rådalslien skole Salhus skole Skjold skole Skranevatnet skole Vadmyra skole I saken redegjøres det kort for den tekniske tilstanden ved skolene slik den fremkommer av oppsummeringen i de ulike tilstandsrapportene. Det er for tidlig å si noe nærmere om både innbyrdes prioritering, tiltak, fremdrift og konkrete kostander knyttet til det enkelte skoleprosjekt før prosjektene har vært gjennom en nødvendig utredningsfase. En slik utredningsfase har til hensikt å gi mer sikre opplysninger om hvilke tiltak som er nødvendige å utføre når, hvilke kostnader som vil påløpe, samt om fremdrift. Utredningsfasen vil også avklare om elevene kan være på skolen under utførelsen eller om de må ut i erstatningslokaler. Det etableres nå to faste erstatningsskoler i Lynghaugparken i Fyllingsdalen som flere skoler er tenkt å kunne benytte, samt at det kan bli nødvendig å etablere paviljonger i tilknytning til skolene etter behov/der det er mulig. Det understrekes videre at det å rehabilitere eller bygge en ny skole er et omfattende og tidkrevende prosjekt. Det kreves langsiktig planlegging og et bredt tverretatlig samarbeid. Det er mange instanser involvert og i mange tilfeller kryssende interesser å ivareta. Det skal ofte foretas omregulering av tomter og etableres nødvendig infrastruktur og uteareal, rekkefølgekrav skal oppfylles, det skal utlyses konkurranser etter gjeldende regelverk, det skal prosjekteres og tegnes før selve byggeprosjektet kan igangsettes. En lang rekke myndighetskrav må imøtekommes, deriblant kravet om at alle bygg etter hvert skal bygges som passiv-hus. Uforutsette hendelser kan oppstå i alle byggeprosjekt, som kan forandre og forlenge og fordyre prosessen. I beste fall må man regne ca. 4 år fra planleggingen av byggeprosjektet 1

2 starter til bygget kan stå ferdig. Fremdriftsplanene for kommende skoleprosjekter må i tillegg tilpasses organisasjonens prosjektkapasitet, økonomi og situasjonen generelt i bygg- og anleggsmarkedet. Det presiseres at både valg av tiltak og estimerte kostnader som presenteres i Handlingsplan 6 på det nåværende tidspunkt er usikre. En tentativ fremdriftsplan og kostnadsoversikt for samtlige skoleprosjekt må fremlegges når utredningsfasen for disse 14 siste skolene også er gjennomført, i likhet med skolene i de fem forutgående handlingsplanene. I forlengelsen av denne saken vil byrådet legge frem en sak der det redegjøres nærmere for status på samtlige skolebyggprosjekter som er igangsatt, samt for de prosjekter som er under planlegging. Med fremleggelsen av denne handlingsplanen er samtlige skolebygg tilstandsvurdert. Det gjenstår noe mer arbeid før samtlige kommunale bygg (helsebygg, idrettsbygg, barnehager, administrasjonsbygg, kulturbygg m.m.) er ferdig tilstandskartlagt, i løpet av Økonomi: I saken redegjøres det for estimerte kostnader knyttet til hvert enkelt skoleprosjekt. Det understrekes at utredningsfasen som følger for hvert prosjekt, med stor sannsynlighet vil vise endringer i de estimerte kostnadene, eksempelvis ved at det for noen skoler velges andre tiltak enn forutsatt i tilstandskartleggingen. I premissene for vedlikeholdsplanen vedtatt av bystyret i mai 2013, ble det slått fast at Bergen kommune fra og med 2013 skal legge levetidsbetraktninger (LCC-analyser) til grunn ved investeringsbeslutningene. Disse analysene kan blant annet utløse endringer i valg av tiltak. I tillegg vil som nevnt markedssituasjonen til enhver tid ha avgjørende betydning. De estimerte kostandene i saken gir derfor bare et foreløpig bilde av hva det vil koste å gjennomføre tiltakene ved de 14 skolene. Gruppe 6 omfatter til sammen 28 bygg og en bygningsmasse på ca m 2. Det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10-års-perspektiv) for de 14 skolene utgjør til sammen ca. kr. 341,8 mill. (dette tilsvarer ca. kr pr. m 2 ). En del strakstiltak kommer i tillegg. Dette er tiltak som uansett ville blitt utført som en del av det løpende vedlikeholdet. Strakstiltakene vil derfor i hovedsak bli gjennomført innenfor de eksisterende budsjettrammer for Etat for bygg og eiendom. De foreløpige kostnadsanslagene fordeler seg slik mellom skolene i Handlingsplan 6: Skole/prosjekt Strakstiltak Tiltak 1-10 år Skolens areal Apeltun 1,6 mill. 9,9 mill Fjellsdalen 0,1 mill. 22,4 mill Fridalen 2,5 mill. 57,5 mill Hålandsdalen 0,2 mill. 6,1 mill Lone 0,2 mill. 34,8 mill Lynghaug 0,2 mill. 14,4 mill Mathopen 0,6 mill. 11,0 mill Nordvik 1,0 mill. 14,5 mill. 822 Ortun 0,6 mill. 75,0 mill Rådalslien 0,1 mill. 3,2 mill Salhus 0,2 mill. 36,2 mill Skjold 1,2 mill. 26,1 mill Skranevatnet 0,4 mill. 10,9 mill Vadmyra - 19,8 mill SUM 8,9 mill. 341,8 mill

3 Oppsummering etter tilstandskartlegging av alle skolene: Med Handlingsplan 6 skole er alle skolene i Bergen tilstandskartlagt, med unntak av 3 skoler som var ferdig rehabilitert eller under arbeid da prosessen med tilstandskartlegging ble påbegynt. Oppsummert viser de 6 handlingsplanene følgende status for skolene: Handlingsplan Antall skoler Strakstiltak mill. kr Tiltak 1-10 år mill. kr Areal m 2 Kr pr/m 2 snitt HP1 skole 13 19, , HP2 skole 11 14, , HP3 skole 14 21,0 778, HP4 skole 14 9,0 568, HP5 skole 20 13,1 756, HP6 skole 14 8,9 341, SUM 86 85, , Kolonnen «Tiltak 1-10 år» viser tilstandsrapportenes kostnadsanslag for HP3 HP6. For HP1 og HP2 er kostnadene oppdatert med ny informasjon etter tilstandskartleggingen, bl.a. som følge av at man for en del av skolenes vedkommende har valgt mer omfattende tiltak (rivning/nybygg) enn det tilstandsrapportene anga. For alle handlingsplanene er kostnadsanslagene å anse som foreløpige; en del valg av løsninger og tiltak vil påvirke kostnadsnivået. Siste kolonne i samletabellen (kr pr. m 2 ) gir en indikasjon på den generelle tilstanden i hver gruppe av bygg. Nøkkeltall for totale prosjektkostnader ved bygging av en ny skole utgjør pr. mars 2015 kr pr m 2, mens tyngre rehabilitering i gjennomsnitt har en prosjektkostnad på kr pr. m 2. Som tabellen viser er tilstanden generelt bedre i de siste handlingsplanene, med et kostnadsanslag ned mot ca. kr pr. m 2 i den siste handlingsplanen. Konkret oppfølging er iverksatt for en rekke av skolene, parallelt med at tilstandskartleggingen er sluttført. I alt er det initiert konkrete oppfølgingsprosjekter ved 37 skoler (pr. mars 2015), hvor prosjektene er i følgende faser: Igangsatt utredning/skisseprosjekt: 16 Igangsatt forprosjekt/regulering: 4 Under detaljprosjektering: 6 Bygging pågår: 7 Ferdig og i drift: 4 For en skole som skal gjennom omfattende rehabilitering følges en fast prosjektmetodikk. I de senere tilstandsrapportene er det mange skoler som er i en relativt sett normal tilstand, gitt byggets alder. En rekke av disse skolene vil derfor bli fulgt opp gjennom ordinært drift og vedlikehold i regi av Etat for bygg og eiendom, mens skoler med mer omfattende, bygningsmessige utfordringer vil bli fulgt opp gjennom et investeringsprosjekt i regi av Etat for utbygging. Våren 2015 vil det derfor bli gjennomført et internt kategoriseringsarbeid, hvor alle skolene defineres innenfor kategoriene 1 (omfattende rehabilitering), 2 (lettere rehabilitering) og 3 (normal tilstand følges opp gjennom ordinær drift og vedlikehold). Prosessen er illustrert i figuren under: 3

4 Når det interne kategoriseringsarbeidet er sluttført, vil det bli presentert en samlet sak som angir det videre løpet for samtlige skolebygg i Bergen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets overordnede oppgaver 1 «Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre». (Bystyresak 21-11: «Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar løypemelding for tilstandskartlegging av skoler Handlingsplan 6 til orientering. 2. Økonomiske konsekvenser av handlingsplanen forutsettes innarbeidet i forbindelse med de løpende rulleringer av økonomiplanen. Dato: 24. mars 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Apeltun skole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Fjellsdalen Skole-Del 1-Sluttrapport tilstand-2014 Fridalen skole-del 1 sluttrapport 2014 Hålandsdalen leirskole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Lone skole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Lynghaug skole-del 1-Sluttrapport tilstand 2014 Mathopen skole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Nordvik Skole-Del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Ortun skole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Rådalslien ungdomsskole - Del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Salhus skole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Skjold skole - Sluttrapport tilstand 2014 Skranevatnet skole - Del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Vadmyra skole-del 1 Sluttrapport tilstand 2014 Saksutredning: 4

5 1. Apeltun skole Apeltun skole har 386 elever og er en barneskole med idrettshall og SFO. Skolen består av tre bygg oppført i tidsrommet Totalt bruttoareal (BTA) for bygningsmassen er m2. Det er ikke utført større tiltak senere år. Bygget er ikke omtalt i Byantikvarens skolerapport. Byggetrinn 1 ble oppført i 2003 og huser trinn. Bygget er i god stand, med kun mindre slitasje på innvendige overflater. Yttervegger er godt vedlikeholdt og klimaskjermen er i generelt god stand. VVS-tekniske installasjoner fungerer tilfredsstillende, men varmepumpen nærmer seg endt levetid. Det er også registrert noen mindre lekkasjer fra varmepumpe og avløpsrør, samt mangelfull innregulering av krets for vannbåren oppvarming. Det elektriske anlegget er generelt tilfredsstillende, men det er registrert noen defekte lamper, enkelte ødelagte sensorer for adgangskontroll og andre mindre funn. Inneklimaet vurderes som bra. Bygget er godt lydisolert og har god luftkvalitet. Universell utforming vurderes som tilfredsstillende. Brukere rapporterer om at det enkelte steder i bygget er for kaldt om vinteren og for varmt om sommeren. Apeltunhallen ble oppført i 2004 og er generelt i god stand. Deler av bygget er imidlertid skadet av en lekkasje gjennom yttertak. Denne må utbedres snarest, da skadeomfanget er økende og fukten har negativ innvirkning på innemiljøet i bygget. VVS-tekniske installasjoner og elkraftanlegg er generelt i tilfredsstillende stand. Bygget er godt egnet til sitt bruk, og universell utforming vurderes som tilfredsstillende. Byggetrinn 2 ble oppført i 2008 og huser trinn, samt SFO. Bygget er generelt i god stand. Utvendig er bygget godt vedlikeholdt, og innvendige overflater har kun mindre slitasje og skader. Sanitærinstallasjoner og ventilasjon er generelt i god stand. Varmeinstallasjonene benytter samme varmekilde som Byggetrinn 1, og det er også her behov for en ny innregulering. Elkraftanlegget er i god stand og har tilstrekkelig reservekapasitet. Det er avdekket noen mindre avvik, spesielt knyttet til underfordelinger. Lysanlegget er i bra stand, men enkelte rom har lave lysnivåer. Brannanlegget fungerer tilfredsstillende, men merking av brannmeldere er noe mangelfull. Problemer med adgangskontrollen gjør at enkelte dører ikke lar seg åpne. Brukere rapporterer om enkelte kalde kontorer og noe støyproblematikk forårsaket av dårlig lydisolasjon i bygget. Universell utforming av bygget vurderes som tilfredsstillende. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca 9,9 mill kr. inkl. mva, hvor 90 % er vedlikeholdskostnader og 10 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Byggetrinn 1 med normalt vedlikehold vurderes være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for Apeltunhallen med normalt vedlikehold vurderes være minst til år 2064, forutsatt at lekkasje gjennom yttertak utbedres snarest. Estimert kostnad i kommende 10- års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for Byggetrinn 2 med normalt vedlikehold vurderes være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør 980 kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at alle tre bygg ved Apeltun skole typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 2. Fjellsdalen skole Skolen har 420 elever og er en barneskole. Den består av 2 bygg, hovedbygg oppført i 1997 og paviljongbygg oppført i 2003 med total 3682 m2 BTA i henhold til arealoppgave. Arealene er henholdsvis 3463 m2 og 219 m2 for hovedbygg og paviljong. Det er ikke gjort større tiltak de senere år. Bygningene er ikke nevnt i byantikvarens rapport. Hovedbygget er med sine 17 år etter hvert kommet over i en fase der enkelte bygningsdeler har nådd eller er nærme sin tekniske levetid. De nærmeste 10 årene vil dette bli enda mer tydelig. Utvendige overflater på bygget må rengjøres, 5

6 innvendige overflater må males eller skiftes, taket bør tekkes om og problemer med setninger utredes og utbedres. Et gjentakende problem med løse himlingsplater bør også utbedres. For de tekniske installasjonene vil forventet levetid for en stor del være oppnådd og det må forventes oppgradering og utskifting av varmtvannsberedere, ventilasjonsaggregater, lysarmaturer og oppvarmingsanlegg. Utvendig i terrenget på baksiden av bygget er det en tørrmur av naturstein og en skråning der barn kan falle ned eller få løse steiner over seg. Dette bør utbedres. Paviljongen er i tilfredsstillende stand bortsett fra en del slitasje på innvendige overflater. De tekniske installasjonene innen VVS og elektro er vurdert å være godt vedlikeholdt og i tilfredsstillende stand. Det er avdekket et energisparepotensial i utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregatene og i å skifte vinduer. Det er også et stort potensiale for å spare energi ved å finne en annen måte å håndtere radon på enn den som brukes i dag. Bygget er oppført som skole og arealene er tilpasset dette. Det er noe flere elever ved skolen enn det den er beregnet for. Bygget har heis og enkelte toaletter dimensjonert for rullestoler, og det er brukt kontrastfarger på dører og vegger. Ut over dette gjøres tiltak på UU ad hoc etter behovene til de ansatte og elever som er ved skolen. Det er ikke avsatt penger i investeringsbudsjettet til kommunen for skolen. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca 22,4 mill kr. inkl. mva, hvor 75,6 % er vedlikeholdskostnader og 24,4 % er utviklingskostnader. Restlevetid for hovedbygget med normalt vedlikehold vurderes å være mist til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for paviljongen med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Etter Multiconsults vurdering faller begge byggene på Fjellsdalen skole typisk inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold, selv om en del utskiftninger påregnes de neste årene. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, 3. Fridalen skole Fridalen skole er en barneskole med ca. 470 elever og 70 ansatte. Skolen består av en bygning med to sidefløyer, en gymsalfløy og en fløy med den tidligere vaktmesterboligen, alle oppført i En del av sidefløy mot nord ble ombygget til barnehage i Bygningen har et totalt areal på m2 BTA. Etter Byantikvarens vurdering har bygningen svært høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi, som en fremstående nyklassisistisk og funksjonalistisk monumentalbygning. Hovedinntrykket er at tilstanden til bygningene fremstår som generelt tilfredsstillende, og i all hovedsak er preget av normal slitasje, basert på forventede levetider. Utvendig fremstår bygningen i god stand. De pussede fasadene ble rehabilitert og alle vinduene ble skiftet i Hovedtaket er flatt med asfaltbelegg og er i tilfredsstillende stand, med en antatt restlevetid på 10 år. Vaktmesterboligen har valmet skifertak viser flere tegn til elde med en antatt restlevetid på 5 år. Gymsalfløyen har saltak med asfaltbelegg med lang restlevetid. Det er flere steder fuktskader på innsiden av ytterveggene i kjelleretasjen. Dreneringen antas å være fra byggeåret 1939, og bør utbedres rundt hele bygningen. Det også flere steder i etasje lokale fuktskader som blærer og pussavskallinger på innsiden av ytterveggene. Fuktproblemene knyttet til ytterveggene over terreng bør undersøkes nærmere med videre tilleggsundersøkelser. Det ble i gjennomført en større innvendig rehabilitering med oppgraderinger av innvendige flater. En del av sidefløyen mot nord ble da ombygget til barnehage. Enkelte arealer ble ikke rehabilitert, som fløyen med vaktmesterboligen som i dag står tom, hovedsakelig pga. mangler iht. dagens brannforskrifter. Det anbefales å oppgradere vaktmesterboligen. Ifølge BBS sin kartlegging av 2012 er det behov for å øke kapasiteten på personalfasiliteter. Det meste av sanitæranlegget ble skiftet på 2000-tallet, men røranlegget er i all hovedsak fra 6

7 byggeåret 1939 og bør skiftes ut. Bygningen har vannbåren varme fra eget varmeanlegg i kjelleren, med nytt fjernvarmeanlegg fra Det er i tillegg én elektro- og to oljekjeler i reserve. Varmt tappevann leveres fra mange ulike beredere. De fleste radiatorer er skiftet, men det tilhørende røranlegget er fra byggeåret 1939 og bør skiftes ut. Bygningen har flere nye luftbehandlingsanlegg, bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning, som er i god stand. Det er i alt sju systemer med lang restlevetid. Ventilasjon og varme styres av et SD-anlegg. De elektriske anleggene er i hovedsak fra en større oppgradering i 2007, men det er fortsatt en del gamle brytere, stikk og kabler som bør skiftes. Underfordelingene ble oppgradert med automatsikringer i Hovedtavlen er fra en oppgradering på 1980-tallet, og bør skiftes innen 10 år. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet på slutten av 1990-tallet, supplert med tilleggsbelysning i 2007 og Belysning fra 1990-tallet anbefales oppgradert innen 5 år. Det er tre ulike brannsentraler av ulik alder som er koplet sammen, og noen rom mangler røykdetektorer. Det anbefales en full utskiftning av brannalarmanlegget innen 5 år. Rømnings- og ledelysanlegget er nytt fra Bygningen har et eldre innbruddsalarmanlegg fra 1990-tallet som bør skiftes ut innen 5 år. Eldre skolebygg som Fridalen skole er ikke er planlagt med tanke på funksjonshemmede elever. Det er gjort små og store tilpasninger, som etablering av heis og HC-toaletter, men skolen er generelt ikke tilpasset dagens krav til universell utforming. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskiftning. Det er derfor et visst enøk-potensiale. Forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 57,5 millioner inkl. mva. Av dette utgjør ca. 84 % vedlikeholdskostnader og ca. 16 % utviklingskostnader. Restlevetid for bygningen, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være til ca. år Estimert kostnad de neste 10 årene utgjør ca kr/m2 BTA. 4. Hålandsdalen leirskole Hålandsdalen leirskole, beliggende på Holdhus i Fusa kommune, har plass til 100 elever og er en leirskole for skolebarn i Bergen kommune. Leirskolen brukes i tillegg som sommerleir. Det er ikke svømmehall eller idrettshall ved leirskolen. Hålandsdalen leirskole har 3 bygg som er registrert i tilstandsrapport. Opprinnelig fjellstue fra 1936 ble bygget på i I 2013 ble fjellstuen revet til fordel for et nytt tilbygg. Utover dette er det ikke gjennomført større tiltak senere år. Det er ikke opplyst å foreligge noen vernestatus for bygget, og leirskolen er ikke omtalt i Byantikvarens skolerapport. Løbergstuen er en tidligere styrerbolig oppført i 1958 som i dag brukes til overnatting. De fleste rommene i bygget er innredet med senger. Rektorbolig ble oppført som bolig og atelier for kunstneren Johannes Lidsheim i 1942, og overtatt og tatt i bruk som rektorbolig av leirskolen i Boligen er utvidet med tilbygg inneholdende vindfang og bad, og inneholder for øvrig kjøkken, soverom og stue med hems. Det er i tillegg flere mindre bygg på eiendommen som er sentrale i driften av, og undervisningen ved, leirskolen. Grunnet tilstandsrapportens format og omfang er disse ikke registrert på samme nivå som bygg nevnt ovenfor. Byggene er i tilstandsrapporten registrert som utendørs konstruksjoner under hovedbygg da dette for det meste er enklere, mindre konstruksjoner med liten eller ingen grad av tekniske installasjoner. Hovedbygg fremstår generelt i tilfredsstillende stand, med unntak av enkelte byggefeil i nybygg og at komponenter i 1988-del nærmer seg forventet levetid. Det er liten grad av helseplager og inneklimaproblemer, men det er noen utfordringer knyttet til støy mellom elevfløy og kontorer. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 193 kwh/m2år, og bygget får energimerke oransje C. Det er avdekket fire tiltak som kan redusere byggets energiytelse. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi og regnes følgelig ikke som lønnsomme. Hovedbygget vurderes å ha god universell utforming og funksjonalitet for byggets brukere. Det er ikke opplyst å foreligge planer i budsjettet for bygget. Det er foretatt en forenklet tilstandsregistrering av Løbergstuen. Bygget har behov for utskifting av vinduer, tiltak på tak, oppgradering av innvendige overflater og tiltak på VVS- og elektroinstallasjoner. Det er ikke ventilasjonsanlegg i bygget. Bygget oppleves som trangt og lite egnet for bruken. For å opprettholde overnattingskapasitet anbefales bygget revet og erstattet av 7

8 formålsbygget overnattingsbygg. Nytt bygg er ikke tatt med i kostnadskalkylen. Rektorbolig fremstår i tilfredsstillende stand. Utvendig kledning er skiftet og yttertak tekket om i forbindelse med 415-prosjektet i Tekniske installasjoner er i tilfredsstillende stand, men varmtvannsbereder nærmer seg forventet teknisk levetid og sanitærinstallasjoner på bad anbefales å skiftes i forbindelse med totalrehabilitering av bad. Sikringspanel anbefales skiftet til automatsikringer med jordfeilbryter. Foreslåtte tiltak for hovedbygget de neste 10 årene summeres til ca. 6,1 mill. kr. inkl. mva., hvor 96 % er vedlikeholdskostnader og 4 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Hovedbygg med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Restlevetid for Løbergstuen med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Foreslåtte tiltak for Rektorbolig de neste 10 årene summeres til ca kr. inkl. mva., hvor 87 % er vedlikeholdskostnader og 13 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Rektorbolig med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Hovedbygg inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. Løbergstuen anbefales å bli revet innen år Estimerte vedlikeholdskostnader frem til anbefalte rivningsdato er medtatt ovenfor. Rivekostnad estimeres til kr. Rektorbolig faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a 5. Lone skole Lone skole er en barneskole med ca. 280 elever og 40 ansatte. Skolen består av fire bygninger. Gamleskolen ble oppført i 1930 og har et areal på 579 m2 BTA. Hovedbygget ble oppført i 1957, fikk et nytt tilbygg i 2002, og har til sammen et areal på m2 BTA. Lonehallen ble oppført i 1999 og har et areal på 800 m2 BTA, og paviljongbygget ble oppført i 2009 og har et areal på 574 m2 BTA. Etter Byantikvarens vurdering har Lone skole middels verneverdi. Bakgrunnen er fasadeendringer på gamleskolen, og at hovedbygget fremstår som lite helhetlig med nytt tilbygg. Hovedinntrykket er at hovedbygget generelt er i god stand. Det ble i gjennomført en innvendig og utvendig rehabilitering av de eldste fløyene. Det ble utført rehabilitering av fasader og innervegger, takene ble lagt om og vinduer, dører, gulvbelegg og himlinger ble skiftet. Røranlegget i de eldre fløyene er i hovedsak fra 1957, med en antatt restlevetid på 5 år. El- og sanitæranleggene er i hovedsak fra Det er fire moderne ventilasjonsanlegg fra 2002 og 2010, med gjenvinning og gode luftmengder. Enkelte rom har eldre banebelegg, himlinger, belysning, gamle varmeovner, brytere, stikk og ledninger som bør skiftes. Hovedinntrykket er at paviljongen generelt er i god stand. Bygget er et modulbygg med yttervegger i bindingsverk kledd med trepanel, saltak med teglstein, PVC-vinduer og ytterdører i aluminium. Klimaskall og innvendige flater er fra 2009 og har lang restlevetid, kun med behov for periodisk vedlikehold. El-, sanitær- og ventilasjonsanlegg er fra 2009 og fremstår i god stand, med lang restlevetid. Hovedinntrykket er at Lonehallen generelt er i tilfredsstillende stand, med normal slitasje. Yttervegger er av sandwichelementer med stålplater, innervegger av bindingsverk, etasjeskillere av trebjelkelag og takkonstruksjonen av fagverk/gitterdragere i stål. Det bygningsmessige er fra 1999 og har generelt lang restlevetid. El-, sanitær- og ventilasjonsanlegg er fra 1999 og fremstår i god stand med lang restlevetid. Brannalarmanlegget bør skiftes ut innen 10 år. Hovedinntrykket er at gamleskolen generelt er i dårlig stand, preget av manglende vedlikehold og forfall. Bygningen står i dag tom, uoppvarmet og flere vinduer er knust. Det er registrert 8

9 omfattende råteskader på utvendig trepanel, vinduer og andre trekonstruksjoner. Ved en oppgradering bør alle trekonstruksjoner kontrolleres for råteskader. Innvendig fremstår bygget som utidsmessig, med et stort vedlikeholdsetterslep og har enkelte steder vært utsatt for hærverk. El- og sanitæranlegget er av eldre type og det er naturlig oppdriftsventilasjon. Bygningsmessig anbefales det en full innvendig og utvendig oppgradering, og en full oppgradering av alle el- og VVS-anlegg. Skolen er langt på vei tilpasset universell utforming, men flere enkle og mindre tiltak kan imidlertid forbedre forholdene for funksjonshemmede. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskiftning. Det er derfor et visst enøk-potensiale. Målinger av inneluften viser overskridelser av anbefalt norm for makstemperatur. Det finnes ingen innjusteringsprotokoll for de to nyeste ventilasjonsanleggene, og det bør utarbeides en. Forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. 34,8 MNOK inkl. mva. Av dette utgjør ca. 75 % vedlikeholdskostnader og ca. 25 % utviklingskostnader. Forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger vurderes restlevetid for hovedbygget å være til ca Estimert kostnad for hovedbygget de neste 10 årene utgjør ca kr/m2 BTA. Restlevetid for paviljongbygget vurderes å være til ca Estimert kostnad for paviljongbygget de neste 10 årene utgjør ca. 854 kr/m2 BTA. Restlevetid for Lonehallen vurderes å være til ca Estimert kostnad for Lonehallen de neste 10 årene utgjør ca kr/m2 BTA. Restlevetid for gamleskolen vurderes å være til ca Estimert kostnad for gamleskolen de neste 10 årene utgjør ca kr/m2 BTA. Etter OPAKs vurdering faller Lone skole inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Gamle skolen har imidlertid behov for større vedlikeholdstiltak/ etterslep, herunder behov for «utvikling og modernisering». vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe, som f.eks. behov for erstatningslokaler, 6. Lynghaug skole Lynghaug skole er en ungdomsskole med 370 elever og ble oppført i Bygget består av to kubiske hovedvolumer koblet sammen med et felles mellombygg. Hovedvolumene består av en undervisningsdel og en gymsal. Totalt er bygget på m2 BTA. Et søppelskur på 15 m2 oppført i 1986 er plassert på skoleplassen. Oppgraderinger utført i de senere år er utskifting av fasadeplater og tak, nye ventilasjonsaggregat for undervisningsdel og oppussing av elevtoaletter i mellombygg i Iht. Byantikvarens vurderinger har Lynghaug skole middels verneverdi. Bygget har betydelig slitasje på innvendige overflater med behov for større utskifting av både gulvbelegg og innervegger. Innvendige dører er hovedsakelig eldre tredører med dårlig lydisolering som har behov for utskifting. I tilfluktsrom i kjeller under gymsalen er det registrert opptrekk av fukt fra grunnen gjennom vegger under terrengnivå. Sanitærinstallasjoner i bygget er en kombinasjon av eldre og nyere komponenter etter som utskiftninger og oppgraderinger blir gjort løpende. For undervisningsdelen og toaletter i mellombygget har det blitt installert nye luftbehandlingsaggregat, hvor kanalnettet er blitt delvis oppgradert. Gymsalen og tilfluktsrom i kjeller betjenes hovedsakelig av luftbehandlingsaggregater som er fra byggeår og er i dårlig stand. Aggregatene har ikke varmegjenvinning og spesielt for gymsal og tilhørende garderober er det behov for en oppgradering av ventilasjonsanlegg og kanalnett for å tilfredsstille dagens krav. Elkraftinstallasjoner i bygget er av ulik alder og vil kreve noe utskifting innen 5 år. Bygget har elektrisk oppvarming med panelovner som er styrt via SD-anlegget. SD-anlegget styrer varme, ventilasjon og utelys. Brukeropplevelsen av bygget synes generelt å være positiv. Dusj og toalettforhold for ansatte er tilstrekkelig, mens areal per arbeidsplass er noe under normen på 6 m2, iht. kartlegging utført av BBS. Innvendige lettvegger gjør at bygget er lett å tilpasse og arealer benyttes hovedsakelig iht. 9

10 tiltenkt formål. Iht. til vernerunderapport meldes det blant annet om høye temperaturer i sør- og østfløy på vår og sommer, støvete luft i sløydsalen, samt om slitte gulvbelegg med lav renholdsvennlighet. Luftkvalitetsmålinger utført ifm. tilstandskartleggingen viser høye CO2- konsentrasjoner i to av klasserommene. Det er ingen kjente utfordringer knyttet til universell utforming og bygget vurderes å være godt tilrettelagt. Undervisningsdelen av bygget har personheis. Multiconsult har beregnet energimerket til Lynghaug skole i henhold til gjeldene forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS3031, er 214 kwh/m2år og bygget får energimerke rød E. Det har på befaring blitt avdekket fem tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor tiltakene utskifting av ventilasjonsanlegg i gymnastikkdel og installasjon av luft-vann varmepumpe kan påvirke og/eller bedre energimerket. Det er ikke opplyst å foreligge planer for bygget i budsjettet. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 14,4 mill. kr. inkl. mva., hvor 65 % er vedlikeholdskostnader og 35 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Lynghaug skole med normalt vedlikehold vurderes å være til minst år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Lynghaug skole inn under kategorien for bygg som har behov større vedlikeholdstiltak, herunder behov for utvikling og modernisering. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 7. Mathopen skole Mathopen skole har 316 elever og er en barneskole uten svømmebasseng eller idrettshall. Skolen er opprinnelig fra 1957, fikk et nytt separat bygg i 1963 og ble bygget sammen til en samlet bygningsmasse ved siste byggetrinn i Totalt er skolen på m2 BTA. Av større tiltak de senere år nevnes tilbygg 2004, nye vinduer og ventilasjonsaggregat i bygg 2 og bygg B, rehabilitert fasade bygg 1 i 2007 og omtekking av tak bygg 1 og 3. I følge byantikvaren har byggene arkitekturhistorisk verdi og miljøverdi, men nyere tilbygg svekker de tidstypiske trekkene. Byggteknisk fremstår skolen generelt i tilfredsstillende stand, men fasadene har stor grad av avflassing, begroing og oppsprekking. Det er også målt høye fuktnivåer stedvis i fasaden. For øvrig er det hovedsakelig behov for normalt vedlikehold. Sanitærinstallasjoner er for det meste oppgradert i de eldste byggetrinnene. Én varmtvannsbereder må skiftes ut. Ventilasjonsanlegg er for det meste av nyere dato, men det er utfordringer med luftkvalitet særlig i bygg 1. Elektroinstallasjoner er jevnlig vedlikeholdt og oppgradert etter behov. Tilnærmet alle lysarmaturer ble skiftet i I hovedsak er det kun mindre alvorlige feil som er avdekket. Det er liten grad av tilbakemeldinger på helseplager, men luftkvaliteten oppleves som dårlig i enkelte rom. Luftkvalitetsmålinger utført i tre rom viser CO2-konsentrasjoner over anbefalt nivå i rom «Base rød sone». Forhøyet CO2-konsentrasjon opptrer imidlertid kun utenfor undervisningstid. Det er målt radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen i flere rom i underetasje. Det opplyses at oppfølgingstiltak pågår. Foreliggende brannteknisk tilstandsrapport fra 2009 påpeker enkelte mangler og det er ikke klart om disse er utbedret. Multiconsult har beregnet energimerket til Mathopen skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 296 kwh/m2år, og bygget får energimerke rød G. Det er i lønnsomhetsanalysen foreslått lønnsomme tiltak knyttet til ventilasjonsanlegg, oppvarmingsanlegg og etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft. Universell utforming er stort sett tilfredsstillende, men det er ikke tilkomst for rullestolbrukere til deler av kjeller og enkelte undervisningsrom. Det er noe dårlig kontrast på dører og i trapper. Åpne baser i bygg A gir stor fleksibilitet i bruk av rommene og tilpassing til ulike undervisningssituasjoner. BBS sin kartlegging av arbeidsplasser viser at det er arealknapphet på lærerarbeidsplasser iht. norm og at dusj-/ garderobefasiliteter er under norm. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 11 mill. kr. inkl. mva. hvor 52 % er 10

11 vedlikeholdskostnader og 48 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygningsmassen med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Mathopen skole innunder kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, 8. Nordvik skole Nordvik skole har 47 elever og ca. 13 ansatte og er en barneskole. Eiendommen består av to bygg; hovedbygget oppført i 1984 og nybygget oppført i Totalt er det 786 m2 BTA. De siste årene er det tilbygget en garderobe på 30 m2 på hovedbygget, skiftet belysning i gymsal, boret nytt borehull for drikkevann, omtekking av yttertak over rom 103 og utskifting av ca. 5 % av utvendig kledning, i hovedsak mot øst og sør. Hovedbygget, bygget i 1984, er tilfredsstillende vedlikeholdt innvendig, men mangler balansert ventilasjon i flere av rommene mot nord. Eksisterende balansert ventilasjon tilfører for lave luftmengder og dekker ikke hele bygget. Utvendig har det vært lite vedlikehold, noe som vises i form av blant annet råteskadet trekledning og vinduskarmer, spesielt på fasader mot øst og vest. Her er det et stort vedlikeholdsetterslep. Elektriske komponenter er fra byggeår og har nådd sin tekniske levetid. Enøkpotensiale er stort, men det er ikke funnet lønnsomme tiltak i den forenklede enøk-analysen. Basert på rådgivers målinger og BBS sin kartlegging av dusj/toalett forhold og areal arbeidsplass pr. lærer egner bygget seg kun delvis til bruken på grunn av mangel på areal, både for elever og ansatte. Luftkvalitetsmålinger utført av rådgiver viser høy innetemperatur og til tider høy konsentrasjon av CO2, noe som kan forklare brukernes opplevelse av «tung» luft i deler av bygget. Det er foretatt målinger av belysningsanlegg som viser lave lux-verdier i flere klasserom. Universell utforming vurderes som tilfredsstillende. Det er terskelfri overganger i områder hvor elvene oppholder seg, og alt er tilgjengelig på et plan for elevene. Anbefalte tiltak er utskifting av hele klimaskjermen, maling av innvendige overflater, utskifting av gulvbelegg, nytt balansert ventilasjonsanlegg med tilstrekkelig luftmengder, utskifting av det elektriske anlegget og utskifting av en del sanitærinstallasjoner. På grunnlag av nevnte kartlegging av areal utført av BBS og rådgivers vurdering anbefales det tilbygg av garderober med dusjfasiliteter og kontorareal. Påbygningskostander er inkludert i kostnadsoppsettet som utviklingskostnader. Nybygget, bygget i 2004, er tilfredsstillende vedlikeholdt både innvendig og utvendig. Bygget er 10 år gammelt, og har fortsatt gode kvaliteter. Enøkpotensiale er lite her på grunn av alder på bygget. Bygget egner seg godt til bruken, men det er for lite areal til lagring. De nærmeste årene anbefales det å behandle utvendig kledning, behandle innvendige overflater, montere lyskilder og rengjøring av tekstilkanaler. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til ca. 14,5 mill. kr inkl. mva., hvor 62 % er vedlikeholdskostnader og 38 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Hovedbygget med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-årsperiode utgjør kr/m2. Restlevetid for Nybygget med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-årsperiode utgjør kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Hovedbygget typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak herunder behov for utvikling og modernisering. Videre faller Nybygget inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært 11

12 vedlikehold. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f. eks behov for erstatningslokaler, 9. Ortun skole Ortun skole har 370 elever og er en ungdomsskole med svømmebasseng, gymsal og spesialavdeling. Skolen består av ett bygg oppført i 1970 på m2 BTA. I ble det skiftet vinduer og fasade, utført rehabilitering av toaletter og lagt nytt gulvbelegg i deler av 1. etasje. I følge byantikvarens rapport har bygget miljøverdi som en del av et helhetlig område i Fyllingsdalen og middels verneverdi. Byggteknisk er bygget uten større skader eller feil, men det er behov for oppgradering av innvendige overflater særlig knyttet til svømmehall, garderober og rom for kunst og håndverk i underetasje. De sanitærtekniske anleggene i bygget, er delvis oppgradert og selv om noe av utstyret er av eldre årgang fungerer de fortsatt som forutsatt. Ventilasjonsanleggene i bygget er med få unntak fra byggeår og i dårlig stand. Det er generelt for lave luftmengder og liten grad av varmegjenvinning. Skolen har elektroteknisk anlegg fra ulike generasjoner. Undervisningsrom og kontorer er delvis oppgradert i forbindelse med installasjon av nytt spredenett for tele/data. Underfordelinger er oppgradert på komponentsiden. Byggets oppvarming består av elektriske ovner som er styrt via SD-anlegget. Luften oppleves av brukerne som tung og innestengt, utfordringene regnes å være knyttet til lave ventilasjonsluftmengder. Det meldes også om støy som følge av lydsmitte mellom rom og lang etterklangstid. Bygget vurderes å være godt tilrettelagt, men det er stedvis noe trange dører og elever må ut for å komme til toaletter. Det er en heis i bygg forbeholdt brukere med funksjonshemminger. Luftkvalitetsmålinger viser noe høye CO2-konsentrasjoner i undervisningstiden. Multiconsult har beregnet energimerket til Ortun skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 401 kwh/m2år og bygget får energikarakter rød G. Det foreligger planer om rehabilitering av svømmehall, men det er satt på vent i påvente at prioritering blant svømmehaller i Bergen kommune. Multiconsult presiserer at en betydelig del av totalkostnaden i kostnadskalkylen er knyttet til rehabilitering av svømmehall og er basert på foreliggende tilstandsrapport av svømmehallen fra Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 75 mill. kr. inkl. mva., hvor 68 % er vedlikeholdskostnader og 32 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Ortun skole med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Ortun skole inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak, herunder behov for utvikling og modernisering. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 10. Rådalslien skole Rådalslien ungdomsskole har 43 ansatte og 450 elever. Eiendommen inneholder et skolebygg på 5150 m2 BTA og en volleyballhall på 916 m2 BTA. Skolebygget og volleyballhallen er oppført i Det har ikke vært bygningsmessige endringer eller gjennomført andre større tiltak siden byggeår. Det er ikke avsatt midler for Rådalslien skole i investeringsbudsjettet. 12

13 Skolebygget og volleyballhallen fremstår i tilfredsstillende stand med etter hvert noe overflateslitasje. Det er registrert en vertikal sprekk i yttervegg i betongvegg på lager (R169) i skolebygget. Ellers en del misfarging på himlingsplater over amfi og problemer med at uvedkommende kommer seg opp på taket på skolebygget. I volleyballhallen er det en del løse og misfargede himlingsplater. En del vannoppsamling rundt sluker på tak, noe som kan tyde på tette sluker. De neste 10 år er det hovedsakelig periodisk vedlikeholdstiltak som må påregnes. Tekniske komponenter må påregnes å skiftes om år. Generelt er brukeropplevelsen av bygget positive, men inneklimaundersøkelsen viser at de inneklimarelaterte faktorene som peker seg ut er opplevelsen av støy og ubehagelig lukt. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan forbedre byggets energiytelse, dette er utskifting av vinduer og energimåling. Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme. Universell utforming virker godt ivaretatt, men bygget mangler bruk av kontrastfarger i allmenning og inngangsparti. Arealer er benyttet i henhold til tiltenkt formål og fungerer bra til sitt bruk. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til totalt ca. 3,2 mill kr. inkl. mva, hvor 85% er vedlikeholdskostnader og 15% er utviklingskostnader. Restlevetid for Rådalslien ungdomsskole og volleyballhall med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør 523 kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Rådalslien ungdomsskole og volleyballhall inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o. 11. Salhus skole Salhus skole er en barneskole med trinn, med omkring 109 elever og ca. 20 ansatte. Skolen består av to bygg, herunder Gamle skolen fra 1916 og den Nye skolen fra Skolen har egen gymsal med tilhørende dusj-/garderobeanlegg. Totalt BTA for skolen er m2. I følge Byantikvarens skolerapport vurderes den nye skolen å ha høy verneverdi som representant for 1950-årenes skolebygg. Den gamle skolen har også høy verneverdi, både arkitektonisk og arkitekturhistorisk som relativt godt bevart skolebygg fra 1910-årene. Fasadene på begge byggene ble oppgradert ifm. det såkalte «415-prosjektet» i ca Arbeidene bestod av maling og utskifting av noe panel, samt utskiftinger av mange vinduer på begge skolebyggene. Store teakvinduer på den nye skolen ble pusset opp, likeså noen vinduer på gamleskolen. Yttertakene er av ukjent alder, men ble trolig sist lagt om med ny betongtakstein på 1990-tallet på begge byggene. Skifertekkingen på den nye skolen er av ukjent alder. Den nye skolen ventileres i hovedsak av avtrekksanlegg og tilluft via friskluftsventiler i ytterveggen, etablert i senere tid. Det er i tillegg flere små luftbehandlingsanlegg av nyere dato. Rør- og sanitæranlegg er av varierende alder og utførelse for begge byggene, generelt mye gammelt. El-anleggene er oppgradert for begge byggene. Uteområdene er for det meste belagt med asfalt. Nye skolen har en ballbinge i god stand, mens lekeplassen har ingen lekeapparater som er i funksjon. På gamleskolen er uteområdet under oppgradering. Det var ikke ferdigstilt ved vår befaring. Lekeplass skal anlegges. Hovedinntrykket av tilstanden ved skolen varierer noe, fra god til mindre god. Utvendig klimaskjerm fremstår i generelt tilfredsstillende stand på begge byggene, men innvendig varierer det mye. Generelt er det gamle flater innvendig på gulv, vegger og i tak som bærer tydelig preg av slit og elde. Iht. utført kartlegging av helseplager hos de ansatte fra 2012, som ble besvart av 45 % av de ansatte, er hodepine den hyppigst forekommende helseplagen. Mindre enn 20 % opplyser at de har helseplager, hvilket vurderes som bra. Vekslende-/ujevn temperatur og støy er det det 13

14 klages mest over ved skolen. Inneklimaet anses likevel ikke være tilfredsstillende. Bortsett fra utskifting av vinduer er det ikke gjennomført noen bygningsmessige enøktiltak. Det ble etablert tilluftsventiler i fasadene i Avtrekksanlegget er ikke energiøkonomisk og bidrar til dårlig innemiljø. Skolen har et visst energiinnsparingspotensiale. Dette gjelder bl.a. tilleggsisolering og oppgradering av ventilasjonen. Førstnevnte er ikke et økonomisk lønnsomt tiltak. Det er ikke gjort særskilte tiltak hva angår universell utforming (UU). Det er ikke etablert ramper ved inngangspartiene, innvendig er det trange korridorer og mange smale dører, heller ingen heis, og ingen HC-toalett i noen av byggene. Skolen har store mangler i forhold til kravene til UU. Skolen anses å være lite funksjonell i forhold til mer moderne skoler og arealeffektiviteten er også dårlig, noe som også begrenser skolens kapasitet. Av større anbefalte tiltak i kommende 10 års periode nevnes maling av fasader, oppgradering av innvendige arealer og modernisering av ventilasjonen. Også varmeanlegget er modent for utskifting i den nye skolen. Det bør vurderes å legge inn vannbåren varme også i gamleskolen og overgang til annen energikilde. Sanitæranleggene oppgraderes, samt deler av el-anleggene. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 36,2 millioner inkl. mva. Ca. 67 % utgjør vedlikeholdskostnader, mens de resterende 23 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for den nye skolen, forutsatt normalt vedlikehold, vurderes å være til år 2045, med estimerte vedlikeholdskostnader de neste 10 årene på kr ,-/m2. Gamleskolen har også en estimert restlevetid frem til år 2045 og vedlikeholdskostnadene for de neste 10 årene utgjør kr ,-/m2. Etter OPAKs vurdering faller Salhus skole inn under kategorien bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/-etterslep, herunder behov for utvikling og moderniseringer. Begge byggene har begrenset, forventet restlevetid, men dette avhenger også mye av vedlikeholdet og skolens krav til byggene, som er lite fleksible med tanke på fremtidig bruk. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe, som f.eks. behov for erstatningslokaler, 12. Skjold skole Skjold skole har 50 samtidige ansatte på jobb og kapasitet på omtrent 500 skoleelever. Eiendommen benyttes som barneskole, samt som avlastnings-/gjesteskole. Bygningsmassen består av fire sammenhengende blokker fra 1959, samt to tilbygg fra hhv og Bruttoareal er m2. Av større tiltak gjennomført de siste 10 årene nevnes utskifting av vinduer og nytt gulvbelegg. I tillegg har skolen oppført et nytt gymnastikkbygg som ble ferdigstilt i Dette bygget er imidlertid ikke med i denne tilstandskartleggingen. I følge Byantikvaren i Bergen har anlegget arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som et svært godt bevart eksempel på skolebygg fra 1950 årene. Blokkene representerer tre typer skolearkitektur fra og årene, selv om de er bygget samtidig. Skjold skole har svært høy verneverdi i følge Byantikvarens fagrapport, men har ikke et formelt bygningsvern. Bygningsmassen fremstår relativt godt vedlikeholdt, men byggets alder på 55 år tilsier at det må påregnes økt behov for vedlikehold, utvikling og modernisering i årene som kommer. Dette for å tilfredsstille dagens krav til standard for skolebygninger. Det er ikke registrert store utfordringer knyttet til det rent bygningstekniske i nærmeste fremtid. Unntaket er fraværet av utvendig solskjerming som forringer inneklimaet deler av året. Supplert med manglende balansert ventilasjon i blokk C og D medfører dette at luftkvaliteten av brukerne oppleves som tung og innestengt. Det er i tillegg bemerket av brukerne at bygget oppleves som for varmt hhv. kaldt over året. Når det kommer til VVS-forhold knytter de kortsiktige utfordringene seg til diverse tiltak mht. luftbehandlingsanlegg og sanitærinstallasjoner. For elektro- og automasjonstekniske forhold er de kortsiktige utfordringene knyttet til nødlysutstyr, reservekraft, dekningsgrad til brannalarmanlegg 14

15 og SD-anlegg. ENØK-potensialet til bygget vurderes som stort, men byantikvarens vurdering av bygget medfører at noen ENØK-tiltak, som naturlig burde gjennomføres, muligens ikke vil la seg gjennomføre. Eksempelvis utvendig etterisolering av yttervegger. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 566 kwh/m2år og oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet. Dette gir energimerke rød G. Det er foreslått seks tiltak som kan bedre byggets energieffektivitet. Bygget er per dags dato tilpasset brukernes funksjonsevne, men andre brukere vil kunne endre dette bildet. Bygget vurderes som dårlig mht. universell utforming, i hovedsak grunnet dørterskler og nivåforskjeller mellom blokkene, samt manglende heis i blokk D. Det er ikke avsatt midler til barneskolen i Bergen kommunes investeringsbudsjett for perioden , da med unntak av gymnastikkbygget. Foreslåtte tiltak for de neste 10 årene summeres totalt til ca. 26,1 MNOK, inkl. mva., hvor 74 % er vedlikeholdskostnader og 26 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for Skjold skole med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad for kommende 10-års periode utgjør omtrent kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Skjold skole typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/etterslep, herunder behov for utvikling og modernisering. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f. eks behov for erstatningslokaler, 13. Skranevatnet skole Skranevatnet skole har 640 elever og er en kombinert barne- og ungdomsskole. Bygningsmassen består av tre bygg henholdsvis byggetrinn 1 (BT1) på m2 BTA oppført i 1997, byggetrinn 2 (BT2) på m2 BTA oppført i 1999 og byggetrinn 3 (BT3) på m2 BTA oppført i De to sistnevnte byggetrinn er bygget sammen. Totalt areal er m2. De siste årene er deler av utvendig kledning og vinduer skiftet grunnen skader, samt at utvendige fasader er malt. Hovedinntrykket av bygningsmassens tilstand er at det er godt vedlikeholdt og at det er normal slitasje på overflater. Unntaket er yttertak for BT1 og BT2 som har utfordringer med hærverk på grunn av lett tilkomst. Elektriske komponenter og VVS-installasjoner nærmer seg sin tekniske levealder, spesielt for BT1. Det meldes ikke om spesielle utfordringer med tanke på helseplager eller inneklima. Universell utforming ansees som tilfredsstillende, men med noe redusert tilgjengelighet til underetasjer og 2. etasjer i BT1 og BT2 for brukere med nedsatt funksjonsevne. Planløsning og arealbruk er vurdert som gode for alle byggetrinnene. Det anbefales utskifting av belysningsanlegg og investering i lynvernanlegg. Dette på grunnlag av flere lynnedslag i området som har skadet elektriske komponenter og systemer. Utstyr og armaturer for sanitærinstallasjoner, samt varmtvannsbereder anbefales utskiftet innen en periode på år. Av byggtekniske tiltak anbefales det blant annet omtekking av ytt ertak i BT1, maling av utvendig kledning for BT1 og av innvendige overflater for alle byggetrinnene. Spiraltrapp i stål i BT3 bør utbedres med tanke på innfesting og defekte barnesikringer i vinduer bør kontrolleres. Det er ikke opplyst å foreligge planer i budsjettet for byggene. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak for BT1 som kan redusere byggets energiytelse. Av tiltakene som er foreslått har bare tiltak 1 utskifting av ventilasjonsaggregater positiv nåverdi over levetiden og er følgelig lønnsomt. For byggetrinn 2 og 3 er det på befaring blitt avdekket tre tiltak som kan redusere byggets energiytelse. Av tiltakene som er foreslått har tiltak 1 utskifting av ventilasjonsaggregat og tiltak 3 reparasjon av varmepumpe positiv nåverdi over levetiden og er følgelig lønnsomme. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til ca. 10,9 millioner kr. inkl. mva, hvor 89 % er 15

16 vedlikeholdskostnader og 11 % er utviklingskostnader. Restlevetid for BT1 med normalt vedlikehold vurderes til år Estimert kostnad i kommende 10 årsperiode utgjør kr/m2. Restlevetid for BT2 og BT3 med normalt vedlikehold vurderes til år Estimert kostnad i kommende 10 årsperiode utgjør 888 kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at BT1, BT2 og BT3 typisk faller inn under kategorien ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f. eks behov for erstatningslokaler, 14. Vadmyra skole Vadmyra skole ble oppført i perioden Skolen har ca. 300 elever i inneværende skoleår og ca. 40 ansatte. Skolen er en barneskole med elever fra 1. til 7. klasse. Skolen består av tre bygg; hovedbygget, et SFO-bygg (tilskuddsbygg 1) og et tilbygg som benyttes av elevene i 5. klassetrinnet (tilskuddsbygg 2). Bygningsmassen er totalt på m2 inkl. leskur/--avfallsbod. Skolen er rehabilitert i løpet av de siste 5 årene, både innvendig og utvendig. Skolen har liten verneverdi i følge verneplan for skolebygg i Bergen utarbeidet av Byantikvaren. Hovedinntrykket av skolen er god, både hva angår bygningsmessige og tekniske forhold. To gamle ventilasjonsanlegg bør skiftes ut, ellers vil det kun være behov for ordinært periodisk vedlikehold innenfor en 10-års periode. I følge rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklima fra 2012, er det ingen indikasjoner på at inneklimaet ved skolen bidrar til unormalt mye helseplager blant de ansatte. Det er lav forekomst av symptomer ved hele skolen. Rengjøringen ved skolen vurderes som god, det er ikke meldt om problemer i denne forbindelse. Det spesifikke energiforbruket ved skolen ligger noe høyt i forhold til gamle normtall for denne type og årgang bygg. Generelt er det likevel ikke et spesielt stort potensiale for energibesparende tiltak. Hva angår universell utforming er skolen relativt godt tilpasset, men det er ikke heis i hovedbygget. Byggene har ellers trinnfri adkomst de fleste steder, eventuelt med ramper, relativt bra kontraster i fasaden mht. inngangspartier og brede korridorer/dører og flere HC-toaletter. Funksjonaliteten ved skolen vurderes også som god med store lyse klasserom, men noe mangel på grupperom. Når det gjelder de utvendige områdene, vurderes også disse som generelt gode, men det er rom for forbedringer/oppgraderinger. Garderobe- og dusjforholdene for de ansatte anses som tilfredsstillende, likeså arealeffektiviteten. Over de neste 10 årene vil det være behov for noe vedlikehold, både innvendig og utvendig ved alle byggene. Også rør- og sanitæranleggene har behov for noen oppgraderinger, og noen eldre ventilasjonsanlegg i hovedbygget må skiftes ut. Utvendige områder trenger også noen oppgraderinger. Energisparingspotensialet er relativt beskjedent for hele bygningsmassen. Det er noen mindre driftstekniske forhold som vil kunne bidra til bedre energiutnyttelse av de tekniske anleggene. Tilleggsisolering av tak og fasader er ikke ansett som lønnsomme tiltak i dag. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene for Vadmyra skole beløper seg totalt til ca. kr 19,8 mill. inkl. mva. Av dette utgjør tilnærmet 80 % vedlikeholdskostnader og 20 % utvikling. Restlevetid for hovedbygget er vurdert til ca. år Dette avhenger imidlertid sterkt av hvilket vedlikehold som utføres. Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør for hovedbygget kr 4 845,-/m2. Restlevetid for tilskuddsbygg 1, med normalt vedlikehold, vil også være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr 9 547,-/m2. Restlevetid for tilskuddsbygg 2, med normalt vedlikehold, er anslått til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr 1 645,-/m2. Det er OPAKs vurdering at Vadmyra skole typisk faller inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært» vedlikehold. 16

17 vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe, som f.eks. behov for erstatningslokaler, 17