Den lokale valgkampen: Den menige lokalpolitikerens synlighet i sosiale medier - Et mulig prosjektopplegg

Transkript

1 Den lokale valgkampen: Den menige lokalpolitikerens synlighet i sosiale medier - Et mulig prosjektopplegg Paper til den XIX nordiske kommunalforskerkonferanse, Odense, november 2010 Signe Bock Segaard signe.b.segaard@samfunnsforskning.no Institutt for samfunnsforskning, PB 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norge Til orientering. Dette paper er et første utkast til en skisse for et delprosjekt innen rammen av forskningsprosjektet «Social media and the new public sphere: consequences for citizenship and democracy» som Institutt for samfunnsforskning leder i samarbeid med Uni Rokkansenteret og Microsoft Norge. Forskningsprosjektet finansieres gjennom NFRprogrammet «VERDIKT». 1 Da det aktuelle delprosjektet egentlig først har oppstart våren 2011, er dette paper mer et forsøk på å samle mine umiddelbare tanker og ideer enn en ferdig prosjektskisse. Av samme grunn tar jeg veldig gjerne imot forslag av mer grunnleggende art samt relevante referanser. På forhånd takk! I prosjektsøknaden til NFR er dette delprosjektet beskrevet på følgende måte: WP 2: Municipalities and local politics Based on the web-graph 2 this project will identify network hubs in the presentation and debates surrounding municipal elections in 2011 and through this examine the place of Norwegian municipalities in the new public sphere more closely. A content analysis of these selected hubs and of sites initiated by municipalities will be carried out, with a focus on participant actors characteristics (gender, age, and profession), topics of debate and types of communication (degree of interactivity and contest). A central question is how the municipal elections are visible within social media and to what extent the activities within these media are targeted at municipal actors or decoupled from the municipal platform. This relation between social media as boundary transcending and the municipal elections as locally embedded is a central theme in the project. 1 NFR: Norsk forskningsråd 2 Web graphs for Norway will be realized and reiterated by Microsoft FAST and tools for visualisation used with the aim of identifying hubs and clusters. Web graphs allow the mapping of the internet based on the number of links connecting each web-page. This procedure will able us to identify hubs of interest and to follow their development over time. Of particular interest will be the pattern of connection between given social media and Internet hubs.

2 Innledning valgkamp og ny teknologi Forskning innen politisk valgkamp og effekten av ny teknologi har i særlig grad fokusert på de politiske partiene deres kommunikasjonsstrategi og hva som driver endringene i måten politisk valgkamp drives på. Man snakker om en profesjonalisering av den politiske valgkampen der informasjon målrettes de enkelte målgruppers spesifikke behov og interesser, og der dialogen mellom partiet og målgruppene nedprioriteres til fordel for enveiskommunikasjon fra partiene: «Web-based communication is largly a party-led, topdown phenomena and not a two-way dialog» (Karlsen 2009b:9, se også Hansen 2008). Som Karlsen skriver må man anta at hovedmotivet bak partienes arbeid med kommunikasjon og bruk av ny teknologi er å vinne velgerne overbevise velgerne om at de bør stemme på partiet. Innen rammen av et slikt hovedperspektiv på valgkampens hensikt kan diskusjonen i den internasjonale forskningslitteraturen ifølge den danske valgforsker Kasper Møller Hansen oppsummeres ved seks mulige effekter av valgkampe (Hansen 2008: ): 1. Valgkampen øger vælgernes politiske engagement og oplyser dem om politik. 2. Valgkampen påvirker, hvilke emner som vælgerne bedømmer partierne på. 3. Valgkampen mobiliserer grundlæggende værdier og bekræfter derfor vælgerne i deres umiddelbare valg. 4. Valgkampen filtreres gennem vælgerens grundlæggende værdier i lyset af deres politiske opmærksomhed og viden. 5. Valgkampen behandles løbende i vælgernes politiske valg, men glemmes dernæst umiddelbart. 6. Valgkampen forstærker genveje til politiske valg som partiernes stereotype placering på venstre-højre skalaen og basale følelsesmæssige affektioner for kandidaterne. De seks punktene uttrykker ulike dimensjoner ved valgkampes virkning på velgerne som peker på kognitive, normative så vel som mer mobiliserende aspekter. En annen, men mindre forskningsfront innen politisk valgkamp har fokuset på velgerne og deres politiske bruk av de nye mediene som ny teknologi danner grunnlaget for (Karlsen 2009a & 2009b). Empiriske funn tyder på at valgkamp på nettet har en selvstendig effekt på velgerne og at kommunikasjonen via nettet i særlig grad når ut til de velgerne som ikke har bestemt seg (Boogers & Voerman 2003). Dertil kommer at studier med utgangspunkt i en digital divide-tilnærming har avdekket en del spesifikke forhold som øker sannsynligheten for å anvende de nye mediene i en politisk sammenheng. Norris (2000, 2001) har vist at bruken og utbredelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har implikasjoner som underbygger eksisterende sosiale skillelinjer, fordi økt tilgang til IKT ikke reduserer ulikhet i 2

3 relasjon til utdanning, inntekt og beskjeftigelse. Tvert imot fastslår Norris (2001: ) at den stadige teknologiske utviklingen forsterker eksisterende sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet. Med hensyn til demokratiske skillelinjer konstaterer Norris videre, at troen på IKT som et redskap til å understøtte demokratisk massemobilisering bør revurderes. Hennes begrunnelse er at selv om IKT kan være et demokratisk verktøy, så er det først og fremst de allerede politisk aktive borgere som utnytter dette potensial. Utbredelsen av IKT i det offentlige, politiske rommet vil derfor snarere forsterke enn svekke den politiske ulikheten mellom ulike borgergrupper. Dette er en konklusjon som har blitt prøvet i mange empiriske studier og som i lang utstrekning har fått støtte (se f.eks. Fuller 2004, Frønes 2002, Grönlund 2004, Sipior & Ward 2005, Sullivan, Borgida, Jackson, Riedel & Oxendine 2002, Oostween & van den Besselaar 2004). Men det bør i den sammenhengen bemerkes at Norge og de nordiske land generelt skiller seg ut ved å være i verdenstoppen med hensyn til utbredelse av IKT til mange borgergrupper samt å være preget av relativt små sosioøkonomiske forskjeller (når det sammenlignes med andre land). Som Tobiasen (2005) understreker betyr det, at Norris konklusjoner til dels må modifiseres i en nordisk kontekst. Å se nærmere på effekten av ny teknologi fra et politisk partiperspektiv så vel som fra et velgerperspektiv har bidratt til viktig kunnskap om hvilken vei politisk kommunikasjon og mer spesifikt politisk valgkamp beveger seg. På den andre siden forekommer det at det mangler en dimensjon ved den etablerte forskningen. For samtidig som man snakker om at politikken profesjonaliseres og individualiseres er det en aktør som forsvinner litt fra fokus: den menige politikeren. Ikke frontpolitikeren, men politikeren på det lokale planet. Ham som ikke har de samme ressursene og det samme profesjonelle støtteapparatet som Barack Obama eller Jens Stoltenberg til å drive valgkamp. Hvor er den menige politikeren? Driver han valgkamp via de sosiale mediene? Hvilken type valgkamp og kommunikasjon driver han i så fall? Og mer overordnet: Hvordan kan den menige politikerens kommunikasjon og atferd i de sosiale mediene forstås i et demokratisk perspektiv? Dette prosjekt vil belyse disse spørsmålene i forbindelse med det norske lokalvalget Den lokale konteksten er særlig interessant fordi lokalvalget i motsetning til det norske parlamentsvalget, stortingsvalget, i større grad ligger opp til personvalg på grunn av de 3

4 formelle valgreglene, samtidig som man vet at stemmegivningen på lokalt nivå i større utstekning er avhengig av velgerens oppfattelse av og kjennskap til kandidatene som personer. I en slik kontekst fortoner de sosiale mediene seg som det ideelle kommunikative redskapet for den enkelte politikeren for å profilere sin egen person og for å nå ut til velgerne. Dermed er prosjektets hovedfokus den menige lokalpolitikerens synlighet i de sosiale medier i valgkampens hete. Prosjektet har et deskriptivt så vel som et mer analytisk siktemål: kartlegge lokalpolitikeres synlighet i sosiale medier i valgkampen, og diskutere hvordan deres atferd i de sosiale medier kan forstås i et demokratisk kommunikativt perspektiv. I tråd med deler av tidligere forskning på politisk demokratisk kommunikasjon, vil kommunikasjon bli betraktet ut fra to analytiske perspektiver: Støtter kommunikasjonen og dens virkemidler opp om det deliberative demokratiet der dialog og den kritiske samtalen står sentralt, eller underbygger kommunikasjonen snarere et mer rendyrket konkurransedemokrati ved å fungere som et talerør for den enkelte politikeren. Den overordnede innfallsvinkelen er at politikeren bruker sosiale medier som et redskap for å vinne velgernes tillit og stemme. Tidligere studier av lokalpolitikeres kommunikative atferd i det virtuelle rommet og mer presist i e-debattfora opprettet på kommuners offisielle hjemmesider viser at i det omfang at lokalpolitikere deltar er det i all hovedsak for å synliggjøre egne standpunkter og i mindre grad for å inngå i omfattende dialog med andre aktører. Det vil med andre ord si at den gjensidige aktiviteten i form av interaktiv kommunikativ atferd er begrenset (Segaard 2010, XXX). Konkurransedemokrati top-down kommunikasjon I konkurransedemokratiet vektlegges i hovedsak elementer knyttet til demokratiets outputside heller enn input-siden (Hoff & Bjerke 2004:55), hvilket medfører at interaktivitet og toveiskommunikasjon ikke prioriteres høyt. Dette skyldes at det ikke legges vekt på at de politiske representantene inngår i løpende dialog med dem de representerer folket. I et elitistisk konkurransedemokrati betraktes de folkevalgte som et politisk lederskap som har fått delegert politisk makt gjennom regelmessige valg 3 (Schumpeter 1947, Held 2006:141ff). Det 3. Konkurransedemokratiet presenteres her i et elitistisk perspektiv i motsetning til et populistisk perspektiv på det representative demokratiet (se for eksempel Downs 1957), idet konkurransedemokratiets legitimitet forutsettes å hvile på borgernes oppslutning gjennom periodisk stemmegivning. Det er bare gjennom regelmessige valg at folket skal utøve kontroll over det politiske lederskapet. På den måten fremstår demokratiet som uttrykk for fri konkurranse om den frie stemmen og folkets tillit (Schumpeter 1947:271). I en populistisk versjon av konkurransedemokratiet er det også de folkevalgte som utformer politikken, men da på en slik måte at den er så godt tilpasset til velgernes preferanser som mulig. Dermed har politikerne ingen handlefrihet, siden deres handlinger er bestemt av målet om å vinne flest mulig velgere (se for eksempel Downs 1957). 4

5 er derfor de folkevalgte som utformer og tilbyr politiske produkter og folket som velger mellom disse forskjellige produktene. Det betyr at det er de politiske lederne som er aktive, initierer og beslutter (Pateman 1970:5). I lys av modellens vektlegging av de folkevalgtes mulighet for å kommunisere sin politikk, visjoner og programmer (Segaard 2008b:39) vil IKT først og fremst være å betrakte som en metode for å understøtte de vertikale informasjonsstrømmer fra politisk nivå til de som representeres. E-demokrati vil i forlengelse av dette være en plattform for de folkevalgte og en informasjonsarena om lokalpolitiske saker. Dermed er det mobilisering av politikere som står sentralt i tillegg til godt utbygget informasjon på nettet som grunnlag for velgernes stemmegivning. Deliberativt demokrati den deliberative samtalen I likhet med deltagerdemokratiet, men i motsetning til konkurransedemokratiet, betoner det deliberative demokratiet gjensidig kommunikasjon mellom og på tvers av politiske og sivile arenaer. Internett kan i et deliberativt perspektiv betraktes som en offentlighetssfære som skal ivareta en funksjon som arena for rasjonell debatt og meningsutveksling som grunnlag for en kollektiv forståelse av det felles gode og dermed politikkdannelse. IKTs rolle vil i den sammenhengen være å skape virtuelle møteplasser for formidling av forskjeller mellom individer og for rasjonell deliberasjon (Dahlberg 2001:170). Dette er i tråd med at deliberativt demokrati legger vekt på offentlige deliberative rammer for demokratiet slik at deltagerne har en arena hvor de «should put forward and challenge claims and arguments about common problems until the best reason has been given and fully defended» (Dahlberg 2001:167). 4 Utsagnet er basert på et argument om at samfunnets vilje og fellesinteresse best formes gjennom rasjonell og kritisk deliberasjon i det offentlige rommet, idet intersubjektiviteten i denne prosessen sikrer det (moralsk) beste resultat av en beslutningsprosess (Elster 1983). Det deliberative demokratiets legitimitetsgrunnlag er på den måten den deliberative prosessen. Fokus er derfor først og fremst på demokratiets input-side, og det er i den sammenhengen at teknologiens rolle må forstås. Dette i motsetning til deltagerdemokratiets fokus på output i form av dannelse, legitimitet og integrasjon. 4. Mer spesifikt definerer Elster (1998:8) det demokratiske aspekt som «collective decision making with the participation of all who will be affected by the decision or their representatives», og det deliberative aspektet som «the decision making by means of arguments offered by and to participants who are committed to the values of rationality and impartiality». 5

6 Sosiale medier som kommunikasjonsredskap i den lokale valgkampen Sosiale medier Facebook, Twitter, blogger, YouTube, MySpace, LinkedIn, Nettby bare for å nevne noen av de mange mulighetene innen web 2.0-teknologien som understøtter digitale sosiale nettverk har blitt en del av hverdagen til mange mennesker så vel som kommersielle og offentlige aktører de siste par årene. Spørsmålet som har meldt seg er hvordan sosiale medier skal forstås, og i en lokaldemokratisk sammenheng hvordan sosiale medier kan oppfattes som begrensende eller mulighetsskapende for det lokale demokratiet i forbindelse med valgkamp. De demokratiske visjonene for sosiale medier er knyttet til det kjennetegn at de kan skape virtuelle samfunn og møteplasser for personer og aktører, som gjennom former for sosiale nettverk utvikler et kommunikativt fellesskap. Clay Shirky (2008) skriver i sin bok Here comes everybody: The Power of Organizing Without Organizations om hvordan sosiale medier bidrar til at fremfor at vi vet noe så gjør vi noe, idet Internettet har endret seg til å være et «site of action» «(...) altså et sted hvor folk samles, kommuniserer og handler» (Harddisken 2008). Et eksempel er at det via såkalte Facebook-aksjoner kan mobiliseres til folkeaksjoner om alt fra støtte til bestemte befolkningsgrupper til krav om endringer i lokalpolitikken og kommunale tjenester. På den måten kan sosiale medier også brukes som et mobiliseringsverktøy for og av politikere og borgere. Spørsmålet her er hvordan man kan forholde seg til sosiale medier som et verktøy for lokaldemokratiet og mer konkret som et kommunikativt redskap i valgkampens hete. Sosiale medier underbygger etablering av virtuelle fellesskaper som ikke bare fungerer som møteplasser og sosiale nettverk, men som også kan betraktes som forskjellige offentlige rom med egne diskurser og temaer. Et dilemma for lokalpolitikere så vel som borgere er i den forbindelse håndtering av slike mange forskjellige rom, fordi debatt og informasjon ikke lenger er samlet ett sted. På den andre siden og til tross for at sosiale medier er stedsoverskridende er det i forbindelse med lokalvalg naturlig å forvente at aktuelle sosiale nettverk vil ha en lokal forankring gjennom tilknytning til lokale institusjoner eller grupperinger. 5 Et eksempelt er den danske kommune Odder 6 som har på mange måter var 5 Det er blant annet grunnet på en slik forventning at prosjektet belyser temaet «The relation between social media as boundary transcending and the municipal elections as locally embedded» slik dette er formulert i den opprinnelige prosjektbeskrivelse (se paperets forside). 6 Odder kommune er relevant å trekke inn i en sammenligning og kontrastering til de norske prosjektene fordi kommunen ikke atskiller seg vesentlig med hensyn til blant størrelse og andre kommunale rammebetingelser. 6

7 proaktiv gjennom etablering av en egen Facebookgruppe for lokalvalget i 2009, Kommunalvalg i Odder Kommune. På denne Facebooksiden var det utover valginformasjonen med lenker til kommunens offisielle hjemmeside, presentasjon av partilistene med kandidater, videoportretter av kandidater, lenker til partienes hjemmeside, også opprettet et debattforum der borgerne kunne gi sin mening til kjenne eller stille spørsmål til kandidatene. Disse innleggene ble samtidig publisert på OdderNettets debattforum (og omvendt). 7 Det skal i den sammenhengen sies at Odder var den eneste danske kommunen som i et slikt omfang tok i bruk Facebook og andre tekniske virkemidler (blant annet tilbudet om videopresentasjon av alle kandidater) i forbindelse med valget 2009 (Siteimprove 2009). Kommunens bruk av blant annet Facebook resulterte i at det ble en sak for det danske Indenrigs- og socialministerium fordi det reiste spørsmålet om kommunens aktivitet strider mot at kommuner ikke må bidra til å finansiere politikeres valgkamp (Rasmussen 2009). 8 Den samme problematikken er også aktuell i Norge 9 og blant andre en begrunnelse for at dette prosjektet setter fokus på sosiale nettverk i regi av lokalaviser og ikke kommuner. En annen viktig begrunnelse er at lokalaviser fremstår som blant de aller viktigste kommunikative redskaper for lokalpolitikere så vel som for velgerne i forbindelse med lokal valgkamp. Gitt det faktum at elektroniske og mer tradisjonelle kommunikasjonskanaler/redskaper har en tendens til henvende seg til ulike aldersgrupper blant lokalpolitikere så vel som blant velgere (Hansen & Hoff 2010:10-11, Karlsen 2009a), kan det forventes at kombinasjonen og forankringen av sosiale medier hos lokalavisen til sammen henvender seg til et stort publikum. For mer informasjon om Odder kommune og (u)likheter med norske kommunale rammebetingelser vises det til Segaard Oddernettets debattforum er en del av kommunens offisielle hjemmeside. 8 Bakgrunnen for at Odder kommune tok i bruk Facebook julen 2008 var en administrativ beslutning i informasjonsavdelingen grunnet på flere forhold (Odder kommune har også en generell profil på Facebook som ble opprettet ved juletid 2008). For det første er beslutningen i tråd med kommunens visjon om at den skal prøve ut nye metoder for borgermedvirkning og at det er viktig å være der hvor borgerne er ungdommen bruker de sosiale mediene og hvis man vil ha deres oppmerksomhet må man bruke de samme redskaper. Det gjelder også kommunen. For det andre har kommunen tradisjon for å være en innovatør med hensyn til bruk av IKT, og det å gå på Facebook ble ansett som en naturlig ting i informasjonsavdelingen. I tillegg kommer at det ble ansett som viktig å være i forkant slik at det er kommunen, og ikke borgerne, som legger føringene for hvordan Odder kommune skal forholde seg til Facebook og sosiale medier generelt. Heri ligger det både et ønske om å ha kontroll og å markedsføre kommunen. For det tredje ligger det også en erkjennelse av at kommunen måtte forny seg. Selv om OdderWeb har vært en suksesshistorie og stadig er det med hensyn til involvering av lokale institusjoner, foreninger og næringslivet, så er det et faktum at det finnes mange andre og bedre (gratis) tilbud for den individuelle borger med hensyn til e- post, hjemmeside og elektroniske nettverk. På den andre siden vil OdderWeb bli videreført fordi kommunen erfarer at det finnes noen aktørgrupper som opplever en «trygghet i det kommunale» fremfor det globale Facebook (Rasmussen 2009). 9 Dette området er regulert gjennom «LOV nr 102: Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene» (Partiloven) (Lovdata 2005) 7

8 Eksemplet fra Odder viser hvordan det er mulig å knytte sammen de ulike offentlighetene som tilsynelatende oppstår i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. På den andre siden er det ikke bare et spørsmål om teknologi. Gitt at Internet, in the diverse range of its applications, is the communication fabric of our lives, for work, for personal connection, for social networking, for information, for entertainment, for public services, for politics, and for religion (Castells 2009:64). 10 må deltagerne i de sosiale nettverkene også forholde seg til at de offentlige digitale rommene har ulike funksjoner. Sosiale medier og virtuelle samfunn brukes ikke bare av aktører som søker politisk informasjon og plattformer for demokratisk deltagelse. Sosiale medier tiltrekker også kommersielle aktører, folk som søker sosiale fellesskaper utenom det politiske og underholdning. I dette ligger det et mangfold av målsettinger og funksjoner som en nødvendigvis må forholde seg til rent praktisk så vel som etisk. Likeså er det en rekke underliggende forhold som bør trekkes frem i søkelyset. Når det opprettes en profil på for eksempel Facebook aksepteres samtidig de brukervilkårene som Facebook har definert. Forbrukerrådets tidligere underdirektør, Hans Marius Graasvold, har i den sammenheng uttalt på grunnlag av en kartlegging av brukervilkårene til en rekke nettsamfunn, at deres praksis er hårreisende og at [d]ette er brudd med helt elementære avtalerettslige prinsipper. Det har utviklet seg et parallelt avtaleunivers på nettet, der elementære prinsipper blir omgått, overkjørt og skrudd på. At en avtale skal holdes av begge parter og ikke kan endres ensidig, gjelder ellers normalt i alle land (Graasvold sitert i Aftenposten 2009). Det betyr at brukerne lokalpolitikere og velgerne opererer på en plattform som de i prinsippet ikke selv har kontroll over. Det vil i mange tilfeller være uproblematisk, men etiske dilemmaer kan oppstå i møtet med kommersielle interesser: hvem eier retten til og legger premissene for informasjonen på de sosiale mediene? Med andre ord, deltagerne i sosiale medier må også forholde seg til teknologien på en måte som innebærer både praktiske og etiske vurderinger. Den virtuelle og den fysiske virkeligheten er ikke to distinkte rom. Tvert imot er det to virkeligheter som interagerer på en kompleks måte det er denne virkeligheten lokalpolitikere og andre brukere må forholde seg til: 10.Som grunnlag for dette refererer Castells til blant annet Katz & Rice (2002), Wellman & Haythornthwaite (2002) og Center for the Digital Future (2005/2007/2008). 8

9 With the prospects of expanding infrastructure and declining prices of communication, it is not a prediction but an observation to say that online communities are fast developing not as a virtual world, but as a real virtuality integrated with other forms of interaction in an increasingly hybridized everyday life (Castells 2009:68). 11 At det virtuelle og det fysiske integrerer på en måte som gjør hverdagen mer kompleks er også noe som gjør seg gjeldende i lokalpolitikken og i den lokale valgkampen. De mulighetene som finnes i det virtuelle rommet gjennom bruk av sosiale medier som et kommunikativt redskap viser seg å ha konsekvenser for utformingen av valgkampen. Men ikke bare det, bruken av sosiale medier synes å ha en mer grunnleggende effekt gjennom en demokratisering av valgkampen: «elektroniske redskaber kan være med til at demokratisere valgkampen i den forstand, at det ikke er de budgetmæssige ressourcer i valgkampen, listeplaceringen, eller om kandidaten er en genopstiller eller ej, der afgør kandidatens brug af de elektroniske redskaber. Det betyder, at de elektroniske redskaber i valgkampen bedre sikrer, at alle kandidater kommer ud med deres synspunkter» (Hansen & Hoff 2010:19). Dette i motsetning til effekten av mer tradisjonelle kampagneredskaper. Skillet mellom tradisjonell og elektronisk kampagnestrategi viser seg å ha empirisk belegg, samtidig som det er et faktum at «det stadigvæk [er] de tradisjonelle kampagneredskaber, som klart dominerer» (Hansen & Hoff 2010:11). Allikevel er det verdt å merke seg at så mange som 70 % av alle kandidatene til det danske lokalvalget i 2009 anvendte en egen hjemmeside eller Facebook-profil i valgkampen (Hansen & Hoff 2010:11). 12 Studien til Hansen & Hoff som er basert på data fra det danske lokalvalget i 2009 viser videre at kandidatenes bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter har en klar effekt på fordeling av personlige stemmer internt på en liste, men ikke mellom listene: «Dvs. at Facebook og Twitter sagtens kan være med til at flytte en kandidat op ad listen i forhold til kandidater, som ikke anvender disse redskaber» (Hansen & Hoff 2010:24). Funnet underbygger dette prosjekts antakelse om at sosiale medier særlig er relevante som kommunikative kampagneredskaper i valg der åpner for personlig stemmegivning. I norsk kontekst vil det i praksis si lokalvalg og ikke stortingsvalg. Tidligere forskning har vist at Danmark generelt ligger et skritt foran Norge når det gjelder bruk av ny teknologi for å understøtte demokratiske prosesser på nasjonalt, men ikke minst på lokalt nivå. Samtidig er tendensen at Norge følger etter, dvs. at det som skjer i Danmark kan være et tegn på hva som kommer til å skje i Norge (Segaard 2010, Baldersheim 11.Som grunnlag for dette refererer Castells til Center for the Digital Future (2008). 12 Dette omfatter ikke hjemmeside eller Facebook-profil i regi av moderpartiet. 9

10 XXX). Forskningsmessig finnes det også gode argumenter for nordisk komparasjon gitt de relative strukturelle og kulturelle likheter (se Segaard 2010). [Mer om dette]. Metode og design Prosjekt vil ha en sterk empirisk forankring ved å basere sine data på inngående studier av opp til fire cases. Mer presist vil det bli valgt ut fire kommuner der sosiale medier brukes som et medium mellom lokalpolitikere (kandidatene) og lokalsamfunnet (borgerne) i forbindelse med lokalvalget Det vil ikke være kommunen som institusjon, men som et sted og en arena for lokalvalget, som er kriteriet for å velge ut casekommuner. Et underliggende utvalgskriterium er at det i kommunen må finnes et lokalt massemedium en lokalavis eller eventuelt en regionalavis som fungerer som lokalavis som legger til rette for at de lokale politikere/kandidater kan bruke sosiale medier som et kommunikativt redskap og en plattform i valgkampen. En tanke er å koordinere utvalget med utvalgte kommuner i undersøkelsen Evaluering av forsøk med nedsatt stemmealder til 16 år som gjennomføres av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (Oslo) og Uni Rokkansenteret (Bergen) samt i evalueringsprosjektet av E- valg. Begrunnelsen for å trekke inn kommuner som inngår i disse to prosjektene er bl.a.: 1. Det kan forventes at lokalpolitikere i forsøkskommuner som gjennomfører prøveprosjektet med nedsatt stemmealder har et motiv for å anvende sosiale medier i forbindelse med lokalvalget fordi de kan ha et særlig ønske om å mobilisere den nye velgergruppen - unge velgere. Ny teknologi og sosiale medier spesielt har en tendens til å bli betraktet som relevante redskaper i den forbindelse. 2. Det kan forventes at lokalpolitikere i forsøkskommuner som gjennomfører e-valg har et særlig motiv for å anvende ny teknologi og sosiale medier spesifikt i forbindelse med lokalvalget jf. en forventning om spillovereffekt: Brukes ny teknologi i forbindelse med valgkampen er springet mindre til å stemme elektronisk. 3. Samtidig kan det kan forventes at lokalpolitikere i forsøkskommuner som gjennomfører e-valg har en lavere terskel for å bruke sosiale medier i sin politiske kommunikasjon og valgkamp fordi de allerede har valgt å si ja til å bruke ny teknologi på en ny måte i forbindelse med valget. 10

11 Mer konkret vil det være ønskelig å se nærmere på den lokale valgkampen i tre kommuner som er ganske like med hensyn til størrelse, men som ellers er forskjellige på følgende måte: Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Kommune som deltar i både e-valgsprosjektet og prosjektet med nedsatt stemmealder Kommune som deltar i e-valgsprosjektet Kommune som deltar i prosjektet med nedsatt stemmealder I tillegg til å samordne utvalget av kommuner med de to førnevnte prøveprosjektene vil det med utgangspunkt i en forestilling om at der, hvor lokalavisen tidligere har vært en viktig arena for velgere og lokalpolitikere i forbindelse med lokalvalg, vil det være større sannsynlighet for at lokalavisen også blir en sentral arena i 2011 også selv om det innebærer bruk av andre kommunikative redskaper enn tidligere som for eksempel sosiale medier. Med andre ord betyr det at en fjerde casekommune vil være: Kommune 4 Kommune som har en lokalavis som tidligere har utmerket seg ved å være en sentral arena for velgere og lokalpolitikere i forbindelse med lokalvalg. Et uavklart spørsmål er hvorvidt dekningsgrad med hensyn til bredbånd, geografi og andel unge av befolkningen også skal inngå som utvelgelseskriterier, eller om det heller kan være faktorer som kan trekkes inn i en avsluttende drøftelse av de fire cases. Gitt at utvalget av kommuner er begrenset til fire, er spørsmålet med andre ord hvilke utvelgelseskriterier som er viktigst å ta hensyn til. Operasjonalisering av «sosiale medier», det vil si hvilke sosiale medier og mer spesifikt hvilket sosiale nettverk som skal være gjenstand for inngående studier vil være et empirisk spørsmål som avhenger av hvordan de aktuelle lokalaviser legger til rette for bruk av sosiale medier i valgkampen. Noen aviser vil opprette en gruppe på Facebook, andre vil etablere «politikerblogger» eller et mer generelt debattforum på sin hjemmeside, mens noen aviser kanskje vil benytte en såkalt «origo»-løsning 13 som en type ekstern webb-plattform for debatt og samtale. Origo-løsningen er et gratis tilbud som interesseorganisasjonen «Landslaget for lokalaviser» oppfordrer sine medlemmer til å ta i bruk (Huse 2010). I forbindelse med utvelgelse av casekommuner vil undertegnede være i dialog med «Landslaget for lokalaviser» og gjennom denne interesseorganisasjon så vel som mer direkte 13 På hjemmesiden til «Origo» beskrives «Origo» på følgende måte: «Origo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv (...) Origo er en sosialt orientert publiseringsplattform. For tiden fungerer vi som dialogverktøy for A-pressens 50 aviser, plattform for mittarbeiderparti.no og hjem for over 5000 små og store nettsteder. Vi sitter i et trivelig lurvete kontormiljø i et luftig loftslokale med utsikt til Sofienbergparken. På heltid er vi 12 stykker.» (Origo 2010) 11

12 ha en dialog med aktuelle lokalaviser. Hensikten er ikke å legge føringer på hvordan konkrete løsninger skal utformes, men å formidle informasjon og kunnskap som kan være nyttig som grunnlag for å gjøre sine egne vurderinger. Det vil blant annet dreie seg om informasjon og kunnskap i form av erfaringer med bruk av sosiale medier som et kommunikativt redskap for den enkelte lokalpolitikere fra lokalvalg i Danmark og Sverige i henholdsvis 2009 og Uansett hvilke sosiale nettverk som vil bli gjenstand for nærmere studier vil analysen være av både kvalitativ og mer kvantitativ art. En såkalt webb-grafanalyse («Social Network Analysis») (SNA) kan bidra til å belyse størrelsen og omfanget på det aktuelle sosiale nettverket (hups) i form av antall lenker inn/ut. En slik analyse kan videre gi en indikasjon på hvordan det sosiale nettverket plasserer seg i det virtuelle rommet og hvilke tilkoblingspunkter det har til andre nettverk. Det er videre mulig å bruke mer kvantitative metoder («text mining techniques» som foreksempel «Natural Language Processing») til å gjøre en innholdsanalyse av de utvalgte sosiale nettverkene. Men gitt en forventning om at aktiviteten på disse sidene er relativt begrenset og sett i lys av de nyansene som vil gå tapt i gjennom en kvantitativ tilnærming, vil innholdsanalysen basere seg på en kvalitativ tilnærming, der det sentrale vil være å kartlegge omfanget av og typen på kommunikasjonen, hvem aktørene er og hvor synlige lokalpolitikerne er: hvem de er (kjønn, alder, partifarge, ny/etablert politiker) og hvordan de bruker det sosiale mediet som et kommunikasjonsredskap i valgkampen gitt formen på kommunikasjonen (deliberativt vs konkurransedemokratisk). I tillegg vil analysen også belyse endringer i løpet av valgkampen, idet analysen kan deles inn i ulike tidsperioder og sammenligne disse. Endelig og som en oppfølgning på prosjektets primære fokus på valgkampen, er intensjonen i etterkant av valgkampen å ta kontakt med de lokalpolitikere som har vært mer eller mindre synlige på de aktuelle sosiale nettverkene. Dette vil bli gjort vha et elektronisk spørreskjema (questback) der hensikten er å kartlegge hvorfor/hvordan/hvor mye-spørsmål knyttet til det å bruke sosiale medier (og andre kampagneredskaper) i den lokale valgkampen. Data herfra kan supplere funnene knyttet til dette delprosjekts problemstilling eller de kan danne grunnlag for en ny problemstilling/artikkel som vil ha et norsk/svensk-perspektiv (i samarbeid med Elin Wihlborg, Linköping Universitet). Fokus rettes på den måten mot politisk kommunikasjon knyttet opp mot et valg og innen rammen av en valgkamp. Det innebærer samtidig en tidsmessig avgrensning definert ved valgkampens start og slutt. Valgkampens sluttdato er dagen før valgdagen 12.september Så enkelt er det ikke å fastsette valgkampens startdato, for det kan diskuteres når valgkampen egentlig begynner og flere har påpekt at den begynner stadig tidligere og 12

13 tidligere og at det nærmest kan være snakk om en permanent valgkamp (Norris 2000). Allikevel kan det være hensiktsmessig å ha et forholdsvis snevert perspektiv på tidsrammen for valgkampen samt å betrakte valgkamp som en kontinuerlig periode uten lange pauser. Argumentet er at hensikten med en valgkamp er at den skal ha betydning for velgerne og dermed ha en effekt på valget og dets resultat. Lengden på valgkampen er derfor begrenset av velgernes (politiske) hukommelse, som generelt kan betraktes som kort (Hansen 2008:157). Samtidig ligger valgdagen (12. september 2011) i umiddelbar forlengelse av en sommerperiode og en lang ferie som tradisjonen tro kan forventes å legge en demper på aktiviteten i den nasjonale så vel som i den lokale politikken og dermed en demper på medienes dekning av politiske saker. Av disse grunner er det derfor hensiktsmessig å fastsette valgkampens begynnelse til etter sommeren og mer presist til skolesommerferiens slutt, dvs. uke Tidsmessig er valgkampen og fokus i dette prosjektet derfor definert til perioden uke 33 - uke 36 (15.august 11.september 2011). Referanser Aftenposten (2009). Forbrukerrådet avslører svakt personvern. Artikkel av Per K. Bjørkeng 9.november Tilgjengelig online (Lesedato: 10.november 2009). Boogers, Marcel & Gerrit Voerman (2003). «Surfing citizens and floating voters: Results of an online survey of visitors to political web sites during the Dutch 2002 General Elections», Information Polity 8(1,2): Castells, Manuel (2009). Communication Power. Oxford: Oxford University Press. Center for the Digital Future (2005). The 2005 Digital Future Report: Surveying the Digital Future, Year Five. Five Years of Exploring the Digital Domain. Los Angeles: University of Southern California, Annenberg School Center for the Digital Future. Center for the Digital Future (2007). The 2007 Digital Future Report: Surveying the Digital Future, Year Seven. Los Angeles: University of Southern California, Annenberg School Center for the Digital Future. Center for the Digital Future (2008). The 2008 Digital Future Report: Surveying the Digital Future, Year Eight. Los Angeles: University of Southern California, Annenberg School Center for the Digital Future. Dahlberg, Lincoln (2001). «Democracy via cyperspace», New Media & Society 3(2): Elster, Jon, (1983). «Offentlighet og deltakelse. To teorier om deltakerdemokratiet» i Trond Bergh (red.) Deltakerdemokratiet. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Elster, Jon, (1998). «Introduction» i Jon Elster (red.) Deliberative democracy. NY: Cambridge University Press. Frønes, Ivar (2002). Digitale skiller: utfordringer og strategier. Bergen: Fagbokforlaget 13

14 Fuller, Jill E.(2004). «Equality in Cyberspace? Gauging Gender Gabs in on-line Civic Participation», Social Science Quarterly 85(4): Grönlund, Kimmo (2004). «Cyber Citizens: Mapping Internet Access and Digital Divides in Western Europe» i Nobert Kersting & Harald Baldersheim (red.) Electronic Voting and Democracy. London: Palgrave Macmillan. Hansen, Kasper M. (2008) «Hvordan påvirker valgkampen vælgerne?» i Karina Kosiara- Pedersen & Peter Kurrild-Klitgaard (red.) Partier og partisystemer i forandring: Festskrift til Lars Bille. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Hansen, Kasper Møller & Jens Hoff (2010). Den kommunale valgkampagne anno En kommenteret tabelrappor. København: Institut for statskundskab. Arbejdspapir 2010/04. Harddisken (2008). Her kommer vi alle sammen. Radioprogram på Dansk radio DR. Tilgengelig online: (Lesedato: 6.november 2009). Held, David (2006). Models of Democracy (3. utgave). Cambridge: Polity Press. Hoff, Jens & Flemming Bjerke (2004). «Politik, magt og demokrati i informationssamfundet. En teoretisk ramme» i Jens Hoff (red.): Danmark som informationssamfund. Muligheder og barrierer for politik og demokrati. Århus: Aarhus Universitetsforlag. Huse, Geir (2010). Markedssjef og ansvarlig for prosjektet «Ung & engasjert» i Landslaget for lokalaviser (LLA). Telefonsamtale med forfatteren 15.november. Karlsen, Rune (2009a). «Nasjonalt fokus på lokalvalgkampen? Om velgernes lokalpolitiske mediemiks» i Jo Saglie (red.) Det nære demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse. Oslo: Abstrakt forlag. Karlsen, Rune (2009b). Election Campaigns and New Media Technology. A Closer look at Campaigning in Norway. Institutt for statsvitenskap det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo. Doktoravhandling. Katz, James E. & Ronald E. Rice (2002). Social Consequences of Internet Use: Access, Involvement, and Interaction. Cambridge, MA: MIT Press. Lovdata (2005). LOV nr 102: Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene. Tilgjengelig online: (Lesedato: 16.november 2010). Norris, Pippa (2000). A Virtuous Circle. Cambridge: Cambridge Universitet Press. Norris, Pippa (2001). Digital Divide. Civic engagement, Information Poverty, and the Internet Worldwide. Cambridge: Cambridge University Press. Oostween, Anne-Marie & Peter van den Besselaar (2004). «Internet Voting technologies and Civic Participation: The User s Perspective», Javnost the public 11(1): Origo (2010). Hjemmesiden til Origo. Tilgjengelig online: (Lesedato: 15.november 2010). Pateman, Carole (1970). Participation and Democratic Theory. New York: Cambridge University Press. Rasmussen, Claus Buur (2009). Telefonsamtale med forfatteren. 6.november

15 Schumpeter, Joseph A. (1947). Capitalism, Socialism, and Democracy (2. udgave). London: George Allen & Unwin LTD. Segaard, Signe B. (2008b). «At håndtere et e-demokratiprojekt som en organisatorisk ændring», Tidsskrift for samfunnsforskning 49(3): Segaard, Signe Bock (2010). Veje til lokalt e-demokrati organisering, mål, virkemidler og resultater. Oslo: Akademisk Publisering. Shirky, Clay (2008). Here comes everbody: The Power of Organizing Without Organizations. Penguin Pr. Sipior, Janice C. & Burke T. Ward (2005). «Bridging the Digital divide for e-government inclusion: United States Case Study», The electronic Journal of e-government. 3(3): Siteimprove (2009). Tema: Kommunevalget Gennemgang af kommunernes valginfo på hjemmesiderne. København. Tilgjengelig online: (Lesedato: 6.november 2009). Sullivan, John L., Eugene Borgida, Melinda S. Jackson, Eric Riedel & Alina R. Oxendine (2002). «A Tale of Two Towns: Assessing the Role of Political Resources in a Community Electronic Network», Political Behavior 24(1): Tobiasen, Mette (2005). «Digitale skillelinjer» i Lars Torpe, Jeppe A. Nielsen & Jens Ulrich (red.) Demokrati på nettet. Offentlighed, deltagelse og digital kommunikation. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. Wellman, Barry & Caroline Haythornthwaite (red.) (2002). The Internet in Everyday Life. Malden, MA: Blackwell. 15