Den lokale valgkampen: Den menige lokalpolitikerens synlighet i sosiale medier - Et mulig prosjektopplegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den lokale valgkampen: Den menige lokalpolitikerens synlighet i sosiale medier - Et mulig prosjektopplegg"

Transkript

1 Den lokale valgkampen: Den menige lokalpolitikerens synlighet i sosiale medier - Et mulig prosjektopplegg Paper til den XIX nordiske kommunalforskerkonferanse, Odense, november 2010 Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning, PB 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norge Til orientering. Dette paper er et første utkast til en skisse for et delprosjekt innen rammen av forskningsprosjektet «Social media and the new public sphere: consequences for citizenship and democracy» som Institutt for samfunnsforskning leder i samarbeid med Uni Rokkansenteret og Microsoft Norge. Forskningsprosjektet finansieres gjennom NFRprogrammet «VERDIKT». 1 Da det aktuelle delprosjektet egentlig først har oppstart våren 2011, er dette paper mer et forsøk på å samle mine umiddelbare tanker og ideer enn en ferdig prosjektskisse. Av samme grunn tar jeg veldig gjerne imot forslag av mer grunnleggende art samt relevante referanser. På forhånd takk! I prosjektsøknaden til NFR er dette delprosjektet beskrevet på følgende måte: WP 2: Municipalities and local politics Based on the web-graph 2 this project will identify network hubs in the presentation and debates surrounding municipal elections in 2011 and through this examine the place of Norwegian municipalities in the new public sphere more closely. A content analysis of these selected hubs and of sites initiated by municipalities will be carried out, with a focus on participant actors characteristics (gender, age, and profession), topics of debate and types of communication (degree of interactivity and contest). A central question is how the municipal elections are visible within social media and to what extent the activities within these media are targeted at municipal actors or decoupled from the municipal platform. This relation between social media as boundary transcending and the municipal elections as locally embedded is a central theme in the project. 1 NFR: Norsk forskningsråd 2 Web graphs for Norway will be realized and reiterated by Microsoft FAST and tools for visualisation used with the aim of identifying hubs and clusters. Web graphs allow the mapping of the internet based on the number of links connecting each web-page. This procedure will able us to identify hubs of interest and to follow their development over time. Of particular interest will be the pattern of connection between given social media and Internet hubs.

2 Innledning valgkamp og ny teknologi Forskning innen politisk valgkamp og effekten av ny teknologi har i særlig grad fokusert på de politiske partiene deres kommunikasjonsstrategi og hva som driver endringene i måten politisk valgkamp drives på. Man snakker om en profesjonalisering av den politiske valgkampen der informasjon målrettes de enkelte målgruppers spesifikke behov og interesser, og der dialogen mellom partiet og målgruppene nedprioriteres til fordel for enveiskommunikasjon fra partiene: «Web-based communication is largly a party-led, topdown phenomena and not a two-way dialog» (Karlsen 2009b:9, se også Hansen 2008). Som Karlsen skriver må man anta at hovedmotivet bak partienes arbeid med kommunikasjon og bruk av ny teknologi er å vinne velgerne overbevise velgerne om at de bør stemme på partiet. Innen rammen av et slikt hovedperspektiv på valgkampens hensikt kan diskusjonen i den internasjonale forskningslitteraturen ifølge den danske valgforsker Kasper Møller Hansen oppsummeres ved seks mulige effekter av valgkampe (Hansen 2008: ): 1. Valgkampen øger vælgernes politiske engagement og oplyser dem om politik. 2. Valgkampen påvirker, hvilke emner som vælgerne bedømmer partierne på. 3. Valgkampen mobiliserer grundlæggende værdier og bekræfter derfor vælgerne i deres umiddelbare valg. 4. Valgkampen filtreres gennem vælgerens grundlæggende værdier i lyset af deres politiske opmærksomhed og viden. 5. Valgkampen behandles løbende i vælgernes politiske valg, men glemmes dernæst umiddelbart. 6. Valgkampen forstærker genveje til politiske valg som partiernes stereotype placering på venstre-højre skalaen og basale følelsesmæssige affektioner for kandidaterne. De seks punktene uttrykker ulike dimensjoner ved valgkampes virkning på velgerne som peker på kognitive, normative så vel som mer mobiliserende aspekter. En annen, men mindre forskningsfront innen politisk valgkamp har fokuset på velgerne og deres politiske bruk av de nye mediene som ny teknologi danner grunnlaget for (Karlsen 2009a & 2009b). Empiriske funn tyder på at valgkamp på nettet har en selvstendig effekt på velgerne og at kommunikasjonen via nettet i særlig grad når ut til de velgerne som ikke har bestemt seg (Boogers & Voerman 2003). Dertil kommer at studier med utgangspunkt i en digital divide-tilnærming har avdekket en del spesifikke forhold som øker sannsynligheten for å anvende de nye mediene i en politisk sammenheng. Norris (2000, 2001) har vist at bruken og utbredelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har implikasjoner som underbygger eksisterende sosiale skillelinjer, fordi økt tilgang til IKT ikke reduserer ulikhet i 2

3 relasjon til utdanning, inntekt og beskjeftigelse. Tvert imot fastslår Norris (2001: ) at den stadige teknologiske utviklingen forsterker eksisterende sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet. Med hensyn til demokratiske skillelinjer konstaterer Norris videre, at troen på IKT som et redskap til å understøtte demokratisk massemobilisering bør revurderes. Hennes begrunnelse er at selv om IKT kan være et demokratisk verktøy, så er det først og fremst de allerede politisk aktive borgere som utnytter dette potensial. Utbredelsen av IKT i det offentlige, politiske rommet vil derfor snarere forsterke enn svekke den politiske ulikheten mellom ulike borgergrupper. Dette er en konklusjon som har blitt prøvet i mange empiriske studier og som i lang utstrekning har fått støtte (se f.eks. Fuller 2004, Frønes 2002, Grönlund 2004, Sipior & Ward 2005, Sullivan, Borgida, Jackson, Riedel & Oxendine 2002, Oostween & van den Besselaar 2004). Men det bør i den sammenhengen bemerkes at Norge og de nordiske land generelt skiller seg ut ved å være i verdenstoppen med hensyn til utbredelse av IKT til mange borgergrupper samt å være preget av relativt små sosioøkonomiske forskjeller (når det sammenlignes med andre land). Som Tobiasen (2005) understreker betyr det, at Norris konklusjoner til dels må modifiseres i en nordisk kontekst. Å se nærmere på effekten av ny teknologi fra et politisk partiperspektiv så vel som fra et velgerperspektiv har bidratt til viktig kunnskap om hvilken vei politisk kommunikasjon og mer spesifikt politisk valgkamp beveger seg. På den andre siden forekommer det at det mangler en dimensjon ved den etablerte forskningen. For samtidig som man snakker om at politikken profesjonaliseres og individualiseres er det en aktør som forsvinner litt fra fokus: den menige politikeren. Ikke frontpolitikeren, men politikeren på det lokale planet. Ham som ikke har de samme ressursene og det samme profesjonelle støtteapparatet som Barack Obama eller Jens Stoltenberg til å drive valgkamp. Hvor er den menige politikeren? Driver han valgkamp via de sosiale mediene? Hvilken type valgkamp og kommunikasjon driver han i så fall? Og mer overordnet: Hvordan kan den menige politikerens kommunikasjon og atferd i de sosiale mediene forstås i et demokratisk perspektiv? Dette prosjekt vil belyse disse spørsmålene i forbindelse med det norske lokalvalget Den lokale konteksten er særlig interessant fordi lokalvalget i motsetning til det norske parlamentsvalget, stortingsvalget, i større grad ligger opp til personvalg på grunn av de 3

4 formelle valgreglene, samtidig som man vet at stemmegivningen på lokalt nivå i større utstekning er avhengig av velgerens oppfattelse av og kjennskap til kandidatene som personer. I en slik kontekst fortoner de sosiale mediene seg som det ideelle kommunikative redskapet for den enkelte politikeren for å profilere sin egen person og for å nå ut til velgerne. Dermed er prosjektets hovedfokus den menige lokalpolitikerens synlighet i de sosiale medier i valgkampens hete. Prosjektet har et deskriptivt så vel som et mer analytisk siktemål: kartlegge lokalpolitikeres synlighet i sosiale medier i valgkampen, og diskutere hvordan deres atferd i de sosiale medier kan forstås i et demokratisk kommunikativt perspektiv. I tråd med deler av tidligere forskning på politisk demokratisk kommunikasjon, vil kommunikasjon bli betraktet ut fra to analytiske perspektiver: Støtter kommunikasjonen og dens virkemidler opp om det deliberative demokratiet der dialog og den kritiske samtalen står sentralt, eller underbygger kommunikasjonen snarere et mer rendyrket konkurransedemokrati ved å fungere som et talerør for den enkelte politikeren. Den overordnede innfallsvinkelen er at politikeren bruker sosiale medier som et redskap for å vinne velgernes tillit og stemme. Tidligere studier av lokalpolitikeres kommunikative atferd i det virtuelle rommet og mer presist i e-debattfora opprettet på kommuners offisielle hjemmesider viser at i det omfang at lokalpolitikere deltar er det i all hovedsak for å synliggjøre egne standpunkter og i mindre grad for å inngå i omfattende dialog med andre aktører. Det vil med andre ord si at den gjensidige aktiviteten i form av interaktiv kommunikativ atferd er begrenset (Segaard 2010, XXX). Konkurransedemokrati top-down kommunikasjon I konkurransedemokratiet vektlegges i hovedsak elementer knyttet til demokratiets outputside heller enn input-siden (Hoff & Bjerke 2004:55), hvilket medfører at interaktivitet og toveiskommunikasjon ikke prioriteres høyt. Dette skyldes at det ikke legges vekt på at de politiske representantene inngår i løpende dialog med dem de representerer folket. I et elitistisk konkurransedemokrati betraktes de folkevalgte som et politisk lederskap som har fått delegert politisk makt gjennom regelmessige valg 3 (Schumpeter 1947, Held 2006:141ff). Det 3. Konkurransedemokratiet presenteres her i et elitistisk perspektiv i motsetning til et populistisk perspektiv på det representative demokratiet (se for eksempel Downs 1957), idet konkurransedemokratiets legitimitet forutsettes å hvile på borgernes oppslutning gjennom periodisk stemmegivning. Det er bare gjennom regelmessige valg at folket skal utøve kontroll over det politiske lederskapet. På den måten fremstår demokratiet som uttrykk for fri konkurranse om den frie stemmen og folkets tillit (Schumpeter 1947:271). I en populistisk versjon av konkurransedemokratiet er det også de folkevalgte som utformer politikken, men da på en slik måte at den er så godt tilpasset til velgernes preferanser som mulig. Dermed har politikerne ingen handlefrihet, siden deres handlinger er bestemt av målet om å vinne flest mulig velgere (se for eksempel Downs 1957). 4

5 er derfor de folkevalgte som utformer og tilbyr politiske produkter og folket som velger mellom disse forskjellige produktene. Det betyr at det er de politiske lederne som er aktive, initierer og beslutter (Pateman 1970:5). I lys av modellens vektlegging av de folkevalgtes mulighet for å kommunisere sin politikk, visjoner og programmer (Segaard 2008b:39) vil IKT først og fremst være å betrakte som en metode for å understøtte de vertikale informasjonsstrømmer fra politisk nivå til de som representeres. E-demokrati vil i forlengelse av dette være en plattform for de folkevalgte og en informasjonsarena om lokalpolitiske saker. Dermed er det mobilisering av politikere som står sentralt i tillegg til godt utbygget informasjon på nettet som grunnlag for velgernes stemmegivning. Deliberativt demokrati den deliberative samtalen I likhet med deltagerdemokratiet, men i motsetning til konkurransedemokratiet, betoner det deliberative demokratiet gjensidig kommunikasjon mellom og på tvers av politiske og sivile arenaer. Internett kan i et deliberativt perspektiv betraktes som en offentlighetssfære som skal ivareta en funksjon som arena for rasjonell debatt og meningsutveksling som grunnlag for en kollektiv forståelse av det felles gode og dermed politikkdannelse. IKTs rolle vil i den sammenhengen være å skape virtuelle møteplasser for formidling av forskjeller mellom individer og for rasjonell deliberasjon (Dahlberg 2001:170). Dette er i tråd med at deliberativt demokrati legger vekt på offentlige deliberative rammer for demokratiet slik at deltagerne har en arena hvor de «should put forward and challenge claims and arguments about common problems until the best reason has been given and fully defended» (Dahlberg 2001:167). 4 Utsagnet er basert på et argument om at samfunnets vilje og fellesinteresse best formes gjennom rasjonell og kritisk deliberasjon i det offentlige rommet, idet intersubjektiviteten i denne prosessen sikrer det (moralsk) beste resultat av en beslutningsprosess (Elster 1983). Det deliberative demokratiets legitimitetsgrunnlag er på den måten den deliberative prosessen. Fokus er derfor først og fremst på demokratiets input-side, og det er i den sammenhengen at teknologiens rolle må forstås. Dette i motsetning til deltagerdemokratiets fokus på output i form av dannelse, legitimitet og integrasjon. 4. Mer spesifikt definerer Elster (1998:8) det demokratiske aspekt som «collective decision making with the participation of all who will be affected by the decision or their representatives», og det deliberative aspektet som «the decision making by means of arguments offered by and to participants who are committed to the values of rationality and impartiality». 5

6 Sosiale medier som kommunikasjonsredskap i den lokale valgkampen Sosiale medier Facebook, Twitter, blogger, YouTube, MySpace, LinkedIn, Nettby bare for å nevne noen av de mange mulighetene innen web 2.0-teknologien som understøtter digitale sosiale nettverk har blitt en del av hverdagen til mange mennesker så vel som kommersielle og offentlige aktører de siste par årene. Spørsmålet som har meldt seg er hvordan sosiale medier skal forstås, og i en lokaldemokratisk sammenheng hvordan sosiale medier kan oppfattes som begrensende eller mulighetsskapende for det lokale demokratiet i forbindelse med valgkamp. De demokratiske visjonene for sosiale medier er knyttet til det kjennetegn at de kan skape virtuelle samfunn og møteplasser for personer og aktører, som gjennom former for sosiale nettverk utvikler et kommunikativt fellesskap. Clay Shirky (2008) skriver i sin bok Here comes everybody: The Power of Organizing Without Organizations om hvordan sosiale medier bidrar til at fremfor at vi vet noe så gjør vi noe, idet Internettet har endret seg til å være et «site of action» «(...) altså et sted hvor folk samles, kommuniserer og handler» (Harddisken 2008). Et eksempel er at det via såkalte Facebook-aksjoner kan mobiliseres til folkeaksjoner om alt fra støtte til bestemte befolkningsgrupper til krav om endringer i lokalpolitikken og kommunale tjenester. På den måten kan sosiale medier også brukes som et mobiliseringsverktøy for og av politikere og borgere. Spørsmålet her er hvordan man kan forholde seg til sosiale medier som et verktøy for lokaldemokratiet og mer konkret som et kommunikativt redskap i valgkampens hete. Sosiale medier underbygger etablering av virtuelle fellesskaper som ikke bare fungerer som møteplasser og sosiale nettverk, men som også kan betraktes som forskjellige offentlige rom med egne diskurser og temaer. Et dilemma for lokalpolitikere så vel som borgere er i den forbindelse håndtering av slike mange forskjellige rom, fordi debatt og informasjon ikke lenger er samlet ett sted. På den andre siden og til tross for at sosiale medier er stedsoverskridende er det i forbindelse med lokalvalg naturlig å forvente at aktuelle sosiale nettverk vil ha en lokal forankring gjennom tilknytning til lokale institusjoner eller grupperinger. 5 Et eksempelt er den danske kommune Odder 6 som har på mange måter var 5 Det er blant annet grunnet på en slik forventning at prosjektet belyser temaet «The relation between social media as boundary transcending and the municipal elections as locally embedded» slik dette er formulert i den opprinnelige prosjektbeskrivelse (se paperets forside). 6 Odder kommune er relevant å trekke inn i en sammenligning og kontrastering til de norske prosjektene fordi kommunen ikke atskiller seg vesentlig med hensyn til blant størrelse og andre kommunale rammebetingelser. 6

7 proaktiv gjennom etablering av en egen Facebookgruppe for lokalvalget i 2009, Kommunalvalg i Odder Kommune. På denne Facebooksiden var det utover valginformasjonen med lenker til kommunens offisielle hjemmeside, presentasjon av partilistene med kandidater, videoportretter av kandidater, lenker til partienes hjemmeside, også opprettet et debattforum der borgerne kunne gi sin mening til kjenne eller stille spørsmål til kandidatene. Disse innleggene ble samtidig publisert på OdderNettets debattforum (og omvendt). 7 Det skal i den sammenhengen sies at Odder var den eneste danske kommunen som i et slikt omfang tok i bruk Facebook og andre tekniske virkemidler (blant annet tilbudet om videopresentasjon av alle kandidater) i forbindelse med valget 2009 (Siteimprove 2009). Kommunens bruk av blant annet Facebook resulterte i at det ble en sak for det danske Indenrigs- og socialministerium fordi det reiste spørsmålet om kommunens aktivitet strider mot at kommuner ikke må bidra til å finansiere politikeres valgkamp (Rasmussen 2009). 8 Den samme problematikken er også aktuell i Norge 9 og blant andre en begrunnelse for at dette prosjektet setter fokus på sosiale nettverk i regi av lokalaviser og ikke kommuner. En annen viktig begrunnelse er at lokalaviser fremstår som blant de aller viktigste kommunikative redskaper for lokalpolitikere så vel som for velgerne i forbindelse med lokal valgkamp. Gitt det faktum at elektroniske og mer tradisjonelle kommunikasjonskanaler/redskaper har en tendens til henvende seg til ulike aldersgrupper blant lokalpolitikere så vel som blant velgere (Hansen & Hoff 2010:10-11, Karlsen 2009a), kan det forventes at kombinasjonen og forankringen av sosiale medier hos lokalavisen til sammen henvender seg til et stort publikum. For mer informasjon om Odder kommune og (u)likheter med norske kommunale rammebetingelser vises det til Segaard Oddernettets debattforum er en del av kommunens offisielle hjemmeside. 8 Bakgrunnen for at Odder kommune tok i bruk Facebook julen 2008 var en administrativ beslutning i informasjonsavdelingen grunnet på flere forhold (Odder kommune har også en generell profil på Facebook som ble opprettet ved juletid 2008). For det første er beslutningen i tråd med kommunens visjon om at den skal prøve ut nye metoder for borgermedvirkning og at det er viktig å være der hvor borgerne er ungdommen bruker de sosiale mediene og hvis man vil ha deres oppmerksomhet må man bruke de samme redskaper. Det gjelder også kommunen. For det andre har kommunen tradisjon for å være en innovatør med hensyn til bruk av IKT, og det å gå på Facebook ble ansett som en naturlig ting i informasjonsavdelingen. I tillegg kommer at det ble ansett som viktig å være i forkant slik at det er kommunen, og ikke borgerne, som legger føringene for hvordan Odder kommune skal forholde seg til Facebook og sosiale medier generelt. Heri ligger det både et ønske om å ha kontroll og å markedsføre kommunen. For det tredje ligger det også en erkjennelse av at kommunen måtte forny seg. Selv om OdderWeb har vært en suksesshistorie og stadig er det med hensyn til involvering av lokale institusjoner, foreninger og næringslivet, så er det et faktum at det finnes mange andre og bedre (gratis) tilbud for den individuelle borger med hensyn til e- post, hjemmeside og elektroniske nettverk. På den andre siden vil OdderWeb bli videreført fordi kommunen erfarer at det finnes noen aktørgrupper som opplever en «trygghet i det kommunale» fremfor det globale Facebook (Rasmussen 2009). 9 Dette området er regulert gjennom «LOV nr 102: Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene» (Partiloven) (Lovdata 2005) 7

8 Eksemplet fra Odder viser hvordan det er mulig å knytte sammen de ulike offentlighetene som tilsynelatende oppstår i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. På den andre siden er det ikke bare et spørsmål om teknologi. Gitt at Internet, in the diverse range of its applications, is the communication fabric of our lives, for work, for personal connection, for social networking, for information, for entertainment, for public services, for politics, and for religion (Castells 2009:64). 10 må deltagerne i de sosiale nettverkene også forholde seg til at de offentlige digitale rommene har ulike funksjoner. Sosiale medier og virtuelle samfunn brukes ikke bare av aktører som søker politisk informasjon og plattformer for demokratisk deltagelse. Sosiale medier tiltrekker også kommersielle aktører, folk som søker sosiale fellesskaper utenom det politiske og underholdning. I dette ligger det et mangfold av målsettinger og funksjoner som en nødvendigvis må forholde seg til rent praktisk så vel som etisk. Likeså er det en rekke underliggende forhold som bør trekkes frem i søkelyset. Når det opprettes en profil på for eksempel Facebook aksepteres samtidig de brukervilkårene som Facebook har definert. Forbrukerrådets tidligere underdirektør, Hans Marius Graasvold, har i den sammenheng uttalt på grunnlag av en kartlegging av brukervilkårene til en rekke nettsamfunn, at deres praksis er hårreisende og at [d]ette er brudd med helt elementære avtalerettslige prinsipper. Det har utviklet seg et parallelt avtaleunivers på nettet, der elementære prinsipper blir omgått, overkjørt og skrudd på. At en avtale skal holdes av begge parter og ikke kan endres ensidig, gjelder ellers normalt i alle land (Graasvold sitert i Aftenposten 2009). Det betyr at brukerne lokalpolitikere og velgerne opererer på en plattform som de i prinsippet ikke selv har kontroll over. Det vil i mange tilfeller være uproblematisk, men etiske dilemmaer kan oppstå i møtet med kommersielle interesser: hvem eier retten til og legger premissene for informasjonen på de sosiale mediene? Med andre ord, deltagerne i sosiale medier må også forholde seg til teknologien på en måte som innebærer både praktiske og etiske vurderinger. Den virtuelle og den fysiske virkeligheten er ikke to distinkte rom. Tvert imot er det to virkeligheter som interagerer på en kompleks måte det er denne virkeligheten lokalpolitikere og andre brukere må forholde seg til: 10.Som grunnlag for dette refererer Castells til blant annet Katz & Rice (2002), Wellman & Haythornthwaite (2002) og Center for the Digital Future (2005/2007/2008). 8

9 With the prospects of expanding infrastructure and declining prices of communication, it is not a prediction but an observation to say that online communities are fast developing not as a virtual world, but as a real virtuality integrated with other forms of interaction in an increasingly hybridized everyday life (Castells 2009:68). 11 At det virtuelle og det fysiske integrerer på en måte som gjør hverdagen mer kompleks er også noe som gjør seg gjeldende i lokalpolitikken og i den lokale valgkampen. De mulighetene som finnes i det virtuelle rommet gjennom bruk av sosiale medier som et kommunikativt redskap viser seg å ha konsekvenser for utformingen av valgkampen. Men ikke bare det, bruken av sosiale medier synes å ha en mer grunnleggende effekt gjennom en demokratisering av valgkampen: «elektroniske redskaber kan være med til at demokratisere valgkampen i den forstand, at det ikke er de budgetmæssige ressourcer i valgkampen, listeplaceringen, eller om kandidaten er en genopstiller eller ej, der afgør kandidatens brug af de elektroniske redskaber. Det betyder, at de elektroniske redskaber i valgkampen bedre sikrer, at alle kandidater kommer ud med deres synspunkter» (Hansen & Hoff 2010:19). Dette i motsetning til effekten av mer tradisjonelle kampagneredskaper. Skillet mellom tradisjonell og elektronisk kampagnestrategi viser seg å ha empirisk belegg, samtidig som det er et faktum at «det stadigvæk [er] de tradisjonelle kampagneredskaber, som klart dominerer» (Hansen & Hoff 2010:11). Allikevel er det verdt å merke seg at så mange som 70 % av alle kandidatene til det danske lokalvalget i 2009 anvendte en egen hjemmeside eller Facebook-profil i valgkampen (Hansen & Hoff 2010:11). 12 Studien til Hansen & Hoff som er basert på data fra det danske lokalvalget i 2009 viser videre at kandidatenes bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter har en klar effekt på fordeling av personlige stemmer internt på en liste, men ikke mellom listene: «Dvs. at Facebook og Twitter sagtens kan være med til at flytte en kandidat op ad listen i forhold til kandidater, som ikke anvender disse redskaber» (Hansen & Hoff 2010:24). Funnet underbygger dette prosjekts antakelse om at sosiale medier særlig er relevante som kommunikative kampagneredskaper i valg der åpner for personlig stemmegivning. I norsk kontekst vil det i praksis si lokalvalg og ikke stortingsvalg. Tidligere forskning har vist at Danmark generelt ligger et skritt foran Norge når det gjelder bruk av ny teknologi for å understøtte demokratiske prosesser på nasjonalt, men ikke minst på lokalt nivå. Samtidig er tendensen at Norge følger etter, dvs. at det som skjer i Danmark kan være et tegn på hva som kommer til å skje i Norge (Segaard 2010, Baldersheim 11.Som grunnlag for dette refererer Castells til Center for the Digital Future (2008). 12 Dette omfatter ikke hjemmeside eller Facebook-profil i regi av moderpartiet. 9

10 XXX). Forskningsmessig finnes det også gode argumenter for nordisk komparasjon gitt de relative strukturelle og kulturelle likheter (se Segaard 2010). [Mer om dette]. Metode og design Prosjekt vil ha en sterk empirisk forankring ved å basere sine data på inngående studier av opp til fire cases. Mer presist vil det bli valgt ut fire kommuner der sosiale medier brukes som et medium mellom lokalpolitikere (kandidatene) og lokalsamfunnet (borgerne) i forbindelse med lokalvalget Det vil ikke være kommunen som institusjon, men som et sted og en arena for lokalvalget, som er kriteriet for å velge ut casekommuner. Et underliggende utvalgskriterium er at det i kommunen må finnes et lokalt massemedium en lokalavis eller eventuelt en regionalavis som fungerer som lokalavis som legger til rette for at de lokale politikere/kandidater kan bruke sosiale medier som et kommunikativt redskap og en plattform i valgkampen. En tanke er å koordinere utvalget med utvalgte kommuner i undersøkelsen Evaluering av forsøk med nedsatt stemmealder til 16 år som gjennomføres av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (Oslo) og Uni Rokkansenteret (Bergen) samt i evalueringsprosjektet av E- valg. Begrunnelsen for å trekke inn kommuner som inngår i disse to prosjektene er bl.a.: 1. Det kan forventes at lokalpolitikere i forsøkskommuner som gjennomfører prøveprosjektet med nedsatt stemmealder har et motiv for å anvende sosiale medier i forbindelse med lokalvalget fordi de kan ha et særlig ønske om å mobilisere den nye velgergruppen - unge velgere. Ny teknologi og sosiale medier spesielt har en tendens til å bli betraktet som relevante redskaper i den forbindelse. 2. Det kan forventes at lokalpolitikere i forsøkskommuner som gjennomfører e-valg har et særlig motiv for å anvende ny teknologi og sosiale medier spesifikt i forbindelse med lokalvalget jf. en forventning om spillovereffekt: Brukes ny teknologi i forbindelse med valgkampen er springet mindre til å stemme elektronisk. 3. Samtidig kan det kan forventes at lokalpolitikere i forsøkskommuner som gjennomfører e-valg har en lavere terskel for å bruke sosiale medier i sin politiske kommunikasjon og valgkamp fordi de allerede har valgt å si ja til å bruke ny teknologi på en ny måte i forbindelse med valget. 10

11 Mer konkret vil det være ønskelig å se nærmere på den lokale valgkampen i tre kommuner som er ganske like med hensyn til størrelse, men som ellers er forskjellige på følgende måte: Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Kommune som deltar i både e-valgsprosjektet og prosjektet med nedsatt stemmealder Kommune som deltar i e-valgsprosjektet Kommune som deltar i prosjektet med nedsatt stemmealder I tillegg til å samordne utvalget av kommuner med de to førnevnte prøveprosjektene vil det med utgangspunkt i en forestilling om at der, hvor lokalavisen tidligere har vært en viktig arena for velgere og lokalpolitikere i forbindelse med lokalvalg, vil det være større sannsynlighet for at lokalavisen også blir en sentral arena i 2011 også selv om det innebærer bruk av andre kommunikative redskaper enn tidligere som for eksempel sosiale medier. Med andre ord betyr det at en fjerde casekommune vil være: Kommune 4 Kommune som har en lokalavis som tidligere har utmerket seg ved å være en sentral arena for velgere og lokalpolitikere i forbindelse med lokalvalg. Et uavklart spørsmål er hvorvidt dekningsgrad med hensyn til bredbånd, geografi og andel unge av befolkningen også skal inngå som utvelgelseskriterier, eller om det heller kan være faktorer som kan trekkes inn i en avsluttende drøftelse av de fire cases. Gitt at utvalget av kommuner er begrenset til fire, er spørsmålet med andre ord hvilke utvelgelseskriterier som er viktigst å ta hensyn til. Operasjonalisering av «sosiale medier», det vil si hvilke sosiale medier og mer spesifikt hvilket sosiale nettverk som skal være gjenstand for inngående studier vil være et empirisk spørsmål som avhenger av hvordan de aktuelle lokalaviser legger til rette for bruk av sosiale medier i valgkampen. Noen aviser vil opprette en gruppe på Facebook, andre vil etablere «politikerblogger» eller et mer generelt debattforum på sin hjemmeside, mens noen aviser kanskje vil benytte en såkalt «origo»-løsning 13 som en type ekstern webb-plattform for debatt og samtale. Origo-løsningen er et gratis tilbud som interesseorganisasjonen «Landslaget for lokalaviser» oppfordrer sine medlemmer til å ta i bruk (Huse 2010). I forbindelse med utvelgelse av casekommuner vil undertegnede være i dialog med «Landslaget for lokalaviser» og gjennom denne interesseorganisasjon så vel som mer direkte 13 På hjemmesiden til «Origo» beskrives «Origo» på følgende måte: «Origo er sosiale nettsteder for alle. Med Origo kan du blogge, lage bildealbum, sette opp kalendere og diskutere med folk. Du kan enkelt starte nettsteder for firmaet ditt, foreningen din, familien din eller bare deg selv (...) Origo er en sosialt orientert publiseringsplattform. For tiden fungerer vi som dialogverktøy for A-pressens 50 aviser, plattform for mittarbeiderparti.no og hjem for over 5000 små og store nettsteder. Vi sitter i et trivelig lurvete kontormiljø i et luftig loftslokale med utsikt til Sofienbergparken. På heltid er vi 12 stykker.» (Origo 2010) 11

12 ha en dialog med aktuelle lokalaviser. Hensikten er ikke å legge føringer på hvordan konkrete løsninger skal utformes, men å formidle informasjon og kunnskap som kan være nyttig som grunnlag for å gjøre sine egne vurderinger. Det vil blant annet dreie seg om informasjon og kunnskap i form av erfaringer med bruk av sosiale medier som et kommunikativt redskap for den enkelte lokalpolitikere fra lokalvalg i Danmark og Sverige i henholdsvis 2009 og Uansett hvilke sosiale nettverk som vil bli gjenstand for nærmere studier vil analysen være av både kvalitativ og mer kvantitativ art. En såkalt webb-grafanalyse («Social Network Analysis») (SNA) kan bidra til å belyse størrelsen og omfanget på det aktuelle sosiale nettverket (hups) i form av antall lenker inn/ut. En slik analyse kan videre gi en indikasjon på hvordan det sosiale nettverket plasserer seg i det virtuelle rommet og hvilke tilkoblingspunkter det har til andre nettverk. Det er videre mulig å bruke mer kvantitative metoder («text mining techniques» som foreksempel «Natural Language Processing») til å gjøre en innholdsanalyse av de utvalgte sosiale nettverkene. Men gitt en forventning om at aktiviteten på disse sidene er relativt begrenset og sett i lys av de nyansene som vil gå tapt i gjennom en kvantitativ tilnærming, vil innholdsanalysen basere seg på en kvalitativ tilnærming, der det sentrale vil være å kartlegge omfanget av og typen på kommunikasjonen, hvem aktørene er og hvor synlige lokalpolitikerne er: hvem de er (kjønn, alder, partifarge, ny/etablert politiker) og hvordan de bruker det sosiale mediet som et kommunikasjonsredskap i valgkampen gitt formen på kommunikasjonen (deliberativt vs konkurransedemokratisk). I tillegg vil analysen også belyse endringer i løpet av valgkampen, idet analysen kan deles inn i ulike tidsperioder og sammenligne disse. Endelig og som en oppfølgning på prosjektets primære fokus på valgkampen, er intensjonen i etterkant av valgkampen å ta kontakt med de lokalpolitikere som har vært mer eller mindre synlige på de aktuelle sosiale nettverkene. Dette vil bli gjort vha et elektronisk spørreskjema (questback) der hensikten er å kartlegge hvorfor/hvordan/hvor mye-spørsmål knyttet til det å bruke sosiale medier (og andre kampagneredskaper) i den lokale valgkampen. Data herfra kan supplere funnene knyttet til dette delprosjekts problemstilling eller de kan danne grunnlag for en ny problemstilling/artikkel som vil ha et norsk/svensk-perspektiv (i samarbeid med Elin Wihlborg, Linköping Universitet). Fokus rettes på den måten mot politisk kommunikasjon knyttet opp mot et valg og innen rammen av en valgkamp. Det innebærer samtidig en tidsmessig avgrensning definert ved valgkampens start og slutt. Valgkampens sluttdato er dagen før valgdagen 12.september Så enkelt er det ikke å fastsette valgkampens startdato, for det kan diskuteres når valgkampen egentlig begynner og flere har påpekt at den begynner stadig tidligere og 12

13 tidligere og at det nærmest kan være snakk om en permanent valgkamp (Norris 2000). Allikevel kan det være hensiktsmessig å ha et forholdsvis snevert perspektiv på tidsrammen for valgkampen samt å betrakte valgkamp som en kontinuerlig periode uten lange pauser. Argumentet er at hensikten med en valgkamp er at den skal ha betydning for velgerne og dermed ha en effekt på valget og dets resultat. Lengden på valgkampen er derfor begrenset av velgernes (politiske) hukommelse, som generelt kan betraktes som kort (Hansen 2008:157). Samtidig ligger valgdagen (12. september 2011) i umiddelbar forlengelse av en sommerperiode og en lang ferie som tradisjonen tro kan forventes å legge en demper på aktiviteten i den nasjonale så vel som i den lokale politikken og dermed en demper på medienes dekning av politiske saker. Av disse grunner er det derfor hensiktsmessig å fastsette valgkampens begynnelse til etter sommeren og mer presist til skolesommerferiens slutt, dvs. uke Tidsmessig er valgkampen og fokus i dette prosjektet derfor definert til perioden uke 33 - uke 36 (15.august 11.september 2011). Referanser Aftenposten (2009). Forbrukerrådet avslører svakt personvern. Artikkel av Per K. Bjørkeng 9.november Tilgjengelig online (Lesedato: 10.november 2009). Boogers, Marcel & Gerrit Voerman (2003). «Surfing citizens and floating voters: Results of an online survey of visitors to political web sites during the Dutch 2002 General Elections», Information Polity 8(1,2): Castells, Manuel (2009). Communication Power. Oxford: Oxford University Press. Center for the Digital Future (2005). The 2005 Digital Future Report: Surveying the Digital Future, Year Five. Five Years of Exploring the Digital Domain. Los Angeles: University of Southern California, Annenberg School Center for the Digital Future. Center for the Digital Future (2007). The 2007 Digital Future Report: Surveying the Digital Future, Year Seven. Los Angeles: University of Southern California, Annenberg School Center for the Digital Future. Center for the Digital Future (2008). The 2008 Digital Future Report: Surveying the Digital Future, Year Eight. Los Angeles: University of Southern California, Annenberg School Center for the Digital Future. Dahlberg, Lincoln (2001). «Democracy via cyperspace», New Media & Society 3(2): Elster, Jon, (1983). «Offentlighet og deltakelse. To teorier om deltakerdemokratiet» i Trond Bergh (red.) Deltakerdemokratiet. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Elster, Jon, (1998). «Introduction» i Jon Elster (red.) Deliberative democracy. NY: Cambridge University Press. Frønes, Ivar (2002). Digitale skiller: utfordringer og strategier. Bergen: Fagbokforlaget 13

14 Fuller, Jill E.(2004). «Equality in Cyberspace? Gauging Gender Gabs in on-line Civic Participation», Social Science Quarterly 85(4): Grönlund, Kimmo (2004). «Cyber Citizens: Mapping Internet Access and Digital Divides in Western Europe» i Nobert Kersting & Harald Baldersheim (red.) Electronic Voting and Democracy. London: Palgrave Macmillan. Hansen, Kasper M. (2008) «Hvordan påvirker valgkampen vælgerne?» i Karina Kosiara- Pedersen & Peter Kurrild-Klitgaard (red.) Partier og partisystemer i forandring: Festskrift til Lars Bille. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Hansen, Kasper Møller & Jens Hoff (2010). Den kommunale valgkampagne anno En kommenteret tabelrappor. København: Institut for statskundskab. Arbejdspapir 2010/04. Harddisken (2008). Her kommer vi alle sammen. Radioprogram på Dansk radio DR. Tilgengelig online: (Lesedato: 6.november 2009). Held, David (2006). Models of Democracy (3. utgave). Cambridge: Polity Press. Hoff, Jens & Flemming Bjerke (2004). «Politik, magt og demokrati i informationssamfundet. En teoretisk ramme» i Jens Hoff (red.): Danmark som informationssamfund. Muligheder og barrierer for politik og demokrati. Århus: Aarhus Universitetsforlag. Huse, Geir (2010). Markedssjef og ansvarlig for prosjektet «Ung & engasjert» i Landslaget for lokalaviser (LLA). Telefonsamtale med forfatteren 15.november. Karlsen, Rune (2009a). «Nasjonalt fokus på lokalvalgkampen? Om velgernes lokalpolitiske mediemiks» i Jo Saglie (red.) Det nære demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse. Oslo: Abstrakt forlag. Karlsen, Rune (2009b). Election Campaigns and New Media Technology. A Closer look at Campaigning in Norway. Institutt for statsvitenskap det samfunnsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo. Doktoravhandling. Katz, James E. & Ronald E. Rice (2002). Social Consequences of Internet Use: Access, Involvement, and Interaction. Cambridge, MA: MIT Press. Lovdata (2005). LOV nr 102: Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene. Tilgjengelig online: (Lesedato: 16.november 2010). Norris, Pippa (2000). A Virtuous Circle. Cambridge: Cambridge Universitet Press. Norris, Pippa (2001). Digital Divide. Civic engagement, Information Poverty, and the Internet Worldwide. Cambridge: Cambridge University Press. Oostween, Anne-Marie & Peter van den Besselaar (2004). «Internet Voting technologies and Civic Participation: The User s Perspective», Javnost the public 11(1): Origo (2010). Hjemmesiden til Origo. Tilgjengelig online: (Lesedato: 15.november 2010). Pateman, Carole (1970). Participation and Democratic Theory. New York: Cambridge University Press. Rasmussen, Claus Buur (2009). Telefonsamtale med forfatteren. 6.november

15 Schumpeter, Joseph A. (1947). Capitalism, Socialism, and Democracy (2. udgave). London: George Allen & Unwin LTD. Segaard, Signe B. (2008b). «At håndtere et e-demokratiprojekt som en organisatorisk ændring», Tidsskrift for samfunnsforskning 49(3): Segaard, Signe Bock (2010). Veje til lokalt e-demokrati organisering, mål, virkemidler og resultater. Oslo: Akademisk Publisering. Shirky, Clay (2008). Here comes everbody: The Power of Organizing Without Organizations. Penguin Pr. Sipior, Janice C. & Burke T. Ward (2005). «Bridging the Digital divide for e-government inclusion: United States Case Study», The electronic Journal of e-government. 3(3): Siteimprove (2009). Tema: Kommunevalget Gennemgang af kommunernes valginfo på hjemmesiderne. København. Tilgjengelig online: (Lesedato: 6.november 2009). Sullivan, John L., Eugene Borgida, Melinda S. Jackson, Eric Riedel & Alina R. Oxendine (2002). «A Tale of Two Towns: Assessing the Role of Political Resources in a Community Electronic Network», Political Behavior 24(1): Tobiasen, Mette (2005). «Digitale skillelinjer» i Lars Torpe, Jeppe A. Nielsen & Jens Ulrich (red.) Demokrati på nettet. Offentlighed, deltagelse og digital kommunikation. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. Wellman, Barry & Caroline Haythornthwaite (red.) (2002). The Internet in Everyday Life. Malden, MA: Blackwell. 15

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning

DEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK. Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 SENTER FOR RETTSINFORMATIKK Signe Bock Segaard Oslo, 30. oktober 2013 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende valgdeltagelse?

Detaljer

Lokalt nybrott? Sosiale medier som arena for lokal valgkamp Signe Bock Segaard og Jeppe Agger Nielsen* SJPA 16(4)

Lokalt nybrott? Sosiale medier som arena for lokal valgkamp Signe Bock Segaard og Jeppe Agger Nielsen* SJPA 16(4) SJPA 16(4) Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Jeppe Agger Nielsen Institut for Statskundskab, Aalborg Universitet Keywords: Local election campaign, social media, election blogs,

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Tal kommunar over tid År Antall 1837/38 392 1879 522 1909 630 1919

Detaljer

Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold

Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM. Innhold Mot den virtuelle.book Page 3 Thursday, December 6, 2007 12:30 PM Innhold INNLEDNING............................................ 9 Kapittel 1 Hva er den virtuelle kommunen?........................... 11

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON

DIGITAL KOMMUNIKASJON DIGITAL KOMMUNIKASJON EIRIK NORMAN HANSEN 99 52 35 57 "Good evening. Today is Good Friday. There is no news today." AGENDA Hva vet vi nå? Hva handler det om? Verdiøkning i kontaktpunktene Digital

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Signe Bock Segaard og Guro Ødegård Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati

Signe Bock Segaard og Guro Ødegård Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati Signe Bock Segaard og Guro Ødegård Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati Utredning og evaluering av seks e-demokratiprosjekter i norske kommuner Institutt for samfunnsforskning Oslo 2010 ISF

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Signe Bock Segaard, Jo Saglie & Harald Baldersheim E-valg en demokratisk gevinst?

Signe Bock Segaard, Jo Saglie & Harald Baldersheim E-valg en demokratisk gevinst? Signe Bock Segaard, Jo Saglie & Harald Baldersheim E-valg en demokratisk gevinst? Problemstillinger og utfordringer i evaluering av et forsøk med elektronisk valg i Norge høsten 2011 Paper til Den XX nordiske

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET.

3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET. 3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET. JACOB AARS Dette prosjektet handler om hvordan fremveksten av nye storbyregioner i Norge potensielt endrer kontekstene for

Detaljer

1. Medier, makt og demokrati

1. Medier, makt og demokrati 1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Sosiale medier. Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011

Sosiale medier. Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011 Sosiale medier Hvordan offentlig sektor kan skape verdi gjennom å dele og delta på nett? Servicekonferansen 27. oktober 2011 Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Sosiale medier å dele og delta på nett Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI

Sosiale medier å dele og delta på nett Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI Sosiale medier å dele og delta på nett Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI 03.10.2011 1 Hvem er jeg? Høyskolelektor, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

e-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004

e-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 e-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 Morten Øgård Institutt for statsvitenskap Høgskolen i Agder Disposisjon Det e-demokratiske mulighetsrommet.

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

Tidsskriftets økonomi

Tidsskriftets økonomi Universitetet i Tromsø Oppgave i dokumentasjonsvitenskap DOK-3024: Prosjektseminar for studieretning i dokumentinstitusjon våren 2004 Tidsskriftets økonomi hvem angår det? Kandidat 28159 Tromsø mai 2004

Detaljer

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer

Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring 28. Mai 2015 Hvorfor politisk lederskap og demokratitiltak?

Detaljer

Sosiale medier og relasjonssamfunnet to sider av samme sak?

Sosiale medier og relasjonssamfunnet to sider av samme sak? Sosiale medier og relasjonssamfunnet to sider av samme sak? stein.arne.nistad@gazette.no Seniorrådgiver Itera Gazette as Leder av Dataforeningens faggruppe for Sosiale medier Twitter: Blogg: Nett: Senorc

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Multikanal. Nina Furu Webforum 2012

Multikanal. Nina Furu Webforum 2012 Multikanal Nina Furu Webforum 2012 Nina Furu Jobber med webkommunikasjon og webstrategi Partner i tenketanken Webgruppen Driver Nettredaktørskolen Styreleder i Webforum Norge Kurs- og konsulentvirksomhet

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Verktøy. til understøttelse av innovasjonsprosessen

Verktøy. til understøttelse av innovasjonsprosessen Verktøy til understøttelse av innovasjonsprosessen Kim Hamli, Induct Software, 26.mai 2011 Helping Norway, Sweden, and Denmark Form EU-Funded Open Healthcare Innovation Zone KASK Innovation Project: Exploit

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK

Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK Forslag til prosjektnavn Navn er viktig. Spesielt mhp at det er unikt i Internett-sammenheng

Detaljer

Curriculum Vitae. Exams. Work Experience. Research Experience (Research Projects)

Curriculum Vitae. Exams. Work Experience. Research Experience (Research Projects) Curriculum Vitae Name Rune Karlsen Born 05.05.75 Private address Valdresgata 1b, 0557 Oslo, Norway Academic degree PhD Title Posdoctoral Fellow Institution Department of Political Science, University of

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Former for edemokrati. NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder

Former for edemokrati. NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder Former for edemokrati NOKIOS Trondheim, 19.10.07 Førsteamanuensis Øystein Sæbø, Universitetet i Agder Agenda Hvorfor edemokrati? edemokratiprosjekter inngår i en sammenheng kontekst demokratisk mulighetsrom

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Logica 2012. All rights reserved No. 3 Logica 2012. All rights reserved No. 4 Logica 2012. All rights reserved

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner rommet Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 842566142 Hjemmeside Institusjonens leder Ansvarlig kontaktperson (søker) Karl-Arne Olsen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN KOMMUNIKASJONSPLAN KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Vedtatt i kommunestyret 29.01.2015 ESA 14/2647 Innhold 1 Innledning... 3 2 Suksessfaktorer... 3 3 Målgrupper... 4 4 Mål... 4 5 Kommunikasjonsutfordringer...

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer