RAPPORT. Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret Innledning

Transkript

1 RAPPORT Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret Innledning Seminaret var et fellesarrangement mellom de politiske arbeidsgruppene for lokaldemokrati og stedsutvikling. Hensikten var å skape refleksjon rundt tre problemstillinger; a. Hva ønsker vi egentlig å oppnå med et større loklademokrati? b. Når det er avkalrt; Hvordan må vi organisere oss, politisk og administrativt, for på en best mulig måte kunne oppnå det vi er ute etter? c. Og hvordan kan vi finne ut om utviklingen går i den retning vi har ønsket? Til å hjelpe oss med å reflektere rundt disse problemstillingene, inviterte vi tre erfarne forskere på feltet, alle med tidligere bakgrunn i NIBR, til å gi en faktabasert forelesening/orientereing og lage en involverende regi for gjennomføringen. De tre var; - Jan Erling Klausen, fra institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo - Signy Irene Vabo, fra samme sted - Yngve Carlsson, fra KS Det er vanskelig å lage rapport fra denne type arbeidsverksted. Foredragene representerer den viktigste faktiske inputen. Men vi har også prøvd å referere noen av de problemstillingene som kom frem og litt av samtalene som fant sted underveis. Helt fyldesgjørende kan dette selvsagt ikke bli. Denne rapporten vil på tilsvarende måte som alle de rapporter som lages fra de dialogmøter og arbeidsverksteder vi arrangere i forbindelse med dette prosjektet, inngå i en mer helhetlig analyse og sluttrapport som legges til grunn for arbeidsgruppens arbeid med sin innstilling/anbefaling.

2 2. Hva slags deltakelse vil vi ha og hvorfor? Jan Erling Klausen sitt foredrag med gruppeoppgaver ligger ved rapporten. Kort oppvarmingsøvelse: (mentimeter-temperaturmåling) «Hva slags umiddelbar magefølelse/oppfatning har deltakerne på dagens seminar til lokaldemokratisk deltakelse?» Representativt demokrati vs direkte demokrati. I verste fall fungerer vår representative demokratimodell slik at folk/den vanlige innbygger kun engasjerer seg en gang hvert fjerde år. Hva er erfaringene med det? At folk ikke vet hvordan lokalpolitikken fungerer, at de bare dukker opp når de vil kjempe mot noe (når de ikke ønsker få en vei foran huset sitt for eksempel).. men gjerne først når det er for sent (etter vedtak). Det at innbyggere engasjerer seg lite i politikk/lokaldemokratiet (mest i, eller mot enkeltsaker) er kanskje noe vi som politikere selv kan gjøre noe med, det er inspirerende å høre om erfaringene fra Svelvik: Vi må ikke vente på at folk skal engasjere seg og komme til oss (politikere). Vi kan også legge bedre til rette for å kunne involvere innbyggerne, slik at de opplever at medvirkningen gir mening, at de blir hørt, at deres lokalkunnskap og erfaringer blir brukt.

3 Hva er motkreftene mot engasjement? Hva er det som passiviserer folks engasjement? At man ikke gidder: når man har det for bra og tenker at dette får andre ta seg av, ting går bra nok som de gjør. Brød og sirkus (velstand og underholdning, jobb og TV). Hva kan fremme lokalpolitisk engasjement og styrke lokaldemokratiet? Aktivt sivilsamfunn (foreninger og lag, idrett, FAU, korps, velforening). Demokratiet er avhengig av tillit, at politiske motstandere har tillit til, og respekt for hverandre er en forutsetning for at ikke-politikere skal ha tillit til politikken. Hvor godt er lokalpolitikken koplet til sivilsamfunnet hos dere i dag? Er det et potensiale / et gap som kan lukkes her? Virker ofte som det er de samme folka som går igjen noen ildsjeler har det med å organisere seg både i foreninger og politikk.. vi har noen ildsjeler som engasjerer seg veldig aktivt lokalsamfunnsutviklingen i Drammen (eksempel Gulskogen). Vi har noen møtearenaer, idrettsråd for eksempel. Aktiviseringsoppgave Kryssende kriterier: Inkluderende deltakelse Folkestyre Reflektert og velfungerende deltakelse Tillit og lokalt sivilsamfunn Innsats og kostnader/ressursbruk Tabell for vurdering av hvordan ulike (kryssende) demokratiske kriteriene vektlegges i tilknytning til ulike ordninger. Hvordan scorer de ulike kriteriene? Er det noen som får høyt score på alle kriteriene? Tar med kun etteksempel på vurdering; Inkluderende Folkestyre Reflektert og velfundert deltakelse Tillit og lokalt sivilsamf A. Komm.styrets 6/6 1/2 2/3 4/1 1/3 spørretime B. Bydelskonf 5/3 2/2 4/2 2/1 2/3 C. Lokalutvalg 1 4 4? 2 5 D. Budsjetthøring E. Ordførerbenk F. Frivillighetskonf Innsats og kostnader

4 o De som stiller spørsmål i spørretimen kommer gjerne for å understreke et poeng eller forsøke å påvirke, ikke for å få et svar på et spørsmål. o Det er sjelden det kommer mange på bydelskonferanser. Bygger ikke fellesskap i hele kommunen. Mye jobb å få til bydelskonferanse. Liten effekt på sivilsamfunn og mye jobb for liten gevinst. o I lokalutvalgene er det bare noen få som får delta. Bygger ikke fellesskap i hele kommunen. Dyrt og krevende. Avhengig av hvordan det utvikler seg i hvert lokalutvalg, kan det bygge tillit. Det kan bygge et fellesskap at man kjenner sin del av kommunen godt. o Nedre Eiker; Idrettsforeninger har vært flinke til å kontakte politikere. Nedre Eiker har gjort lite med hensyn til lokalsamfunnstiltak/involvering. Det er i idrettsforeningene det er nedlagt mest ressurser og penger. Det har vært måten å trekke inn innbyggere på. o Drammen; De som ikke er idrettsrelatert, blir sittende litt utenfor. Idrettsforeningene er så godt organisert selv, mye frivillig arbeid og krever mindre ressurser av kommunen. o Lokalutvalg krever mye organisering og mye ressurser. Krever revisor fordi de skal bruke kommunale penger og derved brukes mye administrative ressurser. o Ressursmobilisering på Fjell har falt sammen. o Lokalutvalg fungerer ikke nødvendigvis alle steder. Krever ressurssterke folk for å få det til å fungere og spesielle oppgaver som skal løses. Konklusjon fra Klausen: For å nå mange og fylle flest mulig kriterier trenger man et mangfold av deltakerordninger. 3. Når vi vet hva vi vil ha, hvordan skal vi organisere det? Signy Irene Vabo sitt foredrag med gruppeoppgave ligger ved rapporten. Fokuserte på tre hovedproblemstillinger i forholdet mellom politikk og administrasjon. - Alle lokaldemokratiske tiltak krever administrativ tilrettelegging. - Alle strategier krever administrative ressurser og institusjonelle ordninger for å kunne gjennomføres/realiseres/lykkes.

5 - Ulike ordninger krever ulike former for rolledeling og samhandling mellom administrasjon og politikere. Noen synspunkter i diskusjon av tiltakene; Ordførerbenk er jo ikke noe som krever så mye involvering fra administrasjonen, utenom å gjøre avtaler og annonsere når ordfører er der. Fungerer ikke når ordfører må ha politibeskyttelse, da. Diskuterte en annen situasjon der rollefordelingen er viktig: Politiske saker til behandling. Hvis rådmannens innstilling ikke har noe alternativ, evt. bare synliggjør et alternativt «tullevedtak» som er helt «far out». Noen perioder i Nedre Eiker har det bare vært rådmannens innstilling og ingen reelle alternativer synliggjort. Da var det vanskelig å ha tillit til administrasjonen og administrasjonens råd. Da ble det mye benkeforslag som gikk gjennom. Nå er det ikke sånn, da oppleves bedre samarbeid mellom politikk og administrasjon. Viktig at administrasjonen er lydhør for politikernes ønsker når de forbereder saker. Til det med at politikere ikke må vedta noe administrasjonen ikke kan gjennomføre : Det er ingenting som gjør meg som politiker så provosert som at administrasjonen sier de ikke kan (vil?). Forskjell på om administrasjonen bare sier de ikke kan, og om de virkelig ikke kan (og viser hvorfor). 4. Om lokaldemokratiundersøkelsen Yngve Carlsson sitt foredrag med gruppeoppgave ligger ved rapporten. Alle grupper var enige i at lokaldemokratiundersøkelsen måtte videreføres i Nye Drammen kommune Kjell Ove Johansen Rådgiver prosjektstaben