LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014"

Transkript

1 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 En undersøkelse hvor de folkevalgte i kommunestyre og 300 innbyggere i har svart på spørsmål om lokaldemokratiet Samfunn og miljø, 22.mai

2 Innhold SAMMENDRAG...3 OM LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN OG TALLENE...4 INNBYGGERNE OG FOLKEVALGTES SYN PÅ LOKALDEMOKRATIET I GRIMSTAD...5 Innbyggernes syn på lokaldemokratiet i...6 Hva er innbyggerne og de folkevalgte i mest uenige om?...6 De folkevalgtes syn på lokaldemokratiet i...7 Hva skiller de folkevalgte i fra folkevalgte i andre store kommuner?...8 SAMMENLIGNING MELLOM RESULTATENE - TABELLER

3 SAMMENDRAG Lokaldemokratiundersøkelsen 2014 er gjennomført i 36 kommuner vinteren/våren s resultater er sammenlignet med store kommuner med over innbyggere. Store kommuner er kommunene Halden, Lørenskog, Ski, Asker, Oslo, Stavanger, Tromsø, Bærum, Sandnes, Porsgrunn, Ullensaker og. gjennomførte også Lokaldemokratiundersøkelsen i 2010 noe som muliggjør sammenligning for å se om innbyggere og folkevalgte har endret syn på lokaldemokratiet i. KS har imidlertid endret et betydelig antall spørsmål i undersøkelsen fra 2010 til 2014, noe som begrenser muligheten for mer nyansert sammenligning. Innbyggerundersøkelsen fra 2009 og Lokaldemokratiundersøkelsen 2010 viste begge svikt i tillitten mellom innbyggere, folkevalgte og administrasjonen i. Resultatene for avvek den gangen negativt i forhold til andre kommuner. Lokaldemokratiundersøkelsens hovedkonklusjon nå er at innbyggernes og folkevalgtes syn på lokaldemokratiet i er forbedret fra 2010 til Det er i dag mer tillitt, mindre mistillit i lokaldemokratiet i enn tilfellet var i I dag er synet på lokaldemokratiet i mer likelydende det som er vanlig i andre store byer. Tilliten mellom politikk og administrasjon har eksempelvis bedret seg betydelig, de folkevalgtes styring/kontroll med administrasjonens iverksetting av vedtak har bedret seg radikalt og de folkevalgte mener at ansvarslinjene mellom politikk og administrasjon er betydelig forbedret fra 2010 til Alle spørsmål det er mulig å sammenligne innbyggernes syn på har bedre resultater i 2014 enn tilfellet var i Innbyggernes tiltro til politiske løfter er betydelig bedret, likeledes innbyggernes opplevelse av kommunens informasjon om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken. Undersøkelsen viser at Undersøkelsen avdekker selvsagt også utfordringer ved lokaldemokratiet i. De folkevalgte i peker blant annet på at kommunen har betydelige utfordringer når det gjelder tilgang til tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgaver, og de folkevalgte mener også at kommunens administrasjon er for lite flinke til å fange opp signaler fra de folkevalgte. Det er betydelig forskjell i syn mellom folkevalgte og innbyggere i på spørsmål om hvilken mulighet innbyggerne har til å påvirke beslutninger som engasjerer dem og i hvor stor grad politikerne involverer innbyggerne for å finne løsninger på lokale problemer. De folkevalgte har en langt mer positiv beskrivelse av dette enn innbyggerne 3

4 OM LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN OG TALLENE Lokaldemokratiundersøkelsen er lagt opp av KS i samarbeid med TNS Gallup. Resultatene fra Lokaldemokratiundersøkelsen er offentlig tilgjengelig på og kan hentes ut fra rapportverktøyet her. Lokaldemokratiundersøkelsen er gjennomført i 36 kommuner vinteren/våren av disse kommunene har, som, mer enn innbyggere. Det er mot disse 12 kommunene, store kommuner, s resultater er sammenlignet. Store kommuner i undersøkelsen er kommunene Halden, Lørenskog, Ski, Asker, Oslo, Stavanger, Tromsø, Bærum, Sandnes, Porsgrunn, Ullensaker og. Lokaldemokratiundersøkelsen 2014 består i at et representativt utvalg innbyggere og folkevalgte i kommunestyrene besvarer spørsmål om hvordan de oppfatter lokaldemokratiet i egen kommune. 300 innbyggere i ble stilt 15 spørsmål i telefonintervju, mens de folkevalgte i kommunestyre besvarte 41 spørsmål, inkludert de samme spørsmålene som ble stilt innbyggerne. Innbyggerdelen ble gjennomført i januar/februar og de folkevalgte besvarte undersøkelsen i kommunestyret 24.februar. Spørsmålene i lokaldemokratiundersøkelsen dekker ulike sider ved et lokaldemokrati; pålitelig styre, ansvarlig styre, borgernært styre og effektivt styre. Europarådets 12 prinsipper for styresett er integrert i spørsmålene i undersøkelsen. Innbyggere og folkevalgte har svart på en 4-delt skala. I forhold til sammenligning av resultatene anbefales følgende: En forskjell i besvarelsene på 0,1 bør ikke tillegges vekt. En forskjell på 0,2 er mest sannsynlig uttrykk for noe forskjell, men forskjellen er relativt liten. Når forskjellen i resultatene er +/- 0,3 eller 0,4, er forskjellen merkbar og bør tillegges vekt. Resultatforskjeller på 0,5 eller mer uttrykker et betydelig avvik. Det er en betydelig skjevfordeling i dataene for innbyggerdelen i forhold til alder (se bakerst i rapporten). KS har kjørt en egen vekting av s resultater og denne viser at det i praksis ikke er forskjell i resultater når dataene vektes etter kjønn og alder. KS mener innbyggerresultatene, med ovennevnte reservasjoner, er representative for innbyggernes syn i. kommune gjennomførte også lokaldemokratiundersøkelsen i KS har gjort endringer i flertallet av spørsmålene fra den gangen. Det er derfor i begrenset grad mulig å sammenligne s resultater over tid, men der spørsmålene er like fremkommer sammenligning av 2014-resultater mot resultatene i eget kapittel. 4

5 INNBYGGERNE OG FOLKEVALGTES SYN PÅ LOKALDEMOKRATIET I GRIMSTAD 300 innbyggere i og de 35 folkevalgte i kommunestyre fikk vinteren likelydende spørsmål: Spørsmål Spørsmålene A-O er likelydene for innbyggerne og folkevalgte. Skala: 1=passer, 2= passer, 3 passer, 4= passer Folkevalgte Innbyggere Pålitelig styre A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen 3,0 2,5 B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel 3,5 2,8 C De som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser 2,6 2,9 Ansvarlig styre D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 3,0 2,8 E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 2,6 2,3 F Stort sett vet innbyggerne nok om forholdene her i kommunen til å bruke stemmeseddelen sin på en fornuftig måte i kommunevalget 3,0 3,2 Borgernært styre G Her i kommunen har innbyggerne gode muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem. 3,2 2,4 H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer 3,1 2,4 I Kommuneadministrasjonen gjør alltid sitt beste for å hjelpe innbyggerne 3,0 2,7 Effektivt styre J Jeg er i det store og hele fornøyd med kommunens tjenestetilbud til innbyggerne 3,2 2,9 K I denne kommunen forvaltes de økonomiske ressursene på en forsvarlig måte 2,9 2,4 L Jeg er i det store og hele fornøyd med måten kommunen takler de langsiktige utfordringene som dette lokalsamfunnet står overfor 2,9 2,5 Fornyelse og solidaritet M Denne kommunen skal ha ros for fornyelse og nytenking i måten oppgavene løses på 2,8 2,4 N Denne kommunen gjør en god innsats for å ivareta alle innbyggeres behov og rettigheter 3,0 2,7 O Denne kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet 2,9 2,6 5

6 Innbyggernes syn på lokaldemokratiet i Innbyggernes syn på 15 spørsmål om lokaldemokratiet i fremkommer som gjennomsnittsresultat i tabellen på foregående side og ved svarfordeling i tabeller bak i rapporten. Noen momenter fra innbyggernes syn på lokaldemokratiet i : Det er ikke noen merkbare eller betydelige avvik i syn mellom innbyggerne i andre store byer og innbyggerne i på spørsmålene (A-O). 40 % av innbyggerne i mener en ikke kan stole på løftene til politikerne (A) 3 av 4 innbyggere i mener de folkevalgte ikke misbruker sin makt til personlig fordel (B) Nær 70 % av innbyggerne mener at de som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser. Innbyggerne mener kommunen ikke er god nok til å informere om hva man får igjen for skattepengene (E) Halvparten av innbyggerne mener kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet (O) Hva er innbyggerne og de folkevalgte i mest uenige om? På de fleste spørsmålene har innbyggerne og de folkevalgte i relativt like synspunkter, men på noen områder spriker synene: Det er betydelig forskjell i syn mellom folkevalgte og innbyggere i på spørsmål om hvilken mulighet innbyggerne har til å påvirke beslutninger som engasjerer dem og i hvor stor grad politikerne involverer innbyggerne for å finne løsninger på lokale problemer. De folkevalgte har en langt mer positiv beskrivelse av dette enn innbyggerne (G, H) Innbyggerne er betydelig mer tilbøyelige til å mene at folkevalgte misbruker makt til personlig fordel enn de folkevalgte selv (B) Innbyggerne tror i mindre grad på løfter fra folkevalgte enn de folkevalgte selv (A) Forskjellene i syn, beskrevet over, mellom innbyggere og folkevalgte i, finnes likelydende i andre større kommuner. 6

7 De folkevalgtes syn på lokaldemokratiet i I tillegg til de 15 spørsmålene (bokstavreferansene) som ble besvart av både innbyggere og folkevalgte, besvarte de folkevalgte 26 utdypende spørsmål om lokaldemokratiet (tallreferansene). Her er noen momenter fra besvarelsene til de folkevalgte i : De folkevalgte i mener innbyggerne i hovedsak kan stole på løftene til politikerne. Nyansen ligger i det at 73 % svarer passer på spørsmålet, kun 15 % mener dette passer. Innbyggerne har lavere tiltro til valgløfter enn de folkevalgte (A) Halvparten av de folkevalgte i mener at de som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser. (C) Over 40 % av de folkevalgte mener kommunen gjør en for jobb med å informere innbyggerne om hva de får igjen for skattepengene (E) De folkevalgte i mener innbyggernes mulighet til å påvirke politiske beslutninger er gode (G) og mener de er flinke til å involvere innbyggere i å finne løsninger på lokale problemer (H) Kommunestyrerepresentantene oppfatter i noe grad at kommunen er innovativ (fornyelse og nytenking) (M) Kommunestyrerepresentantene mener det er relativt bra relasjoner mellom opposisjon og posisjon i kommunen (4). De folkevalgte i mener de politiske debattene i kommunestyret er noe bedre enn tilsvarene vurderinger i andre kommuner (2) og de folkevalgte opplever at de blir behandlet med respekt av medrepresentantene i kommunestyret (17). 1 av 5 folkevalgte i opplever at de har blir utsatt for ubehagelige hendelser fra innbyggere (18) 2 av 3 folkevalgte mener arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt (6) Det er usikkerhet blant folkevalgte om den politiske styring og kontroll med kommunale selskaper og med interkommunale samarbeidstiltak fungerer tilfredsstillende (10 og 11) Kommunestyrerepresentantene mener de gjør nytte for seg og trives i rollen som folkevalgt (15, 16) Over 60 % av de folkevalgte i kommunestyre mener administrasjonen legger for mange føringer i sakene (21), men de er likevel noe mer fornøyde med synliggjøring av det lokale handlingsrommet i sakene (24), og saksfremstillingene oppfattes som lettfattelige (22). 7

8 Hva skiller de folkevalgte i fra folkevalgte i andre store kommuner? I hovedsak er det små skiller i synspunktene om lokaldemokratiet mellom folkevalgte i og folkevalgte i andre store kommuner. Med ett unntak, er det ingen betydelige forskjeller, men enkelte merkbare forskjeller er det: De folkevalgte mener tilstrekkelig kompetanse er en betydelig større utfordring for enn i andre større kommuner (26) De folkevalgte i som i andre store kommuner, er i hovedsak fornøyde med kommunens tjenestetilbud (J). politikerne mener imidlertid i noe sterkere grad enn folkevalgte i andre store kommuner at det gjøres for lite i forhold til de mest sårbare i samfunnet (O) De folkevalgte i mener det er mindre klare partipolitiske skillelinjer i enn i andre store kommuner (1) 36 % av kommunestyrerepresentantene i mener ordføreren ikke er en ordfører for hele kommunestyret. Kritikken av ordføreren er sterkere blant politikerne i enn i andre store kommuner (3) De folkevalgte i har noe bedre vurdering av de politiske debattene i enn tilsvarene vurderinger i andre store kommuner (2) De folkevalgte i kjenner delegasjonsreglementet noe ere enn i andre store kommuner (9) 38 % av representantene i kommunestyre mener administrasjonen er lite flinke til å fange opp signaler fra de folkevalgte, og misnøyen på dette punktet er merkbar sterkere i enn i store kommuner ellers (19). 8

9 SAMMENLIGNING MELLOM Det er gjort betydelige endringer i spørreskjemaet brukt i 2014 fra tilsvarende undersøkelse i Det er derfor bare noen spørsmål som er stilt likelydende i 2010 og Sammenligning av resultatene for 2010 og 2014 har derfor begrensninger, men noe kunnskap gir sammenligningene: Det mest sentrale i sammenligningen mellom resultatene fra 2010 og 2014 er forholdet mellom politikk og administrasjon. De folkevalgtes styring/kontroll med administrasjonens iverksetting av vedtak har bedret seg radikalt. De folkevalgte mener også at ansvarslinjene mellom politikk og administrasjon er betydelig forbedret fra 2010 til Innbyggerne i har betydelig mindre misstillit til politiske løfter i dag enn i Tilliten har også løftet seg noe i andre store kommuner. Innbyggerne er i 2014 betydelig mer fornøyd med kommunens informasjon om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken. De folkevalgte er tilsvarende bedre fornøyd med kommunens informasjon til innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene. Det er et begrenset utvalg spørsmål som danner sammenligningsgrunnlaget av lokaldemokratiet i mellom 2010 og Resultatene er imidlertid klare om at både innbyggere og folkevalgte er mer fornøyd med lokaldemokratiet i 2014 enn tilfellet var i En hovedkonklusjon kan kanskje være at lokaldemokratiet i har blitt mer som ellers i andre store byer og tilliten mellom politikk og administrasjon har bedret seg betydelig. Sammenligning Store kommuner 2010 Store kommuner INNB FOLKEV INNB FOLKEV INNB FOLKEV INNB FOLKEV Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen 2,2 2,6 3,0 1,9 2,5 3,0 Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel 2,8 2,9 3,4 2,7 2,8 3,5 Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 2,7 2,7 2,8 2,9 2,3 2,7 2,8 3,0 Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 2,4 2,4 2,4 2,6 2,0 1,9 2,3 2,6 Jeg er fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg 2,3 2,4 3,1 2,1 2,4 3,2 I det store og hele er jeg fornøyd med kommunens tjenestetilbud 3,0 2,9 2,9 3,2 2,7 2,6 2,9 3,2 Det er klare politiske skillelinjer i lokalpolitikken 3,2 3,4 3,3 3,0 Arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt 2,5 2,7 2,9 2,8 Statens detaljstyring av kommunen uthuler rollen som folkevalgt 3,0 2,8 2,7 2,8 Jeg føler at jeg gjør nytte for meg som folkevalgt 2,9 3,2 3,1 3,3 Administrasjonen er flink til å fange opp politiske signaler fra de folkevalgte 2,9 3,0 2,4 2,7 Det er klare ansvarslinjer i forholdet mellom politikk og administrasjon 2,8 3,0 2,4 3,0 De folkevalgtes styring (2010)/kontroll (2014) med administrasjonens iverksetting av vedtak fungerer tilfredsstillende 2,7 2,8 1,9 2,8 9

10 RESULTATENE - TABELLER Data per spørsmål - Innbyggere 300 svar, besvart jan/feb Resultatene tatt ut Store kommuner = Lørenskog, Ski, Asker, Oslo, Stavanger, Tromsø, Bærum, Øvre Eiker, Sandnes, Porsgrunn, Ullensaker Innbyggere Spørsmål (spørsmålene A-O er likelydene for innbyggerne og folkevalgte) Vet ikke A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen 11,3 % 29,3 % 55,0 % 1,3 % 3,0 % 2,5 2,6 B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel 8,0 % 16,3 % 47,0 % 17,0 % 11,7 % 2,8 2,9 C De som har gode personlige forbindelser i kommunen/kommunepolitikken, får lettere ivaretatt sine interesser 5,0 % 17,7 % 45,0 % 23,0 % 9,3 % 2,9 2,9 D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 7,0 % 24,0 % 50,7 % 15,3 % 3,0 % 2,8 2,8 E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 12,7 % 43,7 % 35,0 % 4,0 % 4,7 % 2,3 2,4 F Stort sett vet jeg nok om forholdene her i kommunen til å bruke min stemmeseddel på en fornuftig måte i kommunevalget 2,0 % 10,7 % 54,3 % 30,7 % 2,3 % 3,2 3,2 G Jeg er fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg 12,3 % 35,3 % 38,7 % 6,3 % 7,3 % 2,4 2,4 H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer 12,7 % 37,0 % 39,3 % 5,7 % 5,3 % 2,4 2,4 I Kommuneadministrasjonen gjør alltid sitt beste for å hjelpe innbyggerne. 7,0 % 21,7 % 56,3 % 8,7 % 6,3 % 2,7 2,7 J I det store og hele er jeg fornøyd med kommunens tjenestetilbud 2,3 % 17,0 % 63,0 % 14,3 % 3,3 % 2,9 2,9 K I denne kommunen forvaltes de økonomiske ressursene på en forsvarlig måte 11,3 % 32,7 % 46,7 % 3,0 % 6,3 % 2,4 2,6 L Jeg er lite fornøyd med måten kommunen takler de langsiktige utfordringene som dette lokalsamfunnet står overfor 7,7 % 36,3 % 35,7 % 9,7 % 10,7 % 2,5 2,5 M Denne kommunen skal ha ros for fornyelse og nytenking i måten oppgavene løses på 10,7 % 38,3 % 38,7 % 4,7 % 7,7 % 2,4 2,6 N Denne kommunen gjør en god innsats for å ivareta alle innbyggeres behov og rettigheter 5,3 % 24,0 % 58,7 % 5,7 % 6,3 % 2,7 2,7 O Denne kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet 8,0 % 34,0 % 38,3 % 11,0 % 8,7 % 2,6 2,6 Gj.snitt store kommuner 10

11 Data pr spørsmål - Lokaldemokrati folkevalgte 3 35 representanter Spørsmål (spørsmålene A-O er likelydene for innbyggerne og folkevalgte) Vet ikke Gjennomsnitt Gjennomsnitt store kommuner Pålitelig styre A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen 0,0 % 12,1 % 72,7 % 15,2 % 0,0 % 3,0 3,0 B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel 3,0 % 3,0 % 36,4 % 54,5 % 3,0 % 3,5 3,4 C De som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser 9,1 % 30,3 % 39,4 % 9,1 % 12,1 % 2,6 2,4 Ansvarlig styre D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 0,0 % 15,2 % 69,7 % 15,2 % 0,0 % 3,0 2,9 E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 3,0 % 39,4 % 54,5 % 3,0 % 0,0 % 2,6 2,6 F Stort sett vet innbyggerne nok om forholdene her i kommunen til å bruke stemmeseddelen sin på en fornuftig måte i kommunevalget 3,0 % 21,2 % 51,5 % 24,2 % 0,0 % 3,0 2,9 Borgernært styre G Her i kommunen har innbyggerne gode muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem. 0,0 % 6,3 % 71,9 % 21,9 % 0,0 % 3,2 3,1 H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer 0,0 % 12,5 % 65,6 % 21,9 % 0,0 % 3,1 2,9 I Kommuneadministrasjonen gjør alltid sitt beste for å hjelpe innbyggerne 0,0 % 21,9 % 59,4 % 18,8 % 0,0 % 3,0 3,1 Effektivt styre J Jeg er i det store og hele fornøyd med kommunens tjenestetilbud til innbyggerne 0,0 % 15,2 % 51,5 % 33,3 % 0,0 % 3,2 3,2 K I denne kommunen forvaltes de økonomiske ressursene på en forsvarlig måte 9,1 % 9,1 % 60,6 % 21,2 % 0,0 % 2,9 3,0 L Jeg er i det store og hele fornøyd med måten kommunen takler de langsiktige utfordringene som dette lokalsamfunnet står overfor 6,3 % 15,6 % 56,3 % 21,9 % 0,0 % 2,9 2,9 11

12 Fornyelse og solidaritet Vet ikke Gjennomsnitt M Denne kommunen skal ha ros for fornyelse og nytenking i måten oppgavene løses på 0,0 % 27,3 % 54,5 % 9,1 % 9,1 % 2,8 2,9 N Denne kommunen gjør en god innsats for å ivareta alle innbyggeres behov og rettigheter 0,0 % 15,2 % 66,7 % 18,2 % 0,0 % 3,0 3,1 O Denne kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet 0,0 % 42,4 % 27,3 % 30,3 % 0,0 % 2,9 2,5 Gjennomsnitt store kommuner Spørsmålene nedenfor har kun vært stilt til de folkevalgte i kommunestyret Om arbeidet som folkevalgt Vet ikke Gjennomsnitt 1. Det er klare partipolitiske skillelinjer i kommunepolitikken 0,0 % 24,2 % 48,5 % 27,3 % 0,0 % 3,0 3,4 2. I vårt kommunestyre er det gode politiske debatter 0,0 % 3,0 % 75,8 % 21,2 % 0,0 % 3,2 2,9 3. Ordføreren er en ordfører for hele kommunestyret 3,0 % 33,3 % 36,4 % 24,2 % 3,0 % 2,8 3,2 Gjennomsnitt store kommuner 4. Her i kommunen er det e relasjoner mellom posisjon og opposisjon. 12,1 % 60,6 % 24,2 % 3,0 % 0,0 % 2,2 2,4 5. Her i kommunen er det lett for de folkevalgte å få satt en sak på dagsorden 0,0 % 18,8 % 40,6 % 37,5 % 3,1 % 3,2 3,1 6. Arbeidet i kommunens politiske organer går for tregt 0,0 % 33,3 % 51,5 % 12,1 % 3,0 % 2,8 2,7 7. Jeg synes min rolle som folkevalgt er klar 0,0 % 0,0 % 54,5 % 45,5 % 0,0 % 3,5 3,4 8. Det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom de politiske organene 0,0 % 9,4 % 56,3 % 28,1 % 6,3 % 3,2 3,1 9. Jeg kjenner delegeringsreglementet 6,1 % 24,2 % 48,5 % 18,2 % 3,0 % 2,8 3,1 10. De folkevalgtes styring og kontroll med kommunale selskaper fungerer tilfredsstillende 6,1 % 21,2 % 51,5 % 3,0 % 18,2 % 2,6 2,8 Om arbeidet som folkevalgt fortsetter 11. De folkevalgtes styring og kontroll med interkommunale samarbeidstiltak fungerer tilfredsstillende 0,0 % 28,1 % 53,1 % 3,1 % 15,6 % 2,7 2,8 12. Statens detaljstyring av kommunen uthuler rollen som folkevalgt 9,1 % 24,2 % 45,5 % 18,2 % 3,0 % 2,8 2,8 13. Vervet som folkevalgt er altfor tidkrevende 6,1 % 42,4 % 39,4 % 9,1 % 3,0 % 2,5 2,6 14. Jeg synes gjørelsen som folkevalgt står i forhold til arbeidsinnsatsen 15,2 % 30,3 % 42,4 % 6,1 % 6,1 % 2,4 2,6 15. Jeg føler at jeg får gjort nytte for meg som folkevalgt 3,0 % 3,0 % 51,5 % 39,4 % 3,0 % 3,3 3,2 12

13 16. Alt i alt trives jeg med arbeidet som folkevalgt 0,0 % 3,0 % 60,6 % 36,4 % 0,0 % 3,3 3,4 17. Jeg blir behandlet med respekt av mine kolleger i kommunestyret 0,0 % 3,0 % 39,4 % 57,6 % 0,0 % 3,5 3,5 18. Som folkevalgt har jeg blitt utsatt for ubehagelige hendelser fra innbyggere 36,4 % 45,5 % 18,2 % 0,0 % 0,0 % 1,8 1,9 Forholdet til administrasjon Vet ikke Gj.snitt 19. Administrasjonen er flink til å fange opp politiske signaler fra de folkevalgte 0,0 % 37,5 % 46,9 % 12,5 % 3,1 % 2,7 3,0 Gjennomsnitt store kommuner 20. Det er lett å skaffe seg innsyn i den kommunale virksomheten 0,0 % 33,3 % 60,6 % 3,0 % 3,0 % 2,7 2,7 21. Administrasjonen legger for mange føringer i sakene 0,0 % 30,3 % 54,5 % 9,1 % 6,1 % 2,8 2,6 22. Det er klare ansvarslinjer i forholdet mellom politikk og administrasjon 3,1 % 12,5 % 59,4 % 21,9 % 3,1 % 3,0 3,0 23. De folkevalgtes kontroll med administrasjonens iverksetting av vedtak fungerer tilfredsstillende 3,0 % 21,2 % 63,6 % 6,1 % 6,1 % 2,8 2,8 24. Rådmannen er flink til å synliggjøre det lokalpolitiske handlingsrommet i sakene 0,0 % 21,2 % 63,6 % 12,1 % 3,0 % 2,9 2,9 25. Rådmannens saksframlegg er lettfattelige 0,0 % 6,1 % 78,8 % 12,1 % 3,0 % 3,0 2,9 26. Min kommune har tilgang til tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene 0,0 % 42,4 % 45,5 % 6,1 % 6,1 % 2,6 3,1 13

14 Besvarelsene til innbyggerne og folkevalgte i Spørsmål Spørsmålene A-O er likelydene for innbyggerne og folkevalgte. Skala: 1=passer, 2= passer, 3 passer, 4= passer Folkevalgte Innbyggere Pålitelig styre A Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen 3,0 2,5 B Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig fordel 3,5 2,8 C De som har gode personlige forbindelser i kommunen, får lettere ivaretatt sine interesser 2,6 2,9 Ansvarlig styre D Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle saker som diskuteres i kommunepolitikken 3,0 2,8 E Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man får igjen for skattepengene 2,6 2,3 F Stort sett vet innbyggerne nok om forholdene her i kommunen til å bruke stemmeseddelen sin på en fornuftig måte i kommunevalget 3,0 3,2 Borgernært styre G Her i kommunen har innbyggerne gode muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem. 3,2 2,4 H Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på å finne løsninger på lokale problemer 3,1 2,4 I Kommuneadministrasjonen gjør alltid sitt beste for å hjelpe innbyggerne 3,0 2,7 Effektivt styre J Jeg er i det store og hele fornøyd med kommunens tjenestetilbud til innbyggerne 3,2 2,9 K I denne kommunen forvaltes de økonomiske ressursene på en forsvarlig måte 2,9 2,4 L Jeg er i det store og hele fornøyd med måten kommunen takler de langsiktige utfordringene som dette lokalsamfunnet står overfor 2,9 2,5 Fornyelse og solidaritet M Denne kommunen skal ha ros for fornyelse og nytenking i måten oppgavene løses på 2,8 2,4 N Denne kommunen gjør en god innsats for å ivareta alle innbyggeres behov og rettigheter 3,0 2,7 O Denne kommunen gjør for lite for de mest sårbare i samfunnet 2,9 2,6 14

15 Sammenligning Store kommuner 2010 Store kommuner INNB FOLKEV INNB FOLKEV INNB FOLKEV INNB FOLKEV Som regel kan en stole på løftene fra politikerne her i kommunen 2,2 2,6 3,0 1,9 2,5 3,0 Her i kommunen misbruker ikke de folkevalgte sin makt til personlig 2,8 2,9 3,4 2,7 2,8 3,5 fordel Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om aktuelle 2,7 2,7 2,8 2,9 2,3 2,7 2,8 3,0 saker som diskuteres i kommunepolitikken Kommunen gjør en god jobb med å informere innbyggerne om hva man 2,4 2,4 2,4 2,6 2,0 1,9 2,3 2,6 får igjen for skattepengene Jeg er fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale 2,3 2,4 3,1 2,1 2,4 3,2 beslutninger som engasjerer meg I det store og hele er jeg fornøyd med kommunens tjenestetilbud 3,0 2,9 2,9 3,2 2,7 2,6 2,9 3,2 15

16 Nøkkeltallsopplysninger Nøkkeltallsopplysningene for innbyggerdelen av undersøkelsen viser følgende svarfordeling i forhold til alder: 100% Alder 80% 60% 65% 40% 20% 9% 8% 19% 0% 1. Under 30 år år år år + Dette er en betydelig skjevfordeling i forhold til faktisk aldersfordeling i befolkningen i. Deltakerkommuner Frogn, Hitra, Ringebu, Marnardal, Lørenskog, Skaun,, Mandal, Rindal, Ski, Evenes, Samnanger, Time, Asker, Vågan, Lunner, Ås, Oslo, Stavanger, Tromsø, Tynset, Stange, Sogndalen, Enebakk, Bærum, Svelvik, Gjesdal, Øvre Eiker, Odda, Forsand, Halden, Klepp, Sandnes, Porsgrunn, Stord, Ullensaker Lørenskog, Ski, Asker, Oslo, Stavanger, Tromsø, Bærum, Øvre Eiker, Sandnes, Porsgrunn, Ullensaker 16

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger Stig Bang-Andersen sba@ks.no Hvorfor lokaldemokratiundersøkelse? Få et godt bilde av tilstanden i den enkelte kommune Få frem hvor det kan være behov for endring

Detaljer

Lokaldemokratiet og godt lokalt styre 2014. Innbyggernes og folkevalgtes vurderinger

Lokaldemokratiet og godt lokalt styre 2014. Innbyggernes og folkevalgtes vurderinger 21. 1. 2015 Lokaldemokratiet og godt lokalt styre 2014. Innbyggernes og folkevalgtes vurderinger Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose Universitetet i Oslo Formålet med undersøkelsen Formålet med undersøkelsene

Detaljer

Tilstandsanalyse av lokaldemokratiet i sammenslåingskommuner i Marte Winsvold, 12. juni 2017

Tilstandsanalyse av lokaldemokratiet i sammenslåingskommuner i Marte Winsvold, 12. juni 2017 Tilstandsanalyse av lokaldemokratiet i sammenslåingskommuner i 2017 Marte Winsvold, 12. juni 2017 KS Lokaldemokratiundersøkelse 2017 Innbyggerdel Folkevalgtdel 14 påstander Gjennomføres på telefon til

Detaljer

i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010

i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010 Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland Om prosjektet: Formål: Hvordan oppleves lokaldemokratiet av innbyggere og folkevalgte

Detaljer

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland

Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland Om prosjektet: Formål: Hvordan oppleves lokaldemokratiet av innbyggere og folkevalgte i norske

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte

Detaljer

Resultater fra Lokaldemokratiundersøkelsen. Gjennomført i Andebu, Stokke og Sandefjord.

Resultater fra Lokaldemokratiundersøkelsen. Gjennomført i Andebu, Stokke og Sandefjord. Resultater fra Lokaldemokratiundersøkelsen Gjennomført i Andebu, Stokke og Sandefjord. September - oktober 2016. (Folkevalgte og innbyggere) Bakgrunn for undersøkelsen Besluttet av temakomiteen for nærdemokrati

Detaljer

Rapport: Lokaldemokratiet i Grimstad

Rapport: Lokaldemokratiet i Grimstad Rapport: Lokaldemokratiet i Grimstad Hva viser resultatene fra Innbyggerundersøkelsen 2009 og Lokaldemokratiundersøkelsen 2010? Hvilke lokaldemokratiske utfordringer har Grimstad og hvordan kan lokaldemokratiet

Detaljer

Tiltak for å styrke lokaldemokratiet i nye, sammenslåtte kommuner: Underveisevaluering

Tiltak for å styrke lokaldemokratiet i nye, sammenslåtte kommuner: Underveisevaluering Tiltak for å styrke lokaldemokratiet i nye, sammenslåtte kommuner: Underveisevaluering Prosjektledersamling, Fremtidens lokaldemokrati i nye kommuner. (KMD) Scandic Holmenkollen Park, Oslo, 2/11.2017 Jan

Detaljer

Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett Rune Kloster Tvedt Rune.kloster.tvedt@ks.no Hvorfor lokaldemokratiutvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015 Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Mulighetenes kommune Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Litt om meg 66 år Siviløkonom fra

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk

Detaljer

Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017

Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017 1 Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017 Hva er et godt nærdemokrati? Et demokrati der det er gode relasjoner 1. Innad i kommunestyret 2. Mellom politikere og administrasjon 3. Mellom

Detaljer

Demokrati, deltakelse og digitalisering. Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS

Demokrati, deltakelse og digitalisering. Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS Demokrati, deltakelse og digitalisering Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS Hvorfor lokaldemokratiutvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Steinkjer kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Asker kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Skaun kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Namsos kommune Juli 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Forsand kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Elverum kommune Januar 2011 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Gjerdrum kommune Juli 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Lavangen kommune Januar 2011 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Tysnes kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Sørfold kommune Februar 2011 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Alvdal kommune Juli 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Kristiansund kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Frogn kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Spydeberg kommune Desember 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Bykle kommune Desember 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Fosnes kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Ål kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Sør-Varanger kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Jevnaker kommune Januar 2011 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Farsund kommune Desember 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Klepp kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Hå kommune Juni 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Nes kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Fræna kommune Desember 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Hobøl kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Fitjar kommune Juni 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET?

HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET? HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger En sammenfattende rapport basert på 50 kommuner April 2010 Innhold Side Liste over figurer og

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Nesodden kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

Veier til god lokaldemokratisk styring

Veier til god lokaldemokratisk styring Veier til god lokaldemokratisk styring Undersøkelsesopplegget Forskningsspørsmål 1. Hva betyr strukturelle, kulturelle og kontekstuelle faktorer for henholdsvis befolkningens og de folkevalgtes oppfatning

Detaljer

HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET?

HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET? HVORDAN FUNGERER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger En sammenfattende rapport basert på 82 kommuner Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose Institutt

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Sirdal kommune Juni 2011 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Arendal kommune Juni 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer.

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. 1 Innledning Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. Sentral stab Rapport I 15.06.2012 2 Innledning INNLEDNING

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Hjartdal kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Bærum kommune April 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Drammen kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Stavanger kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Lom kommune Juni 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Iveland kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen,

Detaljer

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, 18.2.2014 Gjermund Haga, Espen Leirset og Ørnulf Lillestøl Kommunelovens 1 Folkestyre Rasjonell og

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Søgne kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Nord-Fron kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Lillesand kommune Desember 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Bergen kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Saltdal kommune November 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Sarpsborg kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Gulen kommune Juli 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra

Detaljer

Evaluering av politisk organisering 2014. Rapport, september 2014

Evaluering av politisk organisering 2014. Rapport, september 2014 Evaluering av politisk organisering 2014 Rapport, september 2014 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Mål... 3 3. Metode... 3 4. Resultater... 5 Bystyrets størrelse... 5 Bystyrets arbeidsmåte... 5 Politisk utvalgsstruktur...

Detaljer

Kontrollutvalget viktig for tilliten til kommunal forvaltning. Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS

Kontrollutvalget viktig for tilliten til kommunal forvaltning. Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS Kontrollutvalget viktig for tilliten til kommunal forvaltning Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS Nesten alle måter å organisere på fungerer i (fylkes)kommuner med høy grad av tillit SPESIELT VIKTIGE

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Kviteseid kommune August 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske

Detaljer

Folkevalgtprogrammet :

Folkevalgtprogrammet : Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Grimstad kommune Juni 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA

Detaljer

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET?

HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET? Kartlegging av innbyggernes og folkevalgtes erfaringer og oppfatninger Resultater fra Nøtterøy kommune Mai 2010 Innhold Forord 3 Utgangspunktet: Det lokaldemokratiske kretsløpet

Detaljer

Skedsmo, Fet og Sørum - Forhandlingsutvalgets utredning om kommunesammenslåing

Skedsmo, Fet og Sørum - Forhandlingsutvalgets utredning om kommunesammenslåing Skedsmo, Fet og Sørum - Forhandlingsutvalgets utredning om kommunesammenslåing Presentasjon torsdag 3. mars om lokaldemokrati, politisk organisering i ny kommune 2 Dagsorden 0900-1000: Gjennomgang av møtereferat

Detaljer

Tromsøparlamentarismen

Tromsøparlamentarismen Tromsøparlamentarismen www.uit.no 2 SAMMENDRAG Innledning Ting tar tid! Den parlamentariske styringsmodellen i Oslo har vært revidert en rekke ganger siden den ble innført i 1986. Også i Bergen er det

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Det politiske handlingsrommet. Roller og rolleforståelse Hvor ligger handlingsrommet? Hvem skal bestemme i kommunen?

Det politiske handlingsrommet. Roller og rolleforståelse Hvor ligger handlingsrommet? Hvem skal bestemme i kommunen? Det politiske handlingsrommet Roller og rolleforståelse Hvor ligger handlingsrommet? Hvem skal bestemme i kommunen? Hva er egentlig kommunepolitikk? Ta stilling til rådmannens forslag? Holde orden på

Detaljer

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012 Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring Oslo, 06.02.2012 Innhold 1 Styringen av kommunen 5 2 Ansvarsfordeling 9 3 Kommunesammenslåing 12 4 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken

Detaljer

KS Folkevalgtprogram Kommunen i systemet. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram Kommunen i systemet. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Kommunen i systemet Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Litt om meg 66 år Siviløkonom fra BI -72, Norges kommunal- og sosialhøyskole -78 20 år i 6 kommuner (Onsøy, Oslo,

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT

/20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT /20 16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI PLANDOKUMENT k Innhold Bakgrunn... 3 Strategiske valg... 3 Strategisk fundament kommunens medarbeidere... 3 Grunnleggende prinsipper for kommunikasjon... 3 Strategiske grunnpilarer...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Onsdag 4. mars 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 TIL BEHANDLING: Sak 1 Godkjenning av innkalling

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Etikk og antikorrupsjonsarbeid

Etikk og antikorrupsjonsarbeid Etikk og antikorrupsjonsarbeid FTK årsmøte 5. juni 2013 Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS Kommunelovens formålsparagraf "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

Hvor står vi i mai 2017?

Hvor står vi i mai 2017? Svarprosent Hvor står vi i mai 2017? Status Tilfredshetsmålingene har pågått i 7 måneder Klare indikasjoner på at dette blir et nyttig verktøy» Sikrer førstehåndkunnskap» Gir den type informasjon vi trenger

Detaljer